Representantforslag om å nedskalere miljøfiendtlige firefelts motorveiprosjekter

Nye firefelts motorveier er blant de største inngrepene i norsk natur. Norge har allerede over 600 km med motorvei, og mye mer er under planlegging. Dagens motorveibygging fører til nedbygging og oppsplitting av verdifull natur, matjord og friluftsområder i stor skala. Nye E6 over Lågendeltaet naturreservat i Innlandet er et grelt og dagsaktuelt eksempel.

De store motorveiene krever mer areal for å tåle høyere fart, flere biler i bredden og sikkerhetssone. På motorveiene med fartsgrense på 110 km/t bruker man 30 pst. mer strøm, bensin eller diesel enn man gjør på en vei med fartsgrense på 90 km/t, ofte bare for å spare noen minutter i reisetid. Større veier gir dessuten mer luftforurensing, støy og mikroplastutslipp, og det er store klimagassutslipp fra byggeprosessen og natur som bygges ned. Forskning viser også at mer vei gir økt trafikk og flere som velger bilen,Økt veikapasitet i byområder ga byspredning, mer trafikk og flere bilister. Statens vegvesen, transportøkonomisk institutt. Hentet fra tu.no: Transportforskeren svarer leserne: Derfor gir mer vei mer kø. noe som kan undergrave satsingen på kollektiv og jernbane. Sist, men ikke minst: veiprosjektene innebærer store utbyggingskostnader for staten og for enkeltpersoner i form av bompengene som må til for å finansiere prosjektene. Forslagsstillerne mener derfor det er mange gode grunner til å stanse eller nedskalere flere av de store firefelts motorveiprosjektene som nå er under planlegging i Norge, og heller utbedre eksisterende vei og nedskalere til to-/trefelts vei med midtdeler der det er hensiktsmessig.

Naturvernforbundet gjennomgikk i 2022 planer og utredninger av 850 kilometer ny vei, i hovedsak firefelts motorvei, i Norge og estimerte et arealbehov på i underkant av 30 000 dekar. Ved å utbedre dagens vei framfor å bygge ny, og på noen strekninger nedskalere planene til to-/trefelts vei framfor firefelts vei, vil arealbesparelsen bli på så mye som 80 pst. Tilsvarende vil det gi en reduksjon i klimagassutslipp fra bygging og arealbeslag på om lag 5 millioner tonn CO₂-ekvivalenter.Naturvernforbundet, Motorveirapport 260422. Å nedskalere de største motorveiprosjektene i Norge vil med andre ord redusere inngrepene i natur og matjord betraktelig.

Forslagsstillerne mener også at det mange steder er nødvendig med oppgraderinger av veinettet for å bedre fremkommelighet, trafikksikkerhet m.m. I en tid der man må prioritere hardere, mener forslagsstillerne at pengene heller må brukes på å ruste opp veiene vi har, heller enn å bygge nye miljøfiendtlige firefelts motorveier. Vedlikeholdsetterslepet på fylkesveiene våre er stort, og det er også på disse veiene det er flest ulykker. I 2023 skjedde over halvparten av ulykkene med drepte/hardt skadde på fylkesveiene.Trafikksikkerhetsutviklingen 2023, s. 28. NAF har beregnet et etterslep på til sammen 166 mrd. kroner til vedlikehold og skredsikring på fylkesveiene.Naf.no: Kreves 166 milliarder til vedlikehold og rassikring av fylkesveiene. Det er i tillegg store behov for skredsikring på riksveiene, og NAF har beregnet at å sikre alle skredpunkt med middels og høy skredfaktorkategori langs riksveinettet koster 32,1 mrd. kroner.Naf.no: Ekstremvær fører til stengte veier.

Mange argumenterer for at ny firefelts motorvei er mer trafikksikkert og vil redusere ulykker og dødsfall på veiene. Samtidig som firefelts motorvei regnes som sikkert, viser også forskning at økt fart gir flere ulykker. Trygg Trafikk foretrekker to-/trefelts vei med midtdeler fremfor firefelts motorvei og ønsker høyere prioritering av fysiske trafikksikkerhetstiltak, drift og vedlikehold.Veinettet – Trygg Trafikk.

