Representantforslag om flere tiltak og en ny handlingsplan for fortsatt reduksjon i antall svangerskapsavbrudd

Abort utgjør et etisk dilemma, og det er bred enighet i samfunnet om målet om færrest mulig og en fortsatt reduksjon i antallet svangerskapsavbrudd. I 2022 ble det utført 11 967 svangerskapsavbrudd, mot 10 875 i 2021.https://www.fhi.no/hn/helseregistre-og-registre/abortregisteret/abort---fakta-med-statistikk/ Det er en økning på rundt 10 pst. sammenlignet med 2021, og aborttallene er nå på nivå med tallene i 2019. Antallet svangerskapsavbrudd per 1 000 kvinner var 9,8 i 2022. Raten har vært under 10 per 1 000 de siste fire årene, men 9,8 er den høyeste raten de fire årene.

Selv om tallene går opp fra 2021 til 2022, har det historisk vært en nedgang i antallet aborter. Den jevne nedgangen i antallet svangerskapsavbrudd per 1 000 kvinner man har sett fram til nå, viser at tiltak for å forebygge svangerskapsavbrudd har effekt, og at vaner som etableres i ung alder, tas med inn i voksenlivet.https://www.fhi.no/hn/helseregistre-og-registre/abortregisteret/abort---fakta-med-statistikk/ Det beste tiltaket for å redusere antallet svangerskapsavbrudd er gratis prevensjon. Forslagsstillerne mener det bør gjøres tilgjengelig for alle, og for dem under 26 år allerede fra 1. januar 2024. Forslagsstillerne mener det er behov for en ny og forsterket handlingsplan for reduksjon i antall svangerskapsavbrudd. Regjeringen Solberg la i 2020 frem Handlingsplan for fortsatt reduksjon i antall svangerskapsavbrudd – informasjon og tilgjengelighet 2020-2024. Den varer til 2024, og forslagsstillerne mener det er viktig at regjeringen sikrer at en ny handlingsplan er klar til å overta, slik at arbeidet for det tverrpolitiske målet om færrest mulig svangerskapsavbrudd fortsetter. Handlingsplanen for 2020–2024 fokuserer på informasjon og veiledning om prevensjon og tilgjengelighet til prevensjon. Dette mener forslagsstillerne er viktige nøkkelfaktorer for arbeidet også fremover. Forslagsstillerne viser til at det i dag forskes på prevensjonsmidler for menn, men at det er behov for å intensivere dette arbeidet slik at også menn kan ha flere alternative prevensjonsmidler og i større grad dele ansvaret med kvinnen.

Hvor og hvordan man innhenter informasjon, er i endring. Informasjon og veiledning om ulike typer prevensjonsmidler, mulige bivirkninger og lignende må være tilgjengelig og forståelig. Samtidig er det viktig at primærkilden for informasjon er utdannet personell, fremfor at unge baserer seg på andres erfaringer. Ulike prevensjonsmidler kan ha ulike bivirkninger for forskjellige mennesker, og avgjørelsene om endring i bruk eller å avslutte bør man ha muligheten til å snakke med for eksempel en helsesykepleier om. På flere sosiale medier, som TikTok, trender egenbaserte erfaringer med hormonell prevensjon, og flere og flere tar valg basert på influenseres erfaring fremfor gode samtaler med helsepersonell. Informasjon og veiledning om prevensjonsmuligheter, risikoen ved dem og alternativene bør derfor være tilgjengelig også i de kanalene unge bruker. Folkehelseinstituttet omtalte i rapporten om svangerskapsavbrudd for 2021 at det trolig er slik at unge tar med seg prevensjonsvanene fra ungdomstiden inn i voksenlivet. Samtidig har det vært løftet en bekymring fra blant annet gynekologisk poliklinikk på Ullevål om at skepsisen til hormonell prevensjon kan påvirke antallet svangerskapsavbrudd i negativ retning.https://www.tv2.no/nyheter/innenriks/kommer-med-abortbekymring-en-tydelig-tendens/15538222/ Kunnskapsbasert informasjon, veiledning og samtale er derfor viktig at er tilgjengelig for alle, slik at hver enkelt kan gjøre de valgene som passer for seg basert på faglige råd. Lettere tilgjengelig informasjon i den tidvis store jungelen av medier og kanaler bør være et viktig tiltak i den nye handlingsplanen for fortsatt reduksjon av svangerskapsavbrudd.

Skolen spiller en viktig rolle i informasjonsarbeidet gjennom blant annet seksualundervisningen. Her er det flere ulike fag som har en viktig rolle, fra ulike perspektiver. Å lære om egne og andres grenser er en viktig del av dette. For å sikre at dette gjøres på en måte som ungdom tar til seg, mener forslagsstillerne det bør gjennomføres en kartlegging av hvordan skolene og helsesykepleierne kan samarbeide i gjennomføringen av dette. Et sted å starte med styrket samarbeid kan være i naturfagsdelen, mens de andre aktuelle fagene (samfunnsfag, KRLE og kroppsøving) potensielt kan følge etter. Det er samtidig viktig at lærerne, som møter elevene hver dag, har oppdatert kunnskap og gjøres i stand til å gi seksualundervisning og tilby samtaler med elever om spørsmål og utfordringer de står i.

Å gjennomføre et svangerskapsavbrudd kan oppleves som en stor belastning. Mange ønsker noen å prate med i etterkant, både ved provosert og spontan abort. Amathea har et godt og etablert samtaletilbud for alle som står i disse situasjonene, men etter budsjettvedtakene for 2023 risikerer de å måtte redusere sin tilstedeværelse flere steder fordi de økonomiske rammene ble redusert. Forslagsstillerne mener det er viktig å sikre at Amathea er tilgjengelig i hele landet, slik at et samtale- og veiledningstilbud er noe alle kan ha en reell mulighet til å oppsøke. Disse samtalene bør kunne gjennomføres fysisk og i samme rom, og en tilstedeværelse kun gjennom digitale kanaler som Teams er ikke holdbart over tid. Helseforetakene har gjennom sitt sørge-for-ansvar plikt til å tilby kvinner en oppfølgingssamtale etter spontanabort. Forslagsstillerne mener at dette kan løses i praksis ved at Amatheas samtaletilbud styrkes og informeres om. Ved mange av de gynekologiske avdelingene og poliklinikkene er de ansatte så presset på tid at deres eneste mulighet for samtale og veiledning er å henvise til Amathea. Derfor mener forslagsstillerne det er nødvendig at det allerede i revidert budsjett for 2023 sikres økte bevilgninger til Amathea, slik at samtaletilbudet oppleves reelt og som et godt tilbud for de som trenger det. En god jordmortjeneste i kommunene er også viktig i dette arbeidet.

Det finnes lite forskning og kunnskapsgrunnlag om svangerskapsavbrudd, årsakene til dem og hvilke tiltak som kan forhindre at en ikke planlagt graviditet ikke blir et svangerskapsavbrudd. Det bør derfor legges til rette for mer forskning og kunnskapsinnhenting, slik at det blir lettere å gjennomføre målrettede tiltak for å redusere antallet. En mulig faktor som påvirker, kan være de økonomiske rammene rundt det å få barn. I Norge er foreldrepengene primært knyttet til mors deltakelse i arbeidslivet, og forslagsstillerne mener det er på tide å utrede en modell der økonomisk støtte for å få barn følger barnet. Gjennomsnittsalderen for førstegangsfødende i Norge er økende. Dette antas å ha sammenheng med økonomiske forhold – som for eksempel hvor etablert man er i arbeidslivet, bosituasjon og liknende – som kommende foreldre opplever at bør være i orden for å ha råd til å få barn. Et viktig tiltak for å imøtekomme denne skjevheten i økonomisk kompensasjon er at engangsstønaden så raskt som mulig gjøres om til en månedlig utbetaling som totalt er på minimum 2 G. På sikt mener forslagsstillerne denne bør økes.

I dokumentet fremmes følgende forslag:

• Stortinget ber regjeringen sørge for at en ny handlingsplan for fortsatt reduksjon i antall svangerskapsavbrudd er klar når den nåværende planens periode er ferdig i 2024.

• Stortinget ber regjeringen styrke Amatheas rammer for og mulighet til å drive informasjons- og veiledningstilbud samt sikre at Amathea har økonomiske ressurser til å ha fysiske kontorer lokalisert i nærheten av alle universitetssykehus, og komme tilbake til Stortinget med forslag om dette i revidert nasjonalbudsjett for 2023 eller senest i statsbudsjettet for 2024.

• Stortinget ber regjeringen styrke informasjonstilbudet og informasjonstilgangen rundt hormonell prevensjon og sikre at informasjonen også gjøres tilgjengelig i flere ulike kanaler og medieplattformer.

• Stortinget ber regjeringen sikre at gratis langtidsvirkende prevensjon er tilgjengelig for alle kvinner over 16 år, og for dem mellom 16 og 26 år allerede fra 1. januar 2024.

• Stortinget ber regjeringen legge til rette for økt forskning på årsaker til og ettervirkninger etter svangerskapsavbrudd.

• Stortinget ber regjeringen snarest mulig fremme forslag om å endre engangsstønaden ved fødsel ved at nivået på ytelsen økes til minimum 2 G og at ordningen legges om slik at den går over til månedlige utbetalinger.

• Stortinget ber regjeringen utrede hvordan foreldrepengeordningen kan endres slik at pengene følger barnet fremfor foreldrenes tilknytning til arbeidslivet, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

• Stortinget ber regjeringen styrke lærernes mulighet til jevnlig kompetansepåfyll slik at de er trygge voksenpersoner i møte med elevene i seksualundervisningen, samt kartlegge muligheten for et styrket samarbeid med helsesykepleier i gjennomføringen av undervisningen.

• Stortinget ber regjeringen sørge for mer forskning på prevensjon for menn.»

Det vises til dokumentet for nærmere redegjørelse for forslagene.

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,Camilla Maria Brekke, Tove Elise Madland, Cecilie Myrseth og Even A. Røedmer, fra Høyre, Sandra Bruflot, Erlend Svardal Bøe og lederen Tone Wilhelmsen Trøen, fra Senterpartiet, Lisa Marie Ness Klungland og Hans Inge Myrvold, fra Fremskrittspartiet, Bård Hoksrud og Morten Wold, fra Sosialistisk Venstreparti, Marian Hussein, fra Rødt, Seher Aydar, fra Kristelig Folkeparti, Olaug Vervik Bollestad, og fra Pasientfokus, Irene Ojala, viser til forslaget i Dokument 8:160 S (2022–2023) om flere tiltak og en ny handlingsplan for fortsatt reduksjon i antall svangerskapsavbrudd.

Komiteen viser til at statsråden har uttalt seg om forslaget i brev til komiteen av 17. april 2023. Brevet følger som vedlegg til denne innstillingen. Det er ikke avholdt høring om forslaget.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til statsrådens svarbrev med inngående svar til de ulike forslagene som fremmes i denne saken. Disse medlemmer viser til at trenden for svangerskapsavbrudd i Norge har vært fallende de siste 15 årene, selv om antallet har steget fra 2021 til 2022. Kunnskap, veiledning, gode tjenester og enkel tilgang på prevensjon har spilt en viktig rolle for denne utviklingen. Disse medlemmer vil understreke verdien av videre å styrke innsatsen fremover.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til Hurdalsplattformen, hvor det er nedfelt at regjeringen vil forbedre informasjonsarbeidet og tilbudet innen seksuell og reproduktiv helse. I Folkehelsemeldingen er det varslet at regjeringen vil ta sikte på en ny strategi for seksuell helse i 2024. Disse medlemmer viser videre til at det er satt ned et offentlig utvalg som skal se på abortlovens bestemmelser, oppfølgingen av kvinner som tar abort, mm. Utvalget skal legge frem sin NOU mot slutten av 2023. Disse medlemmer vil også trekke frem Kvinnehelsestrategien, som regjeringen tar sikte på å legge frem våren 2024, og som vil ta inn i seg temaer som spontanabort og provosert abort. Disse medlemmer vil også trekke frem at regjeringen satser på forskning på seksuell helse og kvinners helse gjennom ulike forskningsprogrammer – og at det også tilrettelegges for forskning på områder som forslagsstillerne etterlyser, herunder årsaker til og ettervirkninger etter svangerskapsavbrudd og forskning på prevensjon for menn.

Disse medlemmer mener det er en særlig prioritet å nå ut til barn- og unge – som er en særlig sårbar gruppe i møtet med uønskede svangerskap – og hvor innsatsen for å skape god prevensjonsatferd tas med inn i voksenlivet. Disse medlemmer vil trekke frem Ung.no og DigiUng-programmet som treffer unge svært godt med informasjon om hormonell prevensjon og støtter en videre styrking av dette som statens primære informasjonskanal til barn og unge – i tillegg til helsenorge.no. Disse medlemmer er enig i at også skolen spiller en sentral rolle og at det er viktig å sikre god undervisningskompetanse i seksuell helse. Disse medlemmer viser også til at fra 1. januar 23 ble den nedre aldersgrensen for bidragsordningen for prevensjon opphevet, noe som innebærer enklere tilgang til hormonell prevensjon for unge. Disse medlemmer mener dette er viktige og riktige prioriteringer i arbeidet med å forebygge uønskede svangerskap.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil understreke at selv om Sosialistisk Venstreparti og forslagsstillerne står langt fra hverandre i spørsmålet om svangerskapsavbrudd, så deler Sosialistisk Venstreparti synet på at god oppfølging, anstendig foreldrebetaling, god seksualundervisning og god tilgang på prevensjon er viktige tiltak generelt, og at det er et mål å unngå uønskede svangerskap. Dette medlem merker seg imidlertid at regjeringen har en rekke tiltak, utvalg, og varslede strategier som blant annet skal legge til rette for bedre kunnskap om seksuell helse, inkludert redusere antall uønskede svangerskap. Dette medlem avventer flere av disse tiltakene, og vil blant annet følge opp tiltak på seksuell helse i tilknytning til behandlingen av Folkehelsemeldingen.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt vil understreke hvor viktig god og helhetlig seksualundervisning er, og viser til innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om representantforslag om seksualitetsundervisning i skolen, Innst. 222 S (2022–2023), der Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne fremmet en rekke forslag for å styrke seksualundervisningen i skolen, som dessverre ble stemt ned.

Svangerskapsavbrudd

Komiteen viser til at det i 2022 ble utført 11 967 svangerskapsavbrudd, mot 10 875 i 2021. Abortraten er tilsvarende som i 2019, og er 9,8 per 1 000 kvinner mellom 15 og 49 år. Komiteen viser til at handlingsplanen for fortsatt reduksjon i antall svangerskapsavbrudd har varighet frem til 2024.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til forslagene i Dokument 8:160 S (2022–2023) om flere tiltak og en ny handlingsplan for fortsatt reduksjon i antall svangerskapsavbrudd. Disse medlemmer er positive til at forslagsstillerne løfter et viktig tema, og støtter intensjonen i flere av forslagene. Disse medlemmer viser til at flere av forslagene har budsjettkonsekvenser og vil derfor vurdere disse i forbindelse med budsjettprosessen.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt mener det er avgjørende at kvinner har god tilgang på abort når de trenger det, og viser til at Rødt mener det er på tide å modernisere abortloven ved å styrke selvbestemmelsen og fjerne nemndene, samt å åpne for abort i primærhelsetjenesten for å sikre bedre tilgjengelighet.

Disse medlemmer viser til at det er bred enighet om at uønskede graviditeter bør forebygges. I helsevesenet ligger det til grunn en forståelse av at hvis ikke forebygging fungerer, så skal de som trenger det, få behandling i tråd med behovet. Det samme bør gjelde uønsket graviditet, eller når det i løpet av svangerskapet tilkommer informasjon om sykdom eller skader som påvirker muligheten/ønsket om å gjennomføre svangerskapet.

Disse medlemmer mener at tilgjengelig prevensjon, uavhengig av økonomi er et viktig bidrag til å hindre uønsket graviditet, og at god abortomsorg er en del av løsningen på uønsket graviditet. Abort er en helt vanlig erfaring for kvinner over hele verden.

Komiteens medlem fra Rødt deler forslagsstillernes ønske om å reversere kuttene til Amatea. Dette medlem peker også på at rådgivning og omsorg til kvinner som tar abort, er en oppgave som ligger til det offentlige helsevesenet. Dette medlem mener finansieringen av aborter i sykehusene må styrkes slik at det settes av ressurser til nødvendig oppfølging og informasjon.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet er i likhet med Rødt opptatt av at kvinner skal ha god tilgang på abort når de trenger det, men disse medlemmer mener ikke at abort i primærhelsetjenesten er riktig løsning. I hvert enkelt tilfelle må det vurderes om svangerskapet er utenfor livmor samt lengden på svangerskapet, noe som krever ultralyd. Abort skal ikke gjennomføres hjemme dersom svangerskapet har vart lenger enn 9 uker, eller dersom avstanden til sykehus er for lang. En abort, også dersom den er selvvalgt og fremprovosert, kan medføre komplikasjoner som blødninger og infeksjon. Riktig og god informasjon, behandling, og grundig oppfølging dersom det treng bør derfor gjennomføres i spesialisthelsetjenesten.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Pasientfokus mener det er behov for en ny og forsterket handlingsplan for reduksjon i antall svangerskapsavbrudd, som overtar når handlingsplanen fra Solberg-regjeringen (Handlingsplan for fortsatt reduksjon i antall svangerskapsavbrudd – informasjon og tilgjengelighet (2020–2024)) utløper i 2024. For å sikre at arbeidet mot det tverrpolitiske målet om færrest mulig svangerskapsavbrudd fortsetter mener disse medlemmer at informasjon og veiledning fortsatt er viktige nøkkelfaktorer.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at en ny handlingsplan for fortsatt reduksjon i antall svangerskapsavbrudd er klar når den nåværende planens periode er ferdig i 2024.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Pasientfokus vil fremheve det viktige arbeidet Stiftelsen Amathea gjør for mange som går gjennom både en spontanabort og en provosert abort. Amathea har et godt og etablert samtaletilbud for alle som står i disse situasjonene, men etter budsjettvedtakene for 2023 risikerer de å måtte redusere sin tilstedeværelse flere steder fordi de økonomiske rammene ble redusert. Disse medlemmer mener det er viktig å sikre at Amathea er tilgjengelig i hele landet, slik at et samtale- og veiledningstilbud er noe alle kan ha en reell mulighet til å oppsøke. Disse samtalene bør kunne gjennomføres fysisk og i samme rom. Primær tilstedeværelse gjennom digitale kanaler som Teams er ikke holdbart over tid. Disse medlemmer viser til at helseforetakene, gjennom sitt sørge for-ansvar, har plikt til å tilby kvinner en oppfølgingssamtale etter spontanabort. Disse medlemmer mener et styrket samtaletilbud ved Amathea, i nærheten av de fleste større sykehus i landet vil være et viktig steg på veien for å sikre oppfølging av dem som trenger det. Derfor mener disse medlemmer regjeringen bør sikre styrket finansiering til Amathea i revidert budsjett for 2023, eller senest rette opp kuttet i budsjettforslaget for 2024.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen styrke Amatheas rammer for og mulighet til å drive informasjons- og veiledningstilbud samt sikre at Amathea har økonomiske ressurser til å ha fysiske kontorer lokalisert i nærheten av alle universitetssykehus, og komme tilbake til Stortinget i revidert nasjonalbudsjett for 2023 eller senest i statsbudsjettet for 2024.»

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at det finnes lite forskning og kunnskapsgrunnlag om svangerskapsavbrudd, årsakene til dem og hvilke tiltak som kan forhindre at en ikke planlagt graviditet ikke blir et svangerskapsavbrudd. Dette medlem mener det bør legges til rette for mer forskning og kunnskapsinnhenting, slik at det blir lettere å gjennomføre målrettede tiltak for å redusere antallet svangerskapsavbrudd.

På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for økt forskning på årsaker til og ettervirkninger etter svangerskapsavbrudd.»

Langtidsvirkende prevensjon

Komiteen viser til at ordningen med helt eller delvis bidrag til prevensjon har blitt utvidet flere ganger. Langtidsvirkende prevensjon som spiral og p-stav er gratis for dem under 20 år, mens deler av utgiftene blir dekket for dem under 22.

Komiteen viser til at god informasjon om langtidsvirkende prevensjon og seksualitet er viktig i arbeidet med å redusere antallet uønskede graviditeter og svangerskapsavbrudd.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at selv om statistikken for 2022 viser en svak økning, har det historisk vært en jevn nedgang i antallet svangerskapsavbrudd. Dette medlem mener det er viktig å fortsette innsatsen for en fortsatt reduksjon i svangerskapsavbrudd, og at et av de beste tiltakene vi har, er gratis prevensjon. Dette medlem mener alle under 26 år bør få tilbud om gratis prevensjon fra 1. januar 2024, og at det på sikt blir gratis for alle over 16 år.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Pasientfokus viser til at ulike prevensjonsmidler kan ha ulike bivirkninger for forskjellige mennesker, og avgjørelsene om endring i bruk eller å avslutte bør man ha muligheten til å snakke med for eksempel en helsesykepleier om.

På flere sosiale medier, som TikTok, trender egenbaserte erfaringer om hormonell prevensjon, og flere og flere tar valg basert på influenseres erfaring fremfor gode samtaler med helsepersonell. Informasjon og veiledning om prevensjonsmuligheter, risikoen ved bruk av dem og alternativene bør derfor være tilgjengelig også i de kanalene unge bruker.

Etter komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Pasientfokus sin oppfatning er det også viktig å styrke lærernes kunnskap og kompetanse på feltet, slik at de er trygge voksenpersoner i møte med ungdommer og deres spørsmål og opplevelser.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Pasientfokus mener det er viktig å legge til rette for samarbeid mellom for eksempel naturfagslærere og helsesykepleiere, slik at elevene får de samtalene og den undervisningen de opplever at de trenger.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Kristelig Folkeparti og Pasientfokus fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen styrke og forsterke informasjonstilbudet og informasjonstilgangen rundt hormonell prevensjon, og at informasjonen også gjøres tilgjengelig i flere ulike kanaler og medieplattformer.»

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Pasientfokus fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre at gratis langtidsvirkende prevensjon er tilgjengelig for alle over 16 år, og for dem under 26 år allerede fra 1. januar 2024.»

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at ordningen med helt eller delvis bidrag til prevensjon ble utvidet under Solberg-regjeringen. Disse medlemmer vil understreke viktigheten av at når unge får gode rutiner og erfaringer med langtidsvirkende prevensjon, får det positive konsekvenser også for bruken i voksen alder. Disse medlemmer viser til at den nedre aldersgrensen for bidragsordningen for prevensjon ble opphevet fra 1. januar 2023, og støtter denne endringen som et viktig ledd i å gi god informasjon om langtidsvirkende prevensjon til ungdom uavhengig av alder, og i arbeidet med å forebygge uønskede svangerskap.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Kristelig Folkeparti fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen styrke lærernes mulighet til jevnlig kompetansepåfyll slik at de er trygge voksenpersoner i møte med elevene i seksualundervisningen, samt å kartlegge muligheten for et styrket samarbeid med helsesykepleier i gjennomføringen av undervisningen.»

Komiteens medlemmer fra Høyre mener i likhet med forslagsstiller at lærernes kunnskap og kompetanse er avgjørende for å møte ungdommer på en god måte i spørsmål om seksuell og reproduktiv helse. Disse medlemmer viser til at fagfornyelsen Kunnskapsløftet, som ble gjennomført av regjeringen Solberg, har bidratt til oppdaterte læreplaner. Disse medlemmer peker på at de nye læreplanene ikke har virket lenge, men at de har oppgradert innhold knyttet til blant annet kjønn og seksualitet. Disse medlemmer viser også til den store satsingen på etter- og videreutdanning for lærere over hele landet, som har gitt skoleeier anledning til å gi lærere kompetanseheving. Videre peker disse medlemmer på at det er skoleeiers ansvar å sørge for høy kvalitet i undervisningstilbudet til elevene samt tilgang på god og riktig kompetanse i kommunen. Skoleeier har stort handlingsrom når det gjelder å legge til rette for variert og interessant undervisning i alle fag, og disse medlemmer viser til at det finnes mange gode eksempler på kommuner som tenker nytt og gjør nytte av flere profesjoner, for eksempel helsesykepleiere, i undervisningen i enkelte fag for å bringe inn andre perspektiver. Disse medlemmer mener det er svært viktig at barn og unge over hele landet har tilgang på god og relevant seksualundervisning.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Kristelig Folkeparti og Pasientfokus viser til at det i dag forskes på prevensjonsmidler for menn, men at det er behov for å intensivere dette arbeidet slik at også menn kan ha flere alternative prevensjonsmidler og i større grad dele ansvaret med kvinnen.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for mer forskning på prevensjon for menn.»

Komiteens medlem fra Rødt understreker viktigheten av å sikre at alle har tilgang på gratis prevensjon og god informasjon om seksuell helse. Dette medlem støtter forslagene om utvidelse av ordningen med gratis prevensjon og styrket informasjonsarbeid og seksualopplysning i skolen, og viser til at Rødt i sitt alternative statsbudsjett fremmet forslag om å starte innfasing av at all prevensjon skal være helt gratis, med å starte med alle under 25 år og dem som ikke er i lønnet arbeid.

Engangsstønad og foreldrepenger

Komiteen viser til at engangsstønaden er en ytelse som sikrer inntekt for mødre som ikke har opptjent rett til foreldrepenger ved fødsel eller adopsjon. Engangsstønaden var på kr 35 263 i 2013, og har vært på kr 90 300 fra 2021.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at det trolig er sammenheng mellom økonomiske rammer og ordninger rundt det å få barn, og når det oppleves at det passer å få barn. I Norge er foreldrepenger primært knyttet til mors (etablerte) deltakelse i arbeidslivet. Samtidig er gjennomsnittsalderen for førstegangsfødende stadig økende. Dette medlem mener et viktig tiltak for å møte denne utviklingen er å gjøre om engangsstønaden til en månedlig utbetaling på minimum 2 G totalt. På sikt mener dette medlem det er naturlig at ytelsen økes. Dette medlem mener også det er på tide å utrede en modell der økonomisk støtte for å få barn følger barnet fremfor hvor etablert i arbeidslivet foreldrene er.

På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen innføre månedlig utbetaling av engangsstønaden, med et samlet nivå på minimum 2 G fra 1. juli 2023.»

«Stortinget ber regjeringen utrede hvordan foreldrepenge-ordningen kan endres slik at pengene følger barnet fremfor foreldrenes tilknytning til arbeidslivet, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Komiteens medlemmer fra Høyre deler forslagsstillernes fremstilling av at det trolig er en sammenheng mellom økonomiske rammer og ordninger rundt det å få barn, og når det oppleves at det passer å få barn. Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg økte engangsstønaden fra kr 35 263 i 2013, til kr 90 300 fra 2021. Disse medlemmer vil også vise til at barnetrygden ble kraftig økt, samtidig som det ble innført ordninger med gratis kjernetid i barnehagen og redusert foreldrebetaling for dem med lav inntekt. Disse medlemmer viser ellers til at spørsmål om størrelsen på engangsstønaden og andre ytelser behandles i forbindelse med budsjett.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt mener engangsstønaden er på et altfor lavt nivå i dag og viser til at Rødt ønsker å øke den til 2,5 G. Rødt fremmer å starte en slik innfasing i sitt alternative statsbudsjett, men støtter ikke forslaget om månedlig utbetaling.