Statsbudsjettet 2023 (kapitler fordelt til energi- og miljøkomiteen)

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Mani Hussaini, Stein Erik Lauvås, Linda Monsen Merkesdal, lederen Marianne Sivertsen Næss og Hadia Tajik, fra Høyre, Nikolai Astrup, Michael Tetzschner, Bård Ludvig Thorheim og Ove Trellevik, fra Senterpartiet, Siv Mossleth, Ole André Myhrvold og Gro-Anita Mykjåland, fra Fremskrittspartiet, Terje Halleland og Marius Arion Nilsen, fra Sosialistisk Venstreparti, Lars Haltbrekken og Birgit Oline Kjerstad, fra Rødt, Sofie Marhaug, fra Venstre, Ola Elvestuen, fra Miljøpartiet De Grønne, Kristoffer Robin Haug, og fra Kristelig Folkeparti, Kjell Ingolf Ropstad, fremmer i denne innstillingen forslag om bevilgninger på statsbudsjettet for 2023 under de kapitler og poster som er fordelt til komiteen på rammeområde 12 Olje og energi og på rammeområde 13 Miljø.

Oversikt over bevilgningsforslagene på de ulike kapitler og poster under rammeområde 12 i Prop. 1 S (2022–2023) og Prop. 1 S Tillegg 2 (2022–2023).

90-poster behandles av finanskomiteen utenfor rammesystemet.

I

Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde 12

Tabellen er for stor til å vises her. Du finner den i originaldokumentet.

Hovedprioriteringer og primærstandpunkter for de ulike fraksjoner for rammeområde 12 Olje og energi

Innledning

Komiteen har ved Stortingets vedtak 10. oktober og 15. november 2022 fått tildelt kapitler under rammeområde 12 Olje og energi, jf. Innst. 1 S (2022–2023). Ved Stortingets vedtak 1. desember 2022 er netto utgiftsramme for rammeområde 12 fastsatt til -462 384 616 000 kroner, jf. budsjettforliket mellom Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti.

Komiteen viser til partienes respektive merknader til rammeområde 12 i finansinnstillingen, jf. Innst. 2 S (2022–2023). Innstillingen omhandler forslaget til statsbudsjett for 2023 fra regjeringen Støre, jf. Prop. 1 S (2022–2023), som ble lagt frem 6. oktober 2022, og Prop. 1 S Tillegg 2 (2022–2023), som ble lagt frem av regjeringen Støre 10. november 2021. Komiteen viser til at det 29. november 2022 ble inngått forlik om statsbudsjettet for 2023 mellom regjeringspartiene Arbeiderpartiet og Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti.

Det vises videre til behandlingen av Innst. 2 S (2022–2023) 1. desember 2022, der rammebeløp for hvert enkelt rammeområde ble vedtatt, samt til de respektive merknader i denne innstillingen.

Den foreliggende innstillingen gjengir i tabellform både regjeringens forslag, budsjettforliket og endringsforslag det er flertall for, og Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre, Rødt, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti sine primære alternative budsjettforslag fra finansinnstillingen. De alternative forslagene fikk ikke flertall under behandlingen 1. desember 2022.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til budsjettforliket mellom de tre partiene, der det er foreslått betydelige satsinger på velferd, omfordeling og sosial rettferdighet for å gi folk mer trygghet i en krevende tid, i tillegg til grep for å få ned klimautslippene, ivareta natur og sikre bistand. Det gjøres viktige velferdssatsinger som gratis halvdagsplass i SFO for andreklassinger, flere alderstrinn får billigere tannhelse og det gjøres en prisjustering av barnetrygden, som gir vanlige folk lavere utgifter og mer og bedre velferd. Grupper som opplever en særskilt krevende situasjon, får mer; enslige forsørgere, minstepensjonister, uføre, mottakere av arbeidsavklaringspenger og studenter. Inntektsgruppene med inntekt under 750 000 kroner får også skattekutt sammenlignet med 2022. Flertallet understreker at budsjettet er trygt og ansvarlig, uten økt oljepengebruk, noe som er viktig for å dempe de økende prisene som rammer folk og bedrifter. Økt satsing på grønn industri, betydelig satsing på klimakutt gjennom Enova, endringer av klimarelaterte avgifter og en rekke andre klimatiltak vil bidra til at Norge kutter utslipp frem mot 2030 og øker utslippskuttene i 2023. I tillegg er partene enige om en betydelig og flerårig støtte til Ukraina og til bistand og humanitær hjelp som følge av krigen.

Nye anmodningsforslag

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne, viser til budsjettforliket og følgende løse forslag fremmet i forbindelse med behandlingen av Innst. 2 S (2022–2023). Forslagene ble vedtatt i Stortinget 2. desember 2022 med flertallets stemmer:

«Stortinget ber regjeringen om ikke å lyse ut 26. konsesjonsrunde i denne stortingsperioden.»

