Representantforslag om reell tilgang på høyere utdanning for studenter med funksjonshindring

Utdanning er en viktig faktor for at mennesker med funksjonshindre kommer ut i arbeidslivet. Avgjørende for å kunne ta imot en studieplass, er tilgangen til assistanse for alle som har behov for det for å gjennomføre studier og leve et normalt studentliv.

I dag er assistanse tildelt gjennom kommunale vedtak, i den kommunen den enkelte bor. Når unge kommer inn på studier, kommer beskjeden om inntak tett opp i studiestart, og mange må flytte til en ny kommune der studiestedet ligger. I denne fasen er det å sørge for at det praktiske er på plass, herunder assistanse, avgjørende for om studiene faktisk kan gjennomføres.

Det hjelper ikke å få assistanse på plass på universitetet om man ikke får bistand til å komme seg opp om morgenen og faktisk kommet seg dit. Det er derfor viktig at hele personens bistandsbehov, både i studier og fritid/dagligliv blir lagt i én og samme statlige ordning. I tillegg reiser studenter ofte til hjemkommunen i ferier. Mange kommuner operer med en regel om at man kan ta med seg assistenten ut av kommunen i maksimalt fem uker per kalenderår. Å kunne ta med seg assistanseordningen sin også i lengre sommerferier vil lette situasjonen for funksjonshindrede borteboere.

Om personer med nedsatt funksjonsevne har høyere utdanning, har de 4,5 ganger større sjanse for å komme ut i jobb. For majoritetsbefolkningen er tallene 2,3 ganger høyere, sammenlignet med personer med kun grunnskoleutdanning. Slik sett har utdanning dobbel effekt for personer med nedsatt funksjonsevne. Likevel ser man at få personer i denne gruppen begynner på høyere utdanning, og enda færre fullfører. I 2019 oppga 30 pst. av personer med nedsatt funksjonsevne i alderen 25-44 år at de hadde minst ett år høyere utdanning. Blant befolkningen generelt var andelen på 46 pst. Tall fra Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ) sin innbyggerundersøkelse i 2019, viser at 22 prosent av bevegelses-, syns- og hørselshemmede har grunnskole som høyeste utdanning.

Årsakene til dette er komplekse og mangefasetterte, og blir belyst i kapittelet om høyere utdanning i NOU 2023:13 På høy tid – Realisering av funksjonshindredes rettigheter. En av hindringene funksjonshindrede støter på i møte med høyere utdanning, er mangel på nok og tidsnok assistanse. Funksjonshindrede studenter med assistansebehov opplever det utfordrende å få tilstrekkelig antall timer med BPA (brukerstyrt personlig assistanse). Likestillings- og mangfoldsutvalget beskriver i NOU 2023:13 situasjonen slik:

«Det er kommunen du oppholder deg i som fatter vedtak om BPA. Vedtak på antall timer innvilget BPA kan variere fra kommune til kommune, og kan være avgjørende for om man får fullført studiene eller ikke.

Hvis man må flytte ut av hjemkommunen for å studere, må man søke om BPA i kommunen studiestedet ligger i, noe som medfører stor grad av uforutsigbarhet gitt at kommunene behandler søknader om BPA så ulikt.

Kommunene behandler ikke søknader om BPA før den som søker har en bostedsadresse i kommunen. Hvis en student først må vente på resultatet av studieopptaket i juli, og deretter søke studentbolig, kan det ta tid å få en bostedsadresse. Deretter kommer kommunens saksbehandlingstid og til slutt ansettelsesprosess av assistenter. Dette kan gjøre at funksjonshindrede studenter havner bakpå allerede fra studiestart.»

