Representantforslag om en ny handlingsplan mot antisemittisme

Representantforslag om en ny handlingsplan mot antisemittisme Dokumentteksten kunne ikke hentes i god nok kvalitet automatisk. Åpne originaldokumentet på Stortinget for komplett innhold: https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Representantforslag/2023-2024/dok8-202324-031s/ Bakgrunn Som det greske, nihodede sjømonsteret Hydra som får to nye hoder hvis ett kuttes av, er antisemittismen et fryktinngytende vesen som opp gjennom historien stadig løfter sitt grusomme hode. Israel–Palestina-konflikten er i verdens søkelys nå, men man må huske at sionismen og opprettelsen av Israel ikke er årsaken til antisemittismen, men snarere konsekvensen av den etter århundrer med forfølgelser. Massakrer av jøder har skjedd med nådeløs regelmessighet i både muslimsk og kristen middelalder: Seks tusen ble massakrert i Fez i 1033, flere tusen i almoravidenes Granada i 1066, samtlige 150 jøder i York i 1190 og tusenvis i Spania i 1391. På 1800- og 1900-tallet ble ytterligere tusener drept i pogromer i Russland og Øst-Europa. Selv etter nazistenes drap på seks millioner jøder under holocaust ble 42 hjemvendte jøder fra konsentrasjonsleirer og Sovjetunionen drept i Kielce i Polen. Den 7. oktober 2023 rammet katastrofen igjen, denne gangen i Israel, landet mange jøder hadde søkt tilflukt i. Hamas sitt terrorangrep på lokalsamfunn, en musikkfestival og militærbaser drepte over 1 400 israelere – de fleste sivile, inkludert babyer, utviklingshemmede og eldre. Dagen beskrives som den blodigste for det jødiske folk siden holocaust og rokker fundamentalt ved jødenes følelse av trygghet i Israel og i resten av verden. Israels regjering kan kritiseres for mange forhold, men slike terroraksjoner krever kun fordømmelse og sympati for de uskyldige ofrene. Likevel ble det i dagene etter massakren klart at drap på jøder virker oppmuntrende, snarere enn begrensende, på antisemittismen. I Europa og USA ble det meldt om en kraftig økning i antisemittiske hendelser. Demonstranter i New York holdt plakater med hakekors og jublet da appellanten skrøt av at Hamas hadde «drept noen hipstere» på en musikkfestival. I Australia ropte demonstranter «gass jødene», og i London ble jødiske eiendommer ramponert. I Norge ble støttemarkeringen for Israel foran Stortinget 15. oktober 2023 møtt med antisemittiske tilrop på arabisk fra motdemonstranter, som oversatt betyr «Khaybar, Khaybar, O jøde, Muhammeds hær vil returnere», en henvisning til Muhammeds hær som massakrerte og deporterte jøder i Khaybar i dagens Saudi-Arabia i det syvende århundre. Dagbladets leder 21. oktober 2023 kom med antisemittiske stereotypier om at jøder er spesielt hevngjerrige, og at jøder tror de er et utvalgt folk, noe som i århundrer har blitt brukt som begrunnelse for jødeforfølgelser. Det Mosaiske Trossamfund (DMT) melder om at norske jøder etter 7. oktober 2023 opplever en økning i negative hendelser uten sidestykke i en generasjon, bl.a. avrevne mezuzaer på jøders hus, oppskårne barnevognshjul, noen som ringer på om natten og prøver å åpne døren mens de roper truende, og en ungdomsskolegutt som ble truet med at huset hans skulle bli bombet. Under demonstrasjonen til støtte for sivile ofre på begge sider ble en jødisk deltaker med israelsk og palestinsk flagg truet og dyttet og måtte forlate stedet med hjelp av politiet. Samtidig kan man lese i regjeringens forslag til statsbudsjett at handlingsplanen mot antisemittisme, som ble enstemmig vedtatt i Stortinget i 2015 etter forslag fra Kristelig Folkeparti, er skrinlagt. Noen av tiltakene i planen blir riktignok videreført, men handlingsplanen blir ikke videreført med nye grep. Evalueringen av handlingsplanen, derimot, foretatt av Proba samfunnsanalyse for Kommunal- og distriktsdepartementet, viser at tiltakene i planen har vært virkningsfulle, og at det er et stort behov for å vedta en ny handlingsplan med nye tiltak (Proba samfunnsanalyse, Rapport 2023-11 Evaluering av handlingsplaner mot antisemittisme). Forslag På denne bakgrunn fremmes følgende forslag: Stortinget ber regjeringen legge frem en ny handlingsplan mot antisemittisme. Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å øke bevilgningen til ordningen Jødiske veivisere i regi av Det Mosaiske Trossamfund i revidert nasjonalbudsjett 2024. Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å øke bevilgningen til Dembra i lærerutdanningen i revidert nasjonalbudsjett 2024, slik at kunnskap om antisemittisme når ut til alle lærerstudenter. Økningen skal ikke gå ut over Dembras øvrige arbeid. Stortinget ber regjeringen gjøre antisemittisme til et eget tema i læreplanen i skolen, slik at alle elever får undervisning om antisemittisme. Stortinget ber regjeringen sørge for at jødisk liv og kultur tematiseres i læreplanen for barneskolen, for eksempel gjennom kulturinnslag. Stortinget ber regjeringen sikre at det etableres eksplisitte føringer og kriterier for formidlingsaktivitet i utlysning og tildeling av forskningsmidler når det gjelder antisemittisme og jødedom. Føringene må omfatte formidling av forskningsfunn til yrkesgrupper som lærere, politi, journalister mv. Stortinget ber regjeringen etablere et professorat i jødiske studier ved Det teologiske fakultet ved Universitetet i Oslo. Stortinget ber regjeringen sikre at politiet får økt kompetanse på antisemittisme. Stortinget ber regjeringen sikre at politiet prioriterer hatkriminalitet, herunder antisemittisme.