Representantforslag om at Norge skal ta en europeisk lederrolle for Ukraina

Det er snart tre år siden Russlands fullskalainvasjon av Ukraina, og Norge kan ikke slå seg til ro med at vi har gjort nok, før Putins Russland er beseiret. En ukrainsk seier er prinsipielt viktig for å vise at Europa er villige til å sette makt bak kravet om at det europeiske kontinentet skal være fritt og demokratisk, og at autoritære statsledere ikke får bestemme over Europas framtid. En ukrainsk seier er også en sikkerhetspolitisk nødvendighet, fordi et utfall av krigen der Putin opplever at han har oppnådd seier, vil motivere til å starte nye angrepskriger mot nye naboland.

Med Donald Trump som president i USA og hans ønske om å prioritere å bruke amerikanske politiske og militære ressurser i Øst-Asia må Europa ta større ansvar for egen sikkerhet. Det innebærer å øke egne forsvarsbudsjetter og øke Europas evne til selv å forsvare eget territorium. Men det innebærer også at europeiske land må klare å løse kriger og sikkerhetspolitiske kriser på sitt eget kontinent. I dag er det med andre ord et stort behov for et europeisk lederskap i støtten til Ukraina, og det haster.

Norge har utvilsomt finansielle muskler til å ta en europeisk lederrolle for Ukraina. Som følge av Putins gasskrig mot Europa, som startet i 2021, har Norge oppnådd merinntekter fra 2021 fram til i dag på mellom 1 270 og 2 000 mrd. kroner. I den forbindelse vil forslagsstillerne trekke fram at flere fagøkonomer det siste året har slått fast at økt støtte til Ukraina ikke vil utgjøre en uansvarlig finanspolitikk. Videre slår det regjeringsoppnevnte Rådgivende utvalg for finanspolitiske analyser i sin finansfaglige uttalelse for 2025 fast at:

«Hva som er riktig støttebeløp til Ukraina, er et politisk valg. Det bør tas med utgangspunkt i sikkerhetspolitiske hensyn og i humanitær solidaritet med Ukraina. Høye gasspriser som følge av krigsutbruddet har økt pensjonsfondet og den finanspolitiske handlefriheten i Norge, og samtidig redusert mange EU-lands evne til å gi økonomisk støtte. Det er stor fleksibilitet innenfor handlingsregelen til å støtte Ukraina.»

Med andre ord er Norge finansielt og finanspolitisk i stand til å ta en lederrolle i Europa for å sikre en ukrainsk seier. Nå har Norge en mulighet til å vise politisk vilje til det samme.

På denne bakgrunn fremmer forslagsstillerne følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen øke den økonomiske støtten til Ukraina slik at Norge bruker inntil hele handlingsrommet i handlingsregelen, med mål om at Norge skal ta europeisk lederrolle for Ukraina. Dette inkluderer både militær og sivil støtte.»

Forslagsstillerne legger til grunn at basert på verdien av Statens pensjonsfond utland ved årsskiftet 2024–2025, som var ca. 19 742 mrd. kroner, så vil økonomisk støtte der man bruker inntil hele handlingsrommet i handlingsregelen, innebære en økning på inntil 100 mrd. kroner. Ettersom lands støtte til Ukraina som andel av BNP ofte er gjenstand for offentlig diskusjon, informerer forslagsstillerne om at 100 mrd. kroner vil utgjøre 3,2 prosent av trend-BNP for Fastlands-Norge, basert på anslaget for BNP for 2025 i statsbudsjettdokumentene.

Det er stor interesse og vilje i det norske næringslivet for å støtte Ukraina her og nå og bidra til gjenoppbyggingen av Ukraina etter at krigen er over. Forslagsstillerne mener at man burde vurdere å gi støtte til private aktørers støttetiltak overfor Ukraina. Det er imidlertid også stor vilje i næringslivet til å investere i Ukraina, på tross av den pågående krigen. Naturlig nok er det en stor økonomisk risiko forbundet med slike investeringer, og det er behov for en ordning som avlaster og hjelper norsk næringsliv i Ukraina.

På denne bakgrunn fremmer forslagsstillerne følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen etablere en ordning for risikoavlastning for norske næringslivsaktører som ønsker å investere i Ukraina, i foreslått størrelsesorden 500 mill. kroner. Dette kan inkludere garantier, forsikringer og andre finansielle instrumenter for å redusere risikoen ved investeringer i et krigsrammet land.»

I motsetning til EU har den norske regjeringen siden fullskalainvasjonen av Ukraina i 2022 valgt å opprettholde toll på viktige ukrainske jordbruksvarer som korn. EUs reguleringer på dette området kalles «Autonomous Trade Measures» (ATM). Siden 2022 er det gjort visse innstramninger i ATM, men den norske regjeringens praksis er fortsatt strengere og innebærer mindre støtte til Ukraina enn EUs støtte gjør. Forslagsstillerne mener at Norge må gjøre det som er mulig for å støtte Ukraina, og mener det ikke er riktig av Norge å være strengere enn resten av Europa. Forslagsstillerne anerkjenner at lignende forslag har blitt stemt over i Stortinget i tidligere stortingssesjoner, men en ny parlamentarisk situasjon har aktualisert spørsmålet og det er derfor naturlig å behandle forslagene på nytt.

På denne bakgrunn fremmer forslagsstillerne følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fjerne toll på jordbruksvarer importert fra Ukraina for å støtte landets økonomi og bidra til økt handel mellom Norge og Ukraina.»

