Representantforslag om stans av nye hyttefelt

Det finnes i dag rundt 450 000 hytter i Norge. Det vil si én hytte per 12 innbyggere. I tillegg kommer fritidsboliger som ikke er regulert som fritidsboliger. Det er også regulert store arealer til nye fritidsboliger. Behovet for ytterligere nye hyttefelt utover det som allerede er regulert, er derfor lavt.

Norsk institutt for naturforskning kom i 2022 med en rapport som viser at det er svært store områder satt av til nye hyttefelt, både regulerte og ikke regulerte:

«Resultat av analysen viste at 1 560 km² (dvs. 1 560 000 dekar) landareal er satt av til byggeområde for fritidsbebyggelse i de tilgjengelige kommunale arealplandata. Av det totale arealet satt av til fritidsbebyggelse, kan 1 187 km² anses som tomtereserve. Av tomtereserven er 643 km² (54 %) uregulert, men avsatt i kommuneplan, mens 544 km² (46 % av tomtereserven) er regulert. Den regulerte tomtereserven omfatter både hele planområder som ennå ikke er bygd ut, og ledige byggearealer i områder som allerede er delvis bebygd.»

Bygges disse arealene ut, vil det forverre naturkrisen betydelig, og føre til at samfunnet bruker svært store ressurser på å bygge infrastruktur for å legge til rette for nye hytter. Nye hyttefelt krever mer kraft, og dermed også mer nettutbygging. Samtidig fører det også til økt behov for veier ut til områdene med hytter, som igjen fører til mer naturnedbygging.

Halvparten av tomtereservene for nye hytter er i dag plassert i områder med få eller ingen inngrep. Kun 0,9 prosent er plassert i allerede tett bebygde områder. Mange av de regulerte tomtereservene kan være i områder hvor man ikke ønsker utbygging. Stortinget har vedtatt at det skal komme et forbud mot nedbygging av myr, likevel er rundt 10 prosent av planlagte nye hytter plassert i myrområder. Derfor er det viktig å få på plass en gjennomgang og planvask av gamle reguleringsplaner.

Nye hyttefelt er mange steder også en utfordring for både den samiske tamreindrifta og for villreinen. Hyttefeltene splitter opp arealene og gjør det vanskelig å drive med rein, samt at både tamrein og villrein presses inn på mindre områder og opplever økt forstyrrelse.

Nye hyttefelt har ofte høy standard, og dermed også et høyt strømforbruk. Forslagsstillerne ønsker å prioritere krafta til andre formål enn til hyttefelt, og ønsker derfor at regjeringen vurderer å ikke gi nye hyttefelt nettilknytning.

I dokumentet fremmes følgende forslag:

• Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å innføre et nasjonalt forbud mot nye hyttefelt som ikke allerede er regulert.

• Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å innføre en foreldelsesfrist på reguleringsplaner.

• Stortinget ber regjeringen vurdere tiltak som sikrer at nye hyttefelt ikke tilknyttes strømnettet.»

Det vises til dokumentet for nærmere redegjørelse for forslagene.

Forslag nr. 1 er avvist etter Stortingets forretningsorden § 39 annet ledd bokstav e.

Komiteen har i brev av 4. april 2024 til Kommunal- og distriktsdepartementet ved statsråd Erling Sande bedt om en vurdering av forslaget, med unntak av forslag nr. 1 som er avvist etter Stortingets forretningsorden § 39 annet ledd bokstav e. Statsrådens uttalelse følger av vedlagte brev av 19. april 2024. Komiteen har invitert til og mottatt skriftlige høringsinnspill i saken. Komiteen behandler i innstillingen ikke forslag nr. 1, som er avvist etter Stortingets forretningsorden § 39 annet ledd bokstav e.

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Lise Christoffersen, Siri Gåsemyr Staalesen, Terje Sørvik og lederen Lene Vågslid, fra Høyre, Mudassar Kapur, Anne Kristine Linnestad og Mari Holm Lønseth, fra Senterpartiet, Heidi Greni og Kathrine Kleveland, fra Fremskrittspartiet, Per-Willy Amundsen og Erlend Wiborg, fra Sosialistisk Venstreparti, Birgit Oline Kjerstad, og fra Rødt, Tobias Drevland Lund, viser til Representantforslag fra stortingsrepresentantene Hilde Marie Gaebpie Danielsen og Birgit Oline Kjerstad om stans av nye hyttefelt (Dokument 8:121 S (2023–2024)), der følgende foreslås:

1. «1. Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å innføre et nasjonalt forbud mot nye hyttefelt som ikke allerede er regulert.

2. 2

   Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å innføre en foreldelsesfrist på reguleringsplaner.

3. 3

   Stortinget ber regjeringen vurdere tiltak som sikrer at nye hyttefelt ikke tilknyttes strømnettet.»