«Stortinget ber regjeringen om at de tre TO-blokkene (7426/10, 11 og 12) som ble tatt ut i 2022, ikke skal tas inn i TFO-runden i 2023.»

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at regjeringspartiene og Sosialistisk Venstreparti har blitt enige om ikke å lyse ut 26. konsesjonsrunde i inneværende stortingsperiode samt å holde tilbake tre TFO-blokker.

Disse medlemmer vil påpeke at norsk gass er en nødvendig bro til det europeiske fornybarsamfunnet og målet om netto null utslipp i 2050. Det vil ta tid å erstatte russisk gass i det europeiske markedet, og Europa vil være avhengig av at Norge er en stabil og pålitelig leverandør av gass i mange år fremover. Europeiske land kjøper nå all flytende naturgass (LNG) de kan få tak i, og som det er kapasitet til å ta imot. Dette vil trolig fortsette i lang tid og vil få konsekvenser for andre verdensdeler som også har stort behov for LNG. På kort og mellomlang sikt vil lavere produksjon av gass i Norge antakelig føre til vesentlig høyere CO₂-utslipp i Europa.

Disse medlemmer mener Russlands krig mot Ukraina vil bidra til en hurtigere omstilling til fornybar energi, men det vil likevel være et stort behov for norsk gass i mange år fremover. Disse medlemmer vil også påpeke at naturgass kan omdannes til utslippsfritt blått hydrogen, en energibærer som kan spille en stor betydning for overgangen til lavutslippssamfunnet i Norge og Europa.

Disse medlemmer minner om at regjeringen og EU i sommer ble enige om å øke gassleveransene på kort og lang sikt. EU mener selv de trenger naturgass etter 2050, men utvinningen og bruken må endres for å nå klimamålene. DNV mener naturgass fortsatt vil bety mye etter 2050, men da i form av blått hydrogen eller ammoniakk, der utslippene fanges og lagres på norsk sokkel. Disse medlemmer mener dette er svært viktig for å redusere utslippene av klimagasser.

Disse medlemmer viser til at Rystad Energy har anslått at norsk gassproduksjon vil reduseres med 61 pst. innen 2035 dersom leteaktiviteten stanses nå. TFO-rundene vil bidra til at tallet blir vesentlig lavere enn dette, men nye nummerte runder vil gjøre det mer sannsynlig at Norge kan opprettholde rollen som stabil leverandør av naturgass. Disse medlemmer viser også til at EU har inngått en avtale med Qatar om kjøp av LNG i minst 15 år fra 2026. LNG fra Qatar har 8 ganger høyere utslipp av klimagasser enn naturgass levert i rør fra Norge.

Disse medlemmer mener det er et paradoks at Sosialistisk Venstreparti og regjeringspartiene vil føre en petroleumspolitikk i Norge som bidrar til høyere klimagassutslipp og svekket forsyningssikkerhet og gi færre industrielle muligheter for Norge.

Arbeiderpartiet og Senterpartiets hovedprioriteringer

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at regjeringens forslag til statsbudsjett for 2023 er et stramt budsjett med tydelige prioriteringer. I en krevende tid med krig i Ukraina, energikrise i Europa og kraftig prisvekst skal et stramt og rettferdig budsjett bidra til å få kontroll på den kraftige prisveksten, skape trygghet rundt folks økonomi og arbeidsplasser og utjevne sosiale og geografiske forskjeller. Regjeringens forslag til budsjett bygger på en trygg og ansvarlig økonomisk styring med klare prioriteringer som imøtekommer de utfordringer Norge i dag står overfor.

Norske husholdninger og norsk næringsliv har det siste året opplevd svært høye kraftpriser. Tilgang på rikelig med ren og rimelig kraft har i årtier vært den norske industriens fremste konkurransefortrinn. Regjeringen vil at dette også i fremtiden skal være et fortrinn for norsk industri og bidra til verdiskaping og sysselsetting i hele landet. Det viktigste grepet for å klare dette er økt energieffektivisering, å bygge ut ny fornybar kraftproduksjon og å bedre infrastrukturen og styrke kapasiteten i strømnettet. Norge vil de neste tiårene trenge mer fornybar kraft for å sikre omstillingen av næringslivet og nye grønne industrietableringer og for å sikre varig lave og forutsigbare kraftpriser for folk og næringsliv. Disse medlemmer viser til at regjeringen i sitt forslag til statsbudsjett blant annet styrker kapasiteten i både Olje- og energidepartementet og Norges vassdrags- og energidirektorat. Dette vil være et viktig tiltak for å øke tempoet i utbyggingen av ny kraft og overføringsnett.

