Representantforslag om å gi kommunene mulighet til å forby fyrverkeri

Bruken av fyrverkeri har lenge vært en viktig del av tradisjoner rundt feiringen av store begivenheter som nyttårsaften. Kultur og tradisjon skal ivaretas, men de endres også i møte med samfunnsutvikling og nye problemstillinger. Tiden er nå inne for å legge nye rammer rundt bruken av fyrverkeri.

Flere leger og dyrevernsorganisasjoner har tatt til orde for å forby privat bruk av fyrverkeri. Øyelege Nils Bull rapporterer om at det de siste 17 årene årlig er i gjennomsnitt 15 personer som får syn helt eller delvis skadet på grunn av fyrverkeribruk. Dyrevernsorganisasjoner og eiere av husdyr som hund, hest og ku melder om at dyrene opplever frykt og angst ved oppskyting av fyrverkeri. For mange dyr får deres møte med fyrverkeri fatale konsekvenser.

Mennesker som har vært utsatt for krig, vold eller andre traumatiske opplevelser, kan oppleve høye lyder som en påkjenning. Dette kan også gjelde for mennesker med sykelig ømfintlighet mot lyd (hyperacusis). Det kan være vanskelig for mennesker i en slik situasjon å skjerme seg selv når man aldri vet når smell fra fyrverkeri kan komme.

Det er også knyttet høyt forbruk, lokal forurensning samt forsøplings- og avfallsproblematikk til bruken av fyrverkeri.

Nyttårsaften 2023/2024 ble det ifølge Direktoratet for sikkerhet og beredskap rapportert 37 personskader som følge av privat fyrverkeri, noen av disse med alvorlige følger. De siste seks årene har det i snitt blitt rapportert 40 personskader hvert år.

2022 ble det på landsbasis som følge av fyrverkeri registrert 115 uønskede hendelser, som branner, branntilløp, øyeskader, andre personskader og nesten-uhell. I forkant av denne nyttårsfeiringen sendte 40 organisasjoner, fagpersoner og ungdomspartier en felles oppfordring om forbud mot privat bruk av fyrverkeri i Norge.

Det er ikke bare mennesker som utsettes for skader ved bruk av fyrverkeri. I forbindelse med nyttårsfeiringen 2020 døde en hest som følge av skadene den pådro seg da den ble skremt av fyrverkeri, i tillegg til en drektig ku i Arneberg som døde som følge av stress. Etter nyttårsaften 2022/2023 rapporterte media om en kalv som ble trampet i hjel i fjøset fordi kuene fikk panikk.

Det finnes nok mange tilsvarende historier, men dessverre føres det ikke noe register over dyr som blir skadet eller dør på grunn av fyrverkeri.

En studie fra Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) viser at så mange som 23 prosent av de 5 000 hundene i studien reagerte negativt på fyrverkeri, og har en mild til alvorlig form for lydfobi.

Norsk Kennel Klub rapporterer om hundeeiere som tar inn på hotell på Gardermoen på grunn av fyrverkerifri sone og støyisolerte vinduer, og andre som har hundene sine i kjellere og garasjer.

Hundegruppen Rømlingen jobber med å spore opp hunder som har kommet på avveie. I forbindelse med nyttårsfeiringen 2021/2022 endte 80 hunder på rømmen som følge av fyrverkeri. Flere av disse har per i dag ikke blitt funnet. I tillegg til hunder på rømmen, er det også svært mange andre familiedyr og husdyr som sliter med smellene fra fyrverkeri. Det er sannsynlig at mange dyr opplever dødsangst når de utsettes for fyrverkeri.

Selv med omfattende tiltak fra dyreeiers side for å verne om dyrene sine i forbindelse med nyttårsfeiringen, er det ikke mulig å skjerme ville dyr fra smellene fra fyrverkeri. Det har vært lite forskning på ville dyr og fyrverkeri i Norge, men en større studie fra Tyskland viser til tilfeller av fugleflokker på så mye som 5 000 individer som har dødd etter å ha blitt eksponert for fyrverkeri.

Til tross for at det i dag kun er tillatt å sende opp fyrverkeri på nyttårsaften fra kl. 18.00 til 02.00, så sendes det mange steder opp fyrverkeri flere dager i forkant og etterkant av nyttårsaften og klokkeslettene overholdes ikke. Det gjør det ekstra vanskelig å beskytte dyr, og er et problem for støynivå og sikkerhet.

Det er lange tradisjoner rundt bruk av fyrverkeri på nyttårsaften, og det er ikke en intensjon å ødelegge festen og feiringen i det ganske land. Derfor har flere tatt til orde for at man bør kunne ha fyrverkeri i kommunal regi eller arrangert av velforeninger og lignende på en sentral plass i bygder og kommuner med ansvarlige personer med adekvat opplæring. Det er også stadig flere som tar til orde for moderne alternativer til fyrverkeri, som for eksempel ulike typer lysshow.

Kommunene har i dag bare mulighet til å forby fyrverkeri i områder hvor det kan medføre brannfare. Flere har tatt til orde for at kommunene bør ha mulighet til å regulere, inkludert forby privat bruk av fyrverkeri, også av andre årsaker og ut fra lokale forhold.

Underskriftskampanjen «Nei til fyrverkeri» har 52 503 underskrifter, og støtte fra følgende organisasjoner:

• Dyrebeskyttelsen Norge

• Blindeforbundet

• Dyrevernalliansen

• Eika Forsikring

• Evidensia

• FugleAdvokatene

• Norsk Atferdsgruppe for selskapsdyr

• Dyresykehuset Hest NMBU

• FOD-gården

• Dyrehjelperne

• Hestens Tannklinikk

• Myas omplassering for pusehjerter

• Arken Care

• Norsk Oftalmologisk Forening (Øyelegeforeningen)

• Norsk Kennel Klub

• Jesperpus

• Kattealliansen

• Katterådet

• Anima – Stopp dyremishandling

• Hestevet

• World Saving Hustle

• Dyrebar.no

• Norsk dyrepleier- og assistentforening

• Dale Store gård

• Mau Mau

• Bikkjevakta

• Nils Bull – overlege ved Øyeavdelingen på Haukeland sykehus

• Nettverk for dyrs frihet

• NOAH – for dyrs rettigheter

• Norsk Huskattforening

• Den Norske Veterinærforening

• AniCura

• Dyreatferdssenteret, avdeling Kattekonsulenten

• Dyrenes Rett

• Norsk Tamrotteforening

• Norges Miljøvernforbund

• Hus til Pus

• Norske Servicehunder

En undersøkelse utført av Norges ingeniør- og teknologorganisasjon (NITO) før nyttårsaften 2022 viste at 65 prosent av de spurte ønsket et forbud.

I dokumentet fremmes følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme nødvendige forslag til endring av regelverket slik at kommunene gis mulighet til å regulere, inkludert forby, privat bruk av fyrverkeri, også av hensyn til miljø, støy og dyrevelferd.»

Det vises til dokumentet for nærmere redegjørelse for forslaget.

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Ragnhild Male Hartviksen, Odd Harald Hovland og Hadia Tajik, fra Høyre, Ingunn Foss og Sveinung Stensland, fra Senterpartiet, Sandra Borch og Else Marie Rødby, fra Fremskrittspartiet, Tor André Johnsen og lederen Helge André Njåstad, fra Sosialistisk Venstreparti, Andreas Sjalg Unneland, og fra Venstre, Ingvild Wetrhus Thorsvik, viser til representantforslag fra stortingsrepresentantene Kathy Lie, Andreas Sjalg Unneland, Birgit Oline Kjerstad og Grete Wold, hvor det foreslås at regjeringen bes fremme nødvendige forslag til endring av regelverket slik at kommunene gis mulighet til å regulere, inkludert forby, privat bruk av fyrverkeri, også av hensyn til miljø, støy og dyrevelferd.

Komiteen viser til at forslagsstillerne slår fast at dagens regelverk kun åpner for at kommuner kan forby fyrverkeri i områder hvor det kan medføre brannfare.

Komiteen merker seg at forslagsstillerne mener at tiden er inne for å legge nye rammer rundt bruken av fyrverkeri. De viser blant annet til at flere har tatt til orde for at fyrverkeri kan arrangeres kommunalt, av velforeninger e.l., eller at det kan erstattes av moderne alternativer til fyrverkeri.

Komiteen merker seg at forslagsstillerne viser til at fyrverkeribruk har ført til personskade i form av skade på syn, at flere dyr opplever frykt og angst ved bruk av fyrverkeri, og at mennesker som har vært utsatt for krig, vold og andre traumatiske opplevelser, kan oppleve høye lyder som en påkjenning. Videre viser forslagsstillerne til at fyrverkeri kan føre til brann, skade på dyr, mv.

Komiteen merker seg at forslagsstillerne viser til at flere leger og dyrevelferdsorganisasjoner tar til orde for å forby privat fyrverkeri, samt at underskriftskampanjen «Nei til fyrverkeri» har 52 503 underskrifter og støtte fra flere organisasjoner.

Komiteen viser til statsrådens svarbrev av 10. april 2024, hvor justis- og beredskapsministeren peker på at allerede eksisterende regelverk gir noen fullmakter for kommunene til å begrense oppskyting av fyrverkeri i utsatte områder, begrunnet ut fra hensynet til liv, helse, miljø eller materielle verdier. Og videre at rundt 20 kommuners allerede eksisterende regelverk gir noen fullmakter for kommunene til å begrense oppskyting av fyrverkeri i utsatte områder, begrunnet ut fra hensynet til liv, helse, miljø eller materielle verdier.

Komiteen viser til at statsråden videre slår fast at det på det nåværende tidspunkt ikke er planer om å utvide hjemmelsbestemmelsen til også å omfatte en mulighet for den enkelte kommune til å nedlegge totalforbud mot oppskyting av privat fyrverkeri. Statsråden viser blant annet til at eksempelvis allmenne dyrevernhensyn etter hennes syn ikke er hensyn som er spesielle for den enkelte kommune og dermed ikke egnet for regional regulering. Brevet fra justis- og beredskapsministeren er vedlagt denne innstillingen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, viser til at kommunene har forskjellige behov ulike steder i landet, og at dette taler for ulike løsninger. Flertallet mener at kommunene derfor skal få lov til å avgjøre hvorvidt det skal være lov med privat fyrverkeri.

Flertallet mener også at et eventuelt nytt regelverk for bruk av fyrverkeri må klargjøre hva som inngår i definisjonen av «privat fyrverkeri». Det vil for eksempel være forskjell på om det er enkeltpersoner i en familie eller profesjonelle aktører på en festival som står bak en slik bruk, og dette krever en grundigere utredning.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener de gjeldende reglene for privat bruk av fyrverkeri er gode, og vil ikke støtte noen endringer av disse. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn ikke støtte det foreliggende representantforslaget.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Venstre viser til at bruken av fyrverkeri er en viktig del av tradisjoner rundt feiringen av store begivenheter som nyttårsaften. Disse medlemmer mener samtidig at det er behov for bedre rammer rundt bruken av fyrverkeri for å ivareta trygghet og naturens behov.

Disse medlemmer viser til at flere leger og dyrevernorganisasjoner har tatt til orde for å forby privat bruk av fyrverkeri. Øyelege Nils Bull rapporterer om at det de siste 17 årene årlig er i gjennomsnitt 15 personer som får synet helt eller delvis skadet på grunn av fyrverkeribruk. Dyrevernorganisasjoner og eiere av dyr som hund, hest og ku melder om at dyrene opplever frykt og angst ved oppskyting av fyrverkeri. For mange dyr får deres møte med fyrverkeri fatale konsekvenser.

Disse medlemmer understreker at mennesker som har vært utsatt for krig, vold eller andre traumatiske opplevelser, kan oppleve høye lyder som en påkjenning. Dette kan også gjelde for mennesker med sykelig ømfintlighet mot lyd (hyperacusis). Det kan være vanskelig for mennesker i en slik situasjon å skjerme seg selv når man aldri vet når smell fra fyrverkeri kan komme.

Disse medlemmer viser til at nyttårsaften 2023/2024 ble det ifølge Direktoratet for sikkerhet og beredskap rapportert 37 personskader som følge av privat fyrverkeri, noen av disse med alvorlige følger. De siste seks årene har det i snitt blitt rapportert 40 personskader hvert år.

Disse medlemmer understreker at det ikke bare er mennesker som utsettes for skader ved bruk av fyrverkeri. I forbindelse med nyttårsfeiringen 2020 døde en hest som følge av skadene den pådro seg da den ble skremt av fyrverkeri, i tillegg til en drektig ku i Arneberg som døde som følge av stress. Etter nyttårsaften 2022/2023 rapporterte media om en kalv som ble trampet i hjel i fjøset fordi kuene fikk panikk.

Disse medlemmer viser til at selv med omfattende tiltak fra dyreeiers side for å verne om dyrene sine i forbindelse med nyttårsfeiringen, er det ikke mulig å skjerme ville dyr fra smellene fra fyrverkeri. Det har vært lite forskning på ville dyr og fyrverkeri i Norge, men en større studie fra Tyskland viser til tilfeller av fugleflokker på så mye som 5 000 individer som har dødd etter å ha blitt eksponert for fyrverkeri.

Disse medlemmer viser til at kommunene i dag bare har mulighet til å forby fyrverkeri i områder hvor det kan medføre brannfare. Flere har tatt til orde for at kommunene bør ha mulighet til å regulere, inkludert forby privat bruk av fyrverkeri, også av andre årsaker og ut fra lokale forhold.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede reguleringen av fyrverkeri, der det vurderes økt kommunal myndighet til regulering av fyrverkeri og om det er behov for innstramming eller mulig forbud mot fyrverkeri.»

Komiteens medlemmer fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Venstre fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme nødvendige forslag til endring av regelverket slik at kommunene gis mulighet til å regulere, inkludert forby, privat bruk av fyrverkeri, også av hensyn til miljø, støy og dyrevelferd.»