Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kamzy Gunaratnam, Tove Elise Madland, Even A. Røed og Truls Vasvik, fra Høyre, Sandra Bruflot, Erlend Svardal Bøe og lederen Tone Wilhelmsen Trøen, fra Senterpartiet, Lisa Marie Ness Klungland og Siv Mossleth, fra Fremskrittspartiet, Bård Hoksrud og Morten Wold, fra Sosialistisk Venstreparti, Marian Hussein, fra Rødt, Seher Aydar, fra Kristelig Folkeparti, Olaug Vervik Bollestad, og fra Pasientfokus, Irene Ojala, viser til forslagene i Dokument 8:94 S (2023–2024) om å følge opp Stortingets og regjeringens føringer om spesialisthelsetjeneste i Alta og stoppe nedbyggingen av dagkirurgitilbudet ved Klinikk Alta.
Komiteen viser til at daværende statsråd Ingvild Kjerkol har uttalt seg om forslaget i brev til komiteen datert 8. mars 2024. Brevet følger som vedlegg til denne innstillingen. Det er avholdt skriftlig høring i saken, hvor det kom inn 12 høringsinnspill fra pasient- og fagorganisasjoner, lokale partilag og enkeltpersoner. Komiteen registrerer at høringsinnspillene generelt sett er positive til forslagene i representantforslaget.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at regjeringen i Meld. St. 9 (2023–2024) Nasjonal helse- og samhandlingsplan 2024–2027 – Vår felles helsetjeneste slår fast at regjeringen vil utvikle og styrke det desentraliserte sykehustilbudet i Norge, flytte mer av den elektive virksomheten ut til lokalsykehus og styrke den lokale akuttberedskapen.
Disse medlemmer viser til at sykehusene i nord er i en alvorlig situasjon med store rekrutteringsutfordringer og omfattende bruk av innleide vikarer og overtid. Sykehusene har også store økonomiske utfordringer, og disse medlemmer påpeker at Finnmarkssykehuset HFs budsjettvedtak ligger innenfor helseforetakenes fullmakter. Disse medlemmer understreker at styrene i helseforetakene har et ansvar for å sikre drift og utarbeide budsjetter innenfor de økonomiske rammene som Stortinget fastsetter.
Disse medlemmer viser til at det i statsbudsjettet for 2021 ble gitt en bevilgning på 15 mill. kroner til oppgradering og etablering av operasjonsstuer ved Klinikk Alta. Etter forespørsel fra helseforetaket om å omdisponere midlene til poliklinisk aktivitet for å øke aktiviteten ved spesialistpoliklinikken i Alta ble dette innvilget i statsbudsjettet for 2023.
Disse medlemmer viser også til statsbudsjettet for 2024, der følgende ble vedtatt:
«Det foreslås en varig økt bevilgning på 25 mill. kroner til videreutvikling av spesialisthelsetjenestene ved Klinikk Alta. Spesielt prioritert er tiltak for å hindre unødig reisevei for eldre og kronisk syke. Gode samhandlingsløsninger med kommunene og en satsing på geriatri vil stå sentralt. Forslaget muliggjør økt volum på dag- og polikliniske tilbud til eldre og kronisk syke, som f.eks. dialyse, kreftbehandling og biologisk behandling.»
Disse medlemmer vil også vise til at Helse Nord RHF i budsjettet fra 2024 har fått 240 mill. kroner i et varig tilskudd for å rekruttere og beholde fagfolk i nord og for å bedre samhandlingen mellom nivåene i helsetjenesten. Regjeringen har fastslått at det er avgjørende at tilskuddene går til faste og varige stillinger.