Komiteen behandler i denne innstillingen representantforslagets forslag nr. 2 og nr. 3, da forslag nr. 1 er avvist etter Stortingets forretningsorden § 39 annet ledd bokstav e.

Komiteen viser til at det kom inn ett skriftlig innspill i høringen. Komiteen viser for øvrig til brev sendt fra statsråd Erling Sande 19. april 2024.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Senterpartiet, mener at beslutninger knyttet til disponering av arealer og utbygginger først og fremst skal fattes lokalt. Flertallet mener at kommunene må gis det handlingsrommet og verktøyene de trenger for å ta gode avgjørelser på vegne av sine innbyggere og næringsliv. Flertallet mener at forslagene i representantforslaget vil hemme det lokale selvstyret.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at representantforslaget vil hemme det lokale selvstyret. Disse medlemmer viser til at kommunene har nødvendige virkemidler til å oppheve, endre eller erstatte gjeldende reguleringsplaner med nye planer, og mener derfor det ikke er noe behov for å innføre en frist for foreldelse av slike saker. Disse medlemmer mener at forbrukernes tilknytning til strømnettet fremdeles bør være basert på objektive og ikke-diskriminerende kriterier. Disse medlemmer mener at å nekte strøm til alle nye fritidsboliger vil stå i veien for hvordan kommunene ønsker å utvikle lokalsamfunnet sitt.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til at en forskergruppe, Blumentrath m.fl., utførte en analyse av planlagt utbyggingsareal i Norge i 2022 på oppdrag fra Kommunal- og distriktsdepartementet. Rapporten, utarbeidet av Norsk institutt for naturforskning (NINA), viste at det er avsatt over dobbelt så mye areal til fritidsbebyggelse (987 km²) som til boligformål eller sentrumsområder (453 km²) i kommunale arealplaner og reguleringsplaner. I tillegg kommer areal til veier og infrastruktur. De planlagte arealene for bolig, fritidsbolig, næringsformål og annet i Norge omfatter til sammen 2 166 km², eller 2 166 000 dekar, et areal på størrelse med Vestfold fylke.

Rapporten fra NINA dokumenterer at 1 364 km² (63 pst.) av det totale planarealet er skog, at 67 km² ligger over skoggrensen og at 84,6 km² av de planlagte utbyggingsarealene er lokalisert i 100-metersbeltet i strandsonen. Hele 353,5 km² av det planlagte utbyggingsarealet er lokalisert i leveområder for villrein, og 36,6 km² av det planlagte utbyggingsarealet er lokalisert i såkalte «Important Bird Areas» (IBA-områder). Dette er områder som har blitt definert av BirdLife International som viktige for å bevare store bestander av fuglearter. De største planlagte utbyggingsarealene i IBA-områder ligger i Møre og Romsdal.

Disse medlemmer viser til at om alt arealet ble bygd ut i henhold til planene, ville det tilsvare rundt 450 000 flere hytter eller én hytte per 12 innbyggere. Mens planer for arealer til bolig, næring og transportformål i de senere år har vært omfattet av statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging, har det ikke vært vedtatt slike tydelige retningslinjer for planlegging av fritidsbebyggelse. I tillegg var det liten politisk vilje hos den forrige regjeringen til å bruke statlige innsigelser på kommunale planer eller å samordne og styrke den regionale planleggingen. Selv om mange planer er gamle, er svært mange vedtatt etter år 2000.

Disse medlemmer mener at om arealene som er avsatt til fritidsbebyggelse bygges ut, så vil det forverre naturkrisen betydelig og ødelegge for framtidige generasjoners livsgrunnlag og mulighet til å oppleve intakt natur og biologisk mangfold.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen pålegge kommunene å stille alle behandlinger av reguleringsplaner for nye hyttefelt i bero.»

Disse medlemmer viser til at svært mange planer er gamle og utdaterte, og at de ikke er i tråd med dagens krav til areal- og reguleringsplaner. En tredjedel av arealreservene i planene er fra forrige århundre, og enkelte gjeldende reguleringsplaner er hundre år gamle og hadde aldri blitt godkjent i dag. Det har til nå vært få verktøy som kan vise summen av planene, og det har derfor vært vanskelig for lokalpolitikerne som sitter med ansvaret for arealforvaltningen, å se helheten.

På dette grunnlag fremmer disse medlemmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å innføre en foreldelsesfrist på reguleringsplaner.»

Disse medlemmer viser til at utbygging av store områder med fritidsbebyggelse fører til at samfunnet bruker svært store ressurser på å bygge infrastruktur til vei, vann, avløp og energi. Nye hyttefelt krever mer kraft, og dermed også mer nettutbygging. Samtidig fører det også til økt behov for kraftutbygging.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen vurdere tiltak som sikrer at nye hyttefelt ikke tilknyttes strømnettet.»