Representantforslag om å innføre offentlig finansierte vaksiner mot vannkopper og helvetesild

Det er på tide å forbedre vaksinasjonstilbudet i Norge. Norge tilbyr ikke et like godt offentlig vaksinasjonstilbud som sammenlignbare land gjør.

Vannkopper

Vannkopper er en sykdom som kan være smertefull, men som i utgangspunktet regnes for å være ufarlig. Selv om de fleste får den som en mild sykdom, så blir noen barn svært syke.

For noen babyer, små barn og voksne kan vannkopper eller komplikasjonene med infeksjonen være svært alvorlig. Det kan medføre sykehusinnleggelse og til og med død i noen tilfeller. Dette skjer hyppigere, men fortsatt sjelden, ved infeksjon hos tenåringer og voksne. Vannkopper kan i sjeldne tilfeller være farlig for barn som ellers er friske. Alvorlige komplikasjoner kan være hjerneslag, hjernebetennelse og lungebetennelse. Personer med nedsatt immunforsvar har økt risiko for alvorlige komplikasjoner ved vannkopper, og de kan ikke selv ta vaksinen.

For barn som er syke fra før, kan sykdommen være svært alvorlig. Det blir flere barn som overlever kreftsykdom, gjennomgår nyretransplantasjon eller som går på immundempende medisiner. Det kan også være andre årsaker til at barn har redusert immunforsvar.

Det finnes ikke oversikt over hvor mange som har hatt vannkopper i Norge, men man har oversikt over hvor mange som har fått hjernebetennelse, såkalt encefalitt, siden dette er meldepliktig.

I 2020 fikk totalt 98 personer hjernebetennelse etter infeksjon med varicella zoster-viruset i Norge. Det store flertallet av disse var i aldersgruppen over 10 år, ifølge Folkehelseinstituttet.

Vannkopper kan indirekte være farlig å komme i befatning med for andre. For gravide som ikke har hatt vannkopper selv, kan denne sykdommen føre til komplikasjoner for mor og for barnet. Å bli smittet av vannkopper kan for personer med underliggende sykdommer i verste fall være dødelig.

I land som USA, Tyskland, Canada og Australia har vaksinen mot vannkopper vært en del av barnevaksinasjonsprogrammet i flere tiår. Også Storbritannia kommer mest sannsynlig til å innføre vaksinen. The Joint Committee on Vaccination and Immunisation (JCVI), som gir anbefalinger til britiske helsemyndigheter, har gitt grønt lys for at dette bør gjøres.

Det er anbefalt å gi vaksinen i to doser, én ved 12 måneders alder og én ved 18 måneder. Den kan tilsettes dagens MMR-vaksine mot meslinger, kusma og røde hunder. Da blir dette en MMRV-vaksine, med V for varicella (vannkopper).

I de vurderingene som gjøres i Storbritannia, er vektingen av kostnad og nytte ekstremt viktig. Forslagsstillerne mener det vil være kostnadseffektivt å ta inn denne vaksinen også i Norge. Lette sykdomsforløp kan vare i 5–6 dager, verre forløp opp mot 7–10 dager. Man er smittefarlig så lenge man får nye blemmer. Når alle blemmene er tørre og dekket av skorper, er smittefaren over. Ifølge Norsk Helseinformatikk har drøyt 95 pst. av befolkningen hatt vannkopper innen de fyller 20 år. 40 pst. har hatt sykdommen før 4 års alder, og 80 pst. ved 8 års alder. Dette betyr at svært mange foreldre må være hjemme med barna og borte fra jobb når barna får vannkopper. Dette koster samfunnet sykepenger og går utover produktiviteten. Etter gjennomgått sykdom er de aller fleste immune mot ny smitte.

I dag er ikke vaksinen mot vannkopper tilgjengelig i barnevaksinasjonsprogrammet. Men den er tilgjengelig gjennom det private helsevesenet. På Volvat kan man få vaksine til sine barn for 490 kroner. Asker kommune tilbyr vaksinen for 550 kroner. Dette betyr at de som har god økonomi og kjennskap til tilbudet, kan forhindre at barna blir syke. Forslagsstillerne mener dette skal være et tilbud som alle barn i Norge skal kunne motta som en del av barnevaksinasjonsprogrammet som er gratis for brukerne.

