Representantforslag om å fjerne subsidiene over statsbudsjettet til selfangst

Norsk selfangst foregår i Vestisen mellom Jan Mayen og Grønland, og det er arten grønlandssel som fangstes. Viltloven har et generelt prinsipp om at dyr ikke skal jaktes på i tiden de har unger – i yngletiden. Dette prinsippet gjelder derimot ikke for sel. Selene tas livet av mens de ennå er unger, rett etter at de har blitt forlatt av moren. Selungene er forsvarsløse på dette tidspunktet og kan ikke svømme.

Selunger drepes med hakapik eller skytes fra båten i rask rekkefølge. Dette kalles «plukkfangst» og gir stor risiko for skadeskyting. Selene heises ofte opp i båten med en lang krok. Dette kalles «krøking». I 2010 ville Fiskeridirektoratet forby plukkfangst og krøking av dyrevernhensyn. Av hensyn til selfangernes ønsker ble reglene likevel ikke endret. EU bestemte i 2009 å forby handel med selprodukter, nettopp på grunn av lidelsene selene utsettes for under fangst.

Fra 2020 er det ikke lenger obligatorisk med inspektører om bord på båtene. Kontrollen med avlivingen er derfor blitt dårligere.

Selene er sårbare for klimaendringer fordi de er avhengige av havis for å føde. Tidligere foregikk fødslene i Vestisen i norsk område, men på grunn av endringer i isens utbredelse foregår dette nå i grønlandsk farvann. Tidligere ble også arten klappmyss fangstet – så hardt at den kom inn på rødlista i 2010 og er kategorisert som sterkt truet per 2021. Klappmyssbestanden er nå på kun ca. 7 pst. av hva den var i 1946, og er fortsatt i nedgang. Det er verdt å merke seg at klappmyssen ble fangstet helt til arten nådde et vippepunkt, som den ikke har kommet seg tilbake fra.

På norsk rødliste for arter klassifiseres grønlandsselen som livskraftig fordi modellene for bestandsestimering foreløpig ikke viser nedgang. Forskere er likevel tydelige på at disse modellene gir usikre tall. Per 2024 er det satt nullkvote i Østisen og redusert kvote i Vestisen. Dette nettopp fordi modellene ikke har tatt høyde for blant annet skiftende miljø, slik som issmelting.

Artsdatabanken skriver følgende:

«Klimaendringer i Arktis vil ha stor betydning for de arktiske artenes videre bestandsutvikling, da et varmere klima vil medføre store forandringer i havisens utbredelse og kvalitet. Dette vil også gi vanskeligere leveforhold for ringselen, og potensielt for grønlandsselen, noe som muligens vil føre til bestandsnedgang.»

Det er vanskelig å se hvorfor departementet i denne situasjonen vil «sikre» å ta ut kvoten av grønlandssel.

Nedgangen i klappmyssbestanden illustrerer hvor sårbare de arktiske selartene er, og bør være til advarsel for å unngå at den samme situasjonen oppstår med bestanden av grønlandssel.

Selfangsten har de siste tiårene vært helt avhengig av subsidier, og de seneste årene har 1,5 mill. kroner blitt satt av til fangsten årlig for å «sikre at de fastsatte kvotene på grønlandssel blir tatt.»

Det blir ikke gitt noen begrunnelse i statsbudsjettet om hvorfor det er viktig at kvotene tas ut. Det fremstår uforståelig at det anses som et offentlig anliggende å «sikre» uttak av en art som er særlig sårbar i møte med klimaendringene gjennom smelting av havisen.

Det følger av FNs naturavtale at Norge er forpliktet til å redusere trusler mot naturmangfold. Dette inkluderer blant annet å

«innen 2025 identifisere og, innen 2030 eliminere, gradvis avskaffe eller endre insentiver, herunder subsidier, som er skadelige for naturmangfold.»

Til tross for at grønlandssel per i dag ikke kategoriseres som «truet», utgjør havissmelting en trussel som kan senke bestanden. Opprettholdelse, eller i verste fall en økning, av subsidiene til selfangst, vil være i strid med Norges internasjonale forpliktelser, jf. FNs naturavtale, mål 18.

Selfangst kan i liten grad karakteriseres som en næring per i dag. Det har ofte vært én eller to båter ute. Aktiviteten kjennetegnes også av at det er flere som ikke har vært på fangst tidligere. I 2019 meldte en veterinærinspektør at «størsteparten av [skutas] fangstfolk var uerfarne.»

Opinionsundersøkelser viser at kun 13 pst. av nordmenn støtter subsidiene til selfangst. Det er grunnlag for å stille spørsmål ved hvor rasjonelt det er å betrakte selfangst som en næringsaktivitet som er berettiget til statsfinansiering.

