Representantforslag om bynasjonalparker

En by i endring krever sterkere vern av natur. Det stadig økende innbyggertallet i Trondheim og andre byer har medført en omfattende utbygging i områder som tidligere var landbruksareal og naturområder. Tapt natur omfatter både tap av naturens egenverdi og tapte livskvaliteter for byens innbyggere.

Særpregede naturområder finnes i de fleste norske byer. I dette forslaget er det tatt utgangspunkt i Trondheim og forslaget om opprettelse av en bynasjonalpark der. Men forslaget gjelder også andre byer.

Trondheims særpregede naturressurser ligger i elvekorridoren, markaområdene og nærhet til fjorden, men den fjordnære og bynære naturen er truet av utbygging.

Lade i Trondheim er et særegent område der nærhet til fjorden gir tidlig vår med gode vekstmuligheter og variert naturmangfold. Fagerheimskogen har gammelskog av stor viktighet for det biologiske mangfoldet. Ringve botaniske hage gir i tillegg et møte med vekster av kjent og ukjent art og med forskning, formidling og bevaring av truede arter. Splittes dette området på Lade, mister Trondheim det siste store området med naturmangfold tett på sentrum.

Ladehalvøya har en unik kombinasjon av kystlandskap og kulturlandskap med aktive landbruksarealer og sammenhengende rester av 1700-tallets herregårdslandskap. Kultur- og norgeshistorien er nær på Lade, der vikingene levde sine liv.

Ladehalvøya er et særlig viktig sted for fysisk og psykisk avkobling gjennom bynært friluftsliv og et av få lett tilgjengelig sentrumsnære grøntområder som raskt kan nås og benyttes av alle aldersgrupper.

For å gi Ladehalvøya det grønne vernet den fortjener, må naturmangfoldloven § 35 om nasjonalparker endres til å inkludere bynære naturområder med særegne eller representative økosystemer og landskap.

I dokumentet fremmes følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede og komme tilbake til Stortinget med et forslag om å endre naturmangfoldloven § 35 om nasjonalparker til å inkludere bynasjonalparker, som er særegne eller representative økosystemer eller landskap selv om det har skjedd tyngre naturinngrep i form av byutvikling.»

Det vises til dokumentet for nærmere redegjørelse for forslaget.

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, May Britt Lagesen, Stein Erik Lauvås, Tobias Hangaard Linge, Linda Monsen Merkesdal og lederen Marianne Sivertsen Næss, fra Høyre, Nikolai Astrup, Bård Ludvig Thorheim, Ove Trellevik og Mathilde Tybring-Gjedde, fra Senterpartiet, Aleksander Øren Heen, Gro-Anita Mykjåland og Hans Inge Myrvold, fra Fremskrittspartiet, Terje Halleland og Marius Arion Nilsen, fra Sosialistisk Venstreparti, Hilde Marie Gaebpie Danielsen, fra Rødt, Sofie Marhaug, fra Venstre, Ola Elvestuen, fra Miljøpartiet De Grønne, Une Bastholm, og fra Kristelig Folkeparti, Kjell Ingolf Ropstad, viser til representantforslaget som omhandler å endre naturmangfoldloven § 35 om nasjonalparker til å inkludere bynasjonalparker. Komiteen viser til at Naturmangfoldloven har fem vernekategorier der det overordnede formålet alltid er å ta vare på ulike former for naturverdier. Vernekategoriene naturreservat, landskapsvernområde og nasjonalpark har blitt brukt til å bevare flere bynære naturområder, og noen av disse er betydelige arealer. Formålet med å opprette nasjonalparker i Norge er først og fremst å bevare større naturområder med særegne eller representative økosystemer, og som er uten tyngre naturinngrep.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti mener det er viktig at kommunene tar vare på grønne og blå lommer innenfor bebygde arealer i byer og tettsteder. Disse medlemmer påpeker at dette bør gjøres gjennom plan- og bygningsloven og eksisterende bestemmelser, ikke ved å lage enda en vernekategori.

Disse medlemmer viser til at også eksisterende vernekategorier har blitt brukt til å bevare flere bynære naturområder. Dette er også årsaken til at Biomangfoldlovutvalget i sin tid ikke foreslo en egen bestemmelse om bynasjonalparker i naturmangfoldloven. Disse medlemmer viser til at Ladehalvøya består av betydelig bebygd areal i form av industri, næringsliv og boliger. Disse medlemmer viser til brev av 8.februar 2024 fra klima- og miljøministeren, der statsråden er i tvil om det er riktig å anse slike områder som «særegne økosystemer eller landskap». Disse medlemmer viser til at det finnes 2 300 statlig sikrede friluftslivsområder, og 24 av disse statlig sikrede områdene ligger i Trondheim, hvorav 3 på Ladehalvøya.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne vil trekke fram at det overordnede målet med å opprette nasjonalparker er å bevare større naturområder med særegne eller representative økosystemer, og som er uten tyngre naturinngrep. Naturområder nært byer har ofte svært stor verdi for byens innbyggere. Tap av natur i disse områdene er dermed et tap av biologisk mangfold og et tap av viktige friluftsarealer. Bynære områder er ofte svært aktuelle for utbyggingsprosjekter. Dette gjør at bynær natur ofte er under et stort press for utbygging. Dette gjør det viktig å få på plass et eget vern av disse områdene, selv om de er i nærheten av tyngre naturinngrep i form av byutvikling.

Disse medlemmer viser til at både Sverige og Finland har bynasjonalparker. Disse medlemmer påpeker at Sverige var tidlig ute med å etablere bynasjonalparken Kungliga Djurgården i Stockholm, som ble opprettet i 1995. Denne parken var verdens første nasjonalpark i sitt slag. Den strekker seg over flere øyer i den østlige delen av byen og omfatter både naturlige skoger og parkområder, historiske bygninger, museer og slott (inkludert Kungliga slottet). Disse medlemmer viser til at Finland fikk sin første bynasjonalpark i Tavastehus i 2001, og har i dag ti bynasjonalparker totalt.

Disse medlemmer mener bynasjonalparkene er gode eksempler på hvordan naturvern kan integreres i urbane områder. Bynasjonalparker er ikke bare viktige for bevaring av biologisk mangfold og naturlige økosystemer, men de spiller også en rolle i å forbedre livskvaliteten i byene ved å tilby tilgjengelige grøntområder for rekreasjon og avslapning.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede og komme tilbake til Stortinget med et forslag om å endre naturmangfoldloven § 35 om nasjonalparker til å inkludere bynasjonalparker, som er særegne eller representative økosystemer eller landskap selv om det har skjedd tyngre naturinngrep i form av byutvikling.»