Representantforslag om statlig ansvar for statlig bygde broer

Etter hvert som vei- og jernbaneutbyggingen i Norge har skutt fart, helt tilbake til 1800-tallet og fram til i dag, har staten ved tidligere og nåværende organer, særlig Statens vegvesen og Bane NOR, finansiert og bygd en lang rekke broer over veier og banestrekninger staten har ansvar for. Mange av disse konstruksjonene er enkle gang- og sykkelbroer, men flere steder går det også kommunale veier og fylkesveier over statlig infrastruktur, der kostnadene til vedlikehold over tid kan bli svært høye.

I mange kommuner er dette en stor utfordring. Det gjelder både den økonomiske belastningen og behovet for teknisk kompetanse til å følge opp til dels krevende brokonstruksjoner. For en del kommuner, særlig i distriktene, vil kostnadene knyttet til større reparasjoner og fornyelse av slike broer være så omfattende at de er vanskelige å bære innenfor rammene av en presset kommuneøkonomi. Når det samtidig er snakk om kritisk infrastruktur som binder lokalsamfunn sammen, gir tilgang til skole, arbeid og næringsliv, kan manglende vedlikehold få store konsekvenser for både trafikksikkerhet, beredskap og lokal utvikling.

I senere tid har det også blitt tydelig at det er uklarhet og uenighet flere steder i landet om hvem som faktisk har ansvaret for vedlikeholdet av broer som opprinnelig er bygd og finansiert av staten, men hvor det går kommunal eller fylkeskommunal vei over. Dette skaper usikkerhet for kommuner og fylkeskommuner og kan føre til at nødvendige vedlikeholdstiltak utsettes, nettopp fordi det ikke er avklart hvem som skal ta regningen. I noen tilfeller har dette ført til at broer har blitt stengt for trafikk som følge av manglende vedlikehold og uavklarte ansvarsforhold.

Staten har over tid praktisert at den i flere tilfeller har tatt ansvar for vedlikehold av slike broer, selv om det er kommunale eller fylkeskommunale veier på begge sider av broen. Senere har det imidlertid vært signalisert at denne praksisen anses som feil, og at staten ønsker å rydde opp ved å skyve ansvaret over på kommuner og fylkeskommuner. Samtidig arbeides det med ny forskrift om ansvarsforhold når offentlige veier krysser hverandre i samme plan eller ved overgangsbro eller veiundergang, der et stort antall broer kan bli berørt. Dersom vedlikeholdsansvaret skyves nedover i forvaltningen uten at staten tar et tydelig ansvar, vil dette kunne påføre kommuner og fylkeskommuner store nye kostnader og risiko.

Samtidig er det et betydelig vedlikeholdsetterslep på store deler av det norske veinettet, ikke minst på fylkesveiene. Dette omfatter også mange broer som allerede i dag har behov for oppgradering for å ivareta kapasitet, bæreevne og trafikksikkerhet. Når staten gjennom tidligere investeringer har valgt å bygge broer som del av større vei- og jernbaneprosjekter, og disse konstruksjonene fortsatt er nødvendige for å sikre framkommelighet på det kommunale og fylkeskommunale veinettet, mener forslagsstilleren at staten også må ta et tydelig ansvar for vedlikeholdet.

Forslagsstilleren mener at staten bør videreføre og tydeliggjøre en praksis der staten har vedlikeholdsansvaret for broer som staten selv har bygd, uavhengig av om det i dag er kommunal vei eller fylkesvei på begge sider. En slik løsning vil gi mer forutsigbarhet for kommuner og fylkeskommuner, bidra til å redusere risikoen for stengte broer, og være et viktig tiltak for å hindre ytterligere forfall og sikre et tryggere og mer robust veinett i hele landet.

I dokumentet fremmes følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at staten tar vedlikeholdsansvaret for broer som staten selv har bygd, selv om det er kommunal eller fylkeskommunal vei på begge sider av broen.»

Det vises til dokumentet for nærmere redegjørelse for forslaget.

Samferdselsminister Jon-Ivar Nygård har uttalt seg til forslaget i brev av 21. april 2026. Brevet følger som vedlegg til denne innstillingen. Det ble åpnet for skriftlige innspill. De mottatte innspillene er sammen med sakens dokumenter tilgjengeliggjort på sakens side på stortinget.no.

Komiteen, medlemmene fra Fremskrittspartiet, May Helen Hetland Ervik, Mats Henriksen, lederen Bård Hoksrud, Dagfinn Henrik Olsen, og Frank Edvard Sve, fra Arbeiderpartiet, Jone Blikra, Kamzy Gunaratnam, Tom Einar Karlsen, og Anniken Refseth, fra Høyre, Trond Helleland og Anne Kristine Linnestad, fra Senterpartiet, Geir Inge Lien, fra Rødt, Remi Sølvberg, og fra Miljøpartiet De Grønne, Oda Indgaard, viser til representantforslag om statlig ansvar for statlig bygde broer.

Komiteen viser til at forslagsstilleren mener det er uenighet om hvem som har vedlikeholdsansvaret for broer som er bygget av staten, men hvor det går kommunal eller fylkeskommunal vei over. Situasjonen skaper usikkerhet om hvorvidt det er stat eller kommune som har ansvar for reparasjoner, noe som kan føre til at nødvendig vedlikehold utsettes.

Komiteen viser til at forslagsstilleren på denne bakgrunn foreslår at Stortinget ber regjeringen sikre at staten tar vedlikeholdsansvaret for broer staten selv har bygd, uavhengig av om det er kommunal eller fylkeskommunal vei på begge sider.

Komiteen viser til at det har kommet inn to skriftlige innspill.

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Senterpartietfremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at staten tar vedlikeholdsansvaret for broer som staten selv har bygd, selv om det er kommunal eller fylkeskommunal vei på begge sider av broen.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Miljøpartiet De Grønne er opptatt av at tilgjengelige midler innen samferdselssektoren i større grad dreies mot vedlikehold og oppgradering. Det er store utfordringer knyttet til tilstanden på mange bruer – uavhengig av hvilken veimyndighet som eier bruene.

Disse medlemmer har registrert at flere fylkeskommuner har tatt til orde for at det er økning i statlige rammeoverføringer som gir effekt på muligheten for å bedre ivareta standarden på bruene, og ikke overføring til statlig eierskap.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at det store vedlikeholdsetterslepet på alle deler av det norske veinettet nå er vår største trafikksikkerhetsutfordring. Staten må ta et større ansvar for veikvalitet, og det vil være et stort feilgrep å overføre enda mer av vedlikeholdsansvaret til fylker og kommuner når etterslepet allerede er så stort. Disse medlemmer støtter forslagsstillers intensjon om at dagens praksis, der staten tar vedlikeholdsansvaret for broer staten selv har bygd, selv om det er fylkesvei eller kommunal vei på begge sider, videreføres. Staten må ta et større ansvar for den helhetlige kvaliteten i veisystemet, og vedlikeholdsetterslepet må hentes inn. Bedre veikvalitet og løpende vedlikehold er avgjørende for både sikkerheten og effektiviteten i transportsystemet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at representantforslaget slik det foreligger, er i strid med gjeldende veglov. Når det gjelder den noe ulike praksisen rundt om i landet, har det vært høring om forslag til ny bruforskrift og vegklasseforskrift. Samferdselsdepartementet har ennå ikke vurdert eventuelle endringer.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til det store vedlikeholdsetterslepet på fylkesveier og -broer. Disse medlemmer viser til Høyres alternative budsjett for 2026, der det er satt av betydelig mer penger til fylkesveier enn i Støre-regjeringens forslag.

Disse medlemmer mener det er riktig at staten tar et større ansvar for vedlikeholdsetterslepet for både veier og broer. Godt vedlikehold er avgjørende for både trafikksikkerhet, framkommelighet og beredskap. Disse medlemmer støtter forslaget og mener regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet må komme til Stortinget med en plan for hvordan dette kan gjennomføres.

Komiteens medlemmer fra Rødt og Miljøpartiet De Grønne vil peke på at oppsplitting av ansvar innen vei- og transportinfrastruktur over tid har bidratt til uklarheter, ansvarsfraskrivelse og økt risiko for vedlikeholdsetterslep. Dette forsterkes når oppgaver skyves ned på kommuner som verken har økonomiske eller faglige forutsetninger for å håndtere avanserte konstruksjoner som broer. Etter disse medlemmers syn er dette et resultat av en politikk der staten i for stor grad har forsøkt å delegere ansvar uten å sikre tilstrekkelige ressurser.

Komiteens medlem fra Senterpartiet mener det er behov for en tydeligere og mer helhetlig avklaring av ansvaret for vedlikehold av bruer som staten selv har finansiert og bygd, men som i dag inngår i kommunale eller fylkeskommunale veinett. Dette medlem deler ønsket om klare ansvarsforhold, men viser til at dagens regelverk og praksis i mange tilfeller skaper usikkerhet og uforutsigbarhet for kommuner og fylkeskommuner.

Dette medlem merker seg at statsråden viser til veglovas oppgavefordeling, men vil samtidig peke på at lovverket åpner for alternative løsninger, og at det over tid har utviklet seg ulik praksis.

Dette medlem mener det er rimelig at staten tar et særlig ansvar for bruer som er etablert som del av større statlige vei- og jernbaneprosjekter, og som fortsatt er avgjørende for lokal og regional framkommelighet. For mange kommuner kan vedlikehold av slike konstruksjoner innebære betydelige kostnader. Dette medlem mener det er urimelig å forvente at en kommune skal inneha samme brutekniske kompetanse som Statens vegvesen og Bane NOR. Dette medlem viser til at det samlet sett for det offentlige vil være mer hensiktsmessig at staten har ansvaret, foran at kommuner må leie inn ekstern kompetanse innenfor en allerede stram kommuneøkonomi.

Dette medlem deler ikke vurderingen av at et slikt ansvar nødvendigvis vil føre til forskjellsbehandling mellom kommuner. Tvert imot mener dette medlem at dagens situasjon, med varierende praksis og uklare grenseflater, bidrar til ulik belastning mellom kommuner. En tydeligere statlig rolle kan bidra til større likebehandling og bedre forutsigbarhet.

Dette medlem viser også til at staten i praksis allerede dekker vedlikehold av enkelte kommunale over- og underganger av hensyn til trafikksikkerhet og framkommelighet. Etter dette medlems syn understøtter dette behovet for en mer varig og prinsipiell løsning, der ansvaret plasseres på det forvaltningsnivået som har best forutsetninger for å sikre langsiktig vedlikehold, nødvendig kompetanse og helhetlige prioriteringer.

Komiteens medlem fra Rødt støtter intensjonen i forslaget og understreker behovet for et tydelig statlig ansvar for broer bygget av staten. Dette medlem mener at kritisk infrastruktur som broer må forvaltes som et felles gode, der hensynet til sikkerhet, beredskap og likeverdig tilgang veier tyngre enn fragmentert ansvarsdeling og markedsinspirerte organisasjonsmodeller.

Dette medlem mener derfor at staten ikke bare bør ta ansvar for vedlikehold av broer den selv har bygget, men også sikre en mer helhetlig og demokratisk styrt organisering av vei-infrastrukturen. Dette innebærer å samle ansvar i statlige etater og avvikle selskapsmodeller som bidrar til oppsplitting og svekket politisk kontroll.