Representantforslag om utfasing av torv i hagejord

Myr er Norges viktigste levende karbonlager. Myr er samtidig en særegen naturtype og levested for unikt tilpassede planter og dyr. I en tid da det må investeres svært mye i klimatilpasning, må det tas inn i all planlegging at myr gir kapasitet som flomvern, flomdemper og vannrenser som det ville kostet samfunnet enorme beløp å bygge opp.

Svært store myrarealer i Norge er allerede bygd ned og ødelagt av mange typer inngrep. Diverse tiltak for å bevare myr er etter hvert iverksatt og varsles av regjeringen, men en gjenværende trussel mot myr er etablerte torvuttak. Årlig slippes det ut anslagsvis 83 000 tonn CO₂-ekvivalenter fra torvproduksjon, ifølge Miljødirektoratet. Mesteparten av torven brukes i plante- og hagejord som selges til private, altså et forholdsvis lite kritisk produkt der det dessuten finnes alternativer.

Uttaket av torv foregår først og fremst på høgmyr, som utvikles svært langsomt og er en truet naturtype. Regjeringen foreslo allerede i 2022 å inkludere høgmyr i utvalgte naturtyper som ledd i gjennomføringen av oppfølgingsplanen for trua natur. Et eksempel på høgmyr er den store Jødahlsmåsan på Øvre Romerike, hvor det fortsatt pågår diskusjon i kommunen om avvikling av det store torvuttaket på myra.

Det er bred politisk enighet om myras verdi, og om at ivaretakelse og restaurering av myr er svært viktige natur- og klimatiltak. I 2023 la Miljødirektoratet fram et forslag til forbud mot nedbygging av myr. Forslaget er nå til behandling i departementene. I forskriftutkastets § 1 slås følgende fast:

«Som nedbygging regnes alle tiltak som reduserer eller forringer myra. Dette omfatter grøfting og andre tiltak som endrer vannbalansen i jorda, utfylling, lagring av masser og andre tiltak som reduserer myras økologiske funksjon eller funksjon som karbonlager.»

Etter forslagsstillernes vurdering må denne definisjonen nødvendigvis bety at et forbud mot nedbygging av myr innebærer forbud mot uttak av torv, siden torvuttak udiskutabelt svekker myras økologiske funksjon og funksjon som karbonlager betydelig.

Et ensidig norsk forbud mot torvuttak, uten restriksjoner på forbrukssiden, kan imidlertid føre til at torv i stedet importeres fra andre land og at utslippene og naturødeleggelsene fra torvuttak flyttes til andre land. Et norsk forbud mot nedbygging av myr må føre til reelle utslipps- og naturbesparelser, og ikke til at naturødeleggelser og utslipp eksporteres.

Omtrent 75 prosent av torvforbruket i Norge går til jordprodukter. Rundt 90 prosent av all hagejord og dyrkingsjord som selges, består av torv. Forslagsstillerne mener derfor at et forbud mot nedbygging av myr, herunder torvuttak, må følges av et forbud mot bruk av torv i hagejord.

I Meld. St. 14 (2015–2016) – Natur for livet varslet regjeringen Solberg at den ville «vurdere utfasing av torv nærmere».

I energi- og miljøkomiteens behandling av meldingen, jf. Innst. 294 S (2015–2016), skrev en samlet komité at den mener

«en plan for utfasing av torv er et viktig tiltak, og [komiteen] mener regjeringen må igangsette dette arbeidet snarest mulig, samtidig som det må arbeides fram gode og bærekraftige alternativer til torv som strukturmiddel i hagejord og til bruk i veksthus.»

I oppfølgingen av stortingsbehandlingen fikk Miljødirektoratet i 2018 i oppdrag å utarbeide en plan for utfasing av torv i jord og dyrkingsmedier. Rapporten ble lagt fram den 15. april 2020. Utfasing av bruken av torv i det private hagemarkedet skulle skje «så snart som mulig og innen 2025». For proffmarkedet skulle utfasingen skje innen 2030.

Miljødirektoratets plan har imidlertid ikke blitt fulgt opp, verken av forrige eller sittende regjering.

Myras verdi, både som økosystem og karbonlager, har med god grunn fått økt oppmerksomhet de siste årene. Forslagsstillerne mener derfor det er viktig, for å ta vare på myr både i Norge og andre land, å redusere forbruket av torv i jordprodukter mest mulig.

I dokumentet vert følgjande forslag fremja:

«Stortinget ber regjeringen senest i forbindelse med statsbudsjettet for 2025 legge fram en plan for full utfasing av torv i hagejord og dyrkingsmedier innen 2030.»

Det vert vist til dokumentet for nærare utgreiing om forslaget.

Komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Mani Hussaini, leiaren Ingvild Kjerkol, Stein Erik Lauvås, Linda Monsen Merkesdal og Sigurd Kvammen Rafaelsen, frå Høgre, Nikolai Astrup, Bård Ludvig Thorheim, Ove Trellevik og Mathilde Tybring-Gjedde, frå Senterpartiet, Aleksander Øren Heen, Gro-Anita Mykjåland og Hans Inge Myrvold, frå Framstegspartiet, Terje Halleland og Marius Arion Nilsen, frå Sosialistisk Venstreparti, Lars Haltbrekken, frå Raudt, Sofie Marhaug, frå Venstre, Ola Elvestuen, frå Miljøpartiet Dei Grøne, Une Bastholm, og frå Kristeleg Folkeparti, Kjell Ingolf Ropstad, syner til forslagsstillarane som fremjar forslag om ein plan for full utfasing av torv i hagejord og dyrkingsmedium innan 2030.

Vidare syner komiteen til at bakgrunnen for forslaget er myras verdi, både som økosystem og karbonlager. Forslagsstillarane meiner difor det er viktig – for å ta vare på myr både i Noreg og andre land – å redusere forbruket av torv i jordproduktar mest mogleg.

Komiteen syner til regjeringas klimastatus og -plan, særskilt vedlegg til Prop. 1 S (2023–2024). Frå denne går det fram at Miljødirektoratet har levert ei utgreiing med vurdering av verkemiddel for å hindre opning av nye torvuttak. Oppfølging av utgreiinga frå Miljødirektoratet er til vurdering i Klima- og miljødepartementet.

Komiteen syner vidare til at det i mellomtida blir sett på som ei nasjonal og vesentleg regional interesse å forhindre utnytting av nye myrområde til torvuttak. Nye arealplanar som bryt med denne føringa, kan gje grunnlag for statleg motsegn (presisert i rundskriv T-2/16).

Komiteen merkar seg i svarbrev frå Klima- og miljøministeren av 18. april 2024, at politikk og tiltak som vedkjem forslaget bør definerast gjennom arbeidet med naturmelding og handlingsplan for oppfølging av naturavtalen som vert lagt fram for Stortinget i løpet av 2024.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne understreker at uttak av torv gir utslipp av klimagasser og gjør at plante- og dyreliv forsvinner. Disse medlemmer påpeker at dagens uttak av torv i all hovedsak foregår på nedbørsmyr med dyp torv – såkalte høgmyrer. Dette er en truet naturtype både i Norge og i Europa. Myrene dreneres med grøfter, vegetasjonen og det øverste torvlaget fjernes, og den underliggende torven tas ut. Når dette skjer, forsvinner alt dyre- og planteliv på den opprinnelige myra. Alle andre viktige økosystemtjenester, for eksempel at myra holder på vann under tørke, forsvinner samtidig. Disse medlemmer understreker at uttak av torv antas å være den typen arealinngrep som fører til størst CO₂-utslipp per arealenhet.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti understreker at det er viktig at vi erstatter torv med andre produkter. Dette var bakgrunnen for at Høyre og Venstre drev fram planen Miljødirektoratet utarbeidet for utfasing av torv da disse partiene satt i regjering. Planen hadde som mål å få fram erstatningsprodukter gjennom forskning og innovasjon, som ikke påvirker klima, naturmangfold og andre miljøverdier negativt. Disse medlemmer påpeker at planen ble laget i samarbeid med torv-, gartneri- og avfallsnæringene, og at den også la opp til en bedre merkeordning av produktene.

Komiteens medlemmer fra Venstre og Miljøpartiet De Grønne viser til EUs klimarammeverk mot 2030, og Norges juridisk forpliktende klimaavtale med EU fra 2019, der sektoren skog og annen arealbruk er en egen pilar med en egen forpliktelse om at utslippene fra sektoren ikke skal overstige opptaket (netto null utslipp). Disse medlemmer påpeker at fra og med 2026 blir arealbrukskategorien vann og myr en del av denne forpliktelsen for alle medlemslandene, og det forventes derfor økt internasjonalt fokus på å redusere klimagassutslippene fra myr. Disse medlemmerpåpeker at utslippene fra arealbrukssektoren i dag er for høye. Disse medlemmer støtter forslaget om å be regjeringen legge fram en plan for full utfasing av torv i hagejord og dyrkingsmedier innen 2030.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne viser til at myr er Norges viktigste levende karbonlager. Myr er samtidig en særegen naturtype og levested for unikt tilpassede planter og dyr. I en tid da det må investeres svært mye i klimatilpasning, må det tas inn i all planlegging at myr gir kapasitet som flomvern, flomdemper og vannrenser som det ville kostet samfunnet enorme beløp å bygge opp.

Disse medlemmer viser til at myras verdi, både som økosystem og karbonlager, med god grunn har fått økt oppmerksomhet de siste årene. Forslagsstillerne mener derfor det er viktig, for å ta vare på myr både i Norge og andre land, å redusere forbruket av torv i jordprodukter mest mulig.

Disse medlemmer har merket seg torvuttak først og fremst skjer på høgmyr, som er en truet naturtype. Regjeringen foreslo i 2022 å inkludere høgmyr i utvalgte naturtyper som ledd i gjennomføringen av oppfølgingsplanen for truet natur. Et eksempel på høgmyr er Jødalsmåsan på Øvre Romerike, hvor det fortsatt pågår diskusjon i kommunen om avvikling av det store torvuttaket på myra.

Disse medlemmer viser til at det er bred politisk enighet om myras verdi, og om at ivaretakelse og restaurering av myr er svært viktige natur- og klimatiltak. I 2023 la Miljødirektoratet fram et forslag til forbud mot nedbygging av myr. Forslaget er nå til behandling i departementene. I forskriftsutkastets § 1 slås følgende fast:

«Som nedbygging regnes alle tiltak som reduserer eller forringer myra. Dette omfatter grøfting og andre tiltak som endrer vannbalansen i jorda, utfylling, lagring av masser og andre tiltak som reduserer myras økologiske funksjon eller funksjon som karbonlager.»

Disse medlemmer mener at denne definisjonen må innebære at et forbud mot nedbygging av myr innebærer et forbud mot uttak av torv, siden torvuttak udiskutabelt svekker myras økologiske funksjon og funksjon som karbonlager betydelig.

Disse medlemmer understreker at et ensidig norsk forbud mot torvuttak, uten restriksjoner på forbrukssiden, kan føre til at torv i stedet importeres fra andre land. Et norsk forbud mot nedbygging av myr må føre til reelle utslipps- og naturbesparelser, og ikke bare til at naturødeleggelser og utslipp eksporteres. Disse medlemmer mener derfor at et forbud mot nedbygging av myr, eventuelt et forbud mot uttak av torv, må følges av et forbud mot bruk av torv i hagejord og andre dyrkingsmedier.

Disse medlemmer merker seg at statsråden i sitt svarbrev til komiteen ikke anbefaler å vedta forslaget, fordi regjeringen jobber med en handlingsplan om natur som vil bli lagt fram for Stortinget i form av en stortingsmelding i løpet av 2024. Statsråden skriver at regjeringen vil vurdere «om det er behov for nye virkemidler» knyttet til torvuttak og bruken av torv i denne meldingen. I den forbindelse viser disse medlemmer til Innst. 294 S (2015–2016), jf. Meld. St. 14 (2015–2016) – «Natur for livet», og følgende merknad fra en samlet energi- og miljøkomité:

«Komiteen mener en plan for utfasing av torv er et viktig tiltak, og mener regjeringen må igangsette dette arbeidet snarest mulig, samtidig som det må arbeides fram gode og bærekraftige alternativer til torv som strukturmiddel i hagejord og til bruk i veksthus.»

Stortinget har altså allerede gitt tydelig uttrykk for at torv skal fases ut og erstattes, og disse medlemmer ser ikke behov for å vente på enda en stortingsmelding om natur for å gjennomføre utfasingen av torv som Stortinget ba om for åtte år siden.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen, senest i forbindelse med statsbudsjettet for 2025, legge fram en plan for full utfasing av torv i hagejord og dyrkingsmedier innen 2030.»

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet, Framstegspartiet og Kristeleg Folkeparti, syner til NIBIO Rapport nr. 25 av 2020. Frå dette kunnskapsgrunnlaget vert det synt til at uttak av torv til dyrkingsmedium går føre seg på eit areal som utgjer 0,4 promille av det totale myr- og sumparealet i Noreg.

Fleirtalet syner vidare til at det i denne rapporten står at Noreg har den største delen av myr i naturtilstand i Norden. Torvuttaket i Noreg utgjer i areal ein særs liten del av det totale myrarealet, og er også lite i forhold til det myrarealet som er grøfta og gjort om for skog- eller jordbruksproduksjon.