Representantforslag om økt produksjon og eksport av norsk lokalmat og drikke

Eksport av norsk mat har en lang og stolt historie

Fra jernalderen, romertiden og vikingtiden finnes det arkeologiske bevis for at det foregikk utstrakt handel og samkvem mellom det som i dag er Norge, og resten av Europa. I Egils saga kan det leses om at det ble brakt skrei til England, og tørket skrei antas å være det første norske storvolumproduktet for eksport til utlandet.Norges fiskeri og kysthistorie bind 1, Handel med marine produkter, Fagbokforlaget 2014 s. 183 og 173 Dette er tradisjoner som den norske sjømateksporten bygger videre på den dag i dag.

Norges lange kyst og naturgitte forutsetninger er en vesentlig årsak til dette, men de samme forholdene og den unike norske naturen kan også legge grunnlag for en større og mer mangfoldig produksjon og eksport av mat, drikke og landbruksvarer enn det som er tilfelle i dag. Norsk natur og råvarekvalitet har et godt omdømme internasjonalt. Mulighetene ligger i økt tilrettelegging for spesialisering ut fra de ulike områder i Norges unike egenskaper, fremfor tilnærmet lik produksjon over hele landet.

Landbrukspolitikken

Landbrukspolitikkens mål bør være matsikkerhet, selvforsyning og verdiskaping. Bonden må gjenreises som selvstendig næringsdrivende, som har det meste av sin inntjening fra å produsere og selge gode produkter det er etterspørsel etter i markedet. Økt eksport av landbruksprodukter og produksjon av lokal- og spesialitetsmat tjener disse målene. I tillegg til å gi landbruket flere ben å stå på vil økt produksjon av etterspurte varer og muligheten for eksport isolert sett også styrke både selvforsynings- og dekningsgraden i Norge, og sette landet bedre i stand til å fø egen befolkning ved en krisesituasjon. Rådgivningsselskapet Rethink Food trekker frem eksport av norsk mat som et viktig tiltak for å styrke norsk jordbruksproduksjon i sin rapport for et bærekraftig matsystem fra 2023.Rethink Food 2023, Et nytt og bedre matsystem, s. 9

Dessverre legger jordbrukspolitikken føringer som primært insentiverer generisk volumproduksjon, men hvor produksjonsmulighetene til den enkelte bonde samtidig begrenses av kvoter og reguleringer. Dermed oppnås verken skalafordeler eller spesialisering, og målsettingene om matsikkerhet og verdiskaping svekkes. Konsekvensen er at stadig flere gårdsbruk legges ned, og mange vegrer seg for å bli bønder. Det svekker norsk matberedskap, landbruket og distriktene. Norge går også glipp av ringvirkninger som kunne vært skapt i samspillet mellom jordbruk, reiseliv, kultur, øvrig næringsliv og gjennom positiv profilering av Norge i verden. Bønder går samtidig glipp av en mulig fortjeneste ved salg av spesialmat som har høy etterspørsel, og der det er betalingsvilje i et utenlandsk marked som er langt større enn det norske.

Forslagsstillerne mener at Norge har gode forutsetninger for å produsere flere kvalitets- og spesialprodukter som det er marked for både i Norge og internasjonalt. Solberg-regjeringen la i sin tid frem en egen strategi for å bygge Matnasjonen Norge, og salget av lokalmat hadde en betydelig vekst i perioden.

En rekke restauranter og hoteller i Norge jobber nå aktivt med lokalmatsprodusenter og bønder for å kunne tilby noe unikt til sine gjester. Norge har verdenskjente restauranter som trekker måltidsturister til landet. Andelen lokal- og spesialmat i norske dagligvareforretninger er økende. Dette er varer som norske forbrukere etterspør, og som turister ønsker å smake for å berike sin besøksopplevelse. Norge har bygget seg opp en sterk posisjon som et av de mestvinnende landene i kokkenes VM, Bocuse d’Or. I konkurransen fremmes ofte norske spesialråvarer. På Nasjonalbiblioteket åpnet nylig Heidi Bjerkan restauranten Credo. I den sammenheng har Nasjonalbiblioteket og Credo etablert et eget formidlingstilbud om norsk mathistorie og matkultur. Alle slike initiativ er med på å løfte og synligjøre norsk mat for et bredere publikum. Kokkene og deres kompetanse står sentralt i å løfte frem norske råvarer og den norske matkulturen og utvikle retter basert på disse.