I dokumentet fremmes følgende forslag:

1. «1. Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å øke den økonomiske støtten til Ukraina slik at Norge bruker inntil hele handlingsrommet i handlingsregelen, med mål om at Norge skal ta europeisk lederrolle for Ukraina. Dette inkluderer både militær og sivil støtte.

2. 2

   Stortinget ber regjeringen etablere en ordning for risikoavlastning for norske næringslivsaktører som ønsker å investere i Ukraina, i foreslått størrelsesorden 500 mill. kroner. Dette kan inkludere garantier, forsikringer og andre finansielle instrumenter for å redusere risikoen ved investeringer i et krigsrammet land.

3. 3

   Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å fjerne toll på jordbruksvarer importert fra Ukraina for å støtte landets økonomi og bidra til økt handel mellom Norge og Ukraina.»

Det vises til dokumentet for nærmere redegjørelse for forslagene.

Sakens dokumenter er tilgjengelige på sakssiden på stortinget.no.

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Eigil Knutsen, lederen Tuva Moflag, Tellef Inge Mørland, Bjørnar Skjæran, Maria Aasen-Svensrud og Rigmor Aasrud, fra Høyre, Tina Bru, Mahmoud Farahmand, Heidi Nordby Lunde og Helge Orten, fra Senterpartiet, Emilie Mehl, Ole André Myhrvold og Geir Pollestad, fra Fremskrittspartiet, Hans Andreas Limi og Roy Steffensen, fra Sosialistisk Venstreparti, Andreas Sjalg Unneland, fra Rødt, Marie Sneve Martinussen, fra Venstre, Sveinung Rotevatn, fra Miljøpartiet De Grønne, Sigrid Zurbuchen Heiberg, og fra Kristelig Folkeparti, Kjell Ingolf Ropstad, viser til finansministerens uttalelse av 3. mars 2025, som er vedlagt denne innstillingen.

Komiteen viser til at partiene på Stortinget er enige om å øke støtten til Ukraina til 85 mrd. kroner i 2025. Dermed økes den samlede støtten i Nansen-programmet til 205 mrd. kroner. Komiteen viser videre til behandlingen av Prop. 107 S (2024–2025) Endringer i statsbudsjettet 2025 under Utenriksdepartementet og Forsvarsdepartementet (økt støtte til Ukraina), jf. Innst. 227 S (2024–2025).

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til at Norge, i motsetning til EU, har valgt å opprettholde toll på viktige ukrainske jordbruksvarer som korn. EUs reguleringer på dette området kalles «Autonomous Trade Measures» (ATM-er). Siden 2022 er det gjort visse innstramninger i ATM-er, men den norske regjeringens praksis er fortsatt strengere og innebærer mindre støtte til Ukraina enn EUs støtte gjør. Disse medlemmer mener at Norge må gjøre det som er mulig for å støtte Ukraina, og mener det ikke er riktig av Norge å være strengere enn resten av Europa. Disse medlemmer er klare over at lignende forslag er blitt stemt over i Stortinget i tidligere stortingssesjoner, men en ny parlamentarisk situasjon og en regjering som ifølge seg selv skal se framover, har aktualisert spørsmålet, og det er derfor naturlig å behandle forslagene på nytt. I en ny global situasjon med økte tollsatser og global handelskrig vil en slik lettelse også ses på som et viktig politisk signal ut over den faktiske betydningen det kan ha for Ukraina.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å fjerne toll på jordbruksvarer importert fra Ukraina for å støtte landets økonomi og bidra til økt handel mellom Norge og Ukraina.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Kristelig Folkeparti vil påpeke at det også er andre behov enn ren militær støtte, og at det er flere ulike tiltak som i sum vil være med på å sikre Ukrainas frihet og motstandskraft. Disse medlemmer viser til at det er stor interesse og vilje i det norske næringslivet for å støtte Ukraina her og nå og bidra til gjenoppbyggingen av Ukraina etter at krigen er over, men at det er en stor økonomisk risiko forbundet med slike investeringer, og det er behov for en ordning som avlaster og hjelper norsk næringsliv i Ukraina ut over allerede eksisterende ordninger i Eksfin.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utvide ordningen med risikoavlastning for norske næringslivsaktører som ønsker å investere i Ukraina. I tillegg til økt økonomisk ramme for eksisterende ordning bes regjeringen fremme forslag om å inkludere garantier, forsikringer og andre finansielle instrumenter i ordningen.»

Komiteens medlemmer fra Venstre og Kristelig Folkeparti viser til Prop. 107 S (2024–2025) om økt militær støtte til Ukraina. Disse medlemmer mener primært at den norske militære støtten til Ukraina burde vært økt ut over de 50 mrd. kroner som foreslås i Prop. 107 S (2024–2025), men er samtidig glade for at Stortinget har samlet seg om å øke støtten betydelig, og at økningen uavkortet skal gå til internasjonale initiativer og kjøp fra ukrainsk forsvarsindustri.

Disse medlemmer viser videre til at Ukraina har et stort og akutt behov for økonomisk støtte ut over det rent militære. Det finnes i dag mange private initiativ som enkelt kan oppskalere, men som har behov for ytterligere finansiering. Et av disse er Stiftelsen HMM Helsehjelp, som opererer under navnet HMM Helsehjelp Ukraina, som kjøper inn medisinske kjøretøy og medisinsk utstyr til bruk i Ukraina. Disse ressursene er etterspurt av og skal leveres til The Ukrainian Medical Forces (det ukrainske forsvarets sanitet) for å møte kritiske behov.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen øremerke deler av den humanitære støtten til Ukraina til HMM Helsehjelp Ukraina og andre private initiativ og om nødvendig fremme forslag om en slik øremerking i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2025.»