Disse medlemmer mener at norsk petroleumsindustri skal utvikles, ikke avvikles. Regjeringen vil legge til rette for fortsatt høyt aktivitetsnivå på norsk sokkel. Petroleumssektoren er en høyproduktiv næring som bidrar med store inntekter, verdiskaping og arbeidsplasser til Norge. I dagens sikkerhetspolitiske situasjon har norsk gasseksport til Europa spilt en avgjørende rolle for den europeiske forsyningssikkerheten. Næringen har i samspill med myndighetene klart å øke produksjonen av gass med om lag åtte pst. i 2022 sammenlignet med året før. Norsk olje og gass vil fortsette å være en sentral og nødvendig del av den europeiske energimiksen i lang tid fremover, og Norge vil fortsette å være en forutsigbar og langsiktig leverandør av olje og gass til markedet.

En videreutvikling av norsk sokkel må skje samtidig som energipolitikken bidrar til utslippskutt og omstilling. Disse medlemmer viser til at regjeringen er godt i gang med å etablere et nytt klimastyringssystem og har lagt frem sin første årlige klimastatus og -plan, en strukturert tilnærming for å nå våre nasjonale klimamål og internasjonale forpliktelser. Videre viser disse medlemmer til regjeringens satsing på CO₂-håndtering gjennom prosjekter som Langskip, som kan videreutvikle og tilgjengeliggjøre viktig teknologi for næringslivets omstilling.

Høyres hovedprioriteringer

Helhetlig forvaltning av norske energiressurser

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Norge har store energiressurser og en nær utslippsfri elektrisitetsforsyning. Disse medlemmer understreker viktigheten av å legge til rette for en fortsatt effektiv, sikker og miljøvennlig energiforsyning, en lønnsom utbygging av fornybar energi og en helhetlig, miljøvennlig forvaltning av vannressursene.

Disse medlemmer understreker at den store regulerbare vannkraften er Norges ryggrad i energisystemet. Disse medlemmer mener vannkraftressursene skal forvaltes slik at de kommer lokalsamfunnene og nasjonen til gode.

Disse medlemmer viser til at all kraftproduksjon innebærer natur- og miljøkonsekvenser, og er opptatt av at miljøhensyn må ivaretas i oppgradering eller utvikling av ny fornybar kraft. Gevinsten av økt kraftproduksjon må avveies mot viktige natur- og miljøhensyn.

Norsk sokkel som energiressurs

Disse medlemmer mener det er viktig å legge til rette for at norsk sokkel videreutvikles som energiressurs, og viser til Meld. St. 36 (2020–2021) Energi til arbeid – langsiktig verdiskaping fra norske energiressurser, som understreker viktigheten av å føre en aktiv politikk som legger til rette for dette.

Disse medlemmer vil påpeke at Russlands invasjon av Ukraina har utløst en global energikrise, og at europeiske land er enige om å bli uavhengige av russiske energileveranser så raskt som mulig. Disse medlemmer mener at dette understreker viktigheten av norsk gass i den europeiske energimiksen og Norges rolle som stabil og pålitelig leverandør til Europa. Disse medlemmer viser til at produsentene på norsk sokkel har økt gassleveransene til Europa for å avhjelpe den akutte situasjonen. Det er imidlertid viktig at leteaktiviteten opprettholdes gjennom tildeling i forhåndsdefinerte områder og regelmessige nummererte konsesjonsrunder, slik at Norge kan fortsette å levere gass – og etter hvert blått hydrogen – til Europa de neste tiårene.

Disse medlemmer viser til at petroleumsnæringen er Norges største og viktigste næring, og at teknologi og kompetanse fra denne næringen vil bli viktig for energitransformasjonen i Europa de neste tiårene. Det er forventet at det fortsatt vil være høy aktivitet på norsk sokkel i tiden fremover. Disse medlemmer er opptatt av å sikre en stabil og ansvarlig petroleumsvirksomhet, der lønnsomhet, forutsigbarhet og god ressursforvaltning står sentralt.

Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg fremmet forslag om å endre særskatten for petroleumsvirksomheten til en kontantstrømskatt med umiddelbar utgiftsføring av nye investeringer. Disse medlemmer mener denne omleggingen er godt tilpasset situasjonen på norsk sokkel.

Disse medlemmer har merket seg at regjeringen Støre foreslår å justere friinntekten som det var enighet om i aktivitetspakken for oljeindustrien. Disse medlemmer er enige i at aktivitetspakken, sett i ettertid, ble mer gunstig enn det som var nødvendig. Samtidig er det uheldig at det kommer endringer i rammevilkårene bare noen uker før fristen utløper for å sende inn planer for utbygging og drift av nye felt, og at endringene har tilbakevirkende kraft. Disse medlemmer mener det er avgjørende at rammevilkårene for aktiviteten på sokkelen er stabile og forutsigbare over tid.