Folkehelseinstituttet skulle allerede i 2020 vurdere om vaksinen skulle tilbys, men er ennå ikke ferdig med dette arbeidet. Forslagsstillerne mener norske barn ikke skal vente lenger, og vil derfor invitere Stortinget til å vedta at barn i Norge skal få samme tilbud som i flere andre sammenlignbare land.

Blir det mer helvetesild?

I 2009 sa Storbritannia nei til å inkludere vaksinen fordi de fryktet økning av helvetesild blant voksne som hadde hatt vannkopper.

Vannkoppeviruset varicella zoster er nemlig fortsatt i kroppen din etter at du har blitt frisk. Det kan blusse opp i form av herpes zoster, mer kjent som helvetesild, hvis man i voksen alder får svekket immunforsvar.

Når voksne som har hatt vannkopper støter på viruset igjen i ny og ne, som man gjør i Norge, så blir immunforsvaret minnet på sin respons på viruset. Hukommelsen som kroppen trenger for å holde viruset i sjakk, får en oppfriskning. Hvis dette uteblir, kan mange flere voksne få helvetesild.

I USA har de imidlertid hatt vannkoppevaksine i barnevaksinasjonen siden 1995. Og JVCI henviser til USA når de nå konkluderer med at det ikke ser ut som at vaksinasjon blant barn fører til så mye mer helvetesild blant voksne.

Helvetesild

Vannkopper og helvetesild forårsakes av samme virus. Etter infeksjon forblir viruset latent i kroppen og kan reaktiveres som helvetesild hos voksne ved svekkelse av immunforsvaret på grunn av alder, sykdom eller stress. Første infeksjon av viruset gir altså vannkopper, og reaktiveringen av viruset i kroppen gir helvetesild.

Helvetesild er en svært smertefull sykdom med utslett som klør og brenner, som kan forårsake alvorlige komplikasjoner, inkludert langvarige nervesmerter, hjerneslag og syns- og hørselsproblemer. Helvetesild rammer 1 av 3 voksne. Personer med helvetesild kan smitte andre med vannkopper (men ikke omvendt), og risikoen øker med alder. Eldre har derfor økt risiko for sykdom og komplikasjoner. Med en aldrende befolkning vil forekomsten øke i tiden fremover. Smertevurdering er særlig utfordrende hos personer med demens, hvor smerte ofte kan bli undervurdert eller feiltolket.

Vaksine mot helvetesild er allerede offentlig finansiert til eldre i mange land i Europa, bl.a. Storbritannia, Italia, Hellas, Kypros, Tyskland, Spania, Luxembourg, Polen (delvis refusjon) og Sveits. I tillegg har flere land også refusjon for pasientgrupper med spesielt økt risiko.

Oslo Economics gjennomførte i 2023 en analyse av forekomst, utbredelse og samfunnskostnader forbundet med helvetesild i Norge. De fant en høyere forekomst enn hva som er rapportert tidligere. De anslo at i underkant av 20 000 pasienter vil få helvetesild og motta behandling i helsetjenesten i 2023. Antall nye tilfeller er 3,8 per 1 000 innbyggerne, og 6,8 blant befolkningen over 50 år (72 pst. av nye tilfeller). Livstidsrisikoen for å få helvetesild er, basert på oppdaterte data, anslått til å være 35 pst. (1 av 3 personer).

Videre slår Oslo Economics fast at helvetesild innebærer et betydelig produksjonstap og medfører redusert livskvalitet for mange. Den største samfunnskostnaden forbundet med helvetesild er tapt livskvalitet (1,5 mrd. kroner per år), etterfulgt av samfunnets produksjonstap (400 mill. kroner). Helsetjenestekostnadene (87 mill. kroner) er særlig knyttet til behandling av eldre pasienter og de som utvikler komplikasjoner som postherpetisk nevralgi. De fleste pasientene behandles hos fastlege, en kostnad anslått til 15 mill. kroner per år. Videre vil enkelte pasienter aldri oppsøke helsehjelp, og kostnadene for disse er ikke inkludert i disse beregningene. De faktiske kostnadene er derfor trolig høyere.

Av Helsepersonellkommisjonens utredning, NOU 2023: 4, går det fram at det blir færre ansatte per pasient i fremtiden. Kommisjonen peker blant annet på at en styrket satsing på folkehelse og forebygging vil kunne bidra til å redusere behovet for helse- og omsorgstjenester.

