Representantforslag om ansvar for statlig bygde bruer

Etter kvart som veg og bane i Noreg vart bygd ut, har Statens vegvesen og Bane Nor, og deira forløparar, heilt tilbake til 1800-talet og fram til i dag bygd ei rekke bruer over vegar og baner som staten har ansvar for. Mange av desse konstruksjonane er relativt enkle (gang-/sykkelbruer), men ein del av dei er bruer der det går kommunale vegar, og der vedlikehaldet over tid kan koste store beløp. Mange kommunar manglar også kompetanse til å kunne vedlikehalde t.d. ei jernbanebru.

Det har i seinare tid vore uklart og usemje om kven som har ansvaret for å vedlikehalde desse konstruksjonane. Forslagsstillarane vart merksame på problemstillinga etter at Råde kommune tok kontakt tidlegare i vinter. Staten bygde ei jernbanebru der på 1800-talet, Burum bru, som kommunen syner til at dei ikkje har inngått nokon avtale om å ta over. Like fullt hevdar Bane Nor og Samferdselsdepartementet at brua er kommunen sitt ansvar. Brua har vore stengd det siste året, som følge av manglande vedlikehald og den uavklarte situasjonen knytt til ansvar. Bane Nor har samstundes sagt at dei tek ansvar for vedlikehald der det er privat veg som kryssar statleg veg og bane.

Då E6 vart bygd ut til firefeltsveg gjennom Østfold, vart det av staten bygd ei rekke bruer over vegen. Gjennom Råde er det fleire bruer. Statens vegvesen og Samferdselsdepartementet meiner at også desse bruene er kommunen sitt ansvar å vedlikehalde. Staten har fram til i dag stått for vedlikehald av desse bruene, noko som Samferdselsdepartementet meiner er ein feil praksis som dei no vil rette opp i. Dette kan påføre både Råde kommune og ei rekke kommunar landet rundt store ekstrakostnader og ansvar. Forslagsstillarane meiner dagens praksis bør vidareførast, slik at kommunar og fylkeskommunar ikkje vert påførte store ekstrakostnader og ansvar.

Vegdirektoratet sende 13. september 2024 på oppdrag frå Samferdselsdepartementet på høyring forslag til forskrifter om ansvarsforhold m.m. når offentlege vegar kryssar kvarandre i same plan eller ved overgangsbru eller vegundergang.

Ifølge Byggeindustrien 5. desember 2024 skal det vere snakk om 400 bruer som er omfatta av forskrifta. Ein del av desse bruene vert ivareteke av kommunar og fylke i dag, men ei rekke bruer vil, dersom forslaget i høyringsdokumentet vert gjennomført, verte overførte frå Statens vegvesen til kommunen eller fylket. Samferdselsministeren skriv i svar på skriftleg spørsmål 21. februar 2025 (Dokument 15:1252 (2024–2025)):

«Per i dag finst det ikkje tilstrekkeleg underlagsmateriale for å kunne berekne vedlikehaldsetterslepet på den enkelte bru»

som forskrifta får verknad for. I dette svaret ligg det ei oversikt over alle bruer som forskrifta gjeld, og kva for nokre av desse som Statens vegvesen i dag har vedlikehaldsansvaret for.

I dokumentet fremmes følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringa sørge for ein praksis der staten fortsatt skal ha vedlikeholdsansvar for bruer som staten har bygd, sjølv om det er kommunale vegar eller fylkesvegar på kvar side av brua.»

Det vises til dokumentet for nærmere redegjørelse for forslaget.

Samferdselsminister Jon-Ivar Nygård har uttalt seg om forslaget i brev av 8. mai 2025. Brevet følger som vedlegg til denne innstillingen. Det ble åpnet for skriftlige innspill. De mottatte innspillene er sammen med sakens dokumenter tilgjengeliggjort på sakens side på stortinget.no.

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Jone Blikra, Tom Einar Karlsen og Marte Mjøs Persen, fra Høyre, Liv Kari Eskeland, Kristin Ørmen Johnsen og Erlend Larsen, fra Senterpartiet, Nancy P. Anti, lederen Sigbjørn Gjelsvik og Geir Inge Lien, fra Fremskrittspartiet, Morten Stordalen og Frank Edvard Sve, fra Sosialistisk Venstreparti, Mona Fagerås, og fra Venstre, André N. Skjelstad, viser til Representantforslag 219 S (2024–2025) fra stortingsrepresentantene Sigbjørn Gjelsvik, Else Marie Rødby, Sandra Borch, Trine Fagervik, Åslaug Sem-Jacobsen, Kathrine Kleveland og Kjerstin Wøyen Funderud om ansvar for statlig bygde bruer.

Komiteen merker seg at intensjonen med forslaget er å sikre at staten skal ha vedlikeholdsansvar for bruer som er statlig finansiert og bygd, selv om det i dag er fylkesveier eller kommunale veier på hver side. Forslagsstillerne viser til at mange av disse bruene er relativt enkle konstruksjoner, men at kostnadene ved vedlikehold kan være store.

Komiteen viser til statsrådens vurdering i brev av 6. mai 2025, der det fremheves at gjeldende veglov har en klar oppgavefordeling som innebærer at kommuner og fylkeskommuner selv er ansvarlige for drift og vedlikehold av eget veinett, inkludert bruer. Statsråden peker på at forslaget bryter med dette prinsippet, og at det ikke er i tråd med gjeldende veglov. Statsråden opplyser at Statens vegvesen og fylkeskommunene i enkelte tilfeller dekker kommunenes utgifter til vedlikehold av bruer som krysser riksvei, for å ivareta sikkerhet og fremkommelighet, og at denne praksisen vil videreføres midlertidig i 2025.

