Representantforslag om norsk tilslutning til FNs erklæring om rettighetene til bønder og andre arbeidsfolk i bygder (UNDROP)

United Nations Declaration on the Rights of Peasants and Other People Working in Rural Areas (UNDROP) ble vedtatt i 2018 etter nesten 20 års arbeid. Erklæringen består av 28 punkter som sikrer bønders og rurale arbeideres rettigheter til mat, jord, vann, frø, biologisk mangfold, likestilling, liv og sikkerhet, bevegelsesfrihet, ytrings- og organisasjonsfrihet, deltakelse i politiske prosesser, rettferdig juridisk behandling, trygge arbeidsforhold, sosial trygghet, helse, bolig, utdanning, kulturelle rettigheter samt beskyttelse mot diskriminering og vold. Erklæringen fremmer også bærekraftig bruk av naturressurser og internasjonalt samarbeid for å oppfylle disse rettighetene.

Selv om UNDROP ikke er juridisk bindende, gir deklarasjonen et viktig signal om hvilke verdier Norge støtter internasjonalt og overfor egne småbønder, fiskere og rurale samfunn. Under behandlingen i FNs generalforsamling i desember 2018 stemte Norge avholdende, mens 121 land stemte for, 8 stemte imot, og 54 avstod. En tilslutning til UNDROP vil være en solidaritetserklæring til småbrukere verden over og et viktig skritt for å styrke rettighetene til landets egne matprodusenter.

Småbønder over hele verden lever ofte under forhold som er langt dårligere enn de rettighetene som FNs menneskerettighetserklæring fra 1948 legger til grunn. Mens menneskerettighetene fastsetter rettigheter som liv, likhet for loven, ytringsfrihet og vern mot diskriminering, er situasjonen for bønder i mange land preget av store utfordringer. De møter ofte sterke motkrefter fra mektige selskaper innenfor agroindustrien som tar kontroll over jord og ressurser, og etterlater småbønder med få muligheter til å forsvare sine rettigheter.

De fleste småbønder i verden har begrenset tilgang til ressurser og juridisk bistand, og mange mangler grunnleggende ferdigheter som lesing og skriving. De store selskapene har derimot omfattende ressurser og gode forbindelser i politikken, noe som gir dem fordeler i forhandlinger og rettssaker. Det er en situasjon hvor de maktesløse står opp mot de mektige.

På bakgrunn av denne urettferdigheten ble den internasjonale sammenslutningsorganisasjonen La Via Campesina grunnlagt. Organisasjonen representerer småbrukere, fiskere, landløse, urfolk og andre rurale mennesker. Sammensetningen er stor og mangfoldig, og med totalt 220 millioner folk representert er det mange forskjellige interesser og utfordringer som løftes gjennom bevegelsen. I Norge er medlemskap i La Via Campesina representert igjennom Norsk Bonde- og Småbrukarlag.

Over flere år med innspill, forhandlinger og revideringer kunne La Via Campesina presentere sitt sammenstilte dokument «Declaration of Rights of Peasants – Women and Men». Dette dokumentet var forgjengeren til, og utgangspunktet for, UNDROP.

Fra 2009 til 2018 ble det videre revidering, finpussing og arbeid fra La Via Campesinas side sammen med FNs menneskerettighetsråd og andre menneskerettighetsinstitusjoner og juridiske eksperter. Erklæringen, som da hadde blitt jobbet fram gjennom nesten 20 år, ble til slutt ferdigstilt som United Nations Declaration on the Rights of Peasants and Other People Working in Rural Areas (UNDROP).

Selv om Norge stemte avholdende i 2018, er det ikke for sent å uttrykke støtte til en erklæring fra FNs generalforsamling. Det har andre land gjort tidligere, slik som da Australia, Canada, New Zealand og USA stemte mot FNs erklæring om urfolks rettigheter i 2007, men senere valgte å støtte erklæringen.

I dokumentet fremmes følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen tilslutte Norge til FNs erklæring om rettighetene til bønder og andre arbeidsfolk i bygder (UNDROP).»

Det vises til dokumentet for nærmere redegjørelse for forslaget.

Komiteen har i brev av 23. oktober 2024 til Utenriksdepartementet bedt om en vurdering av forslaget fremmet i Dokument 8:12 S (2024–2025). Utviklingsminister Anne Beathe Tvinnereims svarbrev ble mottatt av komiteen 5. november 2024. Brevet ligger vedlagt denne innstillingen. Komiteen mottok 10. desember 2024 uttalelse i saken fra utenriks- og forsvarskomiteen. Uttalelsen er gjengitt i pkt. 4 i denne innstillingen.

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Agnete Masternes Hanssen, Tobias Hangaard Linge, Rune Støstad og Solveig Vitanza, fra Høyre, Nikolai Astrup, Olve Grotle, Sveinung Stensland og Lene Westgaard-Halle, fra Senterpartiet, Hans Gunnar Holand, Per Ivar Lied og Per Olav Tyldum, fra Fremskrittspartiet, Sivert Bjørnstad og Bengt Rune Strifeldt, fra Sosialistisk Venstreparti, fung. leder Kari Elisabeth Kaski, fra Rødt, Geir Jørgensen, fra Venstre, Alfred Jens Bjørlo, og fra Miljøpartiet De Grønne, Rasmus Hansson, viser til Representantforslag 12 S (2024–2025) fra stortingsrepresentantene Geir Jørgensen og Marie Sneve Martinussen om norsk tilslutning til FNs erklæring om rettighetene til bønder og andre arbeidsfolk i bygder (UNDROP).

Komiteen viser til at da UNDROP ble vedtatt i FN i 2018, stemte Norge i likhet med 54 andre land, inkludert Danmark og Finland, avstående, mens Sverige stemte imot. Vurderingen som lå til grunn for Norges stemmegivning den gang, var bl.a. knyttet til uklarhet i definisjoner, samt at erklæringen inneholder flere artikler som går ut over det som følger av øvrige menneskerettighetsforpliktelser og rammeverk.

Komiteen deler intensjonene i representantforslaget om at det er viktig å sikre de grunnleggende rettighetene til småbønder og rurale arbeidere. Komiteen viser imidlertid til at statsråd Tvinnereim i svarbrevet av 5. november 2024 varsler at departementet har tatt initiativ til at Norge skal utrede å gi sin tilslutning til erklæringen på en passende måte, for eksempel neste gang saken kommer opp i FN. Komiteen støtter denne framgangsmåten og imøteser den varslede utredningen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at regjeringen har gjort matsikkerhet og kampen mot sult til en hovedprioritering i norsk utviklingspolitikk og bistandsarbeid. Disse medlemmer viser til at denne strategien står sentralt i arbeidet med å bidra til samfunnsendring ved å kjempe mot ulikhet, samt arbeidet med å fremme økonomisk utvikling og velferd i utviklingsland. Disse medlemmer merker seg at regjeringen i den forbindelse vektlegger å bedre situasjonen for småskala jordbrukere og andre som lever og arbeider i rurale områder.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne viser til FNs erklæring om bønders og andre rurale arbeideres rettigheter (UNDROP) og vil fremheve betydningen av denne erklæringen som et internasjonalt rammeverk for å fremme rettferdighet, likestilling og bærekraft.

Disse medlemmer mener at erklæringen gir en viktig anerkjennelse av de utfordringene som bønder og rurale samfunn møter globalt. Dette gjelder blant annet tilgangen til grunnleggende ressurser som jord, vann og frø, og retten til trygghet, sosial beskyttelse og rettferdig behandling.

Disse medlemmer vil særlig påpeke at UNDROP løfter frem den ubalansen som ofte eksisterer mellom bønder og mektige selskaper i agroindustrien. Gjennom å gi bønder et internasjonalt rammeverk for deres rettigheter, representerer erklæringen et skritt mot å utjevne denne maktbalansen og sikre at bondens stemme blir hørt.

Disse medlemmer mener at Norge må gå inn for å endre sin avholdende stemme fra 2018 og aktivt uttrykke støtte til UNDROP. Dette vil være en viktig solidaritetserklæring internasjonalt, og samtidig et signal om at Norge ønsker å styrke rettighetene til egne bønder, fiskere og rurale samfunn. Erfaringene fra andre land som senere har gitt støtte til tidligere FN-erklæringer, viser at det er fullt mulig å rette opp tidligere beslutninger, slik som flere nasjoner har gjort ved FNs erklæring om urfolks rettigheter.

Disse medlemmer understreker at en støtte til UNDROP også reflekterer norske verdier og forpliktelser innenfor bærekraft og menneskerettigheter. Å fremme slike verdier internasjonalt er viktig for å sikre at rurale samfunn forblir en del av løsningen på globale utfordringer som matsikkerhet, klimaendringer og sosiale ulikheter.

Disse medlemmer mener UNDROP er et viktig kompass for fremtidens politikk, og oppfordrer til at Norge aktivt engasjerer seg i oppfølgingen av erklæringen, både nasjonalt og internasjonalt.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen tilslutte Norge til FNs erklæring om rettighetene til bønder og andre arbeidsfolk i bygder (UNDROP).»

Et utkast til denne innstillingen er forelagt utenriks- og forsvarskomiteen, som uttaler følgende:

«Utenriks- og forsvarskomiteen viser til næringskomiteens utkast til innstilling vedrørende Dokument 8:12 S (2024–2025) Representantforslag om norsk tilslutning til FNs erklæring om rettighetene til bønder og andre arbeidsfolk i bygder (UNDROP).

Utenriks- og forsvarskomiteens medlemmer viser til sine respektive partiers merknader i næringskomiteens utkast til innstilling til Dokument 8:12 S (2024–2025) og har ingen ytterligere merknader.»