Norge som fiskeri- og havbruksnasjon utviklet fra tidlig av en rekke standarder med dokumentasjons- og kvalitetskrav til fisk og fiskevarer. Til sammenligning finnes det ikke noe tilsvarende for norsk kjøtt. Norsk kjøttproduksjon holder generelt en høy standard og har unike fortrinn i form av god dyrehelse og lite bruk av antibiotika. Det er likevel forskjell på produsenter og på kjøttet de leverer. Kvaliteten på produktene og profilering vil være viktig for å synligjøre dette, og muligheten til å kunne bruke ulike kvalitetsmerker vil kunne gjøre produktene mer attraktive og øke betalingsviljen for disse.

Mange norske produkter egner seg for eksport

Det er allerede norske produkter innen ulike varekategorier som viser at mulighetene for økt salg i Norge og til utlandet er til stede. Blant annet har en rekke norske oster vunnet titler og annerkjennelse internasjonalt. Dette er oster slik som Kraftkar fra Tingvollost, Fanaost fra Ostegården og Nidelven Blå fra Gangstad Gårdsysteri. Senest nå i november 2025 fikk Norge 59 medaljer under Oste-VM.Regjeringen 17. november 2025 Norske oster imponerer under årets Oste-VM

Norge har høykvalitets lammekjøtt. I januar 2025 ble Lofotlam godkjent som beskyttet geografisk betegnelse i EU.NTB 19. januar 2025 Pressemelding fra Stiftelsen Norsk Mat, Lofotlam godkjent som beskyttet geografisk betegnelse i EU. Dette er lam som får sin unike smak fra å beite i Lofotens spektakulære natur med sin flora og frodige gress som har blitt naturlig saltet av havet like ved. Norges storslåtte natur og relative fravær av forurensning kan bli et konkurransefortrinn for markedsføring av slike produkter til segmenter i et internasjonalt marked.

Dette er produkter som oppnår høyere priser, skiller seg ut i sin varekategori og kan bidra til økt lønnsomhet og spesialisering i norsk landbruk. Likevel opplever flere av disse aktørene hindringer knyttet til dagens jordbrukspolitikk. Det gjelder blant annet en lav kvote for eksport av norsk lammekjøtt til EU. I tillegg opplever aktørene at markedsregulatorene ikke i stor nok grad tar hensyn til behovene og potensialet hos de mindre, spesialiserte produsentene.

Forslagsstillerne ser også at det skjer betydelige fremskritt i det som tidligere var mindre nisjer innenfor norsk landbruk. Norsk siderproduksjon har gjort store fremskritt de senere årene. I 2024 ble det solgt over 345 000 liter norsk sider på Vinmonopolet i Norge, en økning på 8 pst. fra 2023.Vinmonopolet Hovedtall 2024 På tross av at den norske siderproduksjon bare utgjør en promille av den globale produksjonen, har norske siderprodusenter vunnet omtrent 10 pst. av prisene.Hardanger 26. august 2025 Verda vil ha meir sider frå Hardanger Blant annet vant Alde Sider fra Hardanger den prestisjetunge prisen for Best Modern Dry Cider under GLINTCAP, verdens største konkurranse for sider. Egge gård vant for beste dessertsider i 2025 under Cider World for sin Egge Gård Iseple.Cider World 2025 Andre produsenter slik som Apal Sideri og OmCider lanserer flere av sine produkter internasjonalt i år.Aftenbladet 29. mai 2025 Sider fra Hjelmeland til spanske stjernerestauranter Stadig flere av aktørene har begynt å se på eksportmuligheter til utlandet.

I Sandefjord i Vestfold produserer i dag Grubbestad Gård bær, saft, sider og vin. På gården ble det tidligere drevet med melkekyr og kornproduksjon, men de så begrensede muligheter for videreutvikling. I forbindelse med et generasjonsskifte valgte dagens drivere å satse på noe helt nytt. De er i dag kjente for vinproduksjon og gjør stadig nye fremskritt. Forslagsstillerne mener flere bønder i Norge kunne latt seg inspirere av det de har klart på Grubbestad Gård.

Gården har en egen gårdsbutikk hvor de selger egenproduserte varer og spesialmat fra andre produsenter. Men på grunn av dagens regler for alkoholreklame er det svært begrenset hvordan de kan markedsføre seg. De kan heller ikke selge vin fra gården til besøkende. Dagens regulering og lovverk står i veien for at Grubbestad Gård og andre gårder som den skal kunne løfte norsk mat- og drikkekultur enda mer.

Økt direktesalg av mat fra bonde til konsument gir større mulighet for verdiskaping for bonden. En konsument som kjøper direkte fra bonden, får også en bedre forståelse av hvordan mat produseres, og for jordbrukets rolle i samfunnet.