BPA-utvalget (NOU 2021:11 Selvstyrt er velstyrt – Forslag til forbedringer i ordningen med brukerstyrt personlig assistanse) sier følgende:

«På samme måte som det i dag ikke er vanlig å tildele BPA i barnehagen, på skolefritidsordningen og på skolen, er det heller ikke vanlig å tildele BPA til gjennomføring av høyere utdanning eller fagskoleutdanning. (…)

Funksjonshemmede studenter med behov for personlig assistanse som skal gjennomføre høyere utdanning, faller i dag til dels mellom to stoler, mellom skolene på den ene siden og arbeidslivet på den andre. Det er begrenset hva studentene får assistanse til, og eksisterende ordninger dekker ikke alltid behovene de har.

I enkelte tilfeller tildeler likevel kommuner BPA også til gjennomføring av høyere utdanning, mens i andre tilfeller benytter studenter BPA-timer tildelt til andre formål til å kunne delta i undervisning eller annet relatert til utdanningen. En person som har et omfattende behov for BPA med mange tildelte timer per dag, for eksempel 24 timer per døgn, vil dessuten kunne benytte sine assistenter til ytelse av personlig assistanse når personen studerer, på samme måte som når personen gjennomfører andre gjøremål.»

«Utvalget foreslår i tillegg at det blir igangsatt et utredningsarbeid for å se på om personlig assistanse under høyere utdanning i fremtiden i tillegg bør kunne ytes av staten gjennom funksjonsassistanseordningen, på lik linje med funksjonsassistanse til arbeid, for å sikre at alle studenter som har behov for det, får tilgang til en egenstyrt personlig assistanseordning.»

Likestillings- og mangfoldsutvalget støtter denne anbefalingen.

Funksjonsassistanseordningen er en statlig finansiert ordning for praktisk bistand i arbeidslivet. Det er strenge regler for hva assistansen skal kunne brukes til. Selv om mange benytter de samme assistentene i sin funksjonsassistanseordning som de har ansatt i sin vanlige BPA-ordning, er det regler for hva som skal føres hvor i de ulike ordningene. Det er kun assistanse som skjer på jobb i arbeidstiden og som lar en funksjonshindret arbeidstaker gjøre jobben sin, som skal føres på funksjonsassistanseordningen.

Studenthverdagen kan ofte oppleves som mer flytende og mindre klart oppdelt i studier og fritid. Det vil derfor være vanskeligere å direkte overføre funksjonsassistanseordningen til studiehverdagen, og det vil heller ikke løse problemet med å få assistanse tidsnok på plass ved flytting dersom kommunen fortsatt skal fatte vedtak om bistand i dagliglivet.

Politikken på funksjonshindretfeltet er preget av mange utredninger og lite handling. Funksjonshindrede studenter med -assistansebehov er en forholdsvis liten gruppe. En endring av ordningen vil derfor ikke ha større økonomiske konsekvenser.

I dokumentet fremmes følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme nødvendige forslag for å overføre ansvaret for BPA-ordningen for studenter til en statlig ordning i Nav. BPA-ordningen for studenter må innebefatte alt studenten måtte ha av bistandsbehov, også på fritiden.»

Det vises til dokumentet for nærmere redegjørelse for forslaget.

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kamzy Gunaratnam, Tove Elise Madland, Even A. Røed og Truls Vasvik, fra Høyre, Sandra Bruflot, Erlend Svardal Bøe og lederen Tone Wilhelmsen Trøen, fra Senterpartiet, Hans Gunnar Holand og Lisa Marie Ness Klungland, fra Fremskrittspartiet, Bård Hoksrud og Morten Wold, fra Sosialistisk Venstreparti, Marian Hussein, fra Rødt, Seher Aydar, fra Kristelig Folkeparti, Olaug Vervik Bollestad, og fra Pasientfokus, Irene Ojala, viser til forslaget i Dokument 8:49 S (2023–2024) om reell tilgang på høyere utdanning for studenter med funksjonshindring.

Komiteen viser til at statsråden har uttalt seg om forslaget i brev til komiteen av 19. desember 2023. Brevet følger som vedlegg til denne innstillingen. Komiteen har ikke avholdt høring i saken.