Disse medlemmer understreker at det er Helse Nord RHF og Finnmarkssykehuset HF sin oppgave å følge opp bevilgningene, og at de økte midlene er hensyntatt i Finnmarkssykehuset HF sitt vedtatte budsjett for 2024. Disse medlemmer påpeker at det er lagt til grunn at midlene benyttes til oppbygging av poliklinisk virksomhet og dagbehandling, styrking av radiologtilbudet og en økning i antall indremedisinere, herunder geriatriske sykepleiere. Disse medlemmer viser også til at det ved behandling av budsjettet for 2024 også ble vedtatt å avvikle det dagkirurgiske tilbudet ved Klinikk Alta. Det ble lagt til grunn at det dagkirurgiske tilbudet i Finnmarkssykehuset HF legges til de to sykehusene i Hammerfest og Kirkenes. Disse medlemmer viser til statsrådens svar i denne saken, der det står:
«Det er opplyst at Finnmarkssykehuset HF har god nok operasjonskapasitet ved de to sykehusene og at tiltaket vil gi bedre bruk av helsepersonell og et lavere innleiebehov. Finnmarkssykehuset HF har betydelige økonomiske utfordringer og tiltaket er en del av en foretaksovergripende omstillingsplan. Styret i Finnmarkssykehuset HF forutsatte ved behandlingen av saken at det ble gjennomført risikovurdering av alle foretaksovergripende tiltak og at utviklingen av spesialisthelsetjenestetilbudet i Alta blir lagt fram for styret som egen sak. Styret i Helse Nord RHF behandlet og godkjente Finnmarkssykehuset HF sitt budsjett i sitt styremøte den 7. februar.
Som oppfølging av budsjettvedtaket behandlet Finnmarkssykehuset HF i styremøtet 27. februar ROS-analyse av tiltaket. Analysen tok utgangspunkt i at dagkirurgi i Alta avvikles, slik styret i Finnmarkssykehuset HF besluttet ved budsjettbehandlingen. ROS- analysen belyste fem risikoområder: kvalitet i pasientbehandlingen; aktiviteten i helseforetaket; hensynet til ansatte; kompetanse/utdanning; og økonomi.»
Disse medlemmer forventer at Helse Nord RHF og Finnmarkssykehuset HF får kontroll på økonomien, og at ressursene brukes riktig, og støtter at regjeringens mål om å styrke den desentraliserte strukturen og å flytte ut mer av den elektive virksomheten ligger fast, og påpeker at det er foretakenes oppdrag å realisere det.
Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at Solberg-regjeringen tok viktige beslutninger for å skape en nær og bærekraftig spesialisthelsetjeneste for innbyggerne i Finnmark, blant annet gjennom byggingen av nye Hammerfest sykehus og opprettelsen av Klinikk Alta. Med dette sikret regjeringen Solberg befolkningen i Alta tilgang på gode dagkirurgiske tilbud. Disse medlemmer merker seg at regjeringen så sent som i statsbudsjettet for 2023 vektla at de vil videreutvikle spesialisthelsetjenestene i Alta, blant annet gjennom en varig økt bevilgning på 25 mill. kroner. Likevel blir det dagkirurgiske tilbudet ved Klinikk Alta besluttet lagt ned av Finnmarkssykehuset HF i 2024. Disse medlemmer forstår at det oppleves krevende for befolkningen i Alta å miste viktige dagkirurgiske tjenester, særlig så kort tid etter at tilbudet ble opprettet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Pasientfokus viser til at statsråden avslutter sitt brev til komiteen med:
«Det er viktig at Helse Nord RHF og Finnmarkssykehuset HF får kontroll på økonomien og at ressursene brukes best mulig. Kvalitet og faglighet må sikres og antall fristbrudd og ventetid må ned.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Pasientfokus er enig i dette. Det er imidlertid en utfordring at Finnmarkssykehuset HF gjennomfører endringer som ikke gir bedre ressursbruk, og som med stor sannsynlighet vil gi flere fristbrudd og lengre ventetider for pasientene.
Disse medlemmer mener at det koster å gjøre endringer som gjør forutsigbarhet om til uforutsigbarhet. Når helseforetaket beslutter at dagkirurgien ved Klinikk Alta legges ned, og planlagte operasjoner utsettes flere måneder og flyttes, ser pasienter seg nødt til å bestille behandling hos private aktører eller i andre helseregioner. Dette var et tilbud som ble beskrevet som et eksempel til etterfølgelse. Disse medlemmer viser til at dagkirurgien i Alta gjennom de siste 18 årene har hatt en strykprosent på under én prosent og en innleggelsesstatistikk på én prosent. Den har blitt sett på som en vellykket resept for hvordan Finnmarkssykehuset HF med nærsykehuset i Alta unngår pasientlekkasje, nyter godt av et større fagmiljø og skaper trygg og nær pasientbehandling.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Pasientfokus viser til at det påpekes i Dokument 15:1372 (2023–2024) Skriftlig spørsmål fra Kirsti Bergstø, Sosialistisk Venstreparti, til helse- og omsorgsministeren:
«Å legge ned dagkirurgien ved Klinikk Alta, kan få som konsekvensen at dette blir en flukt av pasienter ut av fylket, noe som igjen vil svekke både økonomien til Finnmarkssykehuset.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Pasientfokus viser til at Finnmarkssykehuset HF sin ROS-analyse påpeker at pasienter som er bosatt i Alta vil få ulemper med lenger reisevei, og at det opplyses at «merkostnadene forbundet med noe økt pasienttransport i denne sammenheng er marginale».