Disse medlemmer understreker viktigheten av å ha gode og forutsigbare økonomiske virkemidler overfor petroleumssektoren for å legge til rette for effektiv produksjon med lave utslipp, herunder CO₂-avgift og EUs klimakvotesystem (EU-ETS). De neste årene vil CO₂-avgiften øke betydelig, og kvotene blir færre og dyrere. Det gir incentiver til å begrense CO₂-utslippene.

Disse medlemmer viser til at både den tidligere og nåværende regjeringen har satt ambisiøse klimamål for 2030. Samtidig har næringen selv forpliktet seg til å gjennomføre betydelige utslippsreduksjoner. Disse medlemmer mener staten og selskapene i fellesskap må bidra til å realisere tilstrekkelige utslippsreduksjoner, blant annet gjennom krav om bruk av beste tilgjengelige teknologi ved utbygginger, at elektrifisering vurderes ved alle nye feltutbygginger, og muligheter for offentlig støtte til utvikling og demonstrasjon av teknologier som gir lavere utslipp. Selskapene skal også synliggjøre klimarisiko i nye utbyggingsplaner.

Disse medlemmer vil fremheve viktigheten av den teknologiske utviklingen som skjer i olje- og gassnæringen. Utviklingen bidrar til ressurseffektiv og miljøvennlig utvinning av olje og gass, men også utvikling og overføring av teknologi fra petroleumssektoren til fornybare kraftressurser, maritim sektor og andre deler av norsk økonomi.

Disse medlemmer viser videre til at Hywind Tampen, som skal være i drift i løpet av 2022, blir verdens største flytende havvindpark. Disse medlemmer har forventninger til at Hywind Tampen vil bidra til kostnadsreduksjoner i fremtidige havvindprosjekter. Disse medlemmer viser også til at utbygging av havvind kan bidra til elektrifisering av petroleumsinstallasjoner på norsk sokkel, og vil i den forbindelse vise til at Equinor ønsker å bygge ut en stor havvindpark i tilknytning til Trollfeltet (Trollvind), som kan avlaste behovet for kraft fra land betydelig og samtidig styrke kraftbalansen på Kollsnes.

Disse medlemmer mener det er viktig at både dette og andre havvindområder bygges ut raskt, slik at behovet for kraft fra land til petroleumsinstallasjoner minimeres, og at det tilføres mer kraft til land som bidrar til lavere kraftpriser og mer tilgjengelig kraft til grønn omstilling i ny og eksisterende industri, næringslivet og transportsektoren.

Disse medlemmer er tilfreds med at regjeringen, etter påtrykk fra opposisjonen, har satt et mål om at det skal lyses ut minst 30 GW havvind innen 2040, men vil påpeke at det er viktig å komme i gang med å lyse ut nye områder dersom man skal nå dette målet. Disse medlemmer viser til at konsesjonsprosessene må effektiviseres, og at det må gjøres et grundig arbeid for å belyse og minimere miljøkonsekvensene av fremtidige utbygginger. Det er også avgjørende at eksisterende næringer, som fiskeri, blir godt ivaretatt i prosessen.

Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg identifiserte to områder for utbygging av havvind, Sørlige Nordsjø II og Utsira Nord, med et tak på installert effekt på 4,5 GW. Meld. St. 36 (2020–2021) legger viktige premisser for satsingen på havvind de neste årene, og det er viktig for den videre utviklingen at rammevilkårene for havvindsatsingen blir fastsatt så snart som mulig. Disse medlemmer mener det også må lyses ut flere områder for havvind, i et forutsigbart tempo, slik at leverandørindustrien vet hva de har å forholde seg til når det skal investeres i infrastruktur og produksjonsanlegg. Disse medlemmer mener det bør lyses ut 3 GW hvert år fra 2025 for å oppnå en slik forutsigbarhet.

Disse medlemmer viser til at europeiske land skal gjennomføre en enorm energitransformasjon de neste tiårene, og mener Norge kan spille en sentral rolle i dette arbeidet, gjennom å ta del i både bærekraftige verdikjeder og fossilfri energiproduksjon. Selv med betydelig energieffektivisering og utbygging av fornybar energi i Europa vil det være behov for norske energiressurser også i fremtiden. Hydrogenproduksjon basert på norsk naturgass med fangst og lagring av CO₂ kan bli en viktig faktor i et Europa som skal redusere utslippene til netto null, og er et naturlig skritt i videreutviklingen av energiressursene fra norsk sokkel i et lavutslippssamfunn.

Disse medlemmer viser til regjeringens Solberg flaggskip innen karbonfangst og -lagring, Langskip og Northern Lights, og mener disse to satsingene utgjør et fundament for videreutviklingen av norske energiressurser og muligheten for å redusere utslipp fra norske og europeiske punktutslipp. Disse medlemmer viser til at norsk sokkel har et potensial for å lagre 80 mrd. tonn CO₂. Britisk sokkel kan lagre om lag 70 mrd. tonn CO₂. Til sammen representerer disse to soklene en viktig del av løsningen for lagring av CO₂ i Europa. Disse medlemmer viser til at den første kommersielle kontrakten om CO₂-lagring nå er inngått mellom Yara og Northern Lights, og at det er stor interesse også fra andre aktører.

