Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Jorodd Asphjell, Øystein Mathisen, Lise Selnes og Elise Waagen, fra Høyre, Margret Hagerup, Linda Hofstad Helleland og Kari-Anne Jønnes, fra Senterpartiet, Kjerstin Wøyen Funderud og Marit Knutsdatter Strand, fra Fremskrittspartiet, Himanshu Gulati, fra Sosialistisk Venstreparti, Grete Wold, fra Rødt, lederen Hege Bae Nyholt, og fra Venstre, Abid Raja, viser til representantforslaget.
Komiteen mener at satsing på kunnskap er grunnlaget for å skape fremtidens nye, grønne og lønnsomme arbeidsplasser og en bedre og mer effektiv offentlig sektor. Høy kvalitet i utdanning og forskning er en forutsetning for et velfungerende arbeids- og næringsliv, og for en fortsatt stabil utvikling av det norske velferdssamfunnet.
Felles for alle utfordringene Norge står i, er at de krever mer forskning og mer kunnskap. Komiteen mener forskningssektoren er i en særstilling når det gjelder behovet for langsiktighet og forutsigbarhet i styring og finansiering. Komiteen mener derfor det er avgjørende at kommende regjeringer bidrar til at langtidsplanen for forskning og høyere utdanning bidrar med langsiktige, prioriterte satsinger som gir forutsigbarhet til forsknings- og utdanningsmiljøene og en bedre koordinert politikk. Komiteen mener at langtidsplanen må sikre både en helhetlig utvikling av norsk forskning og høyere utdanning og en prioritering av innsats på områder der Norge har særlige kunnskapsbehov eller konkurransefortrinn. Komiteen mener forskning, utvikling, innovasjon og høyere utdanning er grunnleggende for verdiskapingen i samfunnet. Dette gjelder ikke minst i en tid hvor økonomien og samfunnet skal gjennom en grønn og digital omstilling. Forskningsdrevet innovasjon er helt nødvendig for å sikre fremtidig verdiskaping og løse de utfordringene som samfunnet står overfor.
Komiteen viser til at Norge sakker akterut som kunnskaps- og forskningsnasjon sammenlignet med våre naboland. Komiteen støtter forslagsstillernes intensjon om å styrke Norge som forskningsnasjon, sørge for at landets fremste forsknings- og kunnskapsmiljøer får videreutvikle seg, samt viktigheten av å ivareta akademisk frihet og akademisk ytringsfrihet i en tid der dette er under press.
Komiteen viser til at komiteen også har behandlet Meld. St 14 (2024–2025) Sikker kunnskap i en usikker verden, og det vises til komiteens merknader i Innst. 290 S (2024–2025).
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet mener det er viktig å hegne om den akademiske friheten og kunnskapens egenverdi. Disse medlemmer er stolte av det gode utgangspunktet Norge har med sterke forskningsinstitusjoner. Fremtidens utfordringer vil kreve nye løsninger, i den sammenheng er det viktig å legge til rette for gode forskningsmiljøer i Norge. Disse medlemmer mener at regjeringens pågående arbeid bidrar til dette.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre vil styrke forskningen for å løse store samfunnsutfordringer og bidra til innovasjon og konkurransekraft og en opplyst samfunnsdebatt. Disse medlemmer peker på at det er viktig å prioritere toppforskningen, og at målet bør være å utvikle flere verdensledende fagmiljøer i Norge, styrke den næringsrettede forskningen og jobbe for at mer forskning skal føre til næringsutvikling.
Disse medlemmer legger særlig vekt på at offentlig finansiert forskning skal ha høy kvalitet og være uavhengig av politiske føringer eller særinteresser som kan rokke ved forskningens troverdighet. Disse medlemmer fremhever at norske fagmiljøer må samarbeide mer og bedre internasjonalt. Det er viktig for å øke kvaliteten i forskning og utdanning, for å delta i den internasjonale dugnaden for ny kunnskap og for å hente hjem kunnskap utviklet utenfor Norges grenser. Disse medlemmer peker videre på at Norge har en betydelig offentlig finansiering av forskning. Disse medlemmer mener det trengs tydelige prioriteringer over områder hvor Norge må ha kunnskapsberedskap, hvor vi har særskilte fortrinn og ambisjoner, samt hvor kunnskap er avgjørende for å innfri forpliktelsene Norge har påtatt seg for eksempel innenfor klima og forsvar.
Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg leverte sterk vekst i bevilgningene til høyere utdanning og forskning gjennom åtte år. For Høyre er det avgjørende å satse på kunnskap og kompetanse for å håndtere samfunnsendringene, dekke kompetansebehov og bidra til verdiskaping og trygghet for framtidig velferd.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet vil vise til Meld. St. 14 (2024–2025) om forskningssystemet, som Senterpartiet i regjering har arbeidet med tidligere, og disse medlemmer mener viktige merknader for Senterpartiet i stor grad ivaretas i innstillingen om meldingen, jf. Innst. 290 S (2024–2025).
Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet støtter intensjonen i forslaget, men er uenig i flere av enkeltforslagene. Dette medlem vil videre vise til at flere av forslagene både er forholdsvis omfattende og vil ha betydelige budsjetteffekter. Dette medlem er positivt innstilt til tiltak som styrker private incentiver, forskning i næringslivet, avbyråkratisering og konkurranse, men mener mye av det som tas opp i representantforslaget, heller bør gjøres ved behandlingene av Langtidsplanen for forskning og i statsbudsjettet. Dette medlem vil også vise til merknader og forslag fra Fremskrittspartiet i innstillingen til Meld. St. 14 (2024–2025) Sikker kunnskap i en usikker verden, jf. Innst. 290 S (2024–2025).
Dette medlem støtter representantforslagets punkt 5 og 10.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener Norge trenger økt satsing og fokus på forskning i årene fremover. Betydningen av fri og uavhengig forskning kan ikke overvurderes, og når dette nå utfordres i flere land, så må man stå opp for forskningen og forskernes arbeidskår. Landets ambisjoner på vegne av forskningen må være høye, og svare opp de utfordringene og oppgavene som samfunnet må løse fremover. Norge har gode forskningsmiljø med velfungerende forskningsinstitusjoner, og det leveres forskning på høyt internasjonalt nivå.
Dette medlem vil vise til at komiteen nå behandler Meld. St. 14 (2024–2025) Sikker kunnskap i en usikker verden (forskningsmeldingen), jf. Innst. 290 S (2024–2025), som tar opp mange av de utfordringene Norge nå møter. Denne meldingen er tatt godt imot, og flere av forslagene i dette representantforslaget fra Venstre er til behandling i forskningsmeldingen. Det vil derfor være naturlig at forskningsmeldingen og dette representantforslaget ses i sammenheng.
Medlemen i komiteen frå Raudt er opptatt av å byggja ein robust, norsk forskingssektor som både varetar og vidareutviklar det norske fagspråket. Samstundes skal også norsk forsking hevda seg internasjonalt, og denne medlemen ser det som positivt at norske forskarar eller forskingsinstitutt samarbeider på tvers av landegrenser.
Ein stadig meir kommersialisert forskingssektor kan få konsekvensar det er vanskeleg å sjå i dag. Denne medlemen vil visa til at det ved fleire universitet har vore motstand blant studentane mot til dømes tette samarbeid med petroleumssektoren, mellom anna ved Universitetet i Oslo. I dagens situasjon er det avgjerande å sikra at det finst nok forsking som er uavhengig av kommersielle interesser.
Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre mener det er behov for en styrket satsing på forskning. Draghi-rapporten som kom i 2024 (The future of European competitiveness: Report by Mario Draghi 9. september 2024), sier klart og tydelig at Europa mister konkurransekraft sett mot USA og Kina. Disse medlemmer mener rapporten er et tydelig signal om behovet for å kraftig trappe opp satsingen på forskning og innovasjon.
Disse medlemmer mener forskning og høyere utdanning er avgjørende for norsk konkurransekraft. Dersom sektoren nedprioriteres, vil det kunne svekke konkurransekraften. Det er svært alvorlig i en tid der landene rundt oss satser, og Norge må omstille seg for å møte dagens og morgendagens utfordringer. Disse medlemmer mener man bør dra lærdom av tiltak som er gjennomført i våre naboland for å styrke satsing på forskning og innovasjon.