Vi blir stadig flere eldre, og behovet for helsetjenester vil øke framover. Effektiv forebygging av sykdom vil redusere presset på helsepersonell, utjevne sosiale helseforskjeller samt føre til at flere holder seg friske lengre og kan stå i arbeid og delta aktivt i samfunnet.

Vaksiner mot vannkopper og helvetesild

Siden vannkopper og helvetesild skyldes samme virus, er det en sammenheng mellom disse sykdommene, og vaksinering må derfor også ses i sammenheng.

Når vannkoppevirus sirkulerer i en befolkning, kan dette potensielt virke som en «oppfriskning» av immunforsvaret og redusere faren for reaktivering av viruset, og dermed gi en beskyttelse mot helvetesild hos eldre. Det har derfor vært bekymring for at en høy grad av vaksinasjon mot vannkopper kan øke forekomsten av helvetesild.

I USA har man sett en nedgang i vannkoppetilfeller etter introduksjon av vaksinen, men også en økning i helvetesild blant eldre. Dette har ført til en anbefaling om helvetesildvaksinasjon for voksne over 50 år. Flere europeiske land har inkludert vannkoppevaksinen i sine programmer, men det er uvisst om dette har påvirket forekomsten av helvetesild. Siden helvetesild er mest vanlig i den voksne befolkningen, kan det ta mange år før man ser konsekvensene.

Dersom vaksine mot vannkopper skal innføres, bør det derfor også gis tilbud om vaksine mot helvetesild til alle voksne over en viss alder, for eksempel over 50 år som i USA.

Norge ligger godt under gjennomsnittet blant OECD-landene på investering i forebyggende helsearbeid. I underkant av 3 pst. av helseutgiftene brukes i dag på forebyggende tiltak, og vaksiner utgjør kun ca. 0,06 pst. av offentlige helseutgifter. Dette er vesentlig mindre enn i andre land. Norge står i en situasjon hvor landet har høye ambisjoner på forebyggingsområdet, men hvor man i mindre grad tar vaksiner – som er et av de viktigste og best dokumenterte virkemidlene – i bruk.

I dokumentet fremmes følgende forslag:

• Stortinget ber regjeringen innføre vaksine mot vannkopper som en del av barnevaksinasjonsprogrammet fra 1. januar 2025.

• Stortinget ber regjeringen innføre vaksine mot helvetesild som et tilbud til alle over 50 år fra 1. januar 2025.»

Det vises til dokumentet for nærmere redegjørelse for forslagene.

Sakens dokumenter er tilgjengelig på sakssiden på stortinget.no.

Helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre har uttalt seg om forslaget i brev av 12. juni 2024. Brevet er vedlagt denne innstillingen.

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kamzy Gunaratnam, Tove Elise Madland, Even A. Røed og Truls Vasvik, fra Høyre, Sandra Bruflot, Erlend Svardal Bøe og lederen Tone Wilhelmsen Trøen, fra Senterpartiet, Lisa Marie Ness Klungland og Siv Mossleth, fra Fremskrittspartiet, Bård Hoksrud, fra Sosialistisk Venstreparti, Marian Hussein, fra Rødt, Seher Aydar, fra Kristelig Folkeparti, Hadle Rasmus Bjuland, og fra Pasientfokus, Irene Ojala, viser til forslagene i Dokument 8:165 S (2023–2024) om å innføre offentlig finansierte vaksiner mot vannkopper og helvetesild.

Komiteen merker seg at Folkehelseinstituttet nå utreder spørsmålet om å tilby vaksine mot vannkopper til barn og vaksine mot helvetesild til voksne gjennom vaksinasjonsprogram.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Pasientfokus viser til statsrådens svarbrev, hvor det kommer fram at Folkehelseinstituttet allerede er i gang med å utrede spørsmålet om å tilby vaksine mot vannkopper til barn og vaksine mot helvetesild til voksne gjennom vaksinasjonsprogram. Disse medlemmer understreker at det er nødvendig å legge solide helsefaglige og samfunnsøkonomiske vurderinger til grunn for prioritering av vaksiner i vaksinasjonsprogrammene. Disse medlemmer vil av den grunn ikke gå inn for anmodningsforslag som forskutterer disse vurderingene.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at vaksiner er et viktig tiltak for å beskytte befolkningen mot spredning av smittsomme sykdommer, og er opptatte av at flere skal gjennomføre vaksinering for å sikre bedre helse i befolkningen. Disse medlemmer viser til at Høyre ved flere anledninger har satt etableringen av et voksenvaksinasjonsprogram på dagsordenen, blant annet med vedtakene som ble gjort i forbindelse med Stortingets behandling av Representantforslag om et vaksinasjonsprogram for voksne og risikogrupper for å minimere smitte og styrke folkehelsen (Dokument 8:146 S (2019–2020)). Her ble følgende vedtatt:

