Representantforslag om å opprette et nasjonalt senter for alternativer til dyreforsøk

Norge bruker svært mange forsøksdyr, for tiden ca. 2,3 millioner dyr i året. Det tilsvarer 20 pst. av alle forsøksdyr som brukes i hele EU. Det er spesielt havbruksnæringen som trekker det norske tallet opp.

Dyrevelferdsloven gjelder fullt ut for fisk. Forsøk med fisk er dyrevelferdsmessig helt på linje med forsøk på pattedyr. Dyrevelferdsloven § 13 andre ledd lyder:

«Tillatelse etter første ledd kan ikke gis hvis formålet kan oppnås uten bruk av dyr, eller hvis dyrene kommer i fare for å bli utsatt for unødige påkjenninger og belastninger. Det skal ikke benyttes flere dyr enn nødvendig, og dyrene skal belastes minst mulig.»

Norge er forpliktet gjennom EØS-avtalen av EUs direktiv fra 2010 om beskyttelse av dyr som brukes til vitenskapelige formål. Direktivet har som mål å sikre en «fullstendig erstatning av forsøk på levende dyr til vitenskapelige og utdanningsmessige formål så snart det er vitenskapelig mulig».

Den faglige utviklingen innen alternativer til dyreforsøk går raskt. For å oppfylle dyrevelferdslovens krav og EU-direktivets mål om å redusere bruken av levende dyr i forsøk er det derfor behov for kontinuerlig kunnskapsutvikling om alternativer til dyreforsøk.

For å styrke arbeidet med å redusere dyreforsøk har mange europeiske land, deriblant alle de andre nordiske landene, opprettet «3R-sentre». Slike sentre fremmer informasjon og metoder som bidrar til at dyreforsøk erstattes av alternative metoder (Replacement), at antall dyr i forsøk reduseres så mye som mulig (Reduction), og at forsøk utføres slik at dyr utsettes for minimalt med ubehag og smerte og har bedre dyrevelferd (Refinement). Begrepet 3R er en internasjonalt etablert betegnelse på dette arbeidet.

Sverige, som bruker langt færre dyr i forsøk enn Norge, har et 3R-senter med 9 ansatte og en årlig omsetning på 15 mill. SEK. I tillegg har det svenske Vetenskapsrådet øremerket 12–15 mill. SEK årlig i flere tiår til forskning på 3R.

Sveriges 3R-senter har som oppgave å samle, bearbeide og spre informasjon om 3R, gi råd og anbefalinger om 3R, støtte myndighetenes strategiske arbeid for 3R, fremme felles bruk av organer og vev og fremme samt vurdere og spre beste praksis innen bruk av forsøksdyr.

Til tross for Norges juridiske og politiske forpliktelser til å begrense bruken av forsøksdyr har Norge ikke et 3R-senter. Dette står i klar kontrast til at Norge er det landet i Europa som gjennomfører flest dyreforsøk. Det faktum at 30 andre land i Europa har 3R-sentre, gjør det sannsynlig at mangelen på noe tilsvarende i Norge fører til flere dyreforsøk enn nødvendig her.

Arbeidet med alternativer til dyreforsøk i Norge begrenser seg i dag til Norecopa, som med én lønnet stilling og 500 000 kroner i driftsmidler sprer informasjon om alternativer til dyreforsøk.

Nasjonal komité for beskyttelse av forsøksdyr, Veterinærinstituttet, Den norske veterinærforening, Dyrebeskyttelsen Norge og Dyrevernalliansen anbefaler alle at det etableres et nasjonalt 3R-senter i Norge.

Forslagsstillerne viser til svar på skriftlig spørsmål fra Rasmus Hansson til fiskeri- og havministeren, besvart 11. mars 2022, der statsråden sa at han ville drøfte spørsmålet om etablering av et norsk 3R-senter med landbruks- og matministeren i forbindelse med regjeringens varslede stortingsmelding om dyrevelferd.

Et norsk 3R-senter med flere ansatte vil kunne gjøre følgende:

• Gi råd til dyreforsøksmiljøet om eksperimentelt design, så dyreforsøk gir bedre resultater med færre dyr og med mindre belastning.

• Gi oversikt over dagens bruk av forsøksdyr i Norge.

• Kartlegge forsøk som gir størst belastning for dyr, og hvor flest dyr brukes.

• Innhente og spre informasjon om hvordan belastning på og forbruk av dyr i forsøk kan reduseres, så Mattilsynet kan legge dette til grunn når nye forsøk vurderes.