Kostnadene med veibygging er store. Ifølge Statens vegvesens analyser kan det koste mer enn det dobbelte å bygge firefeltsvei enn å bygge to-/trefelts vei. Ifølge deres analyser vil utbygging av 1 000 km med to-/trefelts vei koste mellom 125 og 200 mrd. kroner, mens de samme strekningene med firefelts standard vil koste mellom 200–500 mrd. kroner. En studie av nytte/kostnad av to-/trefelts vei og firefelts vei i fire konkrete prosjekter viser at ikke i noen av utregningene blir firefelts veien mer samfunnsøkonomisk lønnsom enn to-/trefelts veien.^{Statens vegvesen: Har utredet om motorveier er nyttigere enn smalere veier der trafikken er lav.}

I Nasjonal transportplan (NTP) 2025–2036 innførte regjeringen en «utviklingsportefølje» som inneholder prosjekter som ikke har prioritet i tolvårsperioden som NTP gjelder for. På bakgrunn av skriftlig spørsmål til samferdselsministeren har Sosialistisk Venstreparti fått bekreftet at det likevel i 2025 brukes 145 mill. kroner i planleggingsmidler for prosjekter som ikke har prioritet i NTPs neste tolvårsperiode, herunder prosjektene i utviklingsporteføljen og andre prosjekter som ikke nevnes i NTP. Planlegging er ferskvare, og forslagsstillerne mener pengebruk på prosjekter som ikke er prioritert i NTP, bør må reduseres for å unngå unødig pengebruk.

Man har sett flere eksempler på igangsatte motorveiutbygginger som i ettertid har vist seg å være overdimensjonerte, og dermed har gjort større inngrep og ødeleggelser i natur og matjord enn nødvendig. I dag er det et unntak i veinormalen som gjør det mulig å bygge firefelts vei på veier med årsdøgntrafikk (ÅDT) 12 000 til 15 000, der det for eksempel er mye utfartstrafikk og en høy andel tungbiler. Forslagsstillerne mener dette unntaket bør fjernes for å redusere risikoen for flere overdimensjonerte veier og unødvendig store inngrep.

Klimautvalget 2050 har påpekt at det er for lite helhetlig planlegging i transportsektoren. Utbygging av vei må sees i sammenheng med utviklingen av annen transport, som kollektivtransport og jernbane, for å unngå overdimensjonerte prosjekter. Det bør heller ikke være rom for å bruke trafikkprognoser på vei som bryter med nullvekstmålet i byvekstavtalene eller andre relevante miljømål og mål for trafikksikkerhet.

I dag er det veinormalstandardene som definerer kravene til veiene. I en del tilfeller ser man at veier som trenger mindre oppgraderinger, for eksempel å bedre trafikksikkerhet, bygges til full veinormalstandard. Det er mulig å søke Vegdirektoratet om lov til å velge en lavere standard, men erfaringsvis gjøres ikke alltid dette. Derfor ønsker forslagsstillerne å foreslå at det lages en utbedringsstandard, veileder e.l. som gjør det enklere å utbedre veier med hensyn til trafikksikkerhet og miljø uten å måtte oppgradere hele veien til veinormalstandard, slik at nødvendige utbedringer kan gjøres med minst mulig inngrep i natur og matjord.

I dokumentet fremmes følgende forslag:

• Stortinget ber regjeringen nedskalere planene for E39 Lyngdal vest–Ålgård til to-/trefelts vei, med midtdeler der det er hensiktsmessig.

• Stortinget ber regjeringen om å stanse planene for E18 Grimstad–Arendal.

• Stortinget ber regjeringen nedskalere planene for E18 Tvedestrand–Gjerstad til to-/trefelts vei, med midtdeler der det er hensiktsmessig.

• Stortinget ber regjeringen nedskalere planene for E18 Retvet–Vinterbro med utgangspunkt i tilpasninger til eksisterende trasé og videreutvikle 0-alternativet.

