Representantforslag om flere tiltak og en ny handlingsplan for fortsatt reduksjon i antall svangerskapsavbrudd

Abort utgjør et etisk dilemma, og det har lenge vært bred enighet i samfunnet om målet om færrest mulig og en fortsatt reduksjon i antallet svangerskapsavbrudd. I 2023 ble det utført 12 814 svangerskapsavbrudd, mot 12 014 i 2022.Jf. Folkehelseinstituttet: Abortregisteret.

Det er en økning på rundt 6,7 pst. sammenlignet med 2022. Antallet svangerskapsavbrudd per 1 000 kvinner var 10,4 i 2023. Raten har vært under 10 per 1 000 de siste årene, mens 10,4 er den høyeste raten på flere år.

Den jevne nedgangen i antallet svangerskapsavbrudd per 1 000 kvinner man har sett fram til nå, viser at tiltak for å forebygge svangerskapsavbrudd har effekt, og at vaner som etableres i ung alder, tas med inn i voksenlivet. Det beste tiltaket for å redusere antallet svangerskapsavbrudd er gratis prevensjon, og forslagsstillerne mener dette bør gjøres tilgjengelig for alle, og for de under 30 år allerede fra 1. juni 2025. Forslagsstillerne mener det er behov for en ny og forsterket handlingsplan for reduksjon i antall svangerskapsavbrudd. Regjeringen Solberg la i 2020 frem Handlingsplan for fortsatt reduksjon i antall svangerskapsavbrudd – informasjon og tilgjengelighet 2020–2024. Den varte til 2024, og forslagsstillerne mener det er viktig at regjeringen sikrer at det legges fram en ny handlingsplan i 2025 for å overta, slik at arbeidet for det tverrpolitiske målet om færrest mulig svangerskapsavbrudd fortsetter inn i neste stortingsperiode. Handlingsplanen for 2020–2024 fokuserte på informasjon og veiledning om prevensjon og tilgjengelighet til prevensjon. Dette mener forslagsstillerne bør være viktige nøkkelfaktorer for arbeidet også fremover. Forslagsstillerne viser til at det i dag forskes på prevensjonsmidler for menn, men at det er behov for å intensivere dette arbeidet, slik at også menn kan ha flere alternative prevensjonsmidler og i større grad dele ansvaret med kvinnen.

For innvandrere kan det være ekstra utfordrende å navigere i et nytt helsesystem og forstå informasjon om prevensjon. Forslagsstillerne vil understreke behovet for tilpasset informasjon og veiledning, spesielt for dem med begrensede norskkunnskaper eller annen kulturell bakgrunn. I handlingsplanen som nå utløper, er det eksempler på tiltak som allerede er iverksatt. Det er viktig å evaluere disse for å sikre at de er effektive og når målgruppen. Det er viktig å sikre at kvinner med innvandrerbakgrunn får tilgang til tilpasset informasjon og veiledning om prevensjon, som tar hensyn til språklige og kulturelle barrierer.

Hvor og hvordan man innhenter informasjon, er i endring. Informasjon og veiledning om ulike typer prevensjonsmidler, mulige bivirkninger og lignende må være tilgjengelig og forståelig. Samtidig er det viktig at primærkilden for informasjon er utdannet personell, fremfor at unge baserer seg på andres erfaringer. Ulike prevensjonsmidler kan ha ulike bivirkninger for forskjellige mennesker, og avgjørelsene om endring i bruk eller å avslutte bør man ha muligheten til å snakke med for eksempel en helsesykepleier om. På flere sosiale medier, som TikTok, trender egenbaserte erfaringer om hormonell prevensjon, og flere og flere tar valg basert på influenseres erfaring fremfor på gode samtaler med helsepersonell. Informasjon og veiledning om prevensjonsmuligheter, risikoen ved bruk og alternativer bør derfor være tilgjengelig også i de kanalene unge bruker. Folkehelseinstituttet omtalte i Rapport om svangerskapsavbrot 2021 at det trolig er slik at unge tar med seg prevensjonsvanene fra ungdomstiden inn i voksenlivet.https://www.fhi.no/publ/2022/rapport-om-svangerskapsavbrot--2021/ Samtidig har det vært løftet en bekymring fra blant annet gynekologisk poliklinikk på Ullevål sykehus om at skepsisen til hormonell prevensjon kan påvirke antallet svangerskapsavbrudd i negativ retning.Jf. nrk.no 09.12.2023, oppdatert 13.03.2024: Dropper prevensjon, mens flere tar abort: – La oss gå tilbake til naturen. Kunnskapsbasert informasjon, veiledning og samtale er derfor viktig at er tilgjengelig for alle, slik at hver enkelt kan gjøre de valgene som passer for seg, basert på faglige råd. Lettere tilgjengelig informasjon i den tidvis store jungelen av medier og kanaler bør være et viktig tiltak i den nye handlingsplanen for fortsatt reduksjon i antall svangerskapsavbrudd.