• Samarbeide spesielt med oppdrettsnæringen og gi råd om teknologi, hold av fisk og sykdomsbekjempelse.

I dokumentet fremmes følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen opprette et nasjonalt 3R-senter for forskning på alternativer til dyreforsøk etter modell fra tilsvarende sentre i Sverige og andre europeiske land.»

Det vises til dokumentet for nærmere redegjørelse for forslaget.

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Anniken Huitfeldt, Sverre Myrli, Runar Sjåstad og Solveig Vitanza, fra Høyre, Olve Grotle, Linda Hofstad Helleland og Lene Westgaard-Halle, fra Senterpartiet, Jenny Klinge, lederen Willfred Nordlund og Per Olav Tyldum, fra Fremskrittspartiet, Sivert Bjørnstad og Bengt Rune Strifeldt, fra Sosialistisk Venstreparti, Torgeir Knag Fylkesnes, fra Rødt, Geir Jørgensen, fra Venstre, Alfred Jens Bjørlo, og fra Miljøpartiet De Grønne, Rasmus Hansson, viser til Dokument 8:20 S (2023–2024) om å opprette et nasjonalt senter for alternativer til dyreforsøk. Komiteen viser videre til landbruks- og matministerens brev av 25. oktober 2023 med statsrådens vurdering av representantforslaget. Brevet er vedlagt innstillingen. Komiteen deler forslagsstillernes oppfatning om at Norge har en høy andel forsøksdyr, og at disse tilsvarer en stor andel av alle forsøksdyr i EU. Komiteen mener begrensning av, og alternativer til, dyreforsøk er viktige tiltak for å bedre norsk dyrevelferd. Komiteen viser til at regjeringen arbeider med en ny stortingsmelding om dyrevelferd, og at denne meldingen skal legges frem for Stortinget i 2024. Komiteen påpeker at dyreforsøk har vært og er avgjørende for medisinsk forskning og utvikling, og at forskningen har bidratt til forståelse og behandling av ulike smittsomme sykdommer. Komiteen slår fast at det gjennom EØS-regelverket er krav om en nasjonal komité for beskyttelse av forsøksdyr, og at en slik komité er oppnevnt i Norge, der Mattilsynet har sekretariatsfunksjon.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet og Fremskrittspartiet, viser til at den varslede dyrevelferdsmeldingen som regjeringen jobber med, skal gjelde for alle dyr som er omfattet av dyrevelferdsloven, inkludert fisk. Flertallet merker seg at ny kunnskap om dyrevelferd og utviklingen i norsk dyrehold, husdyrproduksjon og havbruk står sentralt i arbeidet. Flertallet viser til at kunnskapsutvikling og opplæring om alternativer til dyreforsøk er viktig for dyrevelferd.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Senterpartiet, viser til statsrådens svarbrev til komiteen og ser det som naturlig at spørsmålet om dyreforsøk og etablering av et norsk 3R-senter blir vurdert i den varslede stortingsmeldingen om dyrevelferd.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne påpeker at det i fagmiljøene uttrykkes bekymring for Norges posisjon i møte med utfordringene og dyrevelferden knyttet til forsøksdyr. Disse medlemmer merker seg at til tross for at Norge bruker 2,3 millioner forsøksdyr årlig, som tilsvarer omkring 20 prosent av alle forsøksdyr som brukes i EU, har man i Norge kun én full stilling knyttet til arbeidet med alternativer til dyreforsøk. Til sammenlikning har Sverige ni ansatte knyttet til dette arbeidet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne viser til at det er Norecopa som i dag er Norges nasjonale konsensusplattform for 3R (Replacement, Reduction og Refinement), og at Norecopa selv mener sentrene i Sverige og Finland vil være naturlige å se hen til i neste steg i arbeidet med alternativer til dyreforsøk i Norge.

Disse medlemmer mener arbeidet med alternativer til dyreforsøk må styrkes, og opplever en bred konsensus om dette på begge sider av de politiske blokkene. Disse medlemmer forutsetter derfor at alternativer til dyreforsøk blir belyst, med forslag til styrkinger, i dyrevelferdsmeldingen som fremlegges i 2024.

Komiteens medlemmer fra Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen opprette et nasjonalt 3R-senter for forskning på alternativer til dyreforsøk etter modell fra tilsvarende sentre i Sverige og andre europeiske land.»