Representantforslag om effektivisering av bilstøtteordningen i Nav

For mange som bruker rullestol eller har begrensninger i hvor langt det er mulig å gå, er bil avgjørende for å kunne få gjort alle de tingene de fleste tar for gitt i hverdagen. Det handler om å levere ungene på trening og komme seg på jobb og i butikken.

Retten til bilstønad til spesialtilpassede kassebiler gjelder personer som ikke kan gå inn og ut av bilen uten bruk av heis eller rampe. Bilordningen skal dekke transportbehov til og fra utdannings-/arbeidssted og transportbehov i dagliglivet.

I april meldte Nav om hele 240 bestilte biler som ikke er levert til ombygger. Flere av bestillingene går helt tilbake til 2021. Det er ikke mulig å tilskrive all skyld for dette til vanskelige markeder eller pandemi. Her er det åpenbart også dårlig planlegging og logistikk. Konsekvensen er at folk som er helt avhengige av bil for å komme seg til lege, butikk, jobb og andre steder, må vente måneder og år på å få bilen utlevert. Det er urimelig at folk må sette livet på vent i opptil to år for å få dekket transportbehovet sitt.

Ordningen er svært ugunstig for folk som er avhengige av bilen. Over tid har saksbehandlings- og leveringstidene vært veldig lange, og nå ser det ut til å ha blitt enda verre. Nav har ikke klart å lage systemer som sørger for rask saksbehandling og leveranse av bilene som trengs. Den gjennomsnittlige tiden fra søknad til bilen er utlevert, har økt mye. Fra 15,3 måneder i 2020 til 19,5 måneder, ifølge tall fra Nav som NRK har gjengitt.

Byråkrati, praktiske utfordringer og dårlig logistikk tar fra folk friheten til å leve som de vil og til å få hverdagene til å henge sammen.

Det sier seg selv at folk som er avhengige av bil, ikke kan vente i flere år på å få på plass hjelpemiddelet de trenger. Selv om noe av problemet handler om verdensmarkedet og tilgang til deler, må det være mange forbedringer som kan gjøres i logistikken.

Saksbehandlingen kan kortes ned, man kan se på ordninger med tidligere saksbehandling, og man bør kunne se på bedre systemer for forhåndsbestilling av biler. Ordningen er overmoden for at regjeringen gjør en full gjennomgang for å sikre funksjonshemmede muligheten til å delta i samfunnet som alle andre.

I dokumentet fremmes følgende forslag:

• Stortinget ber regjeringen, senest innen revidert nasjonalbudsjett for 2024, legge fram nødvendige forslag for å kutte den unødvendig lange saksbehandlingstiden for bilstøtte i Nav, herunder se på løsninger for forhåndsgodkjenning, forhåndsbestilling og langtidsplanlegging.

• Stortinget ber regjeringen gjennomgå regelverket for og organiseringen av bilstøtten i Nav for å sørge for at saksbehandling, bestillinger og logistikk effektiviseres, sånn at folk som er avhengig av bilen som hjelpemiddel i hverdagen, ikke risikerer å stå uten bil.»

Det vises til dokumentet for nærmere redegjørelse for forslagene.

Komiteen ba i brev av 26. oktober 2023 om statsrådens vurdering av forslaget. Statsrådens svarbrev av 9. november 2023 følger vedlagt.

Som ledd i komiteens behandling ble det åpnet opp for skriftlige innspill. Komiteen mottok fem innspill.

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Per Vidar Kjølmoen, Tuva Moflag, Torbjørn Vereide og Bente Irene Aaland, fra Høyre, Henrik Asheim, Anna Molberg og Aleksander Stokkebø, fra Senterpartiet, Tor Inge Eidesen og Per Olaf Lundteigen, fra Fremskrittspartiet, Alf Erik Bergstøl Andersen og Dagfinn Henrik Olsen, fra Sosialistisk Venstreparti, Kirsti Bergstø og lederen Freddy André Øvstegård, og fra Rødt, Mímir Kristjánsson, viser til Representantforslag 24 S (2023–2024) om effektivisering av bilstøtteordningen i Nav. Komiteen viser til at stønad til bil er en ytelse fra folketrygden som gis til personer med varig nedsatt funksjonsevne etter nærmere vilkår, og at det skilles mellom to former for bilstønad. Økonomisk tilskudd til ordinære biler (gruppe 1) til arbeid og utdanning, eller rente- og avdragsfrie lån til spesialtilpassede kassebiler (gruppe 2). Komiteen er enig med forslagsstillerne i at bilstøtteordningen er avgjørende for at målgruppen skal ha bevegelsesfrihet i dagliglivet. Komiteen viser videre til at Nav i april 2023 meldte om at 240 bestilte biler ikke er levert til ombygger, hvor flere av bestillingene går tilbake til 2021. En del av disse forsinkelsene skyldes eksterne forhold. Komiteen merker seg at den gjennomsnittlige leveringstiden har økt fra 15,3 måneder i 2020 til 19,5 måneder i 2023.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet, er likevel ikke tilfreds med den lange tidsbruken, da eksterne forhold ikke kan forklare hele utfordringen med lang tidsbruk alene.