«Stortinget ber regjeringen utrede hvordan et voksenvaksinasjonsprogram kan gjennomføres, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2025 endelig har foreslått etablering av et voksenvaksinasjonsprogram, og disse medlemmer vil komme tilbake med forslag til eventuelle justeringer i forbindelse med Stortingets behandling av statsbudsjettet for 2025.

Disse medlemmer viser til at Folkehelseinstituttet er i gang med å utrede spørsmålet om å tilby vaksine mot vannkopper til barn og vaksine mot helvetesild til voksne gjennom vaksinasjonsprogram. Disse medlemmer mener dette vil gi et bedre kunnskapsgrunnlag for å vurdere effekten man kan oppnå ved vaksinasjon, sykdomsbyrden av vannkopper og helvetesild, den samfunnsøkonomiske effekten og ulemper tiltaket eventuelt kan ha.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Pasientfokus mener det er riktig å avvente denne utredningen før det gjøres eventuelle endringer og utvidelser i vaksinasjonsprogrammet, men mener at utredningen snarlig må legges frem.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser også til at forslaget om å innføre vaksiner mot vannkopper og helvetesild vil ha budsjettmessige konsekvenser.

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet understreker at vurdering og innføring av nye vaksiner i Norge tar for lang tid. Vurderingen av vaksiner mot vannkopper og helvetesild har pågått siden våren 2022. Andre land som USA, Tyskland, Canada og Australia har hatt vaksinen mot vannkopper som del av sine barnevaksinasjonsprogram i lang tid. Dette medlem viser til at også Storbritannia mest sannsynlig vil innføre vaksinen. The Joint Committee on Vaccination and Immunisation (JCVI), som gir anbefalinger til britiske helsemyndigheter, har gitt grønt lys for at dette bør gjøres. Det er anbefalt å gi vaksinen i to doser, én ved 12 måneders alder og én ved 18 måneder. Den kan tilsettes dagens MMR-vaksine mot meslinger, kusma og røde hunder. Da blir dette en MMRV-vaksine, med V for varicella (vannkopper). I de vurderingene som gjøres i Storbritannia, er vektingen av kostnad og nytte ekstremt viktig. Dette medlem viser til at vannkopper hos barn normalt gir mild sykdom med utslett, men at alvorlige komplikasjoner kan forekomme. Alvorlige komplikasjoner forekommer oftere dersom man får sykdommen som tenåring eller voksen. For noen babyer, små barn og voksne kan vannkopper eller komplikasjonene med infeksjonen være svært alvorlig. Det kan medføre sykehusinnleggelse og til og med død i noen tilfeller. Dette skjer hyppigere, men fortsatt sjelden, ved infeksjon hos tenåringer og voksne. Vannkopper kan i sjeldne tilfeller være farlig for barn som ellers er friske. Alvorlige komplikasjoner kan være hjerneslag, hjernebetennelse og lungebetennelse. Personer med nedsatt immunforsvar har økt risiko for alvorlige komplikasjoner ved vannkopper, og de kan ikke selv ta vaksinen.

Dette medlem merker seg innspillet til komiteen fra Landsforeningen for Nyrepasienter og Transplanterte, som på en god måte illustrerer mulige konsekvenser for barn som er sårbare for å bli smittet av vannkopper. Dette medlem viser til at vannkoppeviruset forblir latent i kroppen etter infeksjon og kan reaktiveres som helvetesild hos voksne dersom immunforsvaret av ulike grunner svekkes. Helvetesild er en svært smertefull sykdom med utslett som klør og brenner, og den kan forårsake alvorlige komplikasjoner, inkludert langvarige nervesmerter, hjerneslag og syns- og hørselsproblemer.