Disse medlemmer viser til at gass nå utgjør mer enn halvparten av den norske petroleumseksporten. Gass vil være viktig for å ivareta energiforsyningen i EU og Storbritannia, ikke minst som balansekraft i et energisystem som i økende grad vil være basert på variable fornybare energikilder som sol og vind. Det vil fremover være et økt behov for import av gass til Europa på grunn av redusert egenproduksjon innen EU og bortfall av russisk gass. Norge er med på å dekke det behovet.

Behov for mer kraft og energieffektivisering

Disse medlemmer viser til de rekordhøye strømprisene i Sør-Norge mot slutten av 2021 og store deler av 2022 og mener det understreker behovet for å bygge ut mer fornybar energi i Norge. Høyres mål er at rikelig med ren og rimelig kraft skal være et konkurransefortrinn for Norge og et gode for norske husholdninger.

Disse medlemmer mener det må legges til rette for utbygging av havvind, småkraft, vindparker på land der det er lokal tilslutning til dette, og oppgradering av eksisterende vannkraftverk. Det må også vurderes om ny teknologi gjør det mulig å produsere kraft fra vernede vassdrag der dette ikke går på bekostning av verneverdiene. Dette er særlig aktuelt i flomutsatte vassdrag.

Disse medlemmer mener også at det ligger godt til rette for økt satsing på solenergi i Norge, og viser til at det er behov for å fjerne en rekke regulatoriske barrierer for å få utløst dette potensialet.

Disse medlemmer viser også til vedtakene gjort i Stortinget 18. oktober 2022 ved behandlingen av Innst. 25 S (2022–2023) om at det må legges til rette for energieffektivisering i bedrifter, husholdninger og industrien, og at Enova vil være viktig i dette arbeidet.

Disse medlemmer viser videre til Stortingets mål om å redusere energibruken med 10 TWh i bygg innen 2030, og registrerer at regjeringens plan for å nå dette målet ble presentert i statsbudsjettet. Disse medlemmer vil understreke at denne planen ikke inneholder tiltak som står i forhold til det målet som er satt.

Rammevilkår for kraftproduksjon

Disse medlemmer mener det er riktig at kraftprodusentene betaler mer i skatt i lys av de ekstraordinære kraftprisene. Disse medlemmer mener imidlertid at rammevilkårene for kraftprodusentene må gjenspeile at Norge har behov for økt kraftproduksjon og en sterkere effektbalanse. Regjeringen Solberg la om kraftbeskatningen til en kontantstrømskatt, for å legge til rette for flere oppgraderinger og effektivisering av eksisterende vannkraftverk. Etter denne omleggingen varslet en rekke vannkraftprodusenter at de ville investerer i slike prosjekter fremover.

Disse medlemmer viser til at regjeringen Støres foreslåtte skatteendringer for kraftbransjen antakelig vil ha betydelige negative konsekvenser for planene om investeringer i ny effekt- og produksjonskapasitet. Så langt har bransjen varslet at investeringer for flere titalls mrd. kroner legges på is inntil videre. Dette er svært uheldig i den situasjonen vi står i nå. Det er derfor svært viktig at høyprisbidraget fases ut senest innen utgangen av 2024, slik regjeringen nå har presisert, og at bransjen kan feste lit til at det ikke videreføres eller gjeninnføres.

Disse medlemmer viser videre til at det foreslåtte høyprisbidraget vil gi en marginalskatt for vannkraftverk på 90 pst. når strømprisen overstiger 70 øre/kWh, men at det også vil påvirke vanndisponeringen i magasinene. Det innebærer at produsentene får et incentiv til å produsere når prisene er under 70 øre/kWh fremfor å holde igjen vann til høsten og vinteren når prisene normalt er høyere enn om sommeren og behovet for både kraft og effekt er størst.

Disse medlemmer mener mange av de uheldige virkningene for vannkraftprodusentene kan unngås ved å endre noe på innretningen av høyprisbidraget. Disse medlemmer mener beregningen av høyprisbidraget bør ta utgangspunkt i et årsgjennomsnitt av strømprisen og ikke timespriser eller månedspriser.

Disse medlemmer mener regjeringen burde ha vurdert alternativer til høyprisbidraget innenfor samme proveny, for eksempel en modell med midlertidig økt skatt på selskapenes bunnlinje fremfor et høyprisbidrag som skattlegger topplinjen.