Komiteen viser til Stortingets behandling av Meld. St. 15 (2022–2023) Folkehelsemeldinga – Nasjonal strategi for utjamning av sosiale helseforskjellar. Her vedtok Stortinget at regjeringen skal legge frem en stortingsmelding basert på NOU 2021:11 Selvstyrt er velstyrt – Forslag til forbedringer i ordningen med brukerstyrt personlig assistanse, som ble lagt frem 16. desember 2021.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at personer under 67 år med langvarig og stort behov for personlig assistanse har rett til å få tjenester organisert som brukerstyrt personlig assistanse, jf. helse- og omsorgstjenesteloven § 3-2 første ledd nr. 6 bokstav b og pasient- og brukerrettighetsloven § 2-1 d.

Disse medlemmer viser til at det er den enkelte kommunes ansvar å sørge for at alle som bor eller oppholder seg i kommunen, tilbys nødvendige helse- og omsorgstjenester. Disse medlemmer merker seg at i de tilfeller der personer som har behov for omfattende helse- og omsorgstjenester, skal flytte til en ny kommune, forutsetter det at tilflyttingskommunen behandler søknad og vedtak før søkeren faktisk flytter, jf. rundskriv I-43/99 om ansvaret for å yte pleie- og omsorgstjenester til sterkt pleietrengende ved flytting mellom kommuner. En kommune kan altså ikke avvise eller avslå en søknad med en begrunnelse om at vedkommende ikke bor eller oppholder seg i kommunen.

Disse medlemmer viser til at Stortinget ved behandlingen av Meld. St. 15 (2022–2023) Folkehelsemeldinga, vedtok å be regjeringen om å legge frem en stortingsmelding om ordningen med brukerstyrt personlig assistanse (BPA) basert på NOU 2021:11 Selvstyrt er velstyrt. Videre viser disse medlemmer til at statsråden vil følge opp spørsmålene og komme tilbake til Stortinget, slik Stortinget har forutsatt i sitt vedtak.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti merker seg at medlemmene fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til Stortingets vedtak om å be regjeringen legge frem en stortingsmelding om ordningen med brukerstyrt personlig assistanse (BPA) basert på NOU 2021:11 Selvstyrt er velstyrt. Disse medlemmer vil bemerke at Arbeiderpartiet og Senterpartiet var de eneste partiene som stemte mot dette forslaget da det var til behandling i Stortinget i forbindelse med Meld. St. 15 (2022–2023) Folkehelsemeldinga.

Disse medlemmer mener ordningen med brukerstyrt personlig assistanse (BPA) gir mennesker mulighet til yrkesdeltakelse, utdanning og et aktivt og selvstendig liv. Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg i 2015 lovfestet retten til BPA, slik at alle kommuner måtte ha et tilbud om det. Det ble i forbindelse med lovfestingen også sendt ut et rundskriv til kommunene som forklarte hvordan lovfestingen skulle forstås, og hvordan BPA-ordningen skulle praktiseres.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at regjeringen Solberg kompenserte kommunene med om lag 500 mill. kroner gjennom frie inntekter for å kunne oppfylle rettigheten. Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg i 2020 utvidet rettighetsbestemmelsen slik at personer over 67 år som allerede har BPA, får beholde ordningen også etter fylte 67 år.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til at regjeringen Solberg i 2019 satte ned et offentlig utvalg som fikk i oppdrag å gjennomgå og foreslå forbedringer i BPA-ordningen, blant annet på grunn av at det var forskjellig praktisering og forståelse av BPA-ordningen i kommunene. Utvalget skulle se på hvordan BPA-ordningen kunne utformes slik at personer med nedsatt funksjonsevne kan leve mest mulig aktive og selvstendige liv.

