Representantforslag om tilpasninger i arbeidstidsbestemmelser for fiskeri- og sjømatnæringen

For mange av virksomhetene i sjømatindustrien er det gjennom året varierende behov for arbeidskraft. Dette avhenger av både sesong og etterspørsel i markedet. Det er eksempelvis en betraktelig økning i behovet for sesongarbeidere under det årlige vinterfisket. I høysesong er sjømatindustrien avhengig av utenlandsk arbeidskraft.

Kollaps for den norske kronen og kraftig lønnsvekst i andre europeiske land har ført til at arbeidskraft som tidligere kom til Norge for å jobbe, nå reiser til andre land. I en situasjon der det er et klart mål for både næringen og politikerne å kunne skape økte verdier og flere helårige arbeidsplasser i norsk sjømatindustri, er man avhengig av å bearbeide mer norsk sjømat i Norge. For å lykkes med dette er man avhengig av økt tilgang på arbeidskraft, og i stor grad vil en være avhengig av å hente denne arbeidskraften fra utlandet. Det er grunn til å tro at utfordringene med å skaffe arbeidskraft vil forsterke seg i tiden fremover, og at den lave kronekursen mot bl.a. euro vil gjøre det enda vanskeligere for fiskeri- og sjømatnæringen i Norge å tiltrekke seg nødvendig arbeidskraft for å få det til å gå rundt.

Sesongvariasjoner i fiskeri refererer til de periodiske endringene i fiskebestandenes tilgjengelighet og fangstmengder gjennom året. Disse variasjonene påvirkes av faktorer som fiskens livssyklus, gyting, miljøforhold og værmønstre.

Det er i forbindelse med vinterfisket (januar–april) at svingningene kan oppleves som størst, og at man har mest behov for ekstra arbeidskraft. I denne perioden er det stor aktivitet i torskefiskeriene, spesielt i nordlige områder som Lofoten og Vesterålen. Torsk samler seg nær kysten for å gyte, og dette gjør vinteren til den viktigste sesongen for torskefiske. Torskens tilgjengelighet er høyest under gyteperioden, og fangstene kan være svært store. Fisket på vinteren er også ofte assosiert med kaldt vær og stormer, noe som kan gjøre fisket vanskeligere.

Fisk som sild og makrell har også spesifikke vintermønstre, men de er ikke like utbredte som torskefisket i vintermånedene.

Fisket er derfor sterkt sesongavhengig, og fiskeriene tilpasser seg disse variasjonene ved å planlegge fangstene og tilpasse ressursforvaltningen til de ulike tidene på året.

En klar majoritet av den norske torskekvoten fiskes om vinteren, i hovedsak i perioden fra januar til april. Dette er når torskebestanden er på vei til å gyte, og fisket er spesielt intensivt i de nordlige områdene, som Lofoten og Vesterålen. Hovedårsaken til at vinteren er den viktigste fisketiden for torsk, er at torsken samles i store mengder nær kysten for å gyte, noe som gjør det lettere for fiskerne å fange store mengder.

Vinterfisket har tradisjonelt vært svært viktig for både næringen og for lokalsamfunnene langs kysten, og torskefisket i Lofoten er kjent for sin historiske og økonomiske betydning.

Forslagsstillerne er av den oppfatning at arbeidstidsordningene må ha rammer som sikrer arbeidstakere mot uforholdsmessig belastning, og som gir økonomisk kompensasjon på linje med det som er vanlig etter tariffavtalene i næringen. Under disse betingelsene vil økt fleksibilitet i arbeidstidsordningene kunne bidra til at bedriftene klarer å ivareta råstoff, og sikre flåten lossing i rimelig tid når det kommer uforutsett store mengder råstoff på land i løpet av kort tid.

Det har blitt vanskeligere for fiskeri- og sjømatbedriftene å rekruttere arbeidskraft fra andre land fordi totalen tjent over en periode på f.eks. seks måneder blir for liten når en vurderer dette opp mot seks måneders arbeid i andre europeiske land.

Forslagsstillerne mener arbeidsmiljøloven bør tilpasses sesongpreget i sjømatindustrien med målrettede unntak fra arbeidstidsordningene i høysesong. Denne typen justeringer må baseres på et nært samarbeid mellom partene. En slik tilpasning vil kunne bidra til økt fleksibilitet, men også trygghet og forutsigbarhet hos den enkelte arbeidstaker. En endring vil kunne gjøre at arbeidstakerne kan få tilpasset arbeidsforholdet sitt hos en arbeidstaker, heller enn som i dag å jobbe maksimalt innenfor lovens rammer hos arbeidsgiver A, for deretter å gå direkte over på en ny vakt og «arbeidsdag» hos arbeidsgiver B.