Disse medlemmer vil videre vise til at advokatfirmaet Selmer mener høyprisbidraget er i strid med Grunnloven § 97. Disse medlemmer viser også til at Lovavdelingen i Justisdepartementet uttrykker tvil om hvorvidt forslaget er i strid med Grunnloven § 97, og henviser blant annet til at departementet ikke har greid å fremskaffe nok relevante fakta for vurderingen, og at de har fått kort tid til å vurdere saken.

Disse medlemmer mener det er svært uheldig at det kan reises tvil om hvorvidt forslag regjeringen fremmer for Stortinget, er i tråd med Grunnloven. Disse medlemmer mener det er regjeringens ansvar å sikre at forslag som fremmes, er lovlige.

Disse medlemmer viser til at beregninger fra KPMG, basert på reelle tall fra selskapene, dokumenterer at eksisterende vindkraftverk kan gå konkurs som en følge av regjeringens forslag til grunnrenteskatt for vindkraft. Disse medlemmer vil påpeke at konkurser i denne bransjen kan velte inngåtte industrikraftavtaler på et svært uheldig tidspunkt.

Disse medlemmer viser til at den foreslåtte grunnrenteskatten ikke er nøytralt innrettet, ved at man ikke får fradrag for historiske investeringer. Finansieringen i prosjektene er tilpasset en skatt på 22 pst. De aller fleste av vindkraftverkene i Norge ligger nord for Dovre og har ikke hatt superprofitt i 2022. Videre er svært mange av prosjektene tuftet på langsiktige kraftkjøpsavtaler som av bransjen er antydet å ligge rundt 30 øre/kWh. Disse medlemmer viser til at det kun er identifisert grunnrente på vindkraft i ett enkelt år, og det var i 2021.

Disse medlemmer vil understreke at vindkraftbransjen må forholde seg til at grunnrenteskatten innføres fra 1. januar 2023, selv om den ikke har provenyeffekt før i statsbudsjettet for 2024. Disse medlemmer mener grunnrenteskatten for vindkraft bør utredes grundig, herunder hvordan en eventuell grunnrenteskatt skal innrettes for å virke nøytralt og rettferdig, før Stortinget inviteres til å ta stilling til om den bør innføres. Mulige konsekvenser for tilgang på kraft for norsk kraftforedlende industri bør være en del av utredningen. Disse medlemmer mener regjeringen så raskt som mulig bør varsle at grunnrenteskatt på vindkraft ikke innføres som planlagt fra 1. januar 2023.

Disse medlemmer vil påpeke at det synes åpenbart at regjeringen ikke har gjort tilstrekkelige vurderinger av hvilke konsekvenser de ulike skatteendringene for kraftbransjen vil ha for investeringer, produksjon, effektbalanse og forsyningssikkerhet. Disse medlemmer har stilt en rekke spørsmål til regjeringen om hvilke konsekvenser de ulike skatteendringene kan ha, uten å få tilfredsstillende svar. Disse medlemmer mener dette kan tyde på at utredningsinstruksen ikke er fulgt opp tilfredsstillende.

Disse medlemmer vil videre påpeke at tilbakemeldingene på regjeringens foreslåtte skatteendringer fra internasjonale investormiljøer er entydige. Norges omdømme som et forutsigbart sted å investere er svekket, og risikopremien er økt betydelig.

Strømnett

Disse medlemmer viser til at det må investeres betydelig i strømnettene i Norge de neste årene for å sikre at kraften flyter dit det til enhver tid er mest behov for den. Dette kommer til å koste mye og må finansieres over nettleien.

Disse medlemmer viser til at nettleien utgjør en betydelig del av husholdningenes energikostnader, og at det kan være mulig å redusere nettleien betydelig gjennom effektivisering og ny organisering av nettselskapene. Thema Consulting Group har i en rapport, skrevet på oppdrag fra NVE (nr. 4/2019), vurdert at elavgiften kan reduseres med 2,6 mrd. kroner hvis flere nettselskaper fusjonerer og tar i bruk digitalisering for å effektivisere driften ytterligere. Disse medlemmer mener regjeringen må vurdere hvordan det kan legges til rette for å bidra til å hente ut denne gevinsten og utjevne dagens store geografiske forskjeller i nettleien.

Disse medlemmer vil understreke behovet for rask oppfølging av NOU 2022:6 Nett i tide – om utvikling av strømnettet, der det foreslås en rekke tiltak for å effektivisere konsesjons- og saksbehandling av nytt nett.

Flom- og skredforebygging

Disse medlemmer mener det er viktig å ta på alvor den risikoen og belastningen mange mennesker lever med i flom- og skredutsatte områder. Disse medlemmer viser til at det er gjort en betydelig innsats for å redusere risikoen for flom og skred de siste årene, og bevilgningene til dette formålet har økt hvert år. Samtidig er det viktig å fortsette å prioritere dette arbeidet i årene fremover.