På Vestlandet har det vært tradisjon å brygge gårdsøl med en helt unik og urgammel gjærkultur, kveik. Dette er en gjærkultur som noen forskere nå ønsker å få inn på UNESCOs representantive liste over menneskehetens immaterielle kulturarv.Forskning.no 22. august 2025, Øl: Forskarane vil ha norsk gjær på UNESCO-lista Øl brygget på denne gjærkulturen har til og med blitt løftet frem i New York Times.New York Times, 4. juni 2019, Vestlandet, Norway, is ’Oh, My God’ Country, 52 Places to go in 2019 Mye av dette ølet er sterkøl og faller dermed utenfor gårdssalgsordningen for egenprodusert alkohol. I en nylig avgitt EU-dom, Visnapuu-saken, skrev EU-domstolen at salg kan tillates så lenge tilvirkingen er på tradisjonell og håndverksmessig metode hvor målet er fremme reiseliv. Det åpner for at gårdssalgsordningen kan utvides, og gjøre det enklere for norske alkoholprodusenter å selge sine varer med alkoholprosent over 4,7 pst., uten å utfordre vinmonopolordningen eller EØS-avtalen.

Muligheter finnes også i storproduksjon

Det er heller ikke bare lokal- og spesialmaten som har potensial for økt salg og eksport. Tine meierier ønsker også å kunne eksportere mer og har produksjon flere steder i verden. I oktober 2025 deltok selskapets toppledelse på kronprinsens tur til USA, hvor Tine promoterte Jarlsberg. Under næringskomiteens høring ifm. Prop. 1 S (2025–2026) påpekte selskapet at Kina begynner å bli et stadig viktigere importland for norske produkter, og i forbindelse med utenriksministerens besøk til Kina i november 2025 gjennomførte selskapet egne eksportfremstøt med brunost.NRK 7. november 2025, No skal kinesarane få smaken på brunost Dette er en ost selskapet mener har et potensial i Kina, noe man allerede har sett i Sør-Korea hvor brunosten blant annet brukes på pizza.NRK 5. mai 2021, Ja vi elsker brunost

Tine Internasjonal har tidligere også uttrykt bekymring for mulig beskyttelsestoll fra EU og USA på meieriprodukter de eksporterer til disse markedene.Bondebladet 4. april 2025, Tine rammes av USA-toll Ideen om at det norske landbruket utelukkende skal være til innenlands konsum med stort behov for vern og subsidier, bør nyanseres. Det trengs en konkret politikk for et mer mangfoldig norsk landbruk, hvor handel må ses på som til gjensidig nytte. Økt markedsretting og tilrettelegging for at bønder kan drive effektivt og i større skala med produkter som er etterspurt i inn- og utland, bør være det sentrale for å styrke konkurranse- og innovasjonsevnen overfor utenlandske importvarer.

Både import og eksport er nødvendige deler av den norske matvareberedskapen. Eksportadgang kan en samtidig neppe sikre uten at en også tillater import av matvarer. EØS-avtalens artikkel 19 legger også til grunn en gradvis liberalisering, men det har i liten grad blitt fulgt opp de senere årene og mulighetene for økt eksport til EU er i liten grad utnyttet. Økt samhandel trenger ikke være en utfordring, men heller en mulighet. Import av franske oster sørget i sin tid for at norske forbrukere fikk øynene opp for at ost kunne være mer enn gulost, og det la dermed grunnlaget for et marked i Norge som norske produsenter i dag selger sine nisjeprodukter til.

Mulighetene er med andre ord der, men det er nødvendig å gjøre mer for å legge til rette for økt produksjon, salg og eksport av kvalitets- og nisjeprodukter fra norsk landbruk. En mer mangfoldig produksjon kan bidra til økt verdiskaping i distriktene, revitaliserte gårdsbruk, økt matsikkerhet gjennom økt produksjon, og til å styrke Norges posisjon i det internasjonale matmarkedet. Ikke minst vil det gi bønder og bondespirer en mulighet for økt selvrealisering og økonomisk selvstendighet i landbruket, noe som i dag er begrenset av dagens jordbrukspolitikk.

Virkemiddelapparatet

Norske mat- og drikkevarer bør brukes mer aktivt i det overordnede næringsfremmende arbeidet til utestasjonene og virkemiddelapparatet. Dette kan blant annet skje ved servering under møter, mottakelser og lignende i utlandet der det er praktisk og hensiktsmessig å gjøre. På den måten kan det eksisterende arbeidet med eksport og næringsfremme bygges på og forsterkes.

En del eksportører opplever at det er krevende å forholde seg til Mattilsynet, og at tilsynets ressurser som jobber med eksport av mat, primært er knyttet til sjømaten. Norge har heller ingen «spesialutsending for mat» i Asia, noe enkelt aktører har påpekt kunne vært utslagsgivende for å oppnå økt salg i land som Kina.