Dette medlem viser til at vaksinen mot vannkopper i dag ikke er tilgjengelig i barnevaksinasjonsprogrammet, men den er tilgjengelig gjennom det private helsevesenet. På Volvat kan man få vaksine til sine barn for 490 kroner. Asker kommune tilbyr vaksinen for 550 kroner. Dette betyr at de som har god økonomi og kjennskap til tilbudet, kan forhindre at barna blir syke. Dette medlem mener dette bør være et tilbud som alle barn i Norge skal kunne motta gratis som en del av barnevaksinasjonsprogrammet. Folkehelseinstituttet skulle allerede i 2020 vurdere om vaksinen skulle tilbys, men er ennå ikke ferdig med dette arbeidet.

Dette medlem mener det ikke er noen grunn til at Norge skal ligge så langt bak andre sammenlignbare land, og viser til at regjeringen heller ikke har konkretisert en plan eller tidslinje for innføring av nye vaksiner i sitt forslag til vaksinasjonsprogram for voksne og høyrisikopasienter (jf. Prop. 1 S (2024–2025)).

Dette medlem viser til at Direktoratet for medisinske produkter (DMP) anbefaler vaksine mot helvetesild for pasienter med nedsatt immunforsvar. Direktoratet har imidlertid ikke mulighet til å innvilge refusjon for vaksiner, kun legemidler. Dette medlem er opplyst om at anbefalingen ble oversendt Helse- og omsorgsdepartementet i mai 2023 i forbindelse med behandling av sak 2023/2294 og Statens legemiddelverk sin rapport 22/15122.

Det er en politisk beslutning å innvilge refusjon for nye vaksiner. Dette medlem viser til at anbefalingen ikke har blitt fulgt opp av regjeringen Støre, og at det medisinske behovet for disse pasientene er stort og budsjettvirkningen er begrenset.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen innvilge refusjon for vaksinen mot helvetesild for pasienter med nedsatt immunforsvar, i tråd med anbefalingene som foreligger fra Direktoratet for medisinske produkter (DMP), fra 1. januar 2025.»

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til at én av tre voksne blir rammet av helvetesild. Risikoen øker med alderen, og med en aldrende befolkning vil det bli en økt forekomst av helvetesild. Nedsatt immunforsvar som følge av sykdom eller behandling øker også risikoen for reaktivering av viruset samt mer alvorlig sykdomsforløp. Dette medlem mener vaksinasjon er et viktig tiltak for å beskytte denne gruppen.

Dette medlem merker seg at helsetjenestene står overfor store utfordringer med blant annet lange ventetider og mangel på personell. Forebygging vil bidra til å avlaste helsetjenesten og helsepersonell, noe som vil bedre utfordringene vi møter. Dette medlem mener vaksinasjon er et av de best dokumenterte og kostnadseffektive forebyggende helsetiltakene som finnes. Vaksinasjon mot vannkopper vil redusere sykdom og mulige komplikasjoner samt sørge for at foreldre ikke trenger å være hjemme fra jobb grunnet sykt barn. Videre vil vaksinasjon mot helvetesild beskytte de eldre og mest sårbare, forhindre sykdom og ta ned belastningen på helsevesenet.

Dette medlem viser til at Oslo Economics i 2023 gjennomførte en analyse av forekomst, utbredelse og samfunnskostnader forbundet med helvetesild i Norge (Helvetesild i et samfunnsperspektiv, OE-rapport 2023-26). De fant en høyere forekomst enn hva som er rapportert tidligere, og anslo at i underkant av 20 000 pasienter vil få helvetesild og motta behandling for det i helsetjenesten i 2023. Antall nye tilfeller er 3,8 per 1 000 innbyggere, og 6,8 blant befolkningen over 50 år (72 pst. av nye tilfeller). Livstidsrisikoen for å få helvetesild er, basert på oppdaterte data, anslått til å være 35 pst. (1 av 3 personer).

Dette medlem viser til at Oslo Economics videre slår fast at helvetesild innebærer et betydelig produksjonstap og medfører redusert livskvalitet for mange. Den største samfunnskostnaden forbundet med helvetesild er tapt livskvalitet (1,5 mrd. kroner per år), etterfulgt av samfunnets produksjonstap (400 mill. kroner). Dette medlem viser videre til at helsetjenestekostnadene (87 mill. kroner) er særlig knyttet til behandling av eldre pasienter og de som utvikler komplikasjoner som postherpetisk nevralgi. De fleste pasientene behandles hos fastlege, en kostnad anslått til 15 mill. kroner per år. Videre vil enkelte pasienter aldri oppsøke helsehjelp, og kostnadene for disse er ikke inkludert i disse beregningene. De faktiske kostnadene er derfor trolig høyere.