Komiteen merker seg også at statsråden i sin vurdering understreker at brua som vises til i representantforslaget, Brum bru i Råde kommune, er en veibru på kommunal vei som krysser jernbanen, og ikke en jernbanebru.

Komiteen merker seg at det har kommet to skriftlige høringsinnspill i saken.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Venstre merker seg at det har vært ulik praksis når det gjelder ansvar og kostnadsfordeling for vedlikehold av kommunale- og fylkeskommunale bruer bygd av staten i forbindelse med blant annet riksvei- og jernbaneprosjekt. Disse medlemmer oppfatter at staten i forslag til ny forskrift som har vært på høring, ønsker å få på plass klarere retningslinjer for hvem som har ansvar for disse bruene. Det innbefatter hvem som skal bære kostnaden for vedlikehold, men også hvem som har ansvar dersom ikke vedlikehold blir utført på en tilfredsstillende måte og forårsaker ødeleggelse for tredjepart. Disse medlemmer har forståelse for ønsket om at staten skal ta ansvar for disse bruene. Det har likevel, til tross for ulik praksis, vært en forutsetning at bruer som er knyttet til fylkesvei, overføres som et fylkeskommunalt ansvar, og bruer knyttet til kommunal vei overføres til kommunen. Skal ansvarsforholdet endres, bør en først få oversikt over grensesnitt, kostnader og øvrige ressurser.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en sak som belyser konsekvensen av å overføre vedlikeholdsansvaret for statlig bygde bruer tilbake til Statens vegvesen. Kostnader, grensesnitt, praktiskhåndtering samt oversikt over antall broer må fremkomme. Stortinget må få oversendt saken i god tid før en eventuell forskrift foreligger.»

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Fremskrittspartiet viser til det betydelige vedlikeholdsetterslepet som gjelder store deler av det norske veisystemet. Disse medlemmer mener at staten må ta et større ansvar for vedlikeholdssituasjonen på det norske veinettet slik at forfallet kan stoppe og det blir mulig å redusere det store vedlikeholdsetterslepet, i særlig grad på fylkesveinettet.

Disse medlemmer viser til at staten helt siden 1800-tallet og til i dag har bygd bruer over veier og jernbaner som staten har ansvar for. Selv om mange av bruene er enkle konstruksjoner, er det også eksempler på at kommunale veier går over statlig infrastruktur der vedlikeholdet etter hvert kan bli svært dyrt. Disse medlemmer viser til at det flere steder nå er uenighet om hvem som har det økonomiske ansvaret for dette vedlikeholdet, og at for flere kommuner vil disse kostnadene være så store at de er vanskelige å bære i en ellers trang kommuneøkonomi.

Disse medlemmer viser til at tidligere praksis har vært at staten har stått for vedlikeholdet av en rekke slike bruer, men at Samferdselsdepartementet nå mener at dette er feil praksis, og at det fremover vil være kommunene sitt ansvar å gjøre vedlikeholdet. Disse medlemmer er kjent med lovverket som statsråden viser til i sitt svarbrev, men mener man må følge tidligere praksis der staten står ansvarlig for vedlikeholdet, slik at kommuner og fylkeskommuner ikke blir påført store ekstrakostnader og ansvar.

Disse medlemmer merker seg at regjeringen i Kommuneproposisjonen 2026 (Prop. 142 S (2024–2025)) skriver det følgende:

«Samferdselsdepartementet har bedt Statens vegvesen utarbeide forslag til forskrift som regulerer det nærmere ansvarsforholdet for overgangsbruer på det offentlige veinettet. I tillegg har departementet bedt Statens vegvesen vurdere om forskriften også bør regulere teknisk godkjenning av planer for bygging og utbedring av overgangsbruer over offentlig vei, inspeksjon og innsyn i dokumentasjon vei samt pålegg om gjennomføring av tiltak på overgangsbruer over offentlig vei når dette er nødvendig av hensyn til sikkerhet og framkommelighet på underliggende vei.»

Videre skriver regjeringen dette:

«Departementet vil vurdere særskilt om forslaget til forskrift fører til at kommunal og fylkeskommunal sektor skal kompenseres økonomisk som følge av forskriftsendringer.»

Disse medlemmer mener dette arbeidet ikke bør lede til at kommunene og fylkeskommunene blir pålagt flere oppgaver, men at ansvaret plasseres hos staten som rette instans.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringa sørge for ein praksis der staten fortsatt skal ha vedlikeholdsansvar for bruer som staten har bygd, sjølv om det er kommunale vegar eller fylkesvegar på kvar side av brua.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til det høye antallet bruer på vegnettet som er 50 år eller eldre. Disse medlemmer mener det er nødvendig å oppgradere kapasiteten og bæreevnen for mange av disse bruene gjennom et eget fylkeskommunalt bruprogram. Disse medlemmer mener at et slikt bruprogram kan bidra til avklaring om finansieringsløsninger, standardisering, økt trafikksikkerhet og reduserte kostnader.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet støtter forslagsstillernes intensjon om at staten fortsatt bør ha vedlikeholdsansvaret for bruer staten selv har bygget. Disse medlemmer vil i denne sammenheng vise til Fremskrittspartiets forslag Dokument 8:98 S (2024–2025), jf. Innst. 270 S (2024–2025), om et program for vedlikehold og utbedringer av fylkesvei.