Eksemplet med brunost viser også at eksportmuligheter ofte dukker opp på områder som få kunne forutsett. Mange eksportstrategier ender ofte opp som hule skrivebordsoppgaver, og eksport av norsk brunost kunne nok aldri vært tenkt ut i en statlig eksportstrategi. Erfaring fra en del eksportstrategier er at de binder opp ressurser og legger begrensninger på det eksportrettede virkemiddelapparatets handlingsrom til å agere på muligheter som måtte dukke opp. En mer fleksibel tilnærming ville vært mer formålstjenlig.

Det er på tide med en stortingsmelding om konkurransekraften til lokal- og spesialmat. Elementer i en slik stortingsmelding kan være:

• en mulighetsanalyse av økt lønnsomhet og produksjon i norsk landbruk som følge av økt produksjon og eksport av lokal- og spesialmat og drikke

• mål og tiltak for økt produksjon, salg og eksport

• hvordan Mattilsynets ressurser bør organiseres for å legge bedre til rette for eksport

• muligheten for å etablere en spesialutsending for mat med ansvar for Asia som region

• hvordan norsk mat og drikke kan brukes og synliggjøres mer i det eksportrettede virkemiddelapparatets arbeid, slik som i mottakelser og arrangementer der det er hensiktsmessig

• gjennomgang av rammevilkårene for lokalmatproduksjon og agroturisme med tanke på økt regional verdiskaping og bosetting i Norge

• identifisering av eksportbegrensninger for norsk lokal- og spesialmat og tiltak for hvordan disse kan reduseres

• forenklinger for å starte salg, bearbeiding og produksjon av lokal- og spesialmat

• lokal- og spesialmatens ringvirkninger i reiseliv, kultur og øvrig næringsliv og hvordan disse kan utvikles og styrkes

• innføring av kvalitetsstandarder for norsk kjøttproduksjon tilsvarende som for norsk fisk og sjømat.

I dokumentet fremmes følgende forslag:

• Stortinget ber regjeringen legge frem en egen stortingsmelding om økt produksjon og eksport av lokal- og spesialmat.

• Stortinget ber regjeringen legge til rette for at norsk mat og drikke kan gis en større plass i det eksportrettede virkemiddelapparatets arbeid, og at det eksportrettede virkemiddelapparatet gis økt fleksibilitet i den sammenheng.

• Stortinget ber regjeringen utvide muligheten for lokale produsenter av alkoholholdige drikkevarer, slik som vin, sterkøl og sider, til å selge varene sine til besøkende og vise frem sine produkter.»

Det vises til dokumentet for nærmere redegjørelse for forslagene.

Landbruks- og matminister Nils Kristen Sandtrøen har uttalt seg om forslaget i brev av 20. mars 2026. Brevet følger som vedlegg til innstillingen.

Som ledd i komiteens behandling ble det åpnet for skriftlig innspill. Det kom inn syv innspill. Innspillene er sammen med sakens dokumenter tilgjengelige på sakssiden på stortinget.no.

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Trond Giske, Ruth Mariann Hop, Tobias Hangaard Linge, lederen Rune Støstad og Solveig Vitanza, fra Fremskrittspartiet, Tor André Johnsen, Stig Even Lillestøl, Marius Arion Nilsen og Bengt Rune Strifeldt, fra Høyre, Erlend Larsen og Bård Ludvig Thorheim, fra Sosialistisk Venstreparti, Ingrid Fiskaa, fra Senterpartiet, Geir Pollestad, fra Rødt, Geir Jørgensen, fra Miljøpartiet De Grønne, Une Bastholm, og fra Kristelig Folkeparti, Harry Valderhaug, viser til representantforslaget i Dokument 8:149 S (2025–2026) om økt produksjon og eksport av norsk lokalmat og drikke.

Komiteen viser til at norske råvarer og norsk mat har et godt omdømme både nasjonalt og internasjonalt, og at norsk landbruk har gode forutsetninger for å produsere kvalitets- og spesialprodukter for både det nasjonale og internasjonale markedet. Komiteen er kjent med at omsetningen av lokalmat og -drikke har økt de siste årene, noe som bidrar til både økt verdiskaping, matmangfold, og økt selvforsyning. Komiteen ser det som positivt at matopplevelser også gir merverdi for reiselivsnæringen. Komiteen merker seg at satsingen på lokalmat har landbrukspolitikken som fundament, med et levende og aktivt jordbruk i hele landet og en bærekraftig reindrift.