Skolen spiller en viktig rolle i informasjonsarbeidet gjennom blant annet seksualundervisningen. Her er det flere ulike fag som har en viktig rolle fra ulike perspektiver. Å lære om egne og andres grenser er en viktig del av dette. For å sikre at dette gjøres på en måte som ungdom tar til seg, mener forslagsstillerne det bør gjennomføres en kartlegging av hvordan skolene og helsesykepleierne kan samarbeide i gjennomføringen av dette. Naturfag kan være et sted å starte med styrket samarbeid, mens de andre aktuelle fagene (samfunnsfag, KRLE og kroppsøving) potensielt kan følge etter. Det er samtidig viktig at lærerne, som møter elevene hver dag, har oppdatert kunnskap og gjøres i stand til å ha seksualundervisning og samtaler med elever om spørsmål og utfordringer de står i.

Å gjennomføre et svangerskapsavbrudd kan oppleves som en stor belastning. Mange ønsker noen å prate med i etterkant, både ved provosert og spontan abort. Amathea har et godt og etablert samtaletilbud for alle som står i disse situasjonene, men etter flere budsjettvedtak i inneværende periode har Amathea de seneste årene måttet redusere sin tilstedeværelse flere steder fordi de økonomiske rammene ble redusert. Forslagsstillerne mener det er viktig å sikre at Amathea er tilgjengelig i hele landet, slik at et samtale- og veiledningstilbud er noe alle kan ha en reell mulighet til å oppsøke. Disse samtalene bør kunne gjennomføres fysisk og i samme rom. En tilstedeværelse kun gjennom digitale kanaler som Teams er ikke holdbart over tid. Helseforetakene har gjennom sitt sørge for-ansvar plikt til å tilby kvinner en oppfølgingssamtale etter spontanabort. Forslagsstillerne mener at dette kan løses i praksis ved at Amatheas samtaletilbud styrkes, og at det informeres om dette. Ved mange av de gynekologiske avdelingene og poliklinikkene er de ansatte så presset på tid at deres eneste mulighet for samtale og veiledning er å henvise til Amathea. I sammenheng med vedtak om ny lov om abort ble oppfølging og veiledning i forkant og etterkant av abort rettighetsfestet. Derfor mener forslagsstillerne det er nødvendig at det allerede i revidert nasjonalbudsjett for 2025 sikres økte bevilgninger til Amathea, ut over budsjettet slik det foreligger, slik at rettigheter om samtaler og oppfølging oppleves reelt og som et godt tilbud for de som trenger det. En god jordmortjeneste i kommunene er også viktig i dette arbeidet.

Det finnes lite forskning og kunnskapsgrunnlag om svangerskapsavbrudd, årsakene til dem og hvilke tiltak som kan forhindre at en ikke planlagt graviditet blir et svangerskapsavbrudd. Det bør derfor legges til rette for mer forskning og kunnskapsinnhenting, slik at det blir lettere å gjennomføre målrettede tiltak for å redusere antallet. De økonomiske rammene rundt det å få barn kan være en mulig faktor som påvirker antallet svangerskapsavbrudd. I Norge er foreldrepengene primært knyttet til mors deltakelse i arbeidslivet, og forslagsstillerne mener det er på tide å utrede en modell der økonomisk støtte for å få barn følger barnet. Gjennomsnittsalderen for førstegangsfødende i Norge er økende, og dette antas å ha sammenheng med økonomiske forhold som for eksempel hvor etablert man er i arbeidslivet, bosituasjon og liknende faktorer som kommende foreldre opplever at har betydning for å ha råd til å få barn. Et viktig tiltak for å imøtekomme denne skjevheten i økonomisk kompensasjon er at engangsstønaden fra 1. juli 2025 gjøres om til en månedlig utbetaling som totalt er på minimum 3G. På sikt mener forslagsstillerne denne bør økes.

I dokumentet fremmes følgende forslag:

1. «1. Stortinget ber regjeringen sørge for at en ny handlingsplan for fortsatt reduksjon i antall svangerskapsavbrudd er klar i løpet av våren 2025.

2. 2

   Stortinget ber regjeringen styrke Amatheas rammer for og mulighet til å drive informasjons- og veiledningstilbud samt sikre at Amathea har økonomiske ressurser til å ha fysiske kontorer lokalisert i nærheten av alle universitetssykehus, og komme tilbake til Stortinget i revidert nasjonalbudsjett for 2025 med nødvendige forslag.

3. 3

   Stortinget ber regjeringen styrke og forsterke informasjonstilbudet og informasjonstilgangen rundt hormonell prevensjon og sørge for at informasjonen også gjøres tilgjengelig i flere ulike kanaler og på flere medieplattformer.

4. 4

   Stortinget ber regjeringen sikre at gratis langtidsvirkende prevensjon er tilgjengelig for alle over 16 år, og for de under 30 år allerede fra 1. juni 2025.

5. 5

   Stortinget ber regjeringen legge til rette for mer forskning på årsaker til og ettervirkninger av svangerskapsavbrudd.

6. 6

   Stortinget ber regjeringen innføre månedlig utbetaling av engangsstønaden, med et samlet nivå på minimum 3G fra 1. juli 2025.

7. 7

   Stortinget ber regjeringen utrede hvordan foreldrepengeordningen kan endres slik at pengene følger barnet fremfor å være basert på foreldrenes tilknytning til arbeidslivet, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

8. 8

   Stortinget ber regjeringen styrke lærernes mulighet til jevnlig kompetansepåfyll, slik at de er trygge voksenpersoner i møte med elevene i seksualundervisningen, samt kartlegge muligheten for et styrket samarbeid med helsesykepleier i gjennomføringen av seksualundervisningen.

9. 9

   Stortinget ber regjeringen sørge for mer forskning på prevensjon for menn.

10. 10

    Stortinget ber regjeringen styrke studenthelsetjenesten og sikre lett tilgang til prevensjon i studentmiljøet.

11. 11

    Stortinget ber regjeringen styrke tiltak som øker innvandrerkvinners tilgang til og kunnskap om bruk av prevensjon.»

Det vises til dokumentet for nærmere redegjørelse for forslagene.

Komiteen har bedt om uttalelse fra helse- og omsorgsministeren og viser til at statsråden har uttalt seg om forslagene i brev til komiteen av 8. april 2025. Brevet følger som vedlegg til denne innstillingen. Det er også avholdt skriftlig høring i saken, hvor det innen fristen kom inn to høringssvar. Høringssvarene kan leses på sakens side på stortinget.no.

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kamzy Gunaratnam, Tove Elise Madland, Even A. Røed og Truls Vasvik, fra Høyre, Sandra Bruflot, Erlend Svardal Bøe og lederen Tone Wilhelmsen Trøen, fra Senterpartiet, Siv Mossleth og Kjersti Toppe, fra Fremskrittspartiet, Bård Hoksrud, fra Sosialistisk Venstreparti, Marian Hussein, fra Rødt, Seher Aydar, fra Kristelig Folkeparti, Hadle Rasmus Bjuland, og fra Pasientfokus, Irene Ojala, viser til Representantforslag 8:133 S (2024–2025) om flere tiltak og en ny handlingsplan for fortsatt reduksjon i antall svangerskapsavbrudd.

Komiteen viser til at det i mange år har vært en reduksjon i antall svangerskapsavbrudd, før tallene steg noe i 2021. Disse tallene har nå flatet ut.

Komiteen viser videre til at det i 2024 ble utført 12 811 svangerskapsavbrudd, og at tallet er på nivå med 2023. Ifølge tall fra abortregisteret går abortraten ned for alle aldersgrupper; fra 10,4 per 1 000 kvinner (1–49 år) i 2023, til 10,3 i 2024.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Pasientfokus, vil styrke det universelle velferdstilbudet til barn og unge for å sikre frihet for alle familier og redusere forskjellene i samfunnet. Flertallet ønsker å bidra til at familier kan kombinere arbeid og familieliv.

Et annet flertall, komiteens medlemmer fra Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Rødt, Kristelig Folkeparti og Pasientfokus, merker seg at tilskuddet til Stiftelsen Amatheas arbeid er flyttet fra post 74 Stiftelsen Amathea til post 70 Tilskudd. Stiftelsen Amathea besitter et unikt fagmiljø, som utgjør et viktig supplement til de offentlige helsetjenestenes arbeid med informasjon, veiledning og oppfølging i forbindelse med abort. Disse medlemmer vil bemerke at dette unike fagmiljøet er avhengig av mest mulig forutsigbarhet rundt finansiering. Disse medlemmer ber regjeringen om å unngå endringer som kan skape usikkerhet rundt Amatheas rolle i det helhetlige helsetilbudet til en meget sårbar målgruppe.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt forsvarer enkeltmenneskers og familiers frihet til å velge om og når de vil ha barn. Disse medlemmer understreker viktigheten av den nye abortloven vedtatt i desember 2024, og respekten samfunnet må vise for kvinners og familiers ulike livssituasjoner. Disse medlemmer mener vi alltid må styrke friheten til å velge, både å få barn og å velge det bort, og anerkjenner at økonomi, kunnskap og livssituasjon kan påvirke valget, og at politikken må utjevne forskjellene for å sikre frie valg.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at den nye abortloven foreslår en strategi med hovedmål om å forebygge og redusere antall uønskede svangerskap og aborter, med tiltak som støtter dette målet. Disse medlemmer understreker at kvinner i dag får oppfølging av helsetjenesten både før og etter abort, med fastleger, helsestasjoner og sykehus som viktige aktører. Amathea og andre organisasjoner supplerer dette arbeidet.

Disse medlemmer viser til etableringen av Nasjonalt senter for kvinnehelseforskning ved Oslo universitetssykehus og Senter for fruktbarhet og helse ved Folkehelseinstituttet, som forsker på hvordan endringer i fertilitetsmønstre og familiestrukturer påvirker helse. Disse medlemmer mener at disse tiltakene legger til rette for forskning på årsaker til og ettervirkninger av svangerskapsavbrudd.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at Arbeiderpartiet og Senterpartiet i regjering i samarbeid med Sosialistisk Venstreparti har styrket den universelle barnetrygden og utvidet barnetrygden, som når alle mottakere uavhengig av inntekt og arbeidstilknytning. Videre påpeker disse medlemmer at læreplanene har en bred tilnærming til seksualitetsopplæringen, inkludert tema som kropp, kjønn, grensesetting, prevensjon, overgrep, identitet, selvbilde og egne grenser. Nasjonale myndigheter støtter skoleeiere med kompetanseutvikling gjennom flere nasjonale satsinger, som videreutdanning, tilskuddsordninger for lokal kompetanseutvikling og veiledning av nyutdannede lærere.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Senterpartiet og Pasientfokus mener det er viktig å fremme gode alternativer til abort og viser til Prop. 117 L (2023–2024) Abortloven, kapittel 3, som omhandler tiltak for å forebygge aborter. Disse medlemmer merker seg at den forrige regjeringen Solberg sin handlingsplan for å redusere antall svangerskapsavbrudd (2020–2024) gikk ut i 2024. Disse medlemmer vil fremheve at regjeringen varslet i Prop. 117 L (2023–2024), Abortloven at

«det lages en ny strategi for seksuell helse der ett hovedmål er å forebygge og redusere antall uønskede svangerskap og aborter. Strategien skal ha tiltak som støtter opp om dette målet. I strategien vil regjeringen omtale det brede forebyggende arbeidet som seksualundervisningen og tilbud for kvinner både før og etter en eventuell abort, både i regi av det offentlige og i regi av frivillige organisasjoner.»

Disse medlemmer mener dette arbeidet må prioriteres, og at en slik strategi legges frem for Stortinget i løpet av høsten 2025.

Disse medlemmer vil også fremheve at abortloven som nylig ble endret, presiserer kvinners rett til informasjon, oppfølging og veiledning og mulighet til å orientere seg om hjelpetilbud i sin valgsituasjon, og retten til å fullføre svangerskapet er for første gang nedfelt i lovens formålsparagraf. Loven skal sikre gravide mulighet til å ta selvstendige beslutninger om egen kropp og eget privatliv basert på objektiv og nøytral informasjon og uten å bli utsatt for press. Disse medlemmer mener at en god oppfølging av lovens intensjoner også er viktig for det abortforebyggende arbeidet.

Disse medlemmer mener, som forslagsstillerne, at Amathea er et viktig supplement som gir god hjelp og veiledning til kvinner i en vanskelig valgsituasjon, og en strategi for seksuell helse og forebygging av aborter bør omhandle tiltak og mål for at Amathea kan bli et tilbud som når ut til kvinner i hele landet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt er positive til at prevensjon er tilgjengelig for dem under 16 år. Langtidsvirkende prevensjon (spiral og p-stav) er siden 2023 gratis for alle under 20 år, og delvis dekket for ungdommer opp til 22 år og de fleste p-pillene er helt gratis. Disse medlemmer viser til at stønad til de yngste brukerne sikrer god tilgang til sikker prevensjon og forebygger uønskede svangerskap og abort og vil poengtere at det er viktig å inkludere den yngste gruppen, som er mer sårbar og har lavere egen inntekt. Disse medlemmer antar at nedgangen i svangerskapsavbrudd blant de yngste skyldes tilbud om subsidiert prevensjon, og at de unge tar med seg prevensjonsatferden inn i voksenlivet.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Senterpartiet mener, som forslagsstillerne, at tilgang på langtidsvirkende prevensjon er viktig for å holde antallet uønskede svangerskap på et lavt nivå. Disse medlemmer mener det ikke bør være en aldersgrense på 16 år for å få langtidsvirkende prevensjon og støtter endringen som ble gjort 1. januar 2023, da ordningen med helt eller delvis bidrag til prevensjon ble utvidet til også å gjelde de som er under 16 år. Å inkludere den yngste gruppen er viktig fordi de ofte ikke har egen inntekt, det er en mer sårbar gruppe enn unge voksne, og unge tar med seg prevensjonsatferd inn i voksenlivet. Disse medlemmer mener dette bidrar til å holde antallet svangerskapsavbrudd på et lavt nivå.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet er i likhet med forslagsstillerne opptatt av at Amathea skal ha gode og forutsigbare rammer, som gjør at de kan veilede kvinner og par i valgsituasjoner. Disse medlemmer viser til at støtten til Amathea ble økt under regjeringen Solberg, og at styrkingen på 3 mill. kroner statsråden peker på i sitt svarbrev til komiteen, har kommet etter et større kutt fra regjeringen Støre. Disse medlemmer mener det er synd at Amathea har måttet redusere sin aktivitet som følge av dårligere finansiering under denne regjeringen.

Komiteens medlemmer fra Høyre deler bekymringen om at økonomi kan ha en innvirkning på beslutningen om å fullføre eller avslutte et svangerskap. Disse medlemmer viser blant annet til at barnetrygden økte kraftig under regjeringen Solberg, at engangsstønaden ble mer enn doblet, og at flere barn fikk rett på barnehageplass. Disse medlemmer vil understreke at samtidig som det ikke skal være økonomiske hindre som gjør at folk velger bort å få barn, er det viktig at tiltakene også fremmer deltakelse i arbeidslivet og likestilling.

Disse medlemmer viser til regjeringen Solbergs prioriteringer på området, samt Høyres alternative statsbudsjetter. Selv om disse medlemmer deler mange av forslagsstillers mål og tiltak, er flere av forslagene tiltak som må finansieres og behandles gjennom budsjettprosesser, eller tiltak som disse medlemmer forventer at regjeringen Støre følger opp i strategien for seksuell helse som er lovet i 2025.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Pasientfokus viser til at abort utgjør et etisk dilemma, og at det lenge har vært bred politisk enighet om at antallet svangerskapsavbrudd skal være lavest mulig. Økningen i antall svangerskapsavbrudd fra 2022 til 2023 gir grunn til bekymring, og understreker behovet for en ny og forsterket handlingsplan. Gratis prevensjon er et av de mest effektive tiltakene for å redusere antallet svangerskapsavbrudd, og dette tilbudet bør derfor gjøres tilgjengelig for alle over 16 år, og utvides til å gjelde alle under 30 år innen 1. juni 2025.

Disse medlemmer mener at tilgang til god og målrettet informasjon er avgjørende for å forebygge svangerskapsavbrudd. Informasjonstilbudet må derfor styrkes og tilpasses dagens mediebruk og kommunikasjonsformer, slik at ungdom møter kvalitetssikret, faglig veiledning der de er. Disse medlemmer mener det er spesielt viktig at informasjon om hormonell prevensjon blir tilgjengelig i kanaler hvor unge i dag oppsøker kunnskap, som i sosiale medier, slik at valgene baseres på trygg faglig rådgivning fremfor subjektive erfaringer alene.

Disse medlemmer understreker viktigheten av å styrke samarbeidet mellom skolene og helsesykepleiere i seksualundervisningen. For å sikre god kvalitet på undervisningen og øke elevenes kompetanse om egne og andres grenser, er det viktig med en kartlegging og styrking av dette samarbeidet. Videre er det avgjørende at lærerne får tilstrekkelig kompetansepåfyll og opplæring, slik at de blir tryggere og mer kompetente voksenpersoner i møtet med ungdommenes spørsmål og utfordringer.

Disse medlemmer viser til at samtale- og veiledningstilbud i forbindelse med abort, enten det gjelder spontanabort eller provosert abort, er viktig for kvinners psykiske helse. Amathea tilbyr en avgjørende tjeneste på dette området. For å sikre et reelt og tilgjengelig tilbud må Amatheas økonomiske rammer styrkes betydelig, og det bør etableres fysiske kontorer ved alle universitetssykehus. Oppfølgingssamtaler må være lett tilgjengelige og kunne gjennomføres fysisk.

Disse medlemmer understreker også viktigheten av å styrke studenthelsetjenesten, slik at studenter får lett og rask tilgang til prevensjon. Studenters økonomiske situasjon og livsfase gjør det spesielt viktig med gode, lavterskeltilbud om prevensjon og rådgivning.

Disse medlemmer viser til at blant kvinner som tar abort, ser kunnskap om og bruk av prevensjonsmidler ut til å være lavere blant innvandrerkvinner (Omland et al., 2014). Et tilpasset informasjonstilbud kan bidra til at kvinner med ulik språklig og kulturell bakgrunn lettere får tilgang til nødvendig og god prevensjonsrådgivning, og dermed sikres bedre helse og selvbestemmelse. Tiltak for å redusere kulturelle og språklige barrierer bør derfor være en sentral del av den kommende handlingsplanen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Pasientfokus fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for mer forskning på årsaker til og ettervirkninger av svangerskapsavbrudd.»

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet erkjenner at familieøkonomi kan være en faktor ved vurdering av abort, og mener at gode økonomiske ordninger for barnefamilier og særlig enslige forsørgere, er svært viktig. Disse medlemmer viser til at Senterpartiet i regjering har bidratt til en svært stor satsing på barnefamilier, som billigere barnehage og økning i barnetrygd, lengre foreldrepermisjon ved gradert sats, selvstendig uttaksrett av foreldrepenger for fedre, engangsstøtte og fortsatt kontantstøtte frem til 19 måneders alder. Disse medlemmer forventer at nødvendige økonomiske ordninger blir omtalt i strategi for seksuell helse og forebygging av aborter.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Pasientfokus fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i løpet av høsten 2025 legge frem for Stortinget en strategi for seksuell helse og forebygging av aborter.»

«Stortinget ber regjeringen i strategi for seksuell helse og forebygging av aborter fremme tiltak som sikrer at Amathea blir et reelt tilbud i hele landet.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt er enig med forslagsstillerne i at det kan gjøres flere grep for å styrke både rammene og økonomiene i fødselspermisjonen, og ser at det er mange gode intensjoner i forslaget. Disse medlemmer mener både at permisjonen skal starte ved fødsel, og at den gravide skal sikres rett til svangerskapspenger fra senest tre uker før termin, at fedre og medforeldre får egen og individuell opptjeningsrett til foreldrepermisjon. Videre bør engangsstønaden økes betydelig, men disse medlemmer mener likevel ikke det er opplagt at den bør utbetales månedlig.

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet merker seg det viktige arbeidet som gjøres av Amathea og viser til merknader i komiteens behandling av statsbudsjett.

Komiteens medlem fra Rødt mener at reduksjon i antall svangerskapsavbrudd, i seg selv ikke bør være et mål. Det bør derimot være et mål å begrense uønskede graviditeter, for kvinnens beste og kun av hensyn til henne. En helt sentral faktor for å få ned uønskede graviditeter, er å styrke tilgangen til gratis prevensjon for alle reproduktive kvinner. Dette medlem viser til Rødts alternative statsbudsjett for 2025 der det er satt av 49 mill. kroner til gratis prevensjon for alle kvinner opp til 25 år og til alle uten inntektsgivende arbeid. Dette som første steg i innfasing av gratis prevensjon for alle. Gratis prevensjon er viktig og i flere tilfeller helt avgjørende for at kvinnen selv skal ha kontrollen over egen reproduktivitet og kontroll over egen kropp.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti peker videre på at økonomiske faktorer ofte spiller en sentral rolle når kvinner og familier tar valg om å fullføre et svangerskap. Engangsstønaden bør derfor omgjøres til månedlige utbetalinger tilsvarende minst 3 G allerede fra 1. juli 2025. I tillegg bør det utredes en foreldrepengemodell hvor den økonomiske støtten følger barnet fremfor foreldrenes tilknytning til arbeidslivet. Dette vil gjøre det økonomisk enklere og tryggere å velge å få barn tidlig i voksenlivet.

Dette medlem fremhever videre betydningen av å styrke forskning og kunnskapsgrunnlag på området. Det er behov for mer kunnskap om årsaker til og ettervirkninger av svangerskapsavbrudd, slik at man bedre kan målrette tiltakene for reduksjon. Forskningen bør også omfatte økt innsats for utvikling av prevensjonsmidler for menn, slik at ansvaret i større grad kan deles mellom kvinner og menn.

Komiteens medlemmer fra Rødt, Kristelig Folkeparti og Pasientfokus fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen styrke og utvide informasjonstilbudet om hormonell prevensjon på flere medieplattformer.»

«Stortinget ber regjeringen styrke lærernes kompetanse i seksualundervisning, og kartlegge muligheten for økt samarbeid med helsesykepleier.»

«Stortinget ber regjeringen sørge for mer forskning på prevensjon for menn.»

«Stortinget ber regjeringen styrke studenthelsetjenesten og sikre lett tilgang til prevensjon i studentmiljøene.»

«Stortinget ber regjeringen styrke tiltak som øker innvandrerkvinners tilgang til og kunnskap om prevensjon.»

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Pasientfokus fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at en ny handlingsplan for fortsatt reduksjon i antall svangerskapsavbrudd er klar i løpet av våren 2025.»

«Stortinget ber regjeringen styrke Amatheas rammer og sikre fysiske kontorer lokalisert nær alle universitetssykehus, med forslag i revidert nasjonalbudsjett for 2025.»

«Stortinget ber regjeringen utrede en foreldrepengemodell der støtten følger barnet fremfor foreldrenes tilknytning til arbeidslivet.»

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre at gratis langtidsvirkende prevensjon gjøres tilgjengelig for alle over 16 år, og for alle under 30 år innen 1. juni 2025.»

«Stortinget ber regjeringen innføre månedlig utbetaling av engangsstønaden, med et samlet nivå på minimum 3 G fra 1. juli 2025.»