Disse medlemmer viser til at utvalget i desember 2021 leverte sin utredning NOU 2021:11 Selvstyrt er velstyrt – Forslag til forbedringer i ordningen med brukerstyrt personlig assistanse. Disse medlemmer viser til at utredningen ble sendt på høring, og at høringsfristen gikk ut 1. juli 2022.

Disse medlemmer mener at regjeringen Støre har gjort for lite for å følge opp BPA-utvalgets utredning og høringsinnspillene som kom til BPA-utredningen. Disse medlemmer har vært opptatt av å sikre fremdrift i arbeidet med å følge opp BPA-utredningen, og disse medlemmer viser til Stortingets behandling av Meld. St. 15 (2022–2023) Folkehelsemeldinga, jf. Innst. 398 S (2022–2023). Her fremmet blant annet komiteens medlemmer fra Høyre følgende forslag som ble vedtatt:

«Stortinget ber regjeringen legge frem en stortingsmelding om ordningen med brukerstyrt personlig assistanse (BPA) basert på NOU 2021:11 Selvstyrt er velstyrt. Stortinget ber regjeringen komme tilbake på egnet måte.»

Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet og Senterpartiet stemte imot forslaget.

Disse medlemmer mener at studenter med funksjonsnedsettelser må få mulighet til mer fleksible utdanningsløp, bostøtte tilpasset særskilte behov og en bedre overgangsordning for BPA ved flytting til studiekommunen. Disse medlemmer mener endringer i BPA-ordningen må gjøres gjennom en helhetlig behandling i Stortinget. Disse medlemmer forventer derfor at regjeringen følger opp Stortingets vedtak om å få en stortingsmelding om BPA-ordningen basert på BPA-utvalgets utredning og høringsinnspillene til BPA-utredningen.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Rødt erkjenner viktigheten av en god BPA-ordning. BPA bidrar til å sikre likestilling og gir personer med en funksjonsnedsettelse mulighet til å delta i samfunnet på lik linje med funksjonsfriske. Utdanning er avgjørende for at mennesker med funksjonshindre skal komme ut i arbeidslivet, og tilgangen til assistanse er nødvendig for å kunne gjennomføre studier og leve et normalt studentliv.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Rødt viser til at BPA er tildelt gjennom kommunale vedtak, noe som kan skape utfordringer når studenter må flytte til nye kommuner for studier. Saker opp gjennom årene viser at det er variasjon mellom kommuner i tildelingen av BPA.

Disse medlemmer mener derfor hele assistansebehovet, både i studier og dagligliv, bør samles i en statlig ordning for å sikre kontinuitet og forutsigbarhet, ikke bare for studenter, men støtter likevel forslaget til forslagsstillerne.

Disse medlemmerviser til NOU 2021:11 Selvstyrt er velstyrt, hvor det ble påpekt både utfordringer med dagens ordning og forslag til løsning. De aller fleste høringssvarene til NOUen bekrefter ønsket om å overføre ordningen til staten samt å få ordningen ut av helselovgivningen. Dette ble også bekreftet av KS sitt høringssvar til NOUen, som foreslår en tilleggsutredning for å klargjøre hvordan BPA kan reguleres via folketrygden. Gitt at man er sikret likebehandling gjennom et tydelig lovverk med forskrifter, vil en statlig ordning klart være å foretrekke.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til forslaget fra blant annet Fremskrittspartiet om å gjøre hele BPA-ordningen til en statlig ordning, organisert under Nav, i Innst. 11 S (2023–2024):

«Stortinget ber regjeringen starte arbeidet med å endre BPA-ordningen over fra et kommunalt ansvar til en statlig ordning i regi av Nav. Dette må skje uten at noen mister eller står i fare for å miste plass i ordningen.»