Komiteen viser til at forslagsstillerne foreslår at det skal legges fram en egen stortingsmelding om økt produksjon og eksport av lokal- og spesialmat. Komiteen merker seg at statsråden i sitt svarbrev til komiteen viser til «Matnasjonen Norge»-strategien som kom i 2021, som hadde som mål å fremme norsk matproduksjon og matkultur. Statsråden viser også til «Oppskrift for mer lokalmat og lokal drikke»-strategien fra 2025, som skal stimulere til økt produksjon og omsetning av lokalmat og -drikke.

Komiteen merker seg videre forslaget om at regjeringen skal legge til rette for mer eksport av norsk mat og drikke, og at virkemiddelapparatet skal bidra til dette. Komiteen er kjent med at det næringspolitiske virkemiddelapparatet er tilgjengelig også for bedrifter som produserer mat og drikke, men at det er en utfordring at produksjonsvolumene knyttet til lokalmat ofte er små.

Komiteen viser videre til at forslagsstillerne ber regjeringen utvide muligheten for lokale produsenter av alkoholholdige drikkevarer, slik som vin, sterkøl og sider, til å selge varene sine til besøkende og vise fram sine produkter.

Komiteen merker seg at statsråden i sitt svarbrev til komiteen viser til at regjeringen arbeider med et forslag til en ordning for å utvide mulighetene for salg av alkoholholdig drikke direkte fra produksjonssted, og at det tas sikte på å sende ut et forslag om dette på høring før sommeren.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet ser det som viktig å styrke norsk selvforsyning og norsk matberedskap, og viser til at dette er viktige mål i landbrukspolitikken. Disse medlemmer er kjent med at det på enkelte områder og for enkelte produsenter kan være aktuelt også å satse på eksportmarkedet, og viser til at det generelle eksportrettede virkemiddelapparatet er tilgjengelig også for bedrifter som produserer mat og drikke.

Disse medlemmer ser det som positivt at regjeringen har varslet at den vil åpne for utvidet mulighet for å selge alkoholholdig drikke direkte fra produsent, og sende et forslag om dette på høring før sommeren. Disse medlemmer deler regjeringens ønske om å legge bedre til rette for at turister og besøkende til norske gårdsprodusenter kan ta del i en helhetlig opplevelse ved å få mulighet til å kjøpe med seg produkter hjem. Dette vil bidra til å støtte opp under både gårdsproduksjon i hele landet og samtidig utvikling av Norge som reiselivsdestinasjon. Det vil også gi bønder og lokalsamfunn nye muligheter for verdiskaping gjennom å styrke reiselivet, lokale arbeidsplasser og kortreiste produkter.

Disse medlemmer deler videre statsrådens syn om at det allerede er laget gode strategier for satsing på lokalmat og -drikke, og at det derfor ikke er behov for å bruke ressurser på å utarbeide en stortingsmelding om dette. Disse medlemmer merker seg at regjeringen vil jobbe målrettet videre med å utvikle virkemidler og også mer kunnskap om ringvirkningene av lokalmat og -drikke, og støtter dette.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Miljøpartiet De Grønne, viser til at Norge har sterke tradisjoner for lokal mat- og drikkeproduksjon. De siste tiårene har en rekke bønder og gründere etablert småskalaproduksjon av vin, sider, øl og brennevin. Dette har skapt nye reiselivsopplevelser i distriktene, der besøk på vingårder, bryggerier og destillerier inngår som en naturlig del av en voksende opplevelsesnæring. Disse virksomhetene skaper lokale arbeidsplasser i hele verdikjeden, fra jordbruk og produksjon til reiseliv, transport og handel.

Flertallet viser til at Stortinget i 2025 bestilte en utredning for å avklare handlingsrommet i EØS-avtalen for å tillate begrenset salg av alkoholholdige drikkevarer fra produksjonssted, og utredningen slo fast at dette er mulig under visse forbehold. Den foreslåtte svenske modellen ble også godkjent av EU og innført fra juni som et prøveprosjekt frem til 2031. Finland har også sin egen modell. Flertallet mener at selv om begge modellene har utfordringer Norge ikke bør kopiere, viser det at handlingsrommet finnes der, og Norge bør utnytte dette.

Flertallet mener formålet med en norsk modell ikke er å utfordre hovedregelen om at salg av alkohol over 4,7 pst. skal skje gjennom Vinmonopolet. Ordningen bør rette seg mot fysisk salg på selve produksjonsstedet, og bare omfatte egenproduserte varer. Det bør også knyttes en øvre grense til volumet som kan kjøpes av de besøkende, som i Sverige hvor grensene er 0,7 liter brennevin, 3 liter vin, 3 liter sterkøl, og 3 liter annen gjæret drikk (som sider).

Flertallet mener videre det er viktig å lytte til kritikken som er kommet mot den svenske modellen, så man ikke innfører unødvendig skjerpede og detaljerte krav som gjør arbeidsmengden tilknyttet å åpne et utsalg dyrere og mer krevende enn det er verdt.

Flertallet mener det bør være enkelt for entreprenører å selge sitt eget produkt til besøkende på utsalgsstedet. I dag er det derimot komplisert og innviklet, og de som får en god opplevelse på et bryggeri eller destilleri, har ingen mulighet til å støtte produsenten ved å kjøpe med seg produkter hjem. Norge har høyt anerkjente alkoholprodusenter som bør heies på.

Flertallet fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen snarest komme tilbake til Stortinget med forslag til lovendringer knyttet til salg av alkoholholdige drikkevarer over 4,7 pst. fra produksjonssted, med sikte på å åpne for at alkoholprodusenter kan selge et begrenset volum av sin egen produksjon direkte til besøkende.»

Komiteens medlemmer fra Høyre mener Norge har gode forutsetninger for å produsere flere kvalitets- og spesialprodukter som det er marked for både i Norge og internasjonalt. Norges lange kyst og naturgitte forutsetninger gir muligheter for en større og mer mangfoldig produksjon og eksport av mat, drikke og landbruksvarer enn det som er tilfelle i dag. Samtidig har norsk natur og råvarekvalitet et godt omdømme internasjonalt.

Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg i sin tid la frem en egen strategi for å bygge matnasjonen Norge. Salget av lokalmat fikk en betydelig vekst i perioden. En utvikling som har fortsatt, men som fortsatt har et betydelig potensial for videre vekst og utvikling.

Disse medlemmer viser til at en rekke restauranter og hoteller i Norge nå jobber aktivt med lokalmatprodusenter og bønder for å kunne tilby noe unikt til sine gjester. Norge har verdenskjente restauranter som tiltrekker måltidsturister til Norge, og andelen lokal- og spesialmat i norske dagligvareforretninger er økende. Dette er varer som norske forbrukere etterspør, og som turister ønsker å smake for å berike sin besøksopplevelse.

Disse medlemmer viser til at det er en rekke produkter innen ulike varekategorier som synliggjør at mulighetene for økt salg i Norge og til utlandet er til stede. Blant annet har en rekke norske oster vunnet titler og annerkjennelse internasjonalt. Både norsk lam og reinsdyrkjøtt er ettertraktet i utlandet. Dette er produkter som oppnår høyere priser, skiller seg ut i sin varekategori og kan bidra til økt lønnsomhet og spesialisering i norsk landbruk.

Norsk siderproduksjon gjør stadig nye fremskritt. 10. april 2026 kunne man lese i Dagens Næringsliv at:

«Vinmonopolets salg av sider økte i fjor med nesten syv prosent fra året før, til over 460.000 liter. Det er mer enn en dobling fra 2018, da vi nordmenn kjøpte drøyt 213.000 liter sider. Går vi tilbake til 2016, ble det bare solgt 31.000 liter sider i Norge.

Mye av veksten kan nok krediteres en lovendring som trådte i kraft 1. juli 2016. Den gjorde at siderprodusenter i Norge kunne selge sider under 22 prosent alkohol fra egen gård. Det ga dem flere ben å stå på, og det ble mye mer attraktivt å være siderbonde. Antallet siderbedrifter økte raskt.»

Disse medlemmer mener dette viser hvordan politisk vilje til å legge til rette for lokalmat og -drikke og spesialisering og nisjeproduksjon i jordbrukssektoren gir gode resultater på få år. Men det krever nytenkning i jordbrukspolitikken, og at man går bort fra det som har vært en politikk som primært har hatt til hensikt å konservere 1950-tallets jordbruk og struktur.

Videre vil disse medlemmer påpeke at erfaringene fra siderordningen har skapt økt entusiasme knyttet til norske siderprodukter, samtidig som målene for alkoholpolitikken er godt ivaretatt. Siderordningen har altså ikke ført til økt alkoholkonsum, men styrket norskprodusert drikke sin posisjon.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre, Senterpartiet og Miljøpartiet De Grønne, viser til den nylig avsagte EU-dom, Visnapuu-saken. EU-domstolen påpekte i sin redegjørelse at salg kan tillates så lenge tilvirkingen er på tradisjonell og håndverksmessig metode hvor målet er å fremme reiseliv. Det åpner for at Gårdssalgsordningen kan utvides, og gjøre det enklere for norske alkoholprodusenter å selge sine varer med alkoholprosent over 4,7 pst. som samtidig ikke utfordrer vinmonopolordningen og ivaretar EØS-avtalen.

Videre vil dette flertallet påpeke at mange norske destillerier tilbyr betalte omvisninger. At også disse produsentene bør få en mulighet til å tilby og selge varer til sine besøkende, vil være et naturlig neste steg etter åpningen for salg fra gård i 2016. I Sverige ble det i 2024 innført en egen ordning der små produsenter kunne selge sine produkter direkte fra produksjonssted. I lys av dette mener dette flertallet at en egen modell for dette tilpasset norske forhold bør på plass.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt og Miljøpartiet De Grønne, mener direktesalg av mat og drikke fra bonde til konsument gir større mulighet for verdiskaping for bonden. En konsument som kjøper direkte fra bonden, får også en bedre forståelse av hvordan mat produseres, og for jordbrukets rolle i samfunnet. Å legge til rette for flere næringsmuligheter i jordbruket vil være avgjørende for å gjøre flere gårdsbruk økonomisk bærekraftige. Det er god distriktspolitikk.

Komiteens medlemmer fra Høyre mener at norske mat- og drikkevarer bør brukes mer aktivt i det overordnede næringsfremme-arbeidet til utestasjonene og virkemiddelapparatet. Blant annet ved servering under møter, mottakelser og lignende i utlandet der det er praktisk og hensiktsmessig å gjøre. På den måten kan det eksisterende arbeidet med eksport- og næringsfremme enkelt bygges på og forsterkes.

Disse medlemmer viser til at det også er gode muligheter i storproduksjon. Blant annet har både Tine meierier og Synnøve Finden eksport av norsk brunost til Asia. Lakseeksport til Asia er allerede en velkjent suksesshistorie. Nå kan brunosten bli det. Dessverre opplever en del eksportører at det kan være krevende å forholde seg til Mattilsynet, og at tilsynets ressurser som jobber med eksport av mat, primært er knyttet til sjømaten. Norge har heller ingen «spesialutsending for mat» i Asia, noe enkeltaktører har påpekt kunne vært utslagsgivende for å oppnå økt salg i land som Kina. Rådgivningsselskapet Rethink Food trekker frem eksport av norsk mat som et viktig tiltak for å styrke norsk jordbruksproduksjon i sin rapport for et bærekraftig matsystem fra 2023. Økt eksport av norsk mat vil styrke den norske dekningsgraden og bidra til bedre beredskap.

Disse medlemmer mener landbrukspolitikkens mål bør være matsikkerhet og verdiskaping. Bonden må gjenreises som selvstendig næringsdrivende, som har mesteparten av sin inntjening fra å produsere og selge gode produkter det er etterspørsel etter i markedet. Økt eksport av landbruksprodukter, produksjon og salg av lokal- og spesialmat og drikke tjener disse målsettingene. Ikke minst vil det kunne gi langt større muligheter for selvrealisering i landbruket og gjøre det mer attraktivt å være bonde.

Det er på tide med en stortingsmelding om konkurransekraften til lokal- og spesialmat og drikke. Elementer i en slik stortingsmelding kan være

• en mulighetsanalyse av økt lønnsomhet og produksjon i norsk landbruk som følge av økt produksjon og eksport av lokal- og spesialmat og drikke

• mål og tiltak for økt produksjon, salg og eksport

• hvordan Mattilsynets ressurser bør organiseres for å legge bedre til rette for eksport

• muligheten for å etablere en spesialutsending for mat med ansvar for Asia som region

• hvordan norsk mat og drikke kan brukes og synliggjøres mer i det eksportrettede virkemiddelapparatets arbeid, slik som i mottakelser og arrangementer der det er hensiktsmessig

• gjennomgang av rammevilkårene for lokalmatproduksjon og agroturisme med tanke på økt regional verdiskaping og bosetting i Norge

• identifisere eksportbegrensninger for norsk lokal- og spesialmat og tiltak for hvordan disse kan reduseres

• hvordan Norge kan posisjonere seg og styrke sin posisjon innen måltidsturisme

• forenklinger for å starte salg, bearbeiding og produksjon av lokal- og spesialmat og komme tilbake til Stortinget med konkrete forslag til forenklinger

• lokal- og spesialmatens ringvirkninger i reiseliv, kultur og øvrig næringsliv og hvordan disse kan utvikles og styrkes

• innføring av kvalitetsstandarder for norsk kjøttproduksjon tilsvarende som for norsk fisk og sjømat

• modell for salg av alkoholholdig drikke som bygger på erfaringene fra gårdssalg av sider

• modernisering av reklameforbudet for alkohol som gir produsentene mulighet til å gi nøktern informasjon om egne produkter, og markedsføring mot internasjonale kunder på lik linje med konkurrenter.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge frem en egen stortingsmelding om økt produksjon og eksport av lokal- og spesialmat og drikke.»