Komiteen mener at saksbehandlings- og leveringstider bør være så korte som mulig innenfor rammen av hva som er mulig fra leverandører.

Komiteen merker seg at statsråden i svarbrev av 9. november 2023 angående representantforslaget varsler en utredning av hvordan en ordning som innebærer forhåndsbestilling av biler kan innrettes og hvilke konsekvenser en eventuell slik omlegging vil ha, samt å se nærmere på om prosessen i Arbeids- og velferdsetaten kan effektiviseres ytterligere.

Komiteen viser videre til at det kan være grunn til å se på innkjøpsavtalene og eventuell manglende fleksibilitet i disse som en årsak til lang tidsbruk.

Komiteen er sterkt bekymret over utviklingen i saksbehandlingstiden i Nav. Til bilstøtteordningen har saksbehandlingstiden økt fra 15,3 måneder til 19,5 måneder på få år. Det mener komiteen er en uholdbar situasjon for de det gjelder. Komiteen er innforstått med at det vil ta tid å bygge om en bil, men at det for denne gruppen mennesker handler om bevegelsesfrihet og daglige gjøremål som ikke kan gjøres uten bil. Derfor haster det med å få på plass et bedre system for bilstøtteordningen.

Komiteen viser til skriftlig innspill fra Løvemammaene, som også peker på hvordan enkelte familier noen ganger må benytte seg av ambulanse som pasienttransport, på oppdrag der foresatte fint kunne kjørt selv, hvis de hadde en bil som var tilpasset familiens behov. Dette er en problemstilling komiteen synes det er viktig å få frem.

Videre viser komiteen til svarbrev fra statsråden, der det står:

«En slik mulig endring for å forkorte saksbehandlingstiden, er å endre ordningen slik at Arbeids- og velferdsetaten i stedet forhåndsbestiller biler som fortløpende blir levert til Norge. Dette vil kunne forkorte saksbehandlingen vesentlig ettersom etaten da kan påbegynne ombyggingen av bilene kort tid etter at vedtak er fattet».

Komiteen er glade for at statsråden selv skisserer en mulig løsning.

Videre i sitt svarbrev, skriver statsråden følgende:

«Jeg vil derfor be Arbeids- og velferdsdirektoratet om å utrede hvordan en ordning som innebærer forhåndsbestilling av biler kan innrettes og hvilke konsekvenser en eventuell slik omlegging vil ha. Jeg vil samtidig be direktoratet se nærmere på om prosessen i Arbeids- og velferdsetaten kan effektiviseres ytterligere, for eksempel ved at reglene for gjeldsbrev knyttet til rente- og avdragsfrie lån til spesialtilpasset bil moderniseres».

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet, frykter at det vil ta lang tid før en eventuell utredning fra Arbeids- og velferdsdirektoratet er ferdig, og hvor lang saksbehandlingstiden blir i mellomtiden.

Flertallet fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen senest i forbindelse med statsbudsjettet for 2025 legge frem nødvendige forslag for å kutte den unødvendig lange saksbehandlingstiden for bilstøtte i Nav, eksempelvis forhåndsgodkjenning, forhåndsbestilling og langtidsplanlegging.»

Komiteen fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå regelverket for og organiseringen av bilstøtten i Nav for å sørge for at saksbehandling, bestillinger og logistikk effektiviseres, slik at folk som er avhengig av bilen som hjelpemiddel i hverdagen, ikke risikerer å stå uten bil.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet støtter statsrådens vurderinger og vil spesielt peke på at hun vil be direktoratet se nærmere på prosessen i Arbeids- og velferdsetaten med tanke på ytterligere effektivisering. Disse medlemmer mener brukerne også bør involveres før tiltak settes i verk. Samtidig bør opplagte forbedringstiltak gjennomføres snarest mulig.