Disse medlemmer vil påpeke at nettopp belastningen ved lang og utfordrende reisevei er blant de aller viktigste grunnene til at Altas befolkning mener det er så viktig at Klinikk Alta videreutvikles og utvides, og ikke bygges ned. Kostnadene og ulempene med pasienttransport oppleves ikke som «marginale». De oppleves som belastende, og det bør være mye mindre belastende at enkeltpersonell gjennomfører reiser i stedet for at mange flere pasienter gjennomfører reiser. Disse medlemmer viser til at Alta kommune i sitt høringsinnspill til komiteen uttrykker at Klinikk Alta over mange år har hatt en svært velfungerende dagkirurgisk avdeling, der pasientene har fått et fullverdig behandlingstilbud nær hjemmet, uten merbelastningen med transport på lange og værutsatte reiseveier. Også Finnmark Legeforening viser i sitt høringsinnspill til at spesialisttjenestene i Alta innebærer at færre må reise for å motta behandling.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Pasientfokus viser til at Finnmark Legeforening påpeker at Altas befolkning utgjør rundt 29 pst. av befolkningen i hele Finnmark, og at det er naturlig at det er spesialisthelsetjenester i fylkets mest folkerike kommune. Folketallet i Alta vokser, og argumentene for å styrke spesialisttjenestene i Alta vil derfor gradvis vokse over tid. Finnmark Legeforening mener at etableringen av Klinikk Alta har vært faglig og økonomisk fornuftig. Alta kommune viser til at sammen med Kautokeino kommune utgjør befolkningen i de to kommunene vel 25 000 innbyggere, og at den demografiske utviklingen viser at Alta vil forsterke sin posisjon som befolkningstyngdepunkt i regionen i årene som kommer. Alta kommune peker på at en nedleggelse av det dagkirurgiske tilbudet i Alta er å gå i motsatt retning av behovene og at det ikke er samfunnsøkonomisk bærekraftig. Disse medlemmer vil understreke behovet for å videreutvikle spesialisthelsetjenester ved Klinikk Alta, og at videreføring av dagkirurgien kan legge til rette for etablering og styrking også av andre spesialisthelsetjenester som det vil være behov for i Alta i tiden som kommer. Med en usikker framtid, klimaendringer og stadig mer ustabile værforhold vil mulighetene til å behandle pasienter, også når vei og værforhold avskjærer befolkningen fra sykehusene i Hammerfest og Kirkenes, bli stadig viktigere.
Disse medlemmer viser til at Alta kommune har vært svært tilfreds med at Finnmarkssykehuset HF og Klinikk Alta har tilbudt kommunens innbyggere flere sykehustjenester lokalt, og det vises til at det er et massivt krav fra innbyggere og politikere om økt spesialisthelsetjenestetilbud i Alta. Disse medlemmer viser til at Alta kommune peker på at rapporten Utredning og etablering av økt operasjonskapasitet ved Klinikk Alta fra januar 2022 viser til en rekke eksempler på ulike kirurgiske behandlinger som kan foretas ved Klinikk Alta. Rapporten viser at flere pasienter kan behandles lokalt, og at dette vil gi bedre pasientbehandling og sannsynligvis være samfunnsøkonomisk besparende. Som det vises til i representantforslaget, inneholder denne rapporten klare og tydelige anbefalinger om styrking av Klinikk Alta med en ny operasjonsstue og at Klinikk Alta utvikles til et dagkirurgisk senter i Helse Nord. Det anbefales også at Finnmarkssykehuset HF i samarbeid med Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) henter hjem dagkirurgiske operasjoner til Klinikk Alta, som i dag utføres i Tromsø.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Pasientfokus fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen sikre at anbefalingene i rapporten ‘Utredning og etablering av økt operasjonskapasitet ved Klinikk Alta’ følges opp.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Pasientfokus vil videre understreke at det dagkirurgiske tilbudet ved Klinikk Alta er et gode for alle i Finnmark. Dette representantforslaget handler derfor ikke bare om en lokal kamp, men en kamp for hele Finnmark. Hele fylket tjener på at det gjennomføres dagkirurgi ved Klinikk Alta, noe som også var en del av utgangspunktet: Etablering av dagkirurgisk tilbud i Alta skulle bidra til å styrke den akuttmedisinske behandlingen ved sykehusene i Hammerfest og Kirkenes. Disse medlemmer vil i denne sammenheng vise til at Fylkesordfører i Finnmark, Hans-Jacob Bønå (H), har vært tydelig på at nedleggelsen av dagkirurgien i Alta må stoppes og heller styrkes, slik at flere pasienter kan få utført sine planlagte operasjoner ved Klinikk Alta. Disse medlemmer viser til at også sametingspresident Silje Karine Muotka (NSR) og sametingsråd med ansvar for helse Runar Myrnes Balto (NSR) har advart mot nedleggelse av dagkirurgien i Alta. De mener det «vil være enda en belastning for tryggheten i befolkningen».
Muotka og Balto uttrykker:
«Etter vår mening vil det være en stor bjørnetjeneste til folkehelsen i samiske områder, dersom Helse Nord velger å legge ned viktige lokale tilbud i Finnmark og Nord-Troms.»
Også Kirsti Bergstø, Sosialistisk Venstreparti, vektlegger i Dokument 15:1372 (2023–2024), skriftlig spørsmål til helse- og omsorgsministeren, Klinikk Altas betydning for Vest-Finnmark og resten av Finnmark:
«Oppbyggingen av dagkirurgien i Alta er en satsing som over mange år har vist seg å være svært vellykket. I mangel av eget sykehus i Alta-regionen, gir dagkirurgien en enklere reisevei og svært effektiv dag-behandling for tyngdepunktet av pasientene i Vest-Finnmark. (…) Ved å styrke dagkirurgien, og bygge den ut til et dagkirurgisk senter for hele Helse Nord ligger det gode muligheter til å ta hjem pasienter fra UNN, til å øke antallet operasjoner i Alta, og til å styrke økonomien til Finnmarkssykehuset. (…) Vi er sikre på at Klinikk Alta vil være en nøkkel for å lykkes med å stabilisere og styrke bemanningen i Finnmarkssykehuset.»
Disse medlemmer viser til at den generelle beredskapen i regionen vil svekkes kraftig dersom all operasjonsaktivitet ved Klinikk Alta legges ned. Disse medlemmer viser til at Alta kommune i sitt innspill til helse- og omsorgskomiteen uttrykker at det er avgjørende for beredskapen at en operasjonsstue er i drift og at det er lokale operasjonssykepleiere til stede som kjenner lokalene og utstyret. Alta kommune advarer sterkt mot å redusere beredskapen. Disse medlemmer viser til at også helse- og omsorgskomiteen i Innst. 186 S (2023–2024) peker på behovet for å se spesialisthelsetjenester i sammenheng med totalberedskapen i samfunnet:
«Komiteen viser til at flere av instansene som har sendt skriftlige innspill til komiteen, uttrykker at det er viktig med et helhetlig perspektiv på helsetilbudet, at behovet for beredskap og helhetlig samfunnsutvikling ivaretas, og at Totalberedskapskommisjonens og Forsvarskommisjonens analyser og anbefalinger også må legges til grunn for beslutninger om endringer i sykehusstrukturen.
Komiteen vil understreke behovet for at utredninger av sykehusstruktur inkluderer vurderinger av samfunnsmessige konsekvenser, herunder konsekvenser for samfunnssikkerhet og beredskap.
Komiteen er enig med forslagsstillerne i at plassering av sykehustilbud er grunnleggende for pasientsikkerhet, stabilitet og beredskap.»
Disse medlemmer viser til at operasjonsstua i Alta er en beredskapsstue for Forsvaret og sivil beredskap i tilfelle krig, terror og pandemier i Finnmark. Det er viktig for beredskapen at en operasjonsstue brukes daglig og ikke legges ned.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Rødt og Pasientfokus fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen sikre at dagkirurgiaktiviteten ved Klinikk Alta videreføres uten nedbygging eller overflytting av kirurgi til Hammerfest og Kirkenes sykehus.»