Forslagsstillerne viser til at andre næringer har slike bestemmelser, og at en slik justering vil gjøre reglene mer tilpasset sesongpreget i sjømatindustrien.

Forslagsstillerne viser også til arbeidsordningen for dem som jobber med samme type oppgaver på fiskefartøyer. Dette er sammenlignbart da også fiskerne jobber lange dager over en periode, for så å ha fri over lengre tid.

Forslagsstillerne vil videre vise til rapporten «Grønn verdiskapning og økt bearbeiding i sjømatindustrien», som ble overlevert til Nærings- og fiskeridepartementet våren 2022. Ekspertutvalget bak denne rapporten fremmet også det samme forslaget om endringer i arbeidsmiljøloven, som et av mange tiltak for å sikre økt bearbeiding av norsk sjømat i Norge.

I dokumentet fremmes følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge frem forslag om nødvendige endringer i arbeidsmiljøloven slik at sjømatindustrien gis unntak fra arbeidstidsordningene i høysesong eller gis tilsvarende arbeidstidsordninger de som gjelder for fiskefartøy.»

Det vises til dokumentet for nærmere redegjørelse for forslaget.

Komiteen ba i brev av 20. februar 2025 om statsrådens vurdering av forslaget. Statsrådens svarbrev av 5. mars 2025 følger vedlagt. Som ledd i komiteens behandling av representantforslaget ble det åpnet for skriftlige innspill.

Sakens dokumenter er tilgjengelige på sakssiden på stortinget.no.

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Tone E. Berge Hansen, Per Vidar Kjølmoen, Anette Trettebergstuen og Torbjørn Vereide, fra Høyre, Henrik Asheim, Anna Molberg og Aleksander Stokkebø, fra Fremskrittspartiet, Alf Erik Bergstøl Andersen og Dagfinn Henrik Olsen, fra Sosialistisk Venstreparti, Kirsti Bergstø og lederen Freddy André Øvstegård, fra Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, og fra Rødt, Mímir Kristjánsson, viser til Representantforslag 90 S (2024–2025) fra representantene fra Fremskrittspartiet om tilpasninger i arbeidstidsbestemmelser for fiskeri- og sjømatnæringen. I representantforslaget foreslås det å gjøre tilpasninger i arbeidstidsbestemmelsene for fiskeri- og sjømatnæringen, enten som unntaksbestemmelser i arbeidsmiljøloven for sjømatindustrien i forbindelse med høysesong eller ved å gi tilsvarende arbeidstidsordning for denne gruppen som for fiskefartøy. Komiteen viser til at forslagsstillerne peker på et varierende behov for arbeidskraft for sjømatbedriftene gjennom året.

Komiteen viser til at komiteen har mottatt 5 skriftlige innspill i forbindelse med behandlingen av saken.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, viser til svarbrev fra arbeids- og inkluderingsministeren av 5. mars 2025, hvor statsråden vurderer forslaget. Flertallet merker seg statsrådens gjennomgang av hva dagens regelverk åpner for av fleksibilitet med hensyn til arbeidstid:

«For det første kan det inngås avtaler mellom arbeidsgiver og den enkelte arbeidstaker om gjennomsnittsberegning av arbeidstiden med mulighet for å jobbe inntil ti timer om dagen i en periode, mot kortere arbeidstid senere. For det andre kan det inngås avtaler mellom arbeidsgiver og tillitsvalgte om at arbeidstakerne i virksomheten kan jobbe inntil 12,5 timer om dagen. Dette forutsetter at virksomheten har en tariffavtale. For det tredje kan virksomhetene søke Arbeidstilsynet om å få benytte inntil 13 timers arbeidsdag i en periode. For det fjerde kan en arbeidsgiver inngå avtale med fagforeninger med innstillingsrett om enda mer omfattende unntak fra arbeidstidsbestemmelsene. Dessuten gir arbeidsmiljøloven muligheter for å benytte overtid når det er et tidsavgrenset behov for dette.»

Flertallet viser til at LO, Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund (NNN) og Handel og Kontor Norge alle i sine skriftlige innspill advarer mot forslaget. NNN skriver i sitt innspill:

«Vi vil bemerke at i en bransje som allerede i dag sliter med rekruttering og tilgang til nok arbeidskraft, vil forslagstillernes ønskede svekkelse av arbeidsmiljøloven ytterligere forsterke den negative utviklingen med rekrutering til bransjen.»

Flertallet viser videre til svarbrevet fra statsråden, hvor det refereres til alvorlige utfordringer i sjømatnæringen. Tilsyn og kontroller gjennomført av Arbeidstilsynet og andre etater viser at det er en høy andel utenlandsk arbeidskraft og ufaglært arbeidskraft, og dette øker risikoen for sosial dumping og arbeidslivskriminalitet i bransjen. Flertallet merker seg at det i deler av fiskeindustrien er avdekket brudd på blant annet reglene om arbeidstid og pauser, allmenngjort lønn og overtidsbetaling. Arbeidstilsynet har oppsummert noen av bransjens utfordringer i «Signal» nr. 1-2024, som bygger på tilsynserfaringer. Her pekes det på at det blant annet er utfordringer med arbeidstid, og at arbeidstakere opplever at de blir presset til å jobbe lange vakter.

Flertallet er i likhet med statsråden og innspillene fra arbeidstakertakerorganisasjonene imot å legge ytterligere opp til press på arbeidslivet for denne gruppen, og vil i stedet støtte målene om mer seriøsitet i arbeidslivspolitikken og om bosetting i kystsamfunn i fiskeripolitikken.

Komiteens medlemmer fra Høyre erkjenner at fiskeindustrien i høy grad er sesongpreget, og at tilgangen på råstoff ofte er uforutsigbar, samtidig som man må være beredt til å ta imot fangst også på kveldstid og i helger. Fiskeindustrien har mangel på arbeidskraft, og regjeringen Støres innleieinnstramminger har gjort situasjonen verre. Det er derfor behov for å vurdere hvordan tilgangen på arbeidskraft og kapasitet kan bedres, til nytte for både arbeidsgiver og arbeidstaker.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen vurdere hvordan en kan styrke tilgangen på arbeidskraft og bedre kapasiteten i sjømatnæringen, herunder om det er behov for justering av arbeidstidsbestemmelsene, og komme tilbake til Stortinget senest innen statsbudsjettet for 2026.»

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet er kjent med at regjeringen Støres innleieinnstramminger har medført økt byråkrati og betydelige konsekvenser for næringslivets tilgang på arbeidskraft. Dette gjelder også i sjømatnæringen.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at næringslivet kan leie inn arbeidskraft ved behov, i tråd med reglene som gjaldt fra 2019.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil understreke at sjømatindustrien er en av Norges viktigste næringer, med stor betydning for verdiskaping og sysselsetting langs kysten. For at industrien skal kunne utnytte de naturlige variasjonene i fiskeressursene og sikre en stabil bearbeiding av norsk sjømat i Norge, er det nødvendig med mer fleksible arbeidstidsordninger i høysesong. Disse medlemmer viser til at dagens regelverk begrenser sjømatbedriftenes evne til å tilpasse arbeidstiden etter sesongvariasjonene. I perioder med stor pågang, som under vinterfisket, opplever bedriftene utfordringer med å sikre nok arbeidskraft. Dette skyldes blant annet at mange utenlandske arbeidere velger å jobbe i andre europeiske land hvor inntektsnivået er mer konkurransedyktig. Dersom det ikke legges til rette for mer fleksible arbeidstidsordninger, vil norsk sjømatindustri miste konkurransekraft, noe som kan føre til redusert bearbeiding av sjømat i Norge og dermed svekket sysselsetting i næringen.

Disse medlemmer viser til at andre næringer allerede har adgang til spesifikke unntak i arbeidstidsbestemmelsene for å tilpasse seg sektorens behov. Videre er det verdt å merke seg at arbeidstidsordningen for ansatte på fiskefartøy innebærer lange arbeidsøkter over kortere perioder, med påfølgende fri. En tilsvarende ordning vil kunne være hensiktsmessig for sjømatindustrien, der behovet for arbeidskraft varierer betydelig gjennom året.

Disse medlemmer vil videre påpeke at ekspertutvalget bak rapporten «Grønn verdiskaping og økt bearbeiding i sjømatindustrien», overlevert Nærings- og fiskeridepartementet våren 2022, fremmet samme forslag om endringer i arbeidsmiljøloven. Dette viser at det allerede er bred enighet om behovet for mer fleksible arbeidstidsordninger i næringen.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge frem forslag om nødvendige endringer i arbeidsmiljøloven slik at sjømatindustrien gis unntak fra arbeidstidsordningene i høysesong eller gis arbeidstidsordninger tilsvarende de som gjelder for fiskefartøy.»