Komiteens medlem fra Venstre viser til at Venstre i sitt alternative statsbudsjett foreslo å øke bevilgningene til forskning og innovasjon. Sammenlignet med regjeringens budsjett foreslo Venstre å styrke høyere utdanning og forskning med nærmere tre mrd. kroner til i sitt alternative budsjett for 2025. Forskning og høyere utdanning ville ha fått 1,66 mrd. kroner mer enn i regjeringens budsjett, blant annet 350 mill. kroner til økt basisfinansiering av universiteter og høgskoler. Videre foreslo Venstre å bevilge 125 mill. kroner ekstra til grunnforskning, tilsvarende mye til strategiske forskningssatsinger, og ville ha sørget for 1 000 nye IKT-studieplasser og 500 nye studieplasser i realfag.
Opptrappingsplan for offentlige investeringer i FoU
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet merker seg statsrådens uttalelse der det kommer frem at de fleste internasjonale sammenligninger viser at nivået på offentlige investeringer av forskning er høyt i Norge.
Disse medlemmer mener det er positivt at bevilgningene i 2024 lå tett opp til målet om investeringer i Forskning og utdanning (FoU), til tross for en økonomisk utfordrende situasjon.
Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen utarbeide en forpliktende opptrappingsplan som sørger for at offentlige investeringer i FoU utgjør minst 1 pst. av BNP.»
Språkopplæring for ph.d.-studenter
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til statsrådens uttalelse om at det i Meld. St. 14 (2024–2025) Sikker kunnskap i en usikker verden, er varslet endringer i krav om språkopplæring for stipendiater og postdoktorer, med hensikt å vurdere andre virkemidler.
Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre mener at dersom man ønsker at Norge skal tiltrekke seg de beste talentene, både nasjonalt og internasjonalt, må det legges bedre til rette. Disse medlemmer mener det var feil av regjeringen Støre å innføre et obligatorisk norskkrav for internasjonale Ph.d.-kandidater, og at dagens krav er en barriere for å beholde kompetanse.
Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen fjerne kravet om at alle utenlandske ph.d-studenter må gjennomgå norsk språkopplæring.»
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet mener kravet om norsk språkopplæring for utenlandske stipendiater er viktig for å styrke norsk som fagspråk i akademia. Disse medlemmer ønsker ikke en utvikling hvor engelsk i stor grad skal dominere som fagspråk, på bekostning av det norske språket. Disse medlemmer viser til at utenlandske stipendiater utgjør nesten halvparten av landets stipendiater. En betydelig andel av de utenlandske stipendiatene forlater landet ved endt utdanning.
Disse medlemmer merker seg at språk kan være en barriere som hindrer en videre tilknytning til norsk arbeidsliv etter fullført utdanning for utenlandske stipendiater. I denne sammenheng mener disse medlemmer at kravet om 15 studiepoeng i norsk er viktig for å sikre at flere blir igjen og færre forlater landet etter oppnådd grad. Disse medlemmer vil peke på det økende kompetansebehovet, og at det dermed er lite formålstjenlig at en høy andel forlater landet ved endt utdanning.
Medlemen i komiteen frå Raudt er skeptisk til å fjerna kravet om norsk språkopplæring for utanlandske ph.d-studentar. Dette språkkravet har fått verka for kort, og det trengst ei skikkeleg evaluering av negative og positive konsekvensar før ei eventuell reversering. Denne medlemen meiner det er viktig å vareta norsk språk i forsking og utvikling av norsk som fagspråk. Ei eventuell fjerning av språkkravet bør skje samstundes som det blir sett inn andre tiltak for å vareta norsk språk i akademia.
Egenbetaling for studenter fra tredjeland
Komiteens medlemmer fra Høyre, Senterpartiet og Fremskrittspartiet merker seg at forslagsstillerne vil fjerne egenbetaling for studenter som er statsborgere i land utenfor EU og EØS. Med innføringen av studieavgift er Norge på linje med sammenlignbare land, og reduksjonen i antallet studenter fra land utenfor EU og EØS var forventet, og disse medlemmer vil vise til Prop. 68 L (2022–2023), som trakk fram tilsvarende reduksjoner i antall nye tredjelandsstudenter i andre, sammenlignbare land.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil fremholde viktigheten av å legge til rette for internasjonalt samarbeid i forskning. Disse medlemmer merker seg statsrådens uttalelse om at regjeringen er i gang med å se på hvilke tilpasninger som kan gjøres innenfor studieavgiftsordningen, for å sikre Norge en konkurransedyktig posisjon.
Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti og Raudt meiner det er viktig å leggja til rette for at norske universitet kan tiltrekkja seg studentar frå heile verda. Den eksisterande studieavgifta for studentar utanfor EØS og Sveits har vist seg å ha fleire negative konsekvensar, både for enkeltstudium som slit med å skaffa seg eit elevgrunnlag grunna manglande tilfang av utanlandske studentar og for universiteta som skal administrera og utforma denne avgifta. Konsekvensen for mange universitet har vore direkte kutt i budsjetta. Desse medlemene ser også alvorleg på at denne studieavgifta er med på å svekkja gratisprinsippet i norsk utdanning, og viser til omtale av dette i fleire av dei innkomne høyringssvara, og støttar difor forslaget om å reversere denne.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil gi støtte til forslaget om å fjerne kravet om å kreve skolepenger fra studenter som er statsborgere i land utenfor EØS eller Sveits. Det er gledelig at også regjeringen og statsråd Aasland har tatt signalene om konsekvensene av dette.
Komiteens medlemmer fra Rødt og Venstre mener videre at det er negativt for kompetansetilgang å kreve egenbetaling fra studenter som er statsborgere i land utenfor EØS eller Sveits.
Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen fjerne kravet om at statlige universiteter og høyskoler skal kreve egenbetaling fra studenter som er statsborgere i land utenfor EØS eller Sveits.»
Næringstermin
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet støtter forslagsstillernes ambisjon om mer forskning i norsk arbeidsliv. Det er viktig å styrke forbindelsen mellom forskning opp mot både næringsliv og offentlig sektor.
Disse medlemmer er derfor tilfreds med at det allerede eksisterer flere ordninger for å stimulere til forskning i norske virksomheter. Disse medlemmer merker seg statsrådens uttalelse om varslet nedsatt ekspertgruppe som skal se på dimensjoneringen av doktorgradsutdanningen og samfunnets behov for kompetanse.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen etablere en ordning med ‘næringstermin’ for ansatte i akademia, for å stimulere til flere forskningsopphold i norske virksomheter.»
Opptrappingsplan for grunnbevilgninger til instituttene
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener at Meld. St.14 (2024–2025) blir viktig i arbeidet med å støtte opp om de selvstendige forskningsinstituttene. Disse medlemmer merker seg statsrådens uttalelse der det kommer frem at et av tiltakene i systemmeldingen er å gjøre en gjennomgang av samarbeidet mellom forskningsinstituttene og næringslivet, som tar opp instituttenes mål, rolle, organisering, rammebetingelser og konkurranseforhold.
Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen legge frem en forpliktende opptrappingsplan for å øke grunnbevilgningen til de selvstendige forskningsinstituttene.»
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener grunnbevilgningen til de selvstendige forskningsinstitusjonene må økes, og dette medlem støtter derfor dette forslaget. For å sikre fri og uavhengig forskning er det behov for forutsigbarhet og økonomiske rammer som sikrer nettopp det.
EUs rammeprogram
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Høyre merker seg statsrådens uttalelse der det kommer frem at vilkårene for deltakere fra EØS/EFTA-landene som deltar i EU-programmene, ligger fast i EØS-avtalen. Blant annet sikrer EØS-avtalen at norske aktører kan delta på like vilkår som deltakere fra EUs medlemsland.
Disse medlemmer viser til Norges omfattende og verdifulle deltakelse i EUs rammeprogrammer for forskning og innovasjon, særlig Horisont Europa. Disse medlemmer mener at internasjonalt forskningssamarbeid er avgjørende for å møte globale samfunnsutfordringer og styrke norsk forskning. Gjennom deltagelse i disse programmene får norske fagmiljøer tilgang til internasjonale nettverk, forskningsinfrastruktur og finansiering, samtidig som det gir verdifull kunnskap tilbake til norsk samfunns- og næringsliv.
Disse medlemmer understreker at Norge fortsatt skal være en aktiv og forutsigbar deltaker i EUs forskningsprogrammer, og at det må legges til rette for at både institusjoner, forskere og næringsliv har kapasitet og kompetanse til å delta. Det er også viktig å sikre at forskningssikkerhet og nasjonale interesser ivaretas på en måte som ikke undergraver akademisk samarbeid eller internasjonal tillit.
Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet peker på at samarbeid på tvers av landegrenser for å bryte kunnskapsbarrierer og finne løsninger på de store utfordringene verden står overfor, er både viktig og nødvendig. En sterk og aktiv deltakelse i de europeiske rammeprogrammene bidrar til å styrke et kunnskapsintensivt og konkurransedyktig næringsliv gjennom nettverk, kompetanse og kapital. Disse medlemmer peker på viktigheten av å motivere og legge til rette for en sterk norsk deltakelse fra både private og offentlige forsknings-, utviklings- og innovasjonsmiljøer.
Medlemen i komiteen frå Raudt er ikkje i prinsippet motstandar av at Noreg og norske forskarar deltek i forskingsprogram frå EU, men vil likevel peika på at det har vore store kontroversar knytte til mellom anna Horizon Europe. Transnational Institute har, i rapporten «Partners in Crime. EU Complicity in Israel’s Genocide in Gaza», avdekkja korleis 126 mill. euro har gått til israelske forskingsprosjekt. Mange av desse er direkte knytte til våpenindustrien eller bidreg på andre måtar til folkerettsbrot i Palestina.
Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen sikre at norske aktører fortsatt kan delta med like konkurransevilkår i EUs rammeprogram.»
«Stortinget ber regjeringen sørge for at Retur-EU som del av grunnbevilgningen er på et nivå som sikrer at forskningsinstituttene fortsatt har mulighet til å delta for fullt i EUs forsknings- og innovasjonssamarbeid sammen med norske virksomheter.»
Komiteens medlem fra Venstre fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen sørge for tilleggsstøtte til universiteter og høyskoler slik at tildelte EU-prosjekter fullfinansieres, og komme tilbake til Stortinget med nødvendige forslag for å sikre dette.»
Modeller for økt forskning i næringslivet
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet merker seg statsrådens uttalelse om at det de siste 15 årene har vært vekst i næringslivets FoU. Disse medlemmer mener regjeringen har gjort flere viktige grep gjennom målsettingsstrategien som ble lansert i 2023, som det refereres til i statsrådens uttalelse, og Meld. St. 14 (2024–2025), og som blant annet inneholder tiltak for å øke den private finansieringen av forskning.
Disse medlemmer viser til statsrådens uttalelse om at i Meld. St. 14 (2024–2025) står det at regjeringen vil «utrede nye tiltak for økt privat finansiering av forskning som styrker samarbeidet mellom akademia, næringslivet og offentlig sektor, og løfter næringslivets konkurranseevne». Disse medlemmer mener at det arbeidet som Arbeiderpartiet i regjering allerede er i gang med, er viktig.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt ser at det er behov for nye modeller og ulike tiltak for å gjøre det mer attraktivt for private å gi økonomiske bidrag, da i tillegg til den viktige offentlige satsingen, og er enig med Venstre i at man bør utrede modeller for mer forskning i næringslivet.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre mener det er behov for flere tiltak for å styrke investeringen fra privat kapital i forskning, dersom man skal lykkes med å ikke bare nå 1 pst.-målet for statlig finansiering av forskning, men målene i langtidsplanen med 3 pst. av BNP. Det er etter disse medlemmers syn også behov for virkemidler som styrker samspillet mellom akademia og norsk næringsliv.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen komme med forslag til gaveforsterkningsordninger og andre tiltak som gjør det mer attraktivt for private å gi økonomiske bidrag til forskning.»
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt og Venstre fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen utrede modeller for å få mer forskning i næringslivet, for eksempel ved etablering av forskningsstiftelser i offentlig/privat regi.»