• Stortinget ber regjeringen nedskalere planene for gjenstående del av E16 Kongsvinger–E6 gjennom Sør-Odal og Nes, gjenbruke dagens vei og oppgradere den med utgangspunkt i 0+-alternativet og Valdresmodellen.

• Stortinget ber regjeringen nedskalere planene for E134 Saggrenda–Elgsjø til to-/trefelts vei, med midtdeler der det er hensiktsmessig.

• Stortinget ber regjeringen nedskalere planene for E16 Skaret–Hønefoss til to-/trefelts vei, med midtdeler der det er hensiktsmessig, innenfor rammene av vedtatt hovedprosjekt.

• Stortinget ber regjeringen nedskalere planene for E16/E39 Vågsbotn– Klauvaneset til to-/trefelts vei, med midtdeler der det er hensiktsmessig.

• Stortinget ber regjeringen nedskalere planene for E39 Knarvik og nordover til to-/trefelts vei, med midtdeler der det er hensiktsmessig.

• Stortinget ber regjeringen stanse planene om ny firefelts motorveitrasé for E39 Bokn–Bømlafjorden og heller utbedre eksisterende vei på strekningen.

• Stortinget ber regjeringen nedskalere planene for E6 Moelv–Roterud, med unntak av Mjøsbrua, til to-/trefelts vei, med midtdeler der det er hensiktsmessig.

• Stortinget ber regjeringen nedskalere planene for rv. 4 Hunndalen (Gjøvik)– Mjøsbrua til to-/trefelts vei, med midtdeler der det er hensiktsmessig

• Stortinget ber regjeringen sørge for utbedring og sikring av rv. 25 Hamar–Løten uten å anlegge firefelts motorvei.

• Stortinget ber regjeringen nedskalere planene for E39 Figgjo–Ålgård og velge løsningen med lang tunnel med to felt Ålgård–Osli, og heller ruste opp eksisterende vei for strekningen Figgjo–Ålgård.

• Stortinget ber regjeringen nedskalere planene for E39 Smiene–Harestad til to-/trefelts vei, med midtdeler der det er hensiktsmessig.

• Stortinget ber regjeringen nedskalere planene for E18 Kragerø–Bamble til to-/trefelts vei, med midtdeler der det er hensiktsmessig.

• Stortinget ber regjeringen nedskalere planene for E6 Åsen–Steinkjer til to-/trefelts vei, med midtdeler der det er hensiktsmessig.

• Stortinget ber regjeringen nedskalere planene for E6 Korporalsbrua–Gyllan–Kvål til to-/trefelts vei, med midtdeler der det er hensiktsmessig.

• Stortinget ber regjeringen nedskalere planene for E6 Nedgård–Berkåk til to-/trefelts vei, med midtdeler der det er hensiktsmessig.

• Stortinget ber regjeringen stanse bruken av planleggingsmidler for prosjekter som ikke har prioritet i Nasjonal transportplan 2025–2036, herunder prosjekter i utviklingsporteføljen.

• Stortinget ber regjeringen fjerne åpningen i veinormalene for å bygge ny firefelts vei ved årsdøgntrafikk under 15 000.

• Stortinget ber regjeringen sørge for at Statens vegvesen og Nye Veier legger relevante miljømål, trafikksikkerhetsmål og mål fastsatt i byvekstavtalene til grunn for trafikkprognoser som brukes i pro-sjektutvikling.

• Stortinget ber regjeringen sørge for at Statens vegvesen og Nye Veier ser planlegging av nye veiprosjekter i sammenheng med planlegging av kollektivtrafikk og jernbaneprosjekter og forventet vekst for kollektiv- og togreiser på samme strekning.

• Stortinget ber regjeringen gi Statens vegvesen i oppdrag å foreslå en utbedringsstandard, veileder e.l. som gjør det enklere å utbedre veier med hensyn til trafikksikkerhet og miljø uten å måtte oppgradere til veinormalstandard, slik at nødvendige utbedringer kan gjøres med minst mulig inngrep i natur og matjord og bygge videre på allerede eksisterende veikapital.»

Det vises til dokumentet for nærmere redegjørelse for forslagene.

Samferdselsminister Jon-Ivar Nygård har uttalt seg om forslaget i brev av 7. mai 2025. Brevet følger som vedlegg til denne innstillingen. Det ble åpnet for skriftlige innspill. De mottatte innspillene er sammen med sakens dokumenter tilgjengeliggjort på sakens side på stortinget.no

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Jone Blikra, Tom Einar Karlsen og Marte Mjøs Persen, fra Høyre, Liv Kari Eskeland, Kristin Ørmen Johnsen og Erlend Larsen, fra Senterpartiet, lederen Sigbjørn Gjelsvik, Nancy P. Anti og Geir Inge Lien, fra Fremskrittspartiet, Morten Stordalen og Frank Edvard Sve, fra Sosialistisk Venstreparti, Mona Fagerås, og fra Venstre, André N. Skjelstad, viser til Representantforslag 223 S (2024–2025) fra stortingsrepresentantene Mona Fagerås, Lars Haltbrekken, Ingrid Fiskaa, Marian Hussein, Birgit Oline Kjerstad, Kari Elisabeth Kaski og Grete Wold om å nedskalere miljøfiendtlige firefelts motorveiprosjekter. Komiteen viser videre til statsrådens svarbrev av 7. mai 2025. Komiteen viser til at forslagsstillerne ønsker å stoppe eller nedskalere en rekke utbygginger av europaveistrekninger og heller ruste opp eksisterende veiinfrastruktur. Komiteen viser videre til at forslagsstillerne ønsker å stramme inn veinormalene og muligheten for å bygge nye firefelts veier samt etablere en ny utbedringsstandard i veinormalene. Komiteen merker seg at det i statsrådens svarbrev fremkommer at det vil være uheldig dersom nye veier bygges underdimensjonert slik at de etter få år må bygges på ny. Dette vil gi både høyere kostnader, mer utslipp og større arealinngrep enn dersom nye veier dimensjoneres med riktig standard. Komiteen viser til at det er gjennomført en skriftlig høring til saken.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at forslagsstillerne ønsker å stanse eller nedskalere viktige hovedveiprosjekter. Disse medlemmer viser videre til at forslagsstillerne vil endre veinormalene for å gjøre det enda vanskeligere å få bygget nye hovedveier med trafikksikker og effektiv firefeltsstandard. Disse medlemmer mener at forslagene vil svekke trafikksikkerheten og at et veisystem med for dårlig kapasitet rammer både person- og næringstrafikken. Disse medlemmer mener videre at når det skal investeres i ny vei må det bygge på realistiske fremskrivninger av trafikkøkning. Disse medlemmer er bekymret for en utvikling der vi går tilbake til å bygge veier med for lav kapasitet som gjør at det etter få år må gjennomføres en ny veiutbygging. Disse medlemmer viser til statsrådens svarbrev på spørsmål fra komiteen datert 14. mai 2025. Disse medlemmer mener at oversikten over både beregnet fremtidig trafikkmengde og antallet ulykker i siste tiårsperiode gir grunn til bekymring for både trafikksikkerhet og veikapasitet dersom planlagte utbygginger på strekningene enten stoppes eller nedskaleres.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Venstre mener det er riktig å vri noe av pengebruken fra investeringer over mot drift og vedlikehold. Disse medlemmer viser til arbeidet med NTP 2025–2036, hvor målsettingen har vært å få på plass en realistisk plan, tilpasset de økonomiske rammebetingelsene, klimaendringer som allerede gjør seg gjeldende, samt behovet for å redusere nedbygging av naturen og bevare mer av matjorden. Disse medlemmer viser til at målet med NTP er å ta bedre vare på det vi har, utbedre der vi kan, og bygge nytt der vi må.

Disse medlemmer ser behov for å ta nye politiske grep for å redusere de store naturinngrepene og bevare mer av matjorden. Vi kan ikke fortsette nedbyggingen av norsk natur i det samme tempoet som før, men må i større grad satse på å ruste opp og vedlikeholde eksisterende infrastruktur. Disse medlemmer erkjenner at dette betyr noe mindre penger til nye store prosjekter, men også mer penger til mindre prosjekter og dessuten mer penger til drift og vedlikehold.

Disse medlemmer peker på viktigheten av forutsigbarhet i samferdselspolitikken, som tilsier at vi må holde oss til den planen vi har. For disse medlemmer betyr dette at bevilgningene til igangsatte prosjekter skal følges opp, og at fremdriften holdes på det ambisjonsnivået som er vedtatt.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet vil vise til at Senterpartiet har vært en aktiv pådriver for å ta vare på det vi har, utbedre der vi kan, og bygge nytt der vi må. I en del sammenhenger vil nedskalering av motorveiprosjekter kunne være hensiktsmessig (eksempelvis gjennom redusert hastighet fra 110 til 100 km/t), men Stortinget bør være svært varsom med å detaljstyre standarden i og utviklingen av enkeltprosjekter. Nødvendige tilpasninger og endringer i prosjekter bør for øvrig følge ordinære prosesser og ikke vedtas gjennom et representantforslag i Stortinget.

Disse medlemmer vil videre vise til at veinormalene ble endret for å legge til rette for bedre tilpasning av prosjektene mens Senterpartiet satt i regjering. Disse medlemmer mener de endrede veinormalene gir veiselskapene den nødvendige fleksibiliteten til å tilpasse prosjektene til de reelle behovene, samtidig som de legger til rette for mer gjenbruk av eksisterende trasé og mindre nedbygging av matjord og naturverdier.

Disse medlemmer viser til at innføringen av en utviklingsportefølje i Nasjonal transportplan var et viktig grep for å bidra til større forutsigbarhet i fremdrift og prioriteringer av Statens vegvesens større veiprosjekter i planen. Gjennom å plassere prosjekter i en planportefølje og utviklingsportefølje angir man hvilke prosjekter som er tenkt gjennomført innenfor planporteføljen, og hvilke prosjekter man i utgangspunktet ser for seg å jobbe med over lengre tid innenfor de rammer som er gitt i planen.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Venstre fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at Statens vegvesen og Nye Veier legger relevante miljømål, trafikksikkerhetsmål og mål fastsatt i byvekstavtalene til grunn for trafikkprognoser som brukes i prosjektutvikling.»

«Stortinget ber regjeringen sørge for at Statens vegvesen og Nye Veier ser planlegging av nye veiprosjekter i sammenheng med planlegging av kollektivtrafikk og jernbaneprosjekter og forventet vekst for kollektiv- og togreiser på samme strekning.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at det skal bygges ut et effektivt høyhastighetsveinett som binder landsdelene sammen. I Fremskrittspartiets regjeringstid ble det bygd mye ny hovedvei, dagens regjering går motsatt vei ved å nedskalere både antall veiprosjekter og standarden på de veiene som bygges. Disse medlemmer viser til at bilen er vårt viktigste og mest fleksible transportmiddel, og til at mer enn 80 pst. av persontransporten foregår med bil. Disse medlemmer viser til at bilen er viktig for transporten i både by og bygd, og disse medlemmer mener at alle skal ha mulighet til å kunne velge bilen som transportmiddel. Disse medlemmer mener at myndighetenes oppgave er å legge til rette for et trafikksikkert og effektivt transportsystem, og vil avslutte den politiske og byråkratiske motarbeidelsen av bilen som transportvalg.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at nye firefelts motorveier er blant de største inngrepene i norsk natur, og fører til nedbygging og oppsplitting av verdifull natur, matjord og friluftsområder i stor skala. Dette medlem mener det er mange gode grunner til å stanse eller nedskalere flere av de store firefelts motorveiprosjektene som nå er under planlegging i Norge, og heller utbedre eksisterende vei og nedskalere til to-/trefelts vei med midtdeler der det er hensiktsmessig. Det vil spare oss for store arealinngrep, gi reduserte utslipp, redusert energi- og drivstofforbruk, mindre luftforurensing, støy og mikroplastutslipp, og ikke minst sparte kostnader for samfunnet. Dette medlem viser til analyser fra Statens vegvesen som peker på at det kan koste mer enn det dobbelte å bygge firefelts vei sammenlignet med å bygge to-/trefelts vei. Dette medlem mener at det mange steder er nødvendig med oppgraderinger av veinettet for å bedre fremkommelighet, trafikksikkerhet m.m. Dette medlem vil heller bruke samfunnets ressurser til å bygge langt og trygt enn bredt og dyrt og vil vise til det enorme vedlikeholdsetterslepet som er på både fylkesveier og riksveier i dag. Det er også på fylkesveiene det skjer flest ulykker.

