Statsbudsjettet 2026 (kapitler fordelt til transport- og kommunikasjonskomiteen)

Oversikt over budsjettforslaget

Komiteen, medlemmene fra Fremskrittspartiet, May Helen Hetland Ervik, Mats Henriksen, lederen Bård Hoksrud, Dagfinn Henrik Olsen og Frank Edvard Sve, fra Arbeiderpartiet, Jone Blikra, Kamzy Gunaratnam, Tom Einar Karlsen og Anniken Refseth, fra Høyre, Sandra Bruflot og Anne Kristine Linnestad, fra Senterpartiet, Geir Inge Lien, fra Rødt, Remi Sølvberg, og fra Miljøpartiet De Grønne, Oda Indgaard, viser til Stortingets forretningsorden § 43 om fagkomiteenes behandling av statsbudsjettet.

Komiteen viser til at regjeringen Støre la frem Prop. 1 S (2025–2026) 15. oktober 2025.

Komiteen viser til at transport- og kommunikasjonskomiteen ved Stortingets vedtak 20. oktober 2025 ble tildelt kapitler og romertallsvedtak på rammeområde 17, jf. Innst. 18 S (2025–2026).

Komiteen viser til at regjeringens budsjettforslag for 2026 bygger på Nasjonal transportplan (NTP) for 2025–2036. Komiteen viser til at regjeringen foreslår å bevilge 101,7 mrd. kroner i utgifter under rammeområde 17 i 2026. Budsjettet fordeles blant annet med om lag 50,4 mrd. kroner til veiformål, 31,7 mrd. kroner til jernbaneformål, 7,1 mrd. kroner til byområder og byvekstavtaler samt 4,9 mrd. kroner til luftfart. I tillegg foreslås en bevilgning på om lag 3,6 mrd. kroner til Kystverket.

Komiteen viser videre til at det anslås 13,1 mrd. kroner i bompenger stilt til disposisjon på riksvei og 8,1 mrd. kroner på fylkesvei.

Komiteen viser til at forslaget til statsbudsjett fortsetter prioritering av drift, vedlikehold og fornying, men at også kostnadsnivået i samferdselssektoren over tid har økt betydelig. Prisveksten for både vei, bane og maritime prosjekter har vært høyere enn den generelle prisveksten, noe som reduserer den reelle kjøpekraften i budsjettene og gjør at økte bevilgninger ikke nødvendigvis gir mer aktivitet.

Komiteen vil også fremheve betydning av rapportering til Stortinget om både aktivitetsnivå, kostnadsutvikling og fremdrift for vedtatte utbyggingsprosjekter i det kommende budsjettåret for å sikre en mest mulig effektiv ressursbruk.

Komiteen viser til at regjeringspartiet Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt og Miljøpartiet De Grønne inngikk budsjettforlik 3. desember 2025 for statsbudsjettet 2026, jf. Innst. 2 S (2025–2026) og finansdebatten med løse verbalforslag 5. desember 2025, der netto rammebeløp for hvert enkelt rammeområde ble vedtatt. For rammeområde 17 er netto sum fastsatt til 99 906 025 000 kroner.

Komiteens behandling

Komiteen behandler i denne innstillingen regjeringens forslag til statsbudsjett for 2026 under rammeområde 17 Transport og kommunikasjon, som omfatter inntekts- og utgiftskapitler under Samferdselsdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet samt forslag til romertallsvedtak vedrørende forslaget til statsbudsjett for 2026. 90-poster blir behandlet av finanskomiteen utenfor rammesystemet.

For nærmere omtale av de enkelte poster vises det til Prop. 1 S (2025–2026) Samferdselsdepartementet og Prop. 1 S (2025–2026) Nærings- og fiskeridepartementet.

Komiteen avholdt åpen høring om budsjettproposisjonen 6. november 2025. Komiteen har i tillegg mottatt en rekke skriftlige innspill.

Komiteen viser videre til rettebrev fra samferdselsministeren av 31. oktober 2025. Brevet følger som vedlegg til denne innstillingen.

Der det ikke er særskilte merknader under en post, slutter komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Rødt og Miljøpartiet De Grønne seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til sine alternative budsjetter.

Sakens dokumenter er tilgjengelige på sakssiden på stortinget.no.

Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde 17

Tabellen er for stor til å vises her. Du finner den i originaldokumentet.

Generelle merknader fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Rødt og Miljøpartiet De Grønne

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Rødt og Miljøpartiet De Grønne viser til budsjettforliket inngått mellom partene og tilhørende avtale. Disse medlemmer er enige om at eventuelle endringer i forliket ikke skal gjennomføres uten full tilslutning fra alle forlikspartnerne, og viser til disse partienes forslag fra Innst. 2 S (2025–2026). Det er enighet om at forliket binder partene i det videre arbeidet med statsbudsjettet for 2026. Disse medlemmer viser til at forliket medfører endringene omtalt i denne innstillingen under rammeområde 17 sammenlignet med regjeringens forslag til statsbudsjett for 2026.

Generelle merknader fra Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil fortsette utbyggingen av et transportsystem som bygger landsdelene sammen. Disse medlemmer viser til at bilen er vårt viktigste og mest fleksible transportmiddel, og at transportsystemet må bygges rundt bilen. Disse medlemmer mener det er avgjørende at bilen er en integrert del av hele transportsystemet også i byområdene. Disse medlemmer vil fortsette utbyggingen av et høyhastighetsveinett som sikrer en effektiv og trygg trafikkavvikling og som bidrar til at vi kan ta hele landet i bruk både til nærings- og boområder. Disse medlemmer vil fortsette utbygging av jernbanen med utvikling av persontransporten rundt byområdene og der det prioriteres godstrafikk på de lengre strekningene med utbygging av krysningsspor. Behovet for utbygging av krysningsspor er stort, eksempelvis på Jærbanen. Disse medlemmer vil redusere avgiftsbelastningen for sjøtransporten og bidra til å utvikle ny infrastruktur. Disse medlemmer mener at utbygging av Stad skipstunnel er det viktigste infrastrukturgrepet for sjøtransporten på lang tid, som vil få betydning også for andre transportformer. Disse medlemmer mener det er viktig å bidra til å redusere kostnadsutfordringene med prosjektet, herunder å rydde opp i eventuelle myndighetsbestemte særkrav. Disse medlemmer vil legge til rette for vekst for norsk luftfartsbransje. Disse medlemmer vil derfor rydde av veien særnorske konkurranseulemper i skatte- og avgiftspolitikken, herunder flypassasjeravgiften, og gjeninnføre fullverdig taxfreeordning. Dette vil komme både bransjen og kundene til gode og legge til rette for langt flere flyvninger og passasjerer i tiden fremover.

Veiutbygging

Disse medlemmer vil snu Arbeiderparti-regjeringens negative utvikling for hovedveiutbyggingen og foreslår økte investeringsmidler for både Nye Veier AS og Statens vegvesen. Disse medlemmer legger til grunn at det er staten som har ansvaret for veiutbygging i landet, og at det finansielle ansvaret ikke skal skyves over på bilistene. Disse medlemmer mener at hovedveiutbygging er viktig for både nærings- og persontransporten og er avgjørende viktig for trafikksikkerheten. Disse medlemmer mener at hovedveier skal bygges ut med fullverdig standard, og at firefeltsveier både gir best kapasitet og er det tryggeste alternativet. Disse medlemmer viser til forslag om økte investeringsmidler til Statens vegvesen for å fremskynde oppstart for prosjektene rv. 15 Strynefjellet med arm til Geiranger, rv. 19 Moss og E134 Saggrenda–Elgsjø.

Disse medlemmer viser til at Nye Veier AS har gjennomført rask og sammenhengende utbygging av mange viktige hovedveistrekninger, men at budsjettsituasjonen nå gjør det vanskelig å opprettholde like god fremdrift, og at prosjekter må utsettes. Disse medlemmer viser til at kostnadsveksten i anleggsbransjen har vært ekstraordinær uten at regjeringen har kompensert Nye Veier for dette, samtidig som at stadig mer ressurser flyttes fra investering til drift av allerede utbygde strekninger. Disse medlemmer viser til at i Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett foreslås Nye Veiers bevilgning økt for å kompensere for kostnadsveksten, og selskapet tilføres en egen driftsbevilgning på lik linje med Statens vegvesen, som forutsatt da veireformen ble gjennomført og veiselskapet opprettet. Disse medlemmer legger til grunn en rask fremdrift for fellesprosjektet E16 Skaret–Hønefoss/Ringeriksbanen og viser til forslag om særskilt bevilgning til det forberedende arbeidet med tanke på oppstart for prosjektet i løpet av 2026. Disse medlemmer legger videre til grunn at en styrket økonomisk situasjon for veiselskapet vil sørge for en raskere fremdrift for prosjektene i porteføljen, herunder for E39 Kristiansand–Ålgård. Disse medlemmer mener at bevilgningsøkningen også muliggjør rask igangsetting av nye prosjekter med stor betydning for trafikksikkerheten, som E39 Blindheim–Breivika.

Vedlikehold

Disse medlemmer mener det er uholdbart at transportinfrastrukturen er i et vedvarende forfall. Bare i år forfaller jernbaneinfrastrukturen med mer enn 2 mrd. kroner, vedlikeholdsetterslepet for riksveier er på 40 mrd. kroner, mens det for fylkesveier anslås å være på omtrent 100 mrd. kroner. Disse medlemmer mener at dagens situasjon med et betydelig vedlikeholdsetterslep i alle kategorier av veinettet er uholdbar. Disse medlemmer mener at dette er den største utfordringen for sikkerheten på veinettet, og at det er på tide at statens veiforvalter snur noe av oppmerksomheten fra bilistene til sitt eget ansvar for veiens standard. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet foreslår å øke bevilgningene til vedlikehold av både riks- og fylkesveier. Dette innebærer at vedlikeholdsetterslepet for riksveier kan reduseres. I tråd med Fremskrittspartiets alternative Nasjonale transportplan for 2025–2036, jf. Meld. St. 14 (2023–2024), Innst. 439 S (2023–2024), foreslås det 1 mrd. kroner øremerket til utbedring og vedlikehold av fylkesveiene. Disse medlemmer mener videre det er viktig at vi får mest mulig igjen for de midlene som investeres i trafikksikkerhet for barn og unge, som gang- og sykkelvei. Standardkravene må forenkles og lokale vurderingen av behovene må være avgjørende. Disse medlemmer foreslår også at jernbanen får økte både vedlikeholds- og utbedringsmidler, noe som vil dempe veksten i etterslepet og bidra til at driftssikkerheten på jernbanen blir bedre. For å opprettholde fremdriften på utbygging av InterCity Vestfold viser disse medlemmer til en særskilt bevilgning til forberedende arbeider for utbygging av dobbeltspor Stokke–Torp– Sandefjord.

Beredskap

Disse medlemmer mener at sikkerhetssituasjonen gjør det nødvendig med en rask gjennomføring av noen utvalgte vei- og baneprosjekter som er av særlig betydning for forsvarsevnen. Disse medlemmer viser i denne sammenheng til Fremskrittspartiets beredskapsportefølje i forbindelse med behandlingen av NTP 2025–2036, jf. Meld. St. 14 (2023–2024), Innst. 439 S (2023–2024), der veistrekninger, jernbane og havner med stor betydning for beredskap gis en særskilt prioritering. Disse medlemmer foreslår i denne forbindelse å sette av planleggingsmidler til utbygging av dobbeltspor på Ofotbanen samt helhetlig utbygging av E14 fra Stjørdal til riksgrensen og forutsetter en rask fremdrift for disse prosjektene. Disse medlemmer foreslår videre at det umiddelbart startes et arbeid med utbedringer av både Narvik havn og Fiborgtangen kai.

Avgifter og bompenger

Disse medlemmer viser til at regjeringen har gjeninnført bilen som avgiftspolitisk melkeku. Både kjøps- og drivstoffavgifter samt bompenger har økt betydelig. Især for ladbare biler er engangsavgiften økt dramatisk, for enkelte modeller er avgiftsøkningen på mer enn 200 000 kroner. Drivstoffavgiftene er økt på toppen av høye råvarepriser. Der Sverige har redusert drivstoffavgiftene og redusert kravene til bioinnblanding, har den norske regjeringen økt kostnadene for bilistene gjennom en dobbeltsmell med økte avgifter og høyere krav til innblanding av biodrivstoff. Dersom økningen i engangsavgiften inkluderes i dette, har regjeringen sammen med Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti gitt norske bilister en trippelsmell på toppen av den store prisveksten som rammer hele økonomien. Disse medlemmer mener det er åpenbart at regjeringens bilpolitikk bidrar til økt inflasjon i økonomien og setter norske bilister i en vanskeligere situasjon. Samtidig som utbyggingen av hovedveinettet stopper opp og nedskaleres, øker både bompengegjeld og bompengeutgifter for bilistene. Noe av dette skyldes stadig flere bypakker og byvekstavtaler som er bompengefinansiert, men der bilistene først og fremst er pålagt å finansiere andre trafikanters transporthverdag. Både fremkommelighet og parkeringskapasitet reduseres i pakt med nullvekstideologien, mens bompengeinntektene forutsettes å øke. Disse medlemmer mener at avgiftsbelastningen for bilistene skal reduseres og med det gi grunnlag for å dempe inflasjonen. Disse medlemmer viser til forslag om å redusere engangsavgiften gjennom å avvikle vektkomponenten, redusert veibruksavgift og reduserte bompenger gjennom tilskuddsordningen for reduserte bompengetakster. Disse medlemmer foreslår videre at alle bompengeprosjekter utenfor byområder skal omfattes av takstreduksjonene i tilskuddsordningen. Disse medlemmer mener videre at byvekst- og bypakkeavtaler skal avvikles og erstattes av et programområde for bytransport basert på statlige investeringsmidler og der alle transportformer inkluderes.

Generelle merknader fra Høyre

Komiteens medlemmer fra Høyre vil bygge Norge sammen og samtidig videreføre arbeidet med å modernisere samferdselssektoren. Det sikrer at vi får mer samferdsel ut av hver krone vi investerer. Disse medlemmer mener veiene våre er livsnerven i folks hverdag og avgjørende for næringslivets konkurranseevne. Gode transportløsninger er en forutsetning for at folk skal kunne leve, bo og jobbe i hele landet. Disse medlemmer viser til at det under regjeringen Solberg ble åpnet mer enn 800 km ny vei, og at reisetidene er betydelig redusert på flere veistrekninger: Reisetiden mellom Ålesund og Oslo er redusert med to timer, og på strekningene E6 Oslo–Trondheim og E18 Oslo–Kristiansand er reisetiden redusert med nærmere halvannen time.

Disse medlemmer viser til at Høyre i regjering gjennomførte en historisk satsing på samferdsel i alle deler av sektoren. Allerede i sitt første statsbudsjett, statsbudsjettet for 2014, viste regjeringen Solberg store ambisjoner for samferdselssektoren. Samferdselsbudsjettet ble økt med 20,5 pst. fra saldert budsjett i 2013, en økning på 16,3 pst. Videre overoppfylte regjeringen Solberg NTP 2014–2023, lagt fram av regjeringen Stoltenberg II. Planen la i utgangspunktet opp til en gjennomsnittlig årlig økonomisk ramme på 49,8 mrd. 2017-kroner i de fire første årene. Etter fire år var denne rammen overoppfylt med 10 mrd. 2017-kroner, som tilsvarer en samlet oppfølgingsgrad på 105 pst. etter fire år. Det viser at regjeringen Solberg ga høy prioritet til transportformål fra start. Disse medlemmer viser videre til at samferdselsbudsjettet ble doblet i perioden 2013–2021. Satsingen har ført til kortere reisetid på jernbane og vei, flere togavganger, mer effektiv sjøtransport, økt trafikksikkerhet, bedre tilrettelegging for kollektivtransport og positiv byutvikling.

Disse medlemmer viser til at det på tross av satsinger fortsatt er utfordringer på både vei og bane flere steder i landet. Det er behov for å fortsette å bygge ny infrastruktur for å utvikle viktige transportkorridorer og legge til rette for vekst og utvikling i hele landet, samtidig som arbeidet for å redusere vedlikeholdsetterslepet forsterkes. Disse medlemmer understreker at økte bevilgninger alene ikke er nok. Høyre vil derfor fortsette arbeidet vi startet i regjering med å modernisere samferdselssektoren. Flere reformer har bidratt til mer konkurranse, nytenking og økt effektivitet. Disse medlemmer understreker behovet for å fortsette dette arbeidet, slik at nye og bedre løsninger kan tas i bruk til det beste for innbyggerne, næringslivet og samfunnet ellers.

Disse medlemmer mener det er viktig å ta vare på det vi har. Disse medlemmer viser til at vedlikeholdsetterslepet på riksvei ble redusert for første gang i 2015, og at regjeringen Solberg siden reduserte etterslepet hvert år. Disse medlemmer viser til at Høyre i regjering også tok viktige grep for å løfte vedlikeholdsarbeidet på fylkesvei. I Nasjonal transportplan 2022–2033 ble det for første gang tatt et nasjonalt krafttak for fylkesvei siden den rødgrønne regjeringen overførte en rekke veistrekninger til fylkeskommunene i 2010 uten at det fulgte med midler.

Disse medlemmer viser til Høyres alternativ til NTP 2025–2036, der det ble gjort omprioriteringer og endringer i regjeringens forslag, i tillegg til at rammen er noe økt for å gi større rom for store investeringer og videreføring av flere av prosjektene som var prioritert i NTP 2022–2033. I Høyres alternative statsbudsjett for 2026 fortsetter arbeidet med å følge opp partiets alternative NTP 2025–2036 med forslag om å bevilge mer til NTP-formål enn regjeringen Støre, og om sikret fremdrift i både Ringeriksporteføljen og dobbeltspor Stokke–Sandefjord. Høyre foreslår også å bevilge en halv milliard mer til fylkesvei enn det regjeringen Støre gjør. Satsingen kommer i tillegg til det fylkeskommunene får gjennom det ordinære inntektssystemet. Næringsveier og veier som binder regioner sammen, skal prioriteres. Dette er en betydelig styrking av fylkesvei.

Disse medlemmer viser til at både samfunnsendringer og teknologiske endringer skjer raskt. Disse medlemmer mener derfor porteføljestyring og kontinuerlig optimalisering er viktige grep, og at det er bra at disse videreføres i NTP 2025–2036. Transportvirksomhetene får et større handlingsrom til hele tiden å forbedre og videreutvikle prosjektene, til å velge de beste løsningene og til å foreslå en annen rekkefølge i gjennomføringen dersom nye forutsetninger gjør det mest gunstig. På denne måten vil vi få mest mulig igjen for fellesskapets ressurser.

Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg gjennomførte tidenes satsing på utbygging og modernisering av jernbanen, med passasjeren i sentrum. Jernbanereformen utgjør sammen med prioriteringen av utbygging og vedlikehold, den største satsingen på norsk jernbane på over 50 år. Disse medlemmer merker seg at det har bidratt til et bedre togtilbud. Siden SJ Norge, Go Ahead og Vy Bergensbanen tok over driften av de konkurranseutsatte jernbanestrekningene, har det kommet rundt 200 nye avganger per uke. Tilbudsforbedringene er en direkte følge av konkurransene. At frekvensen øker, er et viktig element for å gjøre tilbudet mer attraktivt for de reisende.

Disse medlemmer viser til at jernbanereformen både bidro til et bedre togtilbud for passasjerene og at staten fikk mer jernbane for hver krone som ble brukt på sektoren. Samtidig mener disse medlemmer at det er rom for forbedringer i jernbanesektoren, blant har gjennomgangen av sektoren vist at det er behov for tydeligere insentiver i avtalene mellom de ulike aktørene. Disse medlemmer ønsker at flere jernbanestrekninger skal åpnes for konkurranse, og at dagens strekninger som er konkurranseutsatt, fortsetter å være det. En mer åpen jernbanesektor med mer konkurranse er et gode for brukerne av jernbanen, som får et billigere og bedre tilbud. Samtidig sparer staten penger som igjen kan investeres i sårt tiltrengt fornying og opprustning av jernbanen.

Disse medlemmer viser til at luftfarten er en sentral del av det norske transportsystemet. Disse medlemmer er opptatt av at innbyggere og næringsliv over hele landet skal ha et godt flytilbud. Disse medlemmer understreker at det desentraliserte lufthavnnettet, som inkluderer en rekke mindre, lokale lufthavner, ofte kalt kortbanenettet, og ordningen med offentlig kjøp av flyruter (FOT), er viktige virkemidler i den forbindelse.

Disse medlemmer viser til Avinor-modellen og hvor viktig den er for norsk luftfart. Avinor og øvrige lufthavner må derfor sikres nødvendig forutsigbarhet og inntektsgrunnlag. Modellen er blant annet truet som følge av regjeringens endringer i avgifter og kvoteregler for taxfree, noe som svekker inntektsmulighetene luftfarten er gjort avhengig av.

Disse medlemmer merker seg at Avinor har varslet økning i avgiftene, noe som kan påvirke flyselskapene og rutetilbudet negativt. Disse medlemmer mener Avinor må få anledning til å effektivisere driften, slik at avgiftene kan holdes nede.

Disse medlemmer mener en konkurransedyktig, effektiv, sikker og miljøvennlig sjøtransport med effektive havner og transportkorridorer er svært viktig. Disse medlemmer viser til at Norge er verdensledende på miljøteknologi i maritim næring, og mener det er viktig at staten bidrar med å legge til rette for utslippsfrie løsninger langs kysten. Utviklingen av fremtidens ferjer og hurtigbåter med utslippsfrie energibærere er et eksempel på at offentlige kjøp kan bidra til å skape arbeidsplasser i tillegg til å drive frem ny teknologi som i neste omgang kan gi oss konkurransefortrinn og eksportmuligheter. Disse medlemmer viser til at båter og skip blir stadig større. Et viktig arbeid i den forbindelse er å utbedre både farleder og innseilinger til viktige havner, slik at de blir dypere, tryggere og bedre.

Disse medlemmer viser til at en av de viktigste utfordringene i de største byområdene er dårlig framkommelighet på vei og i kollektivtransporten, samt få gode løsninger for gående, syklende og varelevering. Det rammer både privatpersoner og næringslivet. Disse medlemmer viser til at bevilgningene til kollektiv, sykkel og gange i storbyene ble mer enn femdoblet under regjeringen Solberg. Tilskuddet til store kollektivprosjekter i de fire største byene ble i 2019 økt fra 50 til 66 pst. I tillegg til oppfølging av eksisterende byvekstavtaler legges det i NTP 2022–2033 til rette for å inngå byvekstavtaler for de fem mindre byene. Det ble i tillegg etablert en ny fireårig tilskuddsordning for fem mindre byområder. Gjennom Bompengeavtalen fra 2019 er de statlige midlene til de større byområdene økt for å redusere bompengebelastningen og for sikre bedre og billigere kollektivtransport. Disse medlemmer mener det er viktig å styrke, ikke svekke, kollektivtransport, sykkel og gange i tiden som kommer.

Generelle merknader fra Rødt

Komiteens medlem fra Rødt viser til at regjeringen har lagt fram et samferdselsbudsjett som mer enn i tidligere år velger bort nye, store og dyre prosjekter, til fordel for å ta vare på det vi har. Dette medlem er glad for denne utviklingen. Likevel er det en lang vei å gå. Stadig brukes det for mye penger på dyre og forurensende motorveiprosjekter, som E18 Vestkorridoren og planlegging av E39 Hordfast, mens det brukes for lite på kollektivtrafikken, fylkesveiene, rassikring og jernbanen, slik dette medlem ser det.

Dette medlem er glad for at Rødt sammen med Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Miljøpartiet De Grønne har kommet fram til en milliardsatsing på kollektivtrafikk med en massiv styrking av fylkesøkonomien, som kan redde tilbudet og kutte prisene samtidig. Sammen med eksisterende tiltak for gratis ferger bidrar det til gode reisemuligheter for innbyggere i hele Norge.

Dette medlem viser til at Rødt i sitt alternative budsjett har foreslått en styrking av kollektivtrafikken i fylkene, en stor styrking av fylkesveiene, å gjenopprette en pott til ras- og skredsikring på riksvei og satt av 0,5 mrd. kroner til å øke vedlikehold og fornying av jernbane. Dette medlem vil at staten skal medfinansiere planlegging av Ahusbanen i Oslo og bybanen til Åsane i Bergen. Dette medlem mener at det bør bevilges mer penger til Ofotbanen, for å få påbegynt bygging av krysningsspor på denne kritisk viktige strekningen.

Godstransporten i Norge er i krise. Dette medlem ønsker seg er en kompensasjonsordning for godstransport ved nedetid, et krav en rekke fagforbund stiller seg bak.

For å få en mer helhetlig planlagt og utbygd veinett, uten unødvendig mange, store motorveier, vil dette medlem avvikle Nye Veier.

I jernbanepolitikken vil dette medlem understreke viktigheten av å stå opp mot EU og ta tilbake den demokratiske kontrollen.

Dette medlem understreker at ESA forsøker å utøve en markedstvang overfor Norge. Dette har de fleste EU-land valgt bort ved å benytte direktetildeling på jernbanen, slik også denne regjeringen har gjort. Det er prisverdig, slik dette medlem ser det, og regjeringen bør sikre direktetildeling på flere strekninger.

Det er bekymringsverdig at enkelte private togselskaper har krevd staten for penger og subsidier, når selskapenes tilbud ikke har vært så attraktive for kundene som selskapene har trodd ved kontraktsinngåelse.

Dette medlem er bekymret for at jernbanen blir enda en arena for tilkarringsindustri å boltre seg på. Det har vi ikke behov for.

Oppsplitting av jernbanen i flere selskaper gjør jernbanen mer ineffektiv, og det blir blant annet vanskeligere å flytte lokomotiver og togvogner rundt dit det er behov.

Posten skal frem, uansett. Dette er en hjørnesten i det norske samfunnet, slik dette medlem ser det.

Dette medlem er glad for at regjeringen sier den vil sikre postlevering en dag i uka til alle. Da er det bekymringsverdig at regjeringen har sendt et forslag til postlov på høring som fjerner retten til postlevering hjem. Dette tilrettelegger for at Posten kan bli en årlig salderingspost på statsbudsjettet. Det blir en urimelig usikkerhet for folk og ansatte. Dette medlem håper Arbeiderpartiet og komiteens øvrige medlemmer vil samarbeide om en postlov som gir rett til postlevering hjemme i tiden som kommer. Dette medlem håper også at regjeringen kan bidra til lokale forsøk med dørterskeltjenesten, som kan være en viktig del av fremtidens posttjeneste.

Generelle merknader fra Miljøpartiet De Grønne

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til at kampen mot klimakrisa, naturtap og miljøskade krever et taktskifte i transportpolitikken. Miljøpartiet De Grønne vil skape et transportsystem som spiller på lag med naturen, og som gir gode og trygge bomiljøer i byer og bygder over hele landet. Partiets transportpolitikk kutter utslipp, gjør det billigere å reise miljøvennlig og redder verdifull natur og matjord fra ødeleggelse. Dette medlem viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett, hvor klima, natur, trygge hverdagsreiser og bedre kollektivtransport er bærebjelken i en grønn transportpolitikk.

Dette medlem mener det mange steder mangler gode alternativer til bilen, samtidig som kollektivtrafikken står i en krise hvor det kuttes i tilbudet. For å gjøre det attraktivt for folk å reise kollektivt vil Miljøpartiet De Grønne styrke kollektivtilbudet, senke prisene på månedskort kraftig og satse på opprustning og utvikling av jernbanen. Dette medlem viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett, hvor det er foreslått 6,85 mrd. kroner til innføring av et nasjonalt månedskort til 499 kroner for voksne og 249 kroner for unge og studenter, fordelt på Samferdselsdepartementets og Kommunal- og distriktsdepartementets budsjettposter) 2 mrd. kroner til styrket kollektivtilbud og totalt 1,87 mrd. kroner til vedlikehold, opprustning og utvikling av jernbanen.

Dette medlem mener at heller enn å bruke milliarder på nye, overdimensjonerte motorveier, må det prioriteres å utbedre veiene vi allerede har. Miljøpartiet De Grønne ønsker en kraftig dreining fra kostbare og naturødeleggende motorveier til opprustning av trafikkfarlige fylkesveier, ras- og skredsikring, trygge skoleveier, sykkel og gange. Dette medlem viser til en bekymringsfull utvikling hvor utbygging av motorveier rundt byene har bidratt til økning i trafikken. For å nå nullvekstmålet og sikre gode, trygge og levende bymiljø er det behov for å styrke og utvide byvekstavtalene, sørge for økt takt i utbygging av kollektivtilbudet og stans i videre kapasitetsøkning for biltrafikken. Dette medlem viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett, hvor det er foreslått en økning på 550 mill. kroner til kollektiv, sykkel og gange i byvekstavtalene. Videre er det foreslått nedskalering og kutt i nye motorveier under Statens vegvesen og Nye Veier og økt satsing på vedlikehold og fornying av eksisterende veier.

Etterfølgende tabell gir en oversikt over budsjettforslaget fra regjeringen. Videre framgår budsjettforliket fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt og Miljøpartiet De Grønne samt partienes alternative budsjetter. Endringer i tabellen er i forhold til Prop. 1 S (2025–2026), og tabellen viser kun kapitler og poster der det er endringer sammenlignet med denne.

Tabellen er for stor til å vises her. Du finner den i originaldokumentet.

Kap. 1300 og kap. 4300 Samferdselsdepartementet

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2025–2026) og partienes generelle merknader.

Kabotasje

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, viser til at kabotasje er et område det er sterk interesse for. I de nordiske landene ser man økende innslag av utenlandske vogntog og busser som bedriver målrettet aktivitet, også i Norge. Lovlig kabotasje er akseptabelt, men det forutsetter at vertslandet er seg sitt ansvar bevisst og sørger for å ha tilgjengelige ressurser for å sikre at landets egne ressurser ikke taper kampen mot kjøretøy fra andre nasjoner.

Flertallet har merket seg at det nylig er avsagt en dom der Danmark har fått gjennomslag for at egne nasjonale reguleringer og innstramminger kan være en del av det totale kabotasjeregimet. EU-domstolen har, slik flertallet forstår saken, godtatt danske begrensninger på kabotasjekjøring med buss, som innebærer at kabotasje maksimalt kan utføres i en periode på 7 dager sammenhengende i en kalendermåned. I dommen sies det at nasjonalstatene har et skjønn til å gi regler om når slik kjøring er «midlertidig», og at de danske reglene var forholdsmessige.

Flertallet er klar over at Norge, som Sverige, også har egne regler om slike forhold, men understreker at en samordning blant de land som reglene omfattes av, vil kunne være en styrke. For flertallet er det et mål å sørge for norske næringsinteresser og at vilkårene for sjåfører og andre involverte sikres på en forsvarlig og god måte. I dag kan en utenlandsk operatør kjøre sin lovlige tid i Norge, for deretter å reise til Sverige, bli borte et døgn og returnere til Norge og fortsette en ny økt her.

Flertallet vil i dennes sammenheng påpeke at forhold som rammer norsk transportnæring urimelig, både direkte og indirekte, vil påvirke samfunnet vårt. Skattemessig, både gjennom bedriftsbeskatning og personbeskatning, er det viktig at konkurransevilkårene er mest mulig like. Flertallet viser til at en uthuling av regelverket kun vil ramme norske interesser og er uakseptabelt. Norge har et høyt inntektsnivå og et gjennomregulert arbeidsliv, noe mange av de som utfører transport her fra andre nasjoner, ikke er underlagt eller søker å omgå.

Flertallet mener det bør gjennomgås mulige skatte- og mva.-regler, hvor målet er å fjerne eventuelle muligheter for at utenlandske aktører som bedriver næring i Norge, kan omgå regelverk. Kan en utenlandsk aktør for eksempel unndra seg norske mva.-regler, vil det gi klare fordeler for vedkommende og tilsvarende negative forhold for norske næringsdrivende.

Flertallet fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen øke kontrollen og bekjempelsen av ulovlig kabotasjekjøring i Norge.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at regjeringen allerede i 2022 sørget for at reglene om kabotasjekjøring ble strammet inn, gjennom endringer i vegtrafikkloven og yrkestransportloven i forbindelse med Stortingets behandling av EUs mobilitetspakke, jf. Prop 105 LS (2021–2022) og Innst. 436 L (2021–2022). I tillegg klargjorde regjeringen at fra 1. januar 2024 vil det kun være tillatt for utenlandske busselskap å utføre persontransport på norske veier i perioder på maksimalt 20 dager sammenhengende, og maksimalt 30 dager totalt per kalenderår. Et strengere, klarere og enklere regelverk knyttet til kabotasjekjøring med tunge kjøretøy og busser i Norge var helt nødvendig å innføre, også for å sikre like konkurransevilkår for norske transportører.

Omsetningskravet for biodrivstoff

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2026, jf. Innst. 2 S (2025–2026), der følgende forslag fremmes:

«Stortinget ber regjeringen fjerne omsetningskravet for biodrivstoff i veitrafikken.»

Disse medlemmer viser til at omsetningskravet for biodrivstoff er kontroversielt og bidrar til langt dyrere drivstoff, mens klimaeffekten først og fremst er symbolsk. Disse medlemmer viser til at omsetningskravet bidrar til prisveksten, som rammer bilistene, men som også gjør varetransporten dyrere, som rammer hele økonomien. Disse medlemmer viser til svar på budsjettspørsmål 170 fra Fremskrittspartiets stortingsgruppe, som viser at å fjerne omsetningskravet for biodrivstoff vil redusere pumpeprisen på både bensin og diesel med 1 krone.

Post 1 Driftsutgifter

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2025–2026) og partienes generelle merknader.

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, merker seg at Kunnskapsdepartementet i 2025-budsjettet foreslo å avvikle det utvidede lånet som blir gitt til skolepenger for trafikkflygerutdanning ved private flyskoler i Norge.

Flertallet mener rekruttering av nye piloter er svært viktig for å ivareta viktige samfunnsoppgaver. Flertallet viser til at Stortinget har bedt departementet utrede saken videre, og at forslaget derfor ikke blir realisert i 2026-budsjettet. Flertallet er bekymret for at rekrutteringen skal stoppe opp, ettersom den enkelte student vil ende opp med en større personlig risiko når muligheten for ekstra lån fra Lånekassen bortfaller. Flertallet viser til at pilotutdanningen er svært viktig for å sikre den sivile luftfarten og grunnleggende beredskapsfunksjoner over hele landet, og at det må legges til rette for videre rekruttering.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Rødt og Miljøpartiet De Grønne viser til budsjettforliket og Innst. 2 S (2025–2026), der bevilgningen på kap. 1300 post 1 foreslås redusert med 0,6 mill. kroner for et kutt i byråkrati i Samferdselsdepartementet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett, jf. Innst. 2 S (2025–2026), der det foreslås en redusert bevilgning på posten for å frigjøre ressurser til investering og vedlikehold i veisektoren. Disse medlemmer viser videre til Fremskrittspartiets hovedmerknad, jf. kapittel 3.1. Disse medlemmer viser til at det foreslås en redusert bevilgning på kap. 1301 post 1 på 32 mill. kroner i Fremskrittspartiets alternative budsjett.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2025–2026) og partienes generelle merknader og har ingen ytterligere merknader.

Post 70 Tilskudd til internasjonale organisasjoner

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2025–2026) og partienes generelle merknader.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett, jf. Innst. 2 S (2025–2026), der det foreslås en redusert bevilgning på posten for å frigjøre ressurser til investering og vedlikehold i veisektoren. Disse medlemmer viser videre til Fremskrittspartiets hovedmerknad, jf. kapittel 3.1. Disse medlemmer viser til at det foreslås en redusert bevilgning på kap. 1300 post 70 på 23 mill. kroner.

Post 71 Tilskudd til trafikksikkerhetsformål mv.

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2025–2026) og partienes generelle merknader og har ingen ytterligere merknader.

Post 73 Tilskudd for å følge opp Barnas transportplan

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2025–2026) og partienes generelle merknader og har ingen ytterligere merknader.

Kap. 1301 Forskning og utvikling mv.

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2025–2026) og partienes generelle merknader.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at det er store muligheter i digitalisering og ny teknologi, som kan skape et betydelig tryggere, mer effektivt og mer miljøvennlig transportsystem. Disse medlemmer viser til at det særlig innen næringstransporten, som står for to tredjedeler av utslippene fra transportsektoren, er potensial for økt bruk av klimavennlig teknologi. Disse medlemmer mener teknologien kan bidra til bedre mobilitet og burde vært utnyttet på en bedre måte.

Disse medlemmer mener at teknologi i langt større grad må utnyttes for å jobbe smartere og få mer igjen for pengene. Dette går inn mot ras og skred, utnyttelse av veikapasitet, varsling, detektering av vedlikeholdsbehov, optimalisering av kjøreruter og sjåførenes kjøremønster og unngåelse av dyrepåkjørsler, men også å utforske mer hva autonome kjøretøy kan bidra med for å øke kapasiteten i kollektivtrafikk og varetransport.

Disse medlemmer mener videre at innkjøpsmakten i stat, kommune og forsvar må brukes til å utvikle og ta i bruk ny teknologi for klimavennlig og sikker transport. Det må pågå et kontinuerlig utviklingsarbeid for å optimalisere måter å drive veivedlikehold, trygge rasutsatte strekninger og sørge for bærekraftig innovative anskaffelser og innkjøpsordninger.

Disse medlemmer påpeker at anleggsnæringen bør redusere klimagassutslipp mest mulig effektivt. Det er lagt frem tall og analyser som viser at dagens politiske føringer ikke treffer der de største utslippskuttene kan tas. Fokus på elektriske anleggsmaskiner har lenge dominert debatten, men tallene viser at dette bare utgjør en mindre del av utslippene. Disse medlemmer mener at det er behov for helhetlige klimakrav som omfatter både materialbruk, maskiner og arealbruk, slik at innsatsen gir størst mulig klimaeffekt. Det er materialvalg, metode og planlegging som i størst grad avgjør klimaavtrykket. Disse medlemmer mener at det børt settes åpne og helhetlige krav til hvordan entreprenørene rapporterer og reduserer utslipp, slik at ressursene brukes der de har størst effekt.

Post 21 Utredninger vedrørende miljø, trafikksikkerhet mv.

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2025–2026) og partienes generelle merknader og har ingen ytterligere merknader.

Post 70 Pilotprosjekter for utslippsfrie anleggsplasser

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2025–2026) og partienes generelle merknader.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker et mangfold av teknologier og at det ikke er en politisk oppgave å plukke ut enkeltteknologier for bruk i samfunnssektorer. Disse medlemmer mener at dette er et eksempel på subsidiering av symbolsk klimapolitikk som disse medlemmer mener må avvikles. Disse medlemmer viser videre til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett, jf. Innst. 2 S (2025–2026), samt hovedmerknad, jf. kapittel 3.1. Disse medlemmer viser til at det foreslås en redusert bevilgning på kap. 1301 post 70 på 28,4 mill. kroner.

Post 71 Norges forskningsråd, kan overføres

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2025–2026) og partienes generelle merknader.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett, der det foreslår en redusert bevilgning på posten, jf. Innst. 2 S (2025–2026), samt hovedmerknad, jf. kapittel 3.1. Bevilgningen reduseres for å frigjøre ressurser til veisektoren. Disse medlemmer viser til at det foreslås en redusert bevilgning på kap. 1301 post 71 på 40 mill. kroner.

Post 72 Norges forskningsråd – NTP-formål, kan overføres

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2025–2026) og partienes generelle merknader.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett, jf. Innst. 2 S (2025–2026), der det foreslås en redusert bevilgning på posten, samt hovedmerknad, jf. kapittel 3.1. Bevilgningen reduseres for å frigjøre ressurser til veiutbygging og -vedlikehold. Disse medlemmer viser til at det foreslås en redusert bevilgning på kap. 1301 post 72 på 12 mill. kroner.

Post 73 Tilskudd til Innovasjon Norge

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2025–2026) og partienes generelle merknader.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett, jf. Innst. 2 S (2025–2026), samt hovedmerknad, jf. kapittel 3.1. Bevilgningen reduseres for å frigjøre ressurser til veiformål. Disse medlemmer viser til at det foreslås en redusert bevilgning på kap. 1301 post 73 på 36,3 mill. kroner.

Kap. 1310 Flytransport

Post 70 Kjøp av innenlandske flyruter, kan overføres

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2025–2026) og partienes generelle merknader.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, mener et godt og forutsigbart flytilbud er med på å binde landet tettere sammen. FOT-ordningen er viktig for både folk og næringsliv over hele landet. Flertallet merker seg likevel kritikken som har oppstått en rekke steder som følge av endringene i rutetider på FOT-rutene. Det er positivt at billettprisene har blitt lavere for innbyggerne, men det er svært uheldig at rutetidene har blitt dårligere for svært mange innbyggere. Dette rammer blant annet næringsliv og pasientreiser.

Flertallet mener rutetidene og kapasitet må evalueres og forbedres, slik at FOT-rutene virker etter hensikten.

Flertallet peker på at FOT-ordningen ikke må være til hinder for utvikling og etablering av kommersiell flytrafikk. På enkelte kortbaneflyplasser er trafikken i dag høy, men det ligger ikke til rette for kommersiell trafikk.

Flertallet ser at Leknes lufthavn har stor trafikk, men at rullebanen på bare 800 meter hindrer etablering av kommersiell trafikk med større fly og bedre rutetilbud. Flertallet ber Samferdselsdepartementet gi oppdrag til Avinor med å utrede forlengelse av rullebanen til minimum 1 200 meter. Flertallet mener departementet sammen med Avinor bør utrede om det er hensiktsmessig å utvide flere rullebaner for å kunne etablere mer kommersiell flytrafikk.

Leknes lufthavn

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ber Samferdselsdepartementet gi Avinor i oppdrag å utrede forlengelse av landets mest trafikkerte kortbaneflyplass, Leknes lufthavn, fra 800 meter til minst 1 200 meters rullebanelengde – med mål om å stimulere til etablering av kommersiell flytrafikk med større fly som gir økt konkurranse, bedre rutetilbud og reduksjon i utgifter til statlige FOT-rute kjøp. Utredningen og forlengelse av Leknes lufthavn skal bidra til å skaffe nok flykapasitet til vekstregionen Lofoten samt gi ny kunnskap for fremtidig organisering av flytilbudet på kortbanenettet.

Notodden lufthavn

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til oppslag i avisen Telen om at Farris TMA (terminal manøvreringsområde) må reduseres. Dette vil ha direkte innvirkning på flysikkerheten og kapasiteten i luftrommet. Det vises til at Notodden dessuten er et svært viktig treningssted for både sivile flyskoler, Forsvaret og politiets helikoptertjeneste. Det vises videre til at ACC S5 ikke vil ha samme mulighet og kapasitet som AFIS Notodden til å yte denne tjenesten, med dertil antatt redusert sikkerhet for de som trafikkerer flyplassen. Det fremheves også AFIS-tjenestens rolle for søk og redning (SAR) i nærområdet.

I den samme artikkelen uttaler Pilot Flight Academy (PFA), som utdanner 100–150 piloter årlig, at kuttene vil ramme deres pilotutdanning hardt. Akademiet viser til at Notodden er en svært viktig flyplass for å kunne gi deres studenter en variert trening for både VFR og IFR. Akademiet påpeker at andre flyplasser på Østlandet, som Rygge, Torp og Kjevik, har begrensninger i kapasitet eller tilgjengelighet noe som gjør Notodden uunnværlig. PFA viser til at skulle statsbudsjettet bli vedtatt slik det er foreslått med dertil begrensninger i tilgjengeligheten ved Notodden lufthavn, vil dette få store konsekvenser for PFA. Akademiet uttaler:

«Det finnes ikke noe alternativ med de samme tilbudene innenfor fornuftig aksjonsradius og PFA vil bli tvunget til å vurdere om det er nødvendig å flytte ytterligere aktivitet og arbeidsplasser ut av landet.»

Disse medlemmer viser til den alvorlige sikkerhets- og beredskapssituasjonen Norge står i. Etter disse medlemmers syn er det et rart grep å foreslå kutt i bevilgningene til Notodden lufthavn, som har en sentral rolle for redningsoppdrag, politi, luftambulanse og annen beredskap i regionen. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet i Innst. 2 S (2025–2026), jf. Meld. St. 1 (2025–2026), fremmet følgende verbalforslag:

«Stortinget ber regjeringen om å styrke bevilgningene til Notodden lufthavn for å sikre nødvendig beredskap, opprettholde tårntjenesten og ivareta kritisk trenings- og utdanningsfunksjoner.»

Komiteens medlemmer fra Høyre er opptatt av å legge til rette for overgang til null- og lavutslippsløsninger i luftfarten. Norge er på mange områder godt tilrettelagt for satsing på nullutslippsfly. Ikke minst er det norske kortbanenettet godt egnet til å teste og utvikle elektrifisering og andre teknologiske løsninger i et internasjonalt samarbeid om miljøtiltak innen luftfart.

Kap. 1313 Luftfartstilsynet

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2025–2026) og partienes generelle merknader.

Post 1 Driftsutgifter

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2025–2026) og partienes generelle merknader og har ingen ytterligere merknader.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2025–2026) og partienes generelle merknader og har ingen ytterligere merknader.

Kap. 4313 Luftfartstilsynet

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2025–2026) og partienes generelle merknader.

Post 1 Gebyrinntekter

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2025–2026) og partienes generelle merknader og har ingen ytterligere merknader.

Kap. 1314 Statens havarikommisjon

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2025–2026) og partienes generelle merknader.

Post 1 Driftsutgifter

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2025–2026) og partienes generelle merknader og har ingen ytterligere merknader.

Kap. 1315 Tilskudd til Avinor AS

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2025–2026) og partienes generelle merknader.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, merker seg at Avinor planlegger å øke avgiftene med 50 pst. på to år. Flertallet er svært bekymret for at denne store økningen vil gå ut over flytilbudet. Flertallet merker seg at flyselskap allerede har varslet rutekutt, noe som vil være svært uheldig for de reisende.

Flertallet mener Avinor må redusere sine utgifter gjennom effektivisering og økt konkurranse, slik at avgiftene kan holdes nede.

Flertallet merker seg at Samferdselsdepartementet i mars 2025 under en ekstraordinær generalforsamling bestemte at Avinor ikke får konkurranseutsette deler av selskapets drifts- og beredskapstjenester. Flertallet merker seg at styret i Avinor i en protokollmerknad uttrykte bekymring for departementets beslutning som eier.

Flertallet mener styret i Avinor må få større frihet til å ta beslutninger rundt selskapets driftsform. Flertallet ser svært alvorlig på regjeringens beslutning om å ikke la styret og selskapet kunne få effektivisere og drive med økt konkurranse.

Flertallet er bekymret for hvordan økte avgifter vil ramme norske flyselskaper, som allerede er belastet med en svak kronekurs, økende drivstoffpriser, ettervirkninger fra pandemien og bivirkninger fra krigen i Ukraina. Flertallet er bekymret for at regjeringens politikk vil true fremtiden til norske flyselskaper, som er en viktig del av Norges beredskap.

Flertallet er bekymret for at økte avgifter vil føre til enda høyere billettpriser og gi et dårligere flytilbud.

Flertallet merker seg hvor viktig Avinor-modellen er for norsk luftfart. Avinor og øvrige lufthavner må derfor sikres nødvendig forutsigbarhet og inntektsgrunnlag. Modellen trues blant annet som følge av regjeringens endringer i avgifter og kvoteregler for taxfree, noe som svekker inntektsmulighetene luftfarten er gjort avhengig av. Reglene regjeringen innførte i 2023 for salg av tobakk til norske statsborgere bosatt i Norge, har gitt et markert fall i taxfree-salget generelt, og har ført til at Avinor-modellen er under press.

Post 71 Tilskudd til pålagte oppgaver, kan overføres

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2025–2026) og partienes generelle merknader og har ingen ytterligere merknader.

Post 72 Tilskudd til null- og lavutslippsluftfart

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2025–2026) og partienes generelle merknader.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett, jf. Innst. 2 S (2025–2026), samt hovedmerknad, jf. kapittel 3.1. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet heller vil prioritere et bedre inntektsgrunnlag for flyplassene igjennom en fullverdig taxfree-ordning samt å redusere avgiftsbyrden fremfor symbolske klimasubsidier. Disse medlemmer viser til at det foreslås en redusert bevilgning på kap. 1315 post 72 på 40 mill. kroner.

Kap. 1320 Statens vegvesen

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2025–2026) og partienes generelle merknader.

Post 1 Driftsutgifter

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2025–2026) og partienes generelle merknader.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Rødt og Miljøpartiet De Grønne viser til budsjettforliket og Innst. 2 S (2025–2026), der bevilgningen på kap. 1320 post 1 foreslås redusert med 9,5 mill. kroner for et kutt i byråkrati i Statens vegvesen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett, jf. Innst. 2 S (2025–2026), der det foreslås å omdisponere midler til hovedveiutbygging samt drift og vedlikehold. Disse medlemmer legger til grunn at en av de største trafikksikkerhetsutfordringene nå er dårlig veikvalitet og mangelfull standard. Disse medlemmer viser videre til hovedmerknad, jf. kapittel 3.1. Disse medlemmer viser til at det foreslås en redusert bevilgning på kap. 1320 post 1 på 1 000 mill. kroner.

Post 22 Drift og vedlikehold av riksveier, kan overføres, kan nyttes under post 29 og post 30

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2025–2026) og partienes generelle merknader.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett, jf. Innst. 2 S (2025–2026), der det foreslås midler for å redusere det store vedlikeholdsetterslepet på riksveinettet. Dårlig veikvalitet er en stor trafikksikkerhetsutfordring. Disse medlemmer viser videre til hovedmerknad, jf. kapittel 3.1. Disse medlemmer viser til at det foreslås en økt bevilgning på kap. 1320 post 22 på 600 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at det er et stort behov for vedlikehold av fylkes- og riksveinettet. Disse medlemmer mener det er viktig å fortsette å satse på drift og vedlikehold, og at det må bevilges midler til dette. Disse medlemmer påpeker samtidig at det må jobbes kontinuerlig for å få bygd mer vei for hver krone. Disse medlemmer viser til Riksrevisjonens rapport om vedlikehold av fylkes- og riksvei, som viser at økte bevilgninger til drift og vedlikehold ikke har gitt gode nok resultater. Disse medlemmer mener dette bekrefter at det er nødvendig å fortsette utviklingen av sektoren for å møte utfordringene framover. Mer fleksibilitet i budsjetteringen vil kunne bidra til jevnere ressursbruk og mindre start og stopp i vedlikeholdsarbeidet. Det gir mer effektiv ressursbruk og mer vedlikehold for pengene.

Disse medlemmer viser til Høyres alternative budsjett for 2026, der post 22 foreslås redusert med 500 mill. kroner, mot tilsvarende økning på post 65 Tilskudd til fylkesveier. Dette gjøres for å gjøre fylkeskommunene bedre i stand til å ta vare på det de har. Det bevilges mer penger per kilometer riksvei enn per kilometer fylkesvei. For riksveiene utgjør reduksjonen en mindre andel, for fylkesvei er det et betydelig løft. Disse medlemmer understreker at det også er viktig å fortsatt redusere vedlikeholdsetterslepet på riksveiene våre, noe Solberg-regjeringen gjorde hvert år i regjering fra og med 2015.

Skred

Komiteens medlemmer fra Høyre vil løfte fram viktigheten av å forebygge og gjøre tiltak for å hindre ras og å utbedre ras- og skredpunkter langs vei- og banestrekninger. Dette er et viktig arbeid som sikrer trafikanter, infrastruktur og verdier. Disse medlemmer viser til at Statens vegvesen sammen med fylkeskommunene har utredet alternative kostnadsnivå for skredsikring. Denne oversikten viser at man med bruk av teknologi og nye innovative løsninger for skredsikring kan oppnå besparelser på over 20 mrd. kroner sammenlignet med om man går for «beste løsning» i form av for eksempel tunnel. Ved å ta i bruk teknologi og innovative løsninger kan langt flere punkter sikres, og sikringstiltakene kan iverksettes raskere. Dette vil gi økt trygghet langs flere strekninger og økt pålitelighet og forutsigbarhet for folk og næringsliv. Teknologien kan bidra til både raskere tiltak og mer sikring for pengene. Disse medlemmer mener slik teknologi bør vurderes for bruk i flere skredutsatte områder.

Post 28 Trafikant- og kjøretøytilsyn, kan overføres

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2025–2026) og partienes generelle merknader og har ingen ytterligere merknader.

Post 29 OPS-prosjekter, kan overføres, kan nyttes under post 30

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2025–2026) og partienes generelle merknader og har ingen ytterligere merknader.

Post 30 Riksveiinvesteringer, kan overføres, kan nyttes under post 22 og post 29 og kap. 1332 post 66

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2025–2026) og partienes generelle merknader.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at prosjektene det ble flertall for i Stortingets behandling av Nasjonal transportplan 2025–2036, er innpasset innenfor en uendret økonomisk planramme. Disse medlemmer merker seg at det fra regjeringens side ikke er gjort reelle omprioriteringer, på tross av at regjeringspartiene kritiserte flertallet for å øke rammen og kalte forliket useriøst og uryddig.

Disse medlemmer vil føre en forutsigbar samferdselspolitikk og står ved prioriteringene som ble gjort i forrige NTP. Disse medlemmer viser til Høyres alternative NTP 2025–2036, der det ble gjort reelle omprioriteringer. Disse medlemmer viser til Høyres alternative budsjett, der det legges opp til å vente med videre planlegging av noen av prosjektene som regjeringen la inn i sitt forslag til NTP 2025–2036, som ikke tidligere hadde vært en del av NTP-porteføljen. Dette gjelder prosjektene E6 Høybukta–Hesseng, rv. 4 Grua–Roa, E16 Nymoen–Eggemoen og E39 Klakegg–Byrkjelo.

Disse medlemmer understreker at dette ikke betyr at disse prosjektene skal skrinlegges, prosjektene skal jobbes videre med frem mot neste rullering av NTP.

Disse medlemmer viser til Høyres alternative NTP. Der ble prosjektene E18 Retvet–Vinterbro, E39 Smiene–Harestad, E134 Dagslett–E18, E10 Nappstraumen–Å og rv. 15 Strynefjellet framskyndet fra den andre til den første perioden. Disse medlemmer mener alle disse prosjektene er svært viktige, og mener derfor fremdriften på planlegging må holdes oppe, slik at prosjektene kan få rask oppstart.

Disse medlemmer viser til både E39 Vik–Molde og E6 Narviktunnelen ikke er prioritert av regjeringen i nåværende NTP, men at prosjektene er lagt i «utviklingsporteføljen». Disse medlemmer viser til Høyres alternative NTP, der begge prosjektene ligger inne med prioritet i planperioden. Disse medlemmer mener det er viktig at planleggingen holder frem, slik at oppstart er mulig i henhold til dette.

E18 Ramstadsletta–Nesbru

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at E18 Vestkorridoren er en av landets mest trafikkerte strekninger, med daglig trafikk opp mot 100 000 biler. Disse medlemmer viser til at regjeringen i NTP valgte å legge utbyggingen av strekningen mellom Ramstadsletta og Nesbru i «utviklingsporteføljen», og at prosjektet dermed ikke er prioritert med oppstart. Disse medlemmer viser til Høyres alternative NTP, der prosjektet er prioritert med oppstart. Disse medlemmer mener det er viktig at fremdriften med reguleringsarbeidet og planlegging må fortsette, slik at utbygging kan starte opp i forlengelse av E18 Lysaker–Ramstadsletta, som nå er under bygging.

E16 Hylland–Slæn

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Statens vegvesens forslag til prioritering av prosjekter, der prosjektet er prioritert som nummer én. Disse medlemmer mener det er et svært viktig prosjekt, som vil gi en trygg og rassikker vei gjennom Nærøydalen. Disse medlemmer påpeker at strekningen er svært trafikkert og er en av hovedveiene mellom vest og øst. Disse medlemmer viser til at det i Høyres alternative budsjett er foreslått satt av 17 mill. kroner for å sikre fremdrift og rask oppstart av prosjektet.

E134 Dagslett–E18

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Stortingets vedtak om å bygge ut E134 Oslofjordforbindelsen trinn 2 og til Prop. 1 S (2024–2025), hvor regjeringen skriver om prosjektet:

«Strekningen er en del av ytre ring rundt Oslo og tverrforbindelse mellom E6 og E18 med videre tilknytning til E134 mot Vestlandet.»

Disse medlemmer er enig i dette, men vil samtidig påpeke at utbygging av E134 Dagslett–E18 er et viktig prosjekt for å oppfylle denne ambisjonen. Disse medlemmer ber derfor om at planarbeidet fortsetter, slik at utbygging og ferdigstillelse av E134 Dagslett–E18 kan skje parallelt med ferdigstillelse av E134 Oslofjordforbindelsen byggetrinn 2.

Rv. 7 Ørgenvika–Kittilsvik

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at utbyggingen av rv. 7 Sokna–Ørgenvika reduserte reisetiden med 20 minutter, noe som gjør rv. 7 fra Hønefoss til Gol til den klart mest trafikkerte øst-vest-forbindelsen. Den økte trafikken har bidratt til at veien snart er nedbetalt, flere år før anslått. Disse medlemmer viser til Stortingets vedtak om å videreføre bompengeinnkreving på rv. 7 Sokna–Ørgenvika for å kunne framskynde utbedringer på rv. 7 videre gjennom Hallingdal. Disse medlemmer viser til at det i Høyres alternative statsbudsjett for 2026 er foreslått satt av 50 mill. kroner til ytterligere utbedringer på strekningen.

Rv. 19 Moss

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Samferdselsdepartementet nå har åpnet for en ny og bredere utredning av rv. 19 i Moss. Disse medlemmer peker på at det er viktig at det sikres tilstrekkelig med utredningsmidler til dette arbeidet. Dette prosjektet vil ta tid å realisere, samtidig som fergetrafikken blandes med lokaltrafikken gjennom byen. Disse medlemmer mener derfor det er behov for at staten bidrar med avbøtende tiltak på riksveien til permanente løsninger er på plass.

Rv. 291 Holmenbrua

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at det i NTP er bred enighet om å prioritere bygging av ny Holmenbru i Drammen. Disse medlemmer vil peke på at Holmenbrua er i dårlig forfatning, og at brua har hatt dispensasjon for tungtrafikk til Drammen havn i flere år. Det haster med å realisere prosjektet, slik at virksomheten ved Drammen havn ikke blir skadelidende. Disse medlemmer viser til Høyres alternative budsjett der det er foreslått satt av 11 mill. kroner til å sikre rask oppstart av prosjektet.

Rv. 94 Saragammen–Rypefjord

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at prosjektet rv. 94 Saragammen–Rypefjord av Statens vegvesen er prioritert som nummer to, og at departementet på svar i budsjettspørsmål signaliserer at prosjektet kan startes opp dersom det følger med bevilgninger. Disse medlemmer peker på at prosjektet er svært viktig for både folk og næringsliv i regionen. Disse medlemmer viser til Høyres alternative budsjett, der det er foreslått satt av 10 mill. kroner til rask oppstart av prosjektet.

E39 Ådland–Svegatjørn

Komiteens medlemmer fra Høyre merker seg at det legges opp til å sluttføre arbeidet med reguleringsplaner og forundersøkelser for prosjektet E9 Ådland–Svegatjørn (Hordfast) i Vestland. Disse medlemmer vil understreke viktigheten av å ha fortgang i dette arbeidet. Disse medlemmer viser til Høyres alternative NTP, der prosjektet har planlagt oppstart i første periode. Disse medlemmer mener det er svært viktig at byggestart kommer i gang, slik at Vestlandet kan knyttes tettere sammen.

E39 Storehaug–Førde

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til omtale av E39 Storehaug–Førde i Innst. 453 (2023–2024) om NTP 2025–2036, og viser til at prosjektet skal prioriteres for oppstart i første periode av NTP. Disse medlemmer viser til at det må gjennomføres ekstern kvalitetssikring av kostnadsoverslag og styringsunderlag (KS2) som en del av sluttføring av planleggingsarbeidet. Disse medlemmer ber om at regjeringen gir oppdrag til Statens vegvesen å gjennomføre KS2 i 2026, slik at fremdriften holdes oppe, og at prosjektet kan klargjøres for rask oppstart.

(Ny) Post 31 Store prosjekter

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett, jf. Innst. 2 S (2025–2026), der det foreslås økt bevilgning for å kunne styrke kapasiteten i hovedveinettet med forberedelse til oppstart for flere viktige veiprosjekter knyttet til Nasjonal transportplan (2025–2036), herunder rv. 19 i Moss, rv. 15 Strynefjellet med arm til Geiranger samt E134 Saggrenda–Elgsjø med forventet oppstart i løpet av 2026. Disse medlemmer viser videre til hovedmerknad, jf. kapittel 3.1. Disse medlemmer viser til at det foreslås en bevilgning på kap. 1320 post 31 på 500 mill. kroner.

E6 Trøndelag

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, viser til raset på E6 ved Nesvatnet i Levanger i 2025, som har fått store konsekvenser for innbyggere, næringsliv og trafikkavvikling i regionen. Flertallet merker seg uroen som lokalt er uttrykt for om ansvaret for nødvendige tiltak i praksis kan skyves over på regionale myndigheter. Flertallet vil understreke at E6 og jernbanen er nasjonale hovedårer og statlige ansvar, og mener staten må bidra til at både vei og jernbane gjenopprettes innen rimelig tid, samt sikre en tydelig statlig oppfølging av beredskap og rassikring på riksveinettet og jernbanenettet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at regjeringen omtaler «tiltak som legger til rette for militær mobilitet, blant annet skredsikring på E6 ved Langnesberga», og merker seg at dette lokalt er blitt fremstilt som en snarlig oppstart av tunnel gjennom Langnesberga, til tross for at et slikt prosjekt ikke er tilstrekkelig utredet. Disse medlemmer understreker at skredsikringstiltak ikke kan likestilles med tunnelutbygging, og at det ikke foreligger grunnlag for å hevde at dette kan gjennomføres innenfor eksisterende rammer for Statens vegvesen. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett, som prioriterer økte midler til skredsikring, riksveiinvesteringer og riksveivedlikehold, og mener regjeringen må være tydelig på hva som faktisk ligger i posten for militær mobilitet, for å unngå urealistiske forventninger lokalt.

Kapitlet fortsetter i originaldokumentet.

Kapitlet er for langt til å vises her. Les det i originalen.

Kapitlet er for langt til å vises her. Les det i originalen.