Forskning og næringsutvikling

Disse medlemmer mener at statlige midler til forskning og næringsutvikling er avgjørende for å hente ut potensialet i norske energiressurser, og viser til viktigheten av forutsigbarhet i Olje- og energidepartementets budsjett på dette området. Disse medlemmer viser til at FoU-bevilgningene samlet sett økte med over 50 pst. fra 2013 til 2021, med særlig vekt på grønne løsninger. Høyre har i alternativt statsbudsjett bevilget 50 mill. kroner til forskning og innovasjon for klimavennlig teknologi og energiomstilling.

Fremskrittspartiets hovedprioriteringer

Energi- og miljøpolitikk til beste for folk og næringsliv

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil påpeke at nordmenn aldri har opplevd så høye strømpriser som i 2022. Norge og Europa har en energikrise som er politikerskapt, og folk flest og næringslivet er i en situasjon med sterkt økende priser på energi, drivstoff og mat. Dette skjer samtidig som staten tjener store penger på høye olje- og gasspriser, og både staten, fylkene og kommunene tjener enormt på de svært høye strømprisene.

Disse medlemmer mener at de store inntektene til det offentlige må komme befolkningen og næringslivet til gode. De rekordhøye strømprisene innebærer i praksis en ekstremt stor verdioverføring fra konsument til produsent, en konfiskering av verdier fra private husholdninger og bedrifter til det offentlige, og gjør dagens utfordrende situasjon verre. Disse medlemmer mener det ikke er akseptabelt at forbrukerne i en gjennomelektrifisert og selvforsynt energinasjon som Norge skal påføres store ekstrautgifter. Disse verdiene må derfor i størst mulig grad tilbakeføres til konsumentene.

Disse medlemmer vil prioritere det viktigste først og ønsker derfor konkrete og effektive tiltak som vil hjelpe folk og bedrifter med å komme seg gjennom en vinter med stadig økende priser på nødvendige basisvarer, og en energipolitikk som sikrer forsyningssikkerhet for norske forbrukere og at normalt levedyktige norske bedrifter og arbeidsplasser videreføres.

Disse medlemmer vil utvikle Norge som energinasjon. Oljenæringen skaper vekst, velferd og arbeidsplasser i hele landet. Dissemedlemmer vil legge til rette for arbeid og verdiskaping. Norge har store naturressurser, sterke bedrifter med mye kompetanse og erfaring, avanserte teknologimiljøer og mye kapital.

Disse medlemmer mener det må iverksettes mer kartlegging av forekomster av mineraler på norsk sokkel for å sikre muligheten for at etterspurte råvarer gir fremtidige inntekter til Norge.

Disse medlemmer jobber for en ansvarlig og økonomisk bærekraftig energi- og klimapolitikk. I tillegg er det for disse medlemmer viktig å kutte kostnader og byråkrati gjennom effektivisering av forvaltningen, slik at vi får en enklere hverdag for både folk flest og for næringslivet.

Disse medlemmer vil understreke den viktige rollen petroleumsnæringen har for norsk økonomi og velstand. Disse medlemmer vil derfor at det skal satses videre på kartlegging og leting i olje- og gassektoren. Disse medlemmer mener det må åpnes flere blokker for leting og utvinning og bygges infrastruktur slik at Norge kan eksportere enda mer gass. I tillegg ønsker disse medlemmer å legge til rette for økt satsing på forskning og utvikling i sektoren. Disse medlemmer vil sikre stabile og langsiktige rammevilkår for olje- og gassnæringen og stimulere til fortsatt verdiskaping, lønnsomhet og konkurransekraft i bransjen. Disse medlemmer vil videre påpeke at Russlands krigføring mot Ukraina har tydeliggjort det store behovet Europa har for norsk gass, og hvor viktig det er at siviliserte demokratier, ikke bare udemokratiske diktaturer, satser på langsiktig og forutsigbar utvikling av lønnsomme og etterspurte petroleumsprodukter.

Disse medlemmer støtter ikke kostbar symbolpolitikk som kun flytter utslipp til andre steder i verden. Disse medlemmer støtter ikke CCS-prosjektet Langskip, der staten tar nesten all risikoen og velter regningen over på skattebetalerne. Disse medlemmer vil også stoppe elektrifiseringen av sokkelen. Det vil spare skattebetalerne for minst 50 mrd. kroner og sørge for rundt 10 TWh mer strøm til norske forbrukere og bedrifter på land.

Disse medlemmer vil styrke satsingen på fornybar energi. Vannkraften er vår viktigste og mest fleksible fornybarkilde. Halvparten av produksjonen har nå rundet 50 år og nærmer seg teknisk levealder. Disse medlemmer ønsker et mer industrivennlig skattesystem for vannkraften for å sikre lønnsomme oppgraderinger og større kraftproduksjon.