Dette medlem viser for øvrig til høringsinnspill fra Trygg Trafikk:

«Det kan legges til grunn at en to/tre feltsvei med midtdeler og fartsgrense 90 km/t har tilsvarende høy trafikksikkerhetsstandard som en firefeltsmotorvei med full skulderbredde (2,75 meter) og fartsgrense 90–110 km/t. Valget mellom disse løsningene handler derfor primært om veikapasitet, ressursbruk, samt klima/miljø (dvs. ikke trafikksikkerhet).»

På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen nedskalere planene for E39 Lyngdal vest–Ålgård til to-/trefelts vei, med midtdeler der det er hensiktsmessig.»

«Stortinget ber regjeringen stanse planene for E18 Grimstad–Arendal.»

«Stortinget ber regjeringen nedskalere planene for E18 Tvedestrand–Gjerstad til to-/trefelts vei, med midtdeler der det er hensiktsmessig.»

«Stortinget ber regjeringen nedskalere planene for E18 Retvet–Vinterbro med utgangspunkt i tilpasninger til eksisterende trasé og videreutvikle 0-alternativet.»

«Stortinget ber regjeringen nedskalere planene for gjenstående del av E16 Kongsvinger–E6 gjennom Sør-Odal og Nes, gjenbruke dagens vei og oppgradere den med utgangspunkt i 0+-alternativet og Valdresmodellen.»

«Stortinget ber regjeringen nedskalere planene for E134 Saggrenda–Elgsjø til to-/trefelts vei, med midtdeler der det er hensiktsmessig.»

«Stortinget ber regjeringen nedskalere planene for E16 Skaret–Hønefoss til to-/trefelts vei, med midtdeler der det er hensiktsmessig, innenfor rammene av vedtatt hovedprosjekt.»

«Stortinget ber regjeringen nedskalere planene for E16/E39 Vågsbotn– Klauvaneset til to-/trefelts vei, med midtdeler der det er hensiktsmessig.»

«Stortinget ber regjeringen nedskalere planene for E39 Knarvik og nordover til to-/trefelts vei, med midtdeler der det er hensiktsmessig.»

«Stortinget ber regjeringen stanse planene om ny firefelts motorveitrasé for E39 Bokn–Bømlafjorden og heller utbedre eksisterende vei på strekningen.»

«Stortinget ber regjeringen nedskalere planene for E6 Moelv–Roterud, med unntak av Mjøsbrua, til to-/trefelts vei, med midtdeler der det er hensiktsmessig.»

«Stortinget ber regjeringen nedskalere planene for rv. 4 Hunndalen (Gjøvik)– Mjøsbrua til to-/trefelts vei, med midtdeler der det er hensiktsmessig.»

«Stortinget ber regjeringen sørge for utbedring og sikring av rv. 25 Hamar–Løten uten å anlegge firefelts motorvei.»

«Stortinget ber regjeringen nedskalere planene for E39 Figgjo–Ålgård og velge løsningen med lang tunnel med to felt Ålgård–Osli, og heller ruste opp eksisterende vei for strekningen Figgjo–Ålgård.»

«Stortinget ber regjeringen nedskalere planene for E39 Smiene–Harestad til to-/trefelts vei, med midtdeler der det er hensiktsmessig.»

«Stortinget ber regjeringen nedskalere planene for E18 Kragerø–Bamble til to-/trefelts vei, med midtdeler der det er hensiktsmessig.»

«Stortinget ber regjeringen nedskalere planene for E6 Åsen–Steinkjer til to-/trefelts vei, med midtdeler der det er hensiktsmessig.»