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for at norsk mat og drikke kan gis en større plass i det eksportrettede virkemiddelapparatets arbeid og at det eksportrettede virkemiddelapparat gis økt fleksibilitet i den sammenheng.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt og Miljøpartiet De Grønne, viser til at et sterkt hjemmemarked er grunnmuren i norsk landbruk. Norsk matproduksjon skal først og fremst sikre nasjonal selvforsyning, matsikkerhet og verdiskaping over hele landet. Eksport av norsk mat og drikke kan være et positivt supplement, særlig for lokal- og spesialmat, men kan ikke være et mål i seg selv eller erstatte behovet for et sterkt tollvern og aktive markedsordninger.

Flertallet viser til at Høyres forslag bygger på en markeds- og eksportorientert tilnærming til landbrukspolitikken, noe flertallet tar klar avstand fra. Høyres stemmegivning mot jordbruksoppgjørene ved flere anledninger og gjentatte forslag om svekket tollvern vil bidra til redusert produksjon i Norge, svekket matberedskap og dårligere inntektsgrunnlag for bonden. Flertallet mener en slik politikk undergraver målene om selvforsyning, rekruttering og landbruk i hele landet.

Flertallet støtter tiltak som legger til rette for økt verdiskaping basert på norske råvarer, herunder for produsenter som ønsker å eksportere norsk mat, men mener dette må skje innenfor rammene av en helhetlig og aktiv landbrukspolitikk. Herunder stabile rammevilkår, markedsregulering og politisk ansvar for matproduksjonen.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Rødt viser videre til at Senterpartiet i regjering har fått på plass strategien «Oppskrift for mer lokalmat og lokal drikke», som er et helhetlig og målrettet arbeid for å styrke lokal- og spesialmat i hele landet. Strategien bygger på bærebjelkene i norsk landbrukspolitikk og har som mål å øke verdiskaping basert på norske råvarer, styrke bondens inntektsmuligheter og legge til rette for lokal foredling og økt salg av lokalmat.

Disse medlemmer mener at dette arbeidet allerede adresserer mange av de utfordringene og mulighetene som forslagsstillerne peker på, uten å legge til grunn en politikk som svekker tollvernet, markedsordningene eller jordbruksforhandlingene. Disse medlemmer vil derfor stemme mot forslag 1 og 2 fra forslagsstillerne. Samtidig mener disse medlemmer at det er riktig å følge opp og videreutvikle arbeidet som allerede er igangsatt for å styrke produksjonen av lokalmat.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge frem en status for arbeidet med ‘Oppskrift for mer lokalmat og lokal drikke’ samt forslag til forsterkende tiltak i statsbudsjettet for 2027.»

Disse medlemmer vil videre støtte forslaget om å utvide mulighetene for lokalprodusenter av alkoholholdige drikkevarer til å selge egne produkter til besøkende, og mener dette vil være et viktig virkemiddel for økt lokal verdiskaping, være positivt for reiselivsnæringen og bidra til levende bygder.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til representantforslaget om å styrke produksjon og eksport av norsk lokal- og spesialmat, og understreker betydningen av å videreutvikle norsk matproduksjon som en del av både næringspolitikken, beredskapspolitikken og ivaretakelsen av norsk matkultur. Dette medlem mener at økt produksjon av lokalmat kan bidra til økt selvforsyningsgrad, styrket matvareberedskap og økt verdiskaping i hele landet.

Dette medlem støtter intensjonen om å legge bedre til rette for eksport av norske kvalitetsprodukter, og viser til at norsk mat og drikke har et potensial i internasjonale markeder, særlig innenfor nisje- og kvalitetssegmenter. Dette medlem mener det er hensiktsmessig at det eksportrettede virkemiddelapparatet i større grad synliggjør og fremmer norsk matproduksjon, innenfor rammene av eksisterende ordninger, og legger til grunn at dette kan gjennomføres uten vesentlige økte kostnader.

Dette medlem vil understreke at tiltak for økt produksjon og eksport av lokalmat ikke må innebære en liberalisering av alkoholpolitikken. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis restriktive alkoholpolitikk, herunder opprettholdelse av reklameforbudet og et avgiftsnivå som bidrar til å begrense forbruket. Dette medlem mener at en utvidelse av tilgjengeligheten på alkohol gjennom økt adgang til gårdssalg vil kunne motvirke effekten av avgiftsmessige tiltak, og dermed svekke helheten i virkemiddelbruken.