Dette medlem viser til at siden vannkopper og helvetesild skyldes samme virus, er det en sammenheng mellom disse sykdommene, og vaksinering må derfor også ses i sammenheng. Dette medlem mener innføring av vaksine mot vannkopper i barnevaksinasjonsprogrammet og vaksine mot helvetesild i voksenvaksinasjonsprogrammet vil bidra til å utjevne helseforskjeller i befolkningen gjennom bedre tilgang til vaksine, lik kostnad og økt helsekunnskap. Dette medlem viser til den pågående metodevurderingen for vaksine mot vannkopper og vaksine mot helvetesild. Vurderingen har pågått i snart tre år. Folkehelseinstituttet (FHI) har signalisert at vurderingen skal ferdigstilles i år, etter flere år med forsinkelser. Dette medlem forventer at vurderingen ikke vil bli ytterligere forsinket.

Dette medlem viser til at man i USA har sett en nedgang i vannkoppetilfeller etter introduksjon av vaksinen, men også en økning i helvetesild blant eldre. Dette har ført til en anbefaling om helvetesildvaksinasjon for voksne over 50 år. Flere europeiske land har inkludert vannkoppevaksinen i sine vaksinasjonsprogrammer, men det er uvisst om dette har påvirket forekomsten av helvetesild. Siden helvetesild er mest vanlig i den voksne befolkningen, kan det ta mange år før man eventuelt ser konsekvensen av vaksinasjon mot vannkopper. Dette medlem mener derfor at dersom vaksine mot vannkopper skal innføres, bør det også gis tilbud om vaksine mot helvetesild til alle voksne over en viss alder, for eksempel over 50 år som i USA.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen innføre vaksine mot vannkopper som en del av barnevaksinasjonsprogrammet fra 1. januar 2025.»

«Stortinget ber regjeringen innføre vaksine mot helvetesild som et tilbud til alle over 50 år fra 1. januar 2025.»

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet understreker at Norge bruker under gjennomsnittet blant OECD-landene på investeringer i forebyggende helsearbeid, og at innføring av disse vaksinene vil være et effektivt tiltak for å redusere sykdom, helsekostnader og sosiale forskjeller.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt ønsker at Stortingets drøfting av vaksiner skal være mer helhetlig enn vedtak om enkeltvaksiner.

Disse medlemmer viser til at til tross for bred politisk oppslutning om et vaksinasjonsprogram for voksne, er dette ikke innført. Folkehelseinstituttet anbefaler vaksinasjonsprogram for voksne, blant annet omtalt i rapporten «Vaksinasjonsprogram for voksne og personer i spesielt utsatte grupper». En samlet helse- og omsorgskomité skrev i en merknad om vaksineringsprogram for voksne i Innst. 369 S (2018–2019):

«Komiteen viser til at vaksiner er et viktig tiltak for å beskytte befolkningen mot spredning av smittsom sykdom. Komiteen viser til at i Folkehelseinstituttets innspill til Folkehelsemeldingen trekkes det frem at voksenvaksinasjonsprogram blant annet vil kunne bidra til bedre forebygging og forhindring av sykdom hos eldre, lavere belastning på kommunal helsetjeneste i mindre sentrale strøk og lavere belastning på spesialisthelsetjenesten, samt færre sykehusinnleggelser. Komiteen mener at det offentliges vaksinasjonsprogram må videreutvikles i takt med ny kunnskap, herunder tiltak for økt oppslutning.»

Disse medlemmer viser til at et vaksineringsprogram med gratis vaksine for voksne vil bidra til å redusere helseulikheter, gi bedre helse for alle og gi færre sykedager. Et vaksineringsprogram for voksne må selvsagt være et tilbud, ikke et påbud. Vaksine er, og skal være, frivillig i Norge.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis representantforslag om et vaksinasjonsprogram for voksne og risikogrupper for å minimere smitte og styrke folkehelsen, Representantforslag 146 S (2019–2020). Dette medlem merker seg med tilfredshet at regjeringen i statsbudsjett for 2025 går inn for å innføre et slikt vaksinasjonsprogram.