Selfangst har dessverre hatt flere saker som omhandler manglende respekt for lovverket. I «Kvitungen»-saken i 2009 ble selfangere dømt i Høyesterett for alvorlige overtredelser av dyrevelferdsreglene for selfangst. Ifølge dommen ble det gjennomført

«krøking uten å ha forsikret seg om at selungene utvilsomt var døde, samt gjentatte tilfeller hvor det ble festet dragaband/renneløkke til tross for at dyrene ikke var blodtappet.»

Det samme rederiet fikk også i 2007 bøter for å ha brukt ulovlige fangstmetoder under selfangsten.

«Kvitungen»-saken var bakgrunnen for at Fiskeridirektoratet ønsket å endre reglene i 2010. Direktoratet uttalte blant annet at

«næringen [fangstutøverne] synes å definere plukkfangst annerledes enn slik det er definert i forskriften»

og videre:

«Fiskeridirektoratet legger til grunn at et forbud mot adgangen til å krøke selunger vil kunne vanskeliggjøre deler av fangsten. Vi finner imidlertid at hensynet til dyrevern må tillegges avgjørende vekt, og vil tilrå at adgangen til å krøke selunger oppheves […]. Dersom det oppstår konflikt mellom det som oppfattes som fangsteffektive regler og dyrevernmessige hensyn, legger Fiskeridirektoratet til grunn at sistnevnte hensyn skal prioriteres.»

Til tross for dette, valgte direktoratet til slutt å ikke endre reglene, av hensyn til selfangerne.

Etter fangsten i 2020 ble et rederi dømt for overrapportering av fangst for å få økt andel subsidier og måtte betale erstatning. For fangstsesongen 2023 viste det seg at et rederi drev selfangst uten godkjenning fra Mattilsynet, og at kjøtt ble solgt ulovlig.

Disse hendelsene skjer i en næring med svært få aktører. Det gir en uheldig signaleffekt at manglende respekt for regelverket ikke er til hinder for fortsatt utbetalte subsidier fra staten.

I dokumentet fremmes følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å fjerne subsidiene over statsbudsjettet til selfangst.»

Det vises til dokumentet for nærmere redegjørelse for forslaget.

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sverre Myrli, Runar Sjåstad, Rune Støstad og Solveig Vitanza, fra Høyre, Olve Grotle, Linda Hofstad Helleland og Lene Westgaard-Halle, fra Senterpartiet, Hans Gunnar Holand, Jenny Klinge og Per Olav Tyldum, fra Fremskrittspartiet, Sivert Bjørnstad og Bengt Rune Strifeldt, fra Sosialistisk Venstreparti, fung. leder Torgeir Knag Fylkesnes, fra Rødt, Geir Jørgensen, fra Venstre, Alfred Jens Bjørlo, og fra Miljøpartiet De Grønne, Rasmus Hansson, viser til Dokument 8:152 S (2023–2024) om å fjerne subsidiene over statsbudsjettet til selfangst. Komiteen viser til fiskeri- og havministerens brev av 24. april 2024 med statsrådens vurdering av representantforslaget. Brevet er vedlagt denne innstillingen.

Komiteen viser til at norsk selfangst foregår i Vestisen mellom Jan Mayen og Grønland, og at det i inneværende år er satt av 1,5 mill. kroner til selfangst over statsbudsjettet. Komiteen merker seg at formålet med subsidiene er at de fastsatte kvotene på grønlandssel blir tatt, og å tilrettelegge for en mer lønnsom selfangstnæring.

Komiteen viser til departementets vurdering av saken, der det slås fast at det har vært en nedadgående interesse både for deltakelse i fangsten og i interessen for selprodukter i markedet, og at tilskuddet til næringen de siste årene derfor har vært avgjørende for at rederier velger å gå på fangst. Komiteen viser videre til at statsråden varsler en vurdering om hvorvidt det er hensiktsmessig å videreføre tilskuddet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til ovennevnte svarbrev fra statsråden og henvisning til at selfangst skal skje på en dyrevelferdsmessig forsvarlig måte. Norsk selfangst skal basere seg på vitenskapelig tilgjengelige råd, med sikte på å stabilisere bestanden.

Disse medlemmer noterer seg at det tildeles et tilskudd til selfangstnæringen for at den skal kunne skape størst mulige verdier basert på råstoff fra sel. Et høstbart overskudd av bestanden kan brukes til formål som selkjøtt og andre produkter, noe som det er viktig å legge til rette for, med mål om å bevare den tradisjonelle kunnskapen som er knyttet til selfangsten. Tilskuddet har blitt gradvis redusert over flere år. Et av formålene med tilskuddet har vært å stimulere til vekst i næringen slik at den på sikt kunne stå på egne ben økonomisk. Disse medlemmer merker seg at statsråden vil høste av erfaringer fra årets utlyste runde med tilskudd for selfangstnæringen.

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Høgre og Senterpartiet, viser til at statsråden i ovannemnde brev til komiteen har understreka at regelverket for fangst av sel skal gå føre seg på ein dyrevelferdsmessig forsvarleg måte. Vidare viser fleirtalet til at statsråden i brevet gjer det klart at ho tar brot på lovverket og omsynet til dyrevelferd på høgste alvor. Fleirtalet har vidare merka seg at statsråden gjer gjeldande at fleire av tilvisingane til regelverket for selfangst i representantforslaget er upresise, og at ho viser til gjeldande forskrift om utøvinga av selfangst. Fleirtalet har vidare òg merka seg at statsråden opplyser at ho ikkje er kjend med at det har skjedd brot på regelverket i samband med selfangsten i 2023.

Fleirtalet konstaterer at eit av føremåla med tilskotet har vore å stimulere til vekst i næringa slik at ho på sikt skal kunne stå på eigne bein økonomisk. Vidare har det dei siste åra likevel vore nedgåande interesse både i deltaking i fangsten og i interessa for selprodukt i marknaden. Vidare viser fleirtalet til at statsråden opplyser at tilskota derfor ikkje kan seiast å ha skapt auka lønsemd i næringa over tid. Fleirtalet har òg merka seg at for inneverande år var tilskotet på 1,5 mill. kroner, og at det har blitt redusert gradvis dei siste åra.

Fleirtalet viser til at statsråden opplyser at ho etter årets sesong vil vurdere om det er føremålstenleg å vidareføre tilskotet til selfangsten. Fleirtalet meiner det vil vere føremålstenleg å avvente denne vurderinga.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til representantforslaget fra Venstre om å fjerne subsidiene over statsbudsjettet til selfangst, og vil påpeke at norsk selfangst og fangst av hval og andre sjøpattedyr har lange og stolte tradisjoner, og har vært en viktig næring for kystsamfunn i lange tider.

Disse medlemmer viser til at norsk fangst av sjøpattedyr har fått mye motbør og til tider urettmessig kritikk, og hatt svært uforutsigbare rammebetingelser de siste 30 årene. Dette har medført at flere har valgt å slutte med fangst av sel og andre sjøpattedyr, noe som igjen har medført at mottaksapparat på land er blitt nedbygd og nesten helt avviklet.

Disse medlemmer viser til at norsk selfangst foregår i Vestisen mellom Jan Mayen og Grønland. I år er det blitt satt av 1,5 mill. kroner i statsbudsjettet til selfangst, som fordeles mellom rederier og mottak som tar imot råstoff fra sel. Det er i år bare to fartøy igjen på fangst i Vestisen. Formålet med tilskuddet er å sikre at de fastsatte kvotene på grønlandssel blir tatt, og stimulere til vekst i næringen slik at den på sikt vil kunne stå på egne ben økonomisk som en mer lønnsom selfangstnæring. Tilskuddet skal bidra til at selfangstnæringen (fartøy- og mottakssiden) skal kunne skape størst mulig verdier basert på råstoff fra sel. De siste årene har det imidlertid vært nedadgående interesse både for deltakelse i fangsten og for selprodukter i markedet, som i stor grad kan tilskrives uforutsigbare rammebetingelser.

Disse medlemmer viser til at Norges kvote for grønlandssel fastsettes på bakgrunn av kvoteråd basert på beste tilgjengelige kunnskap, og innebærer en bærekraftig høsting av bestanden.

Disse medlemmer vil påpeke at selfangst utøves av profesjonelle fangstfolk, og at regelverket for selfangst er utarbeidet for at fangsten i dag skal kunne foregå på en dyrevelferdsmessig forsvarlig måte. Det stilles krav til mottak om å ha installert og klargjort utstyr for produksjon av råstoff fra selfangsten, herunder skinn, spekk, olje, kjøtt, mel og ev. andre produkter. Dette for å utnytte mest mulig av råstoffet til konsum og til andre formål.

Disse medlemmer vil understreke viktigheten av å høste av hele næringspyramiden, og sjøpattedyr er en toppkonsument som også må beskattes for å unngå ubalanse i næringskjeden. Nyere forskning fastslår at sjøpattedyrene i Nordøst-Atlanteren årlig konsumerer 25 millioner tonn biomasse, og at en betydelig del av dette er fisk fra kommersielt utnyttede bestander. Fangsten av sjøpattedyr i samme område har over tid blitt redusert, og fangsten har dermed en stadig mindre innvirkning på bestandene av sjøpattedyr. Potensialet i å utnytte mat fra sjøpattedyrbestandene er langt fra utnyttet, i en verden som etterspør ren og klimavennlig mat. Sjøpattedyr er i vesentlighet en betydelig konkurrent til norsk fiskerinæring, og økt fangst av sjøpattedyr kan bidra til økte kvoter på andre kommersielt utnyttede bestander lavere ned i næringskjeden.

Disse medlemmer mener høsting av sel, hval og andre sjøpattedyr må økes for å bedre balansen i næringspyramiden, og for å oppnå dette behøves det en opptrapping og stabil satsing over tid for å gjenoppbygge fangstledd og mottaksapparat på land.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en femårig opptrappingsplan for å bidra til økt fangst av sel, hval og andre sjøpattedyr.»

Komiteens medlem fra Rødt viser til at norsk selfangst er en liten, men verdsatt næring som bidrar til å opprettholde kultur og mattradisjoner i flere nordlige kystsamfunn. Norsk selfangst er underlagt strenge krav under forskrift om utøvelse av selfangst som har hjemmel i havressurslova, noe som sikrer bærekraftig og økologisk forsvarlig fangst. Høsting og bærekraftig bruk av Norges naturressurser er et viktig prinsipp i en pågående klima- og naturkrise. Dette medlem viser til forskning fra Artsdatabanken, hvor de siste tre vurderingene fra 2010, 2015 og 2021 konkluderer med at grønlandsselen har livskraftige bestander. Dette medlem vil også påpeke at selfangsten er et viktig tiltak for bestandsregulering. Til referanse befinner over 50 pst. av Europas populasjonsstørrelse av grønlandssel seg innenfor norske områder, og utgjør mellom 5 til 25 pst. av global populasjonsstørrelse.

Dette medlem påpeker at i år er det bare to av fire søkere som fikk innvilget søknad fra tilskuddsordningen. Likevel er det tvil blant selfangerne om beløpene er tilstrekkelige, ettersom tilskuddet er av samme størrelse som forrige år, samtidig som utgiftene påvirkes av prisvekst.

På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen videreføre tilskuddsordningen til selfangst i takt med prisveksten for å sikre videre bestandsregulering og opprettholdelse av tradisjoner i kystsamfunn.»

Komiteens medlem fra Venstre viser til argumentasjon for og forslag om å fjerne subsidiene over statsbudsjettet til selfangst slik det framgår i Representantforslag 152 S (2023–2024) fra representanter fra Venstre.

Komiteens medlemmer fra Venstre og Miljøpartiet De Grønne viser videre til at sel er sårbare for klimaendringer fordi de er avhengige av havis for å føde. Tidligere foregikk fødslene i Vestisen i norsk farvann, men på grunn av endringer i isens utbredelse foregår dette nå i grønlandsk farvann. Disse medlemmer viser til at Artsdatabanken skriver følgende:

«Klimaendringer i Arktis vil ha stor betydning for de arktiske artenes videre bestandsutvikling, da et varmere klima vil medføre store forandringer i havisens utbredelse og kvalitet. Dette vil også gi vanskeligere leveforhold for ringselen, og potensielt for grønlandsselen, noe som muligens vil føre til bestandsnedgang.»

Disse medlemmer stiller seg undrende til at departementet i denne situasjonen vil «sikre» å ta ut kvoten av grønlandssel. Til tross for at grønlandssel per i dag ikke kategoriseres som «truet», utgjør havissmelting en trussel som kan senke bestanden.

Disse medlemmer understreket at opprettholdelse, eller i verste fall en økning, av subsidiene til selfangst vil være i strid med Norges internasjonale forpliktelser. Det følger av FNs naturavtale at Norge er forpliktet til å redusere trusler mot naturmangfold. Dette inkluderer blant annet å «innen 2025 identifisere og, innen 2030 eliminere, gradvis avskaffe eller endre insentiver, herunder subsidier, som er skadelige for naturmangfold».

Disse medlemmer viser videre til høringsinnspill fra NOAH – for dyrs rettigheter, som poengterer at det er stor risiko for dårlig dyrevelferd i fangsten og at det har vært gjentakende regelverksbrudd i næringen. I tillegg er et klart flertall av den norske befolkningen negative til selfangstsubsidier.

Disse medlemmer viser også til at statsråden varsler at det skal gjennomføres en vurdering om hvorvidt det er hensiktsmessig å videreføre tilskuddet. Disse medlemmer mener at det er et unødvendig arbeid og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å fjerne subsidiene over statsbudsjettet til selfangst.»