Disse medlemmer mener at rimelig, fornybar kraft skal være et konkurransefortrinn for norsk industri og komme innbyggerne til gode. Disse medlemmer vil derfor legge til rette for mer effektiv utvikling av vannkraft og for forskning og utvikling av andre lønnsomme og bærekraftige energikilder. Disse medlemmer støtter ikke utbygging av vindkraft på land, med mindre det er lokal tilslutning til prosjektet.

Disse medlemmer mener et godt strømnett er avgjørende for kraftforsyningen til både private husholdninger og til industrien, og det krever en effektiv organisering av nettselskapene for å sikre at forbrukernes og industriens kostnader blir lavest mulig.

Sosialistisk Venstrepartis hovedprioriteringer

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative forslag til statsbudsjett, hvor nettoutgiftene på ramme 12 økes med 286,6 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag. Disse medlemmer mener Norge må satse sterkere og mer aktivt på å bli en grønn industrinasjon og samtidig redusere satsingen på petroleum. Disse medlemmer peker på at Norge i dag løper en høy risiko ved at oljenæringen utgjør en så vesentlig andel av vår økonomi. Disse medlemmer mener dagens politikk i for stor grad legger til rette for petroleumsnæringen heller enn å sette i gang den nødvendige vridningen av eksisterende kompetanse og teknologi over til fremtidens næringer. Disse medlemmermener dette er en urettferdig og uansvarlig politikk gitt de utfordringene vi står overfor. Omstillingen fra petroleumsavhengighet skjer ikke uten at insentivene til å lete og bygge ut stadig flere oljefelt fjernes, slik at investeringsmidler og kompetanse kan flyttes til andre områder.

Disse medlemmer viser til at FNs generalsekretær i sin åpningstale til klimatoppmøtet i Sharm el-Sheikh uttalte at vi er på full fart mot et klimahelvete, og har oppfordret alle land til å slutte å lete etter fossil energi. Norge har på klimatoppmøtet frontet et standpunkt om å fase ut alle fossile energikilder.

Det som er klart, er at Norge som en stor oljeproduserende nasjon må stanse å lete etter mer olje og gass og heller ikke gi tillatelse til nye utbygginger på norsk sokkel, produksjonen må senkes, og vi kan ikke fortsette å subsidiere oljevirksomhet slik vi vil gjøre i mange år fremover med den midlertidige oljeskattepakken som ble vedtatt i 2020.

Disse medlemmer viser derfor til forslag i Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett om å kutte den offentlige finansierte forskningen på petroleum, kutte i den statlig finansierte letingen etter olje og gjøre det dyrere å forurense på sokkelen ved å øke CO₂-avgiften på sokkelen. For å få ned produksjonen ønsker disse medlemmer å innføre en omstillingsavgift per produsert enhet olje og gass. Avgiften skal overføres til et fond for omstilling på sokkelen, støtte opp om nye teknologier, og å få ned utslippene. Et slikt fond vil være avgjørende for blant annet å kunne få fart på havvind for å elektrifisere sokkelen.

Disse medlemmer mener forskningen på fornybare energiløsninger må styrkes. Derfor foreslår Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative statsbudsjett å opprettholde bevilgningene til forskningen som skjer under Energix. Energix jobber med de største utfordringene vi har akkurat nå: strømpriser, forsyningssikkerhet, klima- og naturkrisa. Energix er et av de viktigste instrumentene vi har for at forskning og næringsliv skal jobbe sammen for å sette fart på det grønne skiftet.

Disse medlemmer viser også til at Sosialistisk Venstreparti setter av 30 mill. kroner til forskning på høydevind (Kitemill) i sitt alternative budsjett. Dette er en teknologi som kan hente ut mer energi fra vind uten de store inngrepene som landbasert vindkraft medfører mange steder i dag. Disse medlemmer peker på at det er et sterkt behov for forskning på nye løsninger: fornybar energi, karbonfangst og -lagring samt tiltak for å få ned klimagassutslippene. Disse medlemmer viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, hvor det er foreslått å opprette og bevilge 30 mrd. kroner til en grønn investeringsbank.

Klimatilpasning

Disse medlemmer vil peke på at selv om vi klarer å nå målene for å redusere klimagassutslippene, kan allerede akkumulerte utslipp i seg selv bidra til å varme opp jorden med 1,5–2 grader C. Temperaturen i Norge vil stige langt mer enn dette. Dette innebærer store endringer i klimaet i Norge, slik som mer ras, mer ekstremvær, tørke, flere flommer og høyere havnivå. Det kan også innebære store endringer globalt, som vil påvirke oss direkte gjennom svekkede importmuligheter for varer som fôr, korn og klær eller indirekte gjennom sikkerhetsutfordringer og klimaflyktninger. Disse konsekvensene har det norske samfunnet ennