Representantforslag om en ny arealpolitikk for å stanse nedbygging av norsk natur

Representantforslag om en ny arealpolitikk for å stanse nedbygging av norsk natur Dokumentteksten kunne ikke hentes i god nok kvalitet automatisk. Åpne originaldokumentet på Stortinget for komplett innhold: https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Representantforslag/2023-2024/dok8-202324-076s/ Bakgrunn På kort tid har flere rapporter og mediesaker vist hvordan verdifull norsk natur forsvinner i høyt tempo. I januar 2024 publiserte NRK en sak der de gjennom 40 000 satellittbilder har dokumentert hvor mye natur som har blitt bygd ned i Norge mellom 2017 og 2022. I saken skriver NRK om hvordan det åpnes nye byggefelt i rødlistede naturtyper, inngrepsfri natur, myr, strandsoner, vassdrag og villreinområder i stort omfang. Et areal tilsvarende tre ganger Mjøsas overflate har blitt bygd ut mellom 2017 og 2022. Dette har store konsekvenser for naturmangfoldet. Noen måneder tidligere, i august 2023, publiserte Norsk institutt for naturforskning (NINA) rapporten Planlagt utbyggingsareal i Norge, som viser at den raske nedbyggingen av natur kommer til å fortsette hvis ikke areal- og naturpolitikken endres. NINA estimerer at planlagt utbygd areal i Norge for bolig, fritidsbolig og næringsformål er på over 2 100 km . Analysen viser at 987 km landareal er satt av til byggeområder for fritidsbolig, 453 km til bolig og 726 km til næringsareal. Én av ti arter i norsk natur er truet av utryddelse jf. rødlista fra 2021. 86 prosent av artene på rødlista er i tilbakegang. Arealendringer er den klart største negative påvirkningsfaktoren på artene og påvirker ni av ti truede arter. Utbygging, særlig hyttebygging, påvirker aller flest, med skogbruket på andreplass. I Norge finnes det rundt 450 000 hytter. Det har aldri blitt godkjent flere igangsettinger enn i 2021. NINA viste i 2022 at et areal tilsvarende 200 000 fotballbaner er satt av til hyttebygging. Blir planene realisert, vil det innebære en tredobling av arealet som brukes til tettbygde fritidsboligområder. Dette er altså status ett år etter at Norge i desember 2022 tilsluttet seg Det globale Kunming-Montreal-rammeverket for naturmangfold (naturavtalen) og den norske regjeringen varslet at man nå skal snu naturtapet og skape en klode der en ikke lenger ødelegger livsgrunnlaget. Det er fortsatt mye naturareal i Norge, men artsmangfoldet og dyrelivet er en skygge av det som en gang fantes. Tilstanden i økosystemene er samlet sett betydelig dårligere enn referansetilstanden, altså det som defineres som intakt natur. Trenden her er negativ for hav, kyst og fjell. Den er svakt positiv for skog, men for skog er den økologiske tilstanden svært mye lavere enn grenseverdien som er fastsatt for såkalt god tilstand (Miljødirektoratet 2020). Bare 11 prosent av landet er nå inngrepsfri natur. Bare noen få prosent av skogene er ekte gammelskog. Mange av de viktigste våtmarkene i landet er bygget ned. Oslofjorden, Skagerrak, Hardangerfjorden og Trondheimsfjorden er sterkt påvirket av forurensing, overfiske og andre trusler mot det marine livet. Innsiget av villaks til norske lakseelver er halvert siden 1980-tallet. En rekke flere tall illustrerer hvordan man med dagens arealforvaltning over flere år har bygget ned norsk natur bit for bit og uten en koordinert, statlig innsats for å hindre det: Inngrepsfri natur ble redusert med 630 km fra 2013 til 2018, ifølge Miljøstatus. Tilgjengelig strandsone ble redusert med 66 km (66 000 dekar) fra 2005 til 2021, ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB). I perioden 1990–2019 ble det bygget ned 1 500 km landområder, tilsvarende 50 km (7 000 fotballbaner) i året i gjennomsnitt. 75 prosent av områdene som bygges ned, er skog, og det meste av utbyggingen skyldes boliger og fritidsboliger (43 prosent) og veibygging (26 prosent). Utbyggingen fra 1990–2019 hadde også stor negativ klimaeffekt og førte til et gjennomsnittlig utslipp på 2,1 mill. tonn årlig (Miljødirektoratet 2021). Forslag På denne bakgrunn fremmes følgende forslag: 1. Stortinget ber regjeringen i den varslede handlingsplanen for Norges oppfølging av den globale naturavtalen legge til grunn at Norge skal verne minst 30 prosent av norsk natur innen 2030 og restaurere minst 30 prosent av forringet norsk natur innen 2030, og at målene skal innfris gjennom et representativt utvalg av norsk natur. 2. Stortinget ber regjeringen sette mål om å gjøre Norge arealnøytralt innen utgangen av 2027. 3. Stortinget ber regjeringen utrede og legge fram forslag som lovfester et mål for arealnøytralitet både til lands og til havs og gjør dette bindende for arealpolitikken, herunder for planer og enkeltsaksbehandling på alle forvaltningsnivåer. 4. Stortinget ber regjeringen utrede og fremme forslag om en nasjonal naturavgift for å øke den kommersielle interessen for å utnytte allerede nedbygde arealer. Naturavgiften skal innrettes på en måte som ikke gjør nedbygging av natur eller matjord til en inntektskilde for den enkelte kommune. 5. Stortinget ber regjeringen bidra til faglig oppdaterte og demokratisk forankrede arealplaner i norske kommuner ved å sette en tidsfrist for gjennomføring av «planvask» og sørge for økt kompetanse og ressurser i kommunene til dette. 6. Stortinget ber regjeringen sikre at statsforvalteren har en lav terskel for å gripe inn mot utbygginger som er i strid med plan- og bygningsloven eller fører til alvorlige inngrep i naturen. 7. Stortinget ber regjeringen gjennom statsforvalteren bidra til at dispensasjoner fra planer og bestemmelser i byggesaker gis i tråd med plan- og bygningsloven, og kun som unntak og i klare tilfeller. 8. Stortinget ber regjeringen ta vesentlig mer hensyn til natur, matjord og friluftsliv når innsigelser fra statsforvalteren vurderes av Kommunal- og distriktsdepartementet. 9. Stortinget ber regjeringen sørge for at det settes klare rammer for kommunene, slik at hyttebygging kun kan skje i tilknytning til eksisterende byggeområder og infrastruktur. 10. Stortinget ber regjeringen utrede og fremme forslag om unntak fra netteiers tilknytningsplikt ved etablering av nye hyttefelt og utvidelse av eksisterende hyttefelt, slik at disse ikke lenger er garantert tilkobling til strømnettet. 11. Stortinget ber regjeringen legge fram forslag til konkrete tiltak som skal stimulere til økt privat hyttedeling og til flere offentlige og frivillige dele- og utlånsordninger for hytter. 12. Stortinget ber regjeringen raskest mulig, og senest i den varslede stortingsmeldingen om villrein, utarbeide og legge fram forslag om forbud mot bygging i de nasjonale villreinområdene. 13. Stortinget ber regjeringen raskest mulig utarbeide og legge fram forslag om et forbud mot nedbygging av villmarkspregede områder, myr og våtmarksområder, gammelskog og andre spesielt verdifulle naturtyper. 14. Stortinget ber regjeringen iverksette tiltak for å sørge for at forbudet mot nedbygging av strandsone og matjord håndheves bedre, og at hensynet til verdifull natur vektlegges tyngre i arealforvaltningen. Stortinget skal orienteres om dette arbeidet senest i forslag til statsbudsjett for 2025. 15. Stortinget ber regjeringen sikre at terskelen for å få dispensasjon til nedbygging av strandsone, matjord og annen verdifull natur heves vesentlig. 16. Stortinget ber regjeringen gi kommunene bedre verktøy og mer ressurser til å kartlegge og følge opp ulovligheter i strandsonen. Stortinget skal orienteres om dette arbeidet senest i forslag til statsbudsjett for 2025. 17. Stortinget ber regjeringen legge fram tiltak som sikrer bedre samordning av kommunenes åpning av næringsareal i natur eller på annen måte sikrer at det ikke åpnes unødig mye næringsareal og ødelegges unødig mye natur fordi kommuner konkurrerer ukoordinert om å tilby nytt næringsareal. 18. Stortinget ber regjeringen i alle eksisterende og nye nasjonale veiplaner legge fram samlede og lett tilgjengelige oversikter over direkte og indirekte påvirket naturareal, type natur og status for vedkommende naturtype. 19. Stortinget ber regjeringen gjennomføre tiltak for å sikre at naturbaserte næringer som havbruk, skogbruk og jordbruk drives i tråd med naturavtalens mål om at all natur skal forvaltes bærekraftig, og orientere Stortinget om arbeidet senest i den varslede stortingsmeldingen om oppfølging av naturavtalen.