Disse medlemmer viser til at det var viktig å rettighetsfeste BPA da Fremskrittspartiet satt i regjering, og at Fremskrittspartiet fikk gjennomslag for å fjerne den øvre aldersgrensen på 67 år for retten til BPA.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Kristelig Folkeparti og Pasientfokus fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til nødvendige lovendringer samt forslag om å flytte ansvaret for brukerstyrt personlig assistanse (BPA) fra kommunene over til en statlig ordning for å sikre likhet og rettferdighet for personer som har behov for BPA.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Pasientfokus viser til at forslaget om å etablere en statlig ordning for studenter med rett til BPA har svært stor betydning for å sikre at mennesker med funksjonshindre får samme mulighet til å ta utdanning som personer uten funksjonshindre har. Avgjørende for å kunne ta imot en studieplass er tilgangen til assistanse for alle som har behov for dette for å gjennomføre studier og leve et normalt studentliv. I dag er assistanse tildelt gjennom kommunale vedtak i den kommunen den enkelte bor. Når unge kommer inn på studier, kommer beskjeden om inntak tett opptil studiestart, og mange må flytte til en ny kommune der studiestedet ligger. Disse medlemmer mener at i denne fasen er det å sørge for at det praktiske er på plass, herunder assistanse, avgjørende for om studiene faktisk kan gjennomføres. Det hjelper ikke å få assistanse på plass på universitetet om man ikke får bistand til å komme seg opp om morgenen og faktisk komme seg dit. Disse medlemmer mener at det derfor er viktig at hele personens bistandsbehov, både i studier og fritid/dagligliv, blir lagt i én og samme statlige ordning. I tillegg reiser studenter ofte til hjemkommunen i ferier. Mange kommuner opererer med en regel om at man kan ta med seg assistenten ut av kommunen i maksimalt fem uker per kalenderår. Disse medlemmer viser til at å kunne ta med seg assistanseordningen sin også i lengre sommerferier vil lette situasjonen for funksjonshindrede borteboere.

Disse medlemmer viser til at i kapittelet om høyere utdanning i NOU 2023:13 På høy tid – Realisering av funksjonshindredes rettigheter er det en viktig gjennomgang av hindringene funksjonshindrede støter på i møte med høyere utdanning. Mangel på nok og tidsnok assistanse er vesentlig her. Funksjonshindrede studenter med assistansebehov opplever det utfordrende å få et tilstrekkelig antall timer med BPA.

Disse medlemmer viser til at funksjonshemmede studenter med behov for personlig assistanse som skal gjennomføre høyere utdanning, i dag faller mellom to stoler, altså mellom skolene på den ene siden og arbeidslivet på den andre. Det er begrenset hva studentene får assistanse til, og eksisterende ordninger dekker ikke alltid behovene de har.

Disse medlemmer registrerer at regjeringen skal legge frem en stortingsmelding om ordningen med brukerstyrt personlig assistanse (BPA) basert på NOU 2021:11 Selvstyrt er velstyrt. Disse medlemmer vil samtidig understreke at selv om det i framtiden skal komme en stortingsmelding, kan ikke dette stoppe alt arbeidet på feltet. Et tiltak som fint kan innføres nå, er å overføre BPA-ansvaret for studenter til en statlig ordning.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Kristelig Folkeparti og Pasientfokus fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme nødvendige forslag for å overføre ansvaret for ordningen med brukerstyrt personlig assistanse (BPA) for studenter til en statlig ordning. BPA-ordningen for studenter må innbefatte alt studenten måtte ha av bistandsbehov, også på fritiden.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Pasientfokus vil for øvrig understreke at retten til BPA ble utvidet 1. juli 2020, slik at personer som hadde innvilget BPA før fylte 67 år, får videreført retten etter at aldersgrensen er nådd.

Disse medlemmer mener at de store forskjellene i hvem som får tildelt BPA fra kommune til kommune, viser at dette bør være en statlig oppgave. BPA er et viktig likestillingsverktøy, som sikrer deltagelse og selvstyre. Disse medlemmer støtter derfor forslaget om å gjøre hele BPA-ordningen statlig, og mener den bør utvides, og finansieres over folketrygden.