«Stortinget ber regjeringen nedskalere planene for E6 Korporalsbrua–Gyllan–Kvål til to-/trefelts vei, med midtdeler der det er hensiktsmessig.»

«Stortinget ber regjeringen nedskalere planene for E6 Nedgård–Berkåk til to-/trefelts vei, med midtdeler der det er hensiktsmessig.»

Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti i Rogaland har tatt til orde for to-/trefelts vei og å vurdere vekselsfelt på E39-utbyggingene, som innebærer at en kan endre retning på det tredje feltet avhengig av hvilken retning det er mest trafikk fra. Dette medlem viser til forslag 14 (E39 Figgjo–Ålgård), der Sosialistisk Venstreparti lokalt tidligere har foreslått lang tunnel fra Ålgård til Osli med to felt, og viser til at lokaltrafikken til og fra Figgjo og Ålgård kan bruke eksisterende vei, og at det ikke er behov for ny firefelts vei med en slik løsning.

Dette medlem viser til at samfunnet bruker store beløp på planlegging av veiprosjekter, også prosjekter som ikke er prioritert i NTP. Dette medlem viser til statsrådens svar på skriftlig spørsmål Dokument nr. 15:1698 (2024–2025). Eksempelvis er det brukt over to mrd. kroner bare på planleggingsmidler for Hordfast-prosjektet, og pengebruken fortsetter selv om prosjektet er lagt i utviklingsporteføljen i NTP og ikke har prioritet de neste 12 årene.

Dette medlem mener det er feil å bruke store planleggingsmidler på prosjekter som ikke har prioritet i NTP.

På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen stanse bruken av planleggingsmidler for prosjekter som ikke har prioritet i Nasjonal transportplan 2025–2036, herunder prosjekter i utviklingsporteføljen.»

Dette medlem viser til at veinormalene ble endret i 2022, slik at det nå kan planlegges to-/trefelts med trafikk opptil 15 000 biler i døgnet (årsdøgntrafikk – ÅDT). Samtidig er det mulig å gjøre unntak fra regelen og bygge firefelts vei på strekninger med ÅDT 12 000–15 000. Dette medlem viser til at flere av strekningene omtalt i forslaget har ÅDT under 15 000. Dette medlem er opptatt av å unngå overdimensjonerte motorveier, noe vi har sett flere eksempler på, og mener unntaksregelen bør fjernes.

På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fjerne åpningen i veinormalene for å bygge ny firefelts vei ved årsdøgntrafikk under 15 000.»

Dette medlem vil vise til at forskning viser at mer vei gir økt trafikk og flere som velger bilen, noe som kan undergrave satsingen på kollektiv og jernbane. Dette medlem mener det er viktig at planlegging av vei, jernbane og kollektivtrafikk sees i sammenheng, slik at man i prognoser og planlegging tar høyde for passasjer og trafikkvekst i ulike transportformer. Dette medlem viser til statsrådens svarbrev 7. mai 2025, hvor statsråden viser til at «I planlegging av nye veiprosjekter skal det samlede transporttilbudet vurderes». Dette medlem mener at føringene må bli enda tydeligere, slik at vedtatte mål knyttet til miljø, trafikksikkerhet og i byvekstavtaler legges til grunn og man ikke planlegger veiprosjekter som bidrar til at disse målene ikke nås eller gjør det svært vanskelig å nå målene uten andre kostbare tiltak. Dette medlem viser til høringsinnspill fra Naturvernforbundet som peker på at dette er viktig for å bidra til effektiv planlegging, og at det også kan bidra til å frigjøre investeringsmidler til å utbedre og vedlikeholde det veinettet vi har.

På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at Statens vegvesen og Nye Veier legger relevante miljømål, trafikksikkerhetsmål og mål fastsatt i byvekstavtalene til grunn for trafikkprognoser som brukes i prosjektutvikling.»

«Stortinget ber regjeringen sørge for at Statens vegvesen og Nye Veier ser planlegging av nye veiprosjekter i sammenheng med planlegging av kollektivtrafikk og jernbaneprosjekter og forventet vekst for kollektiv- og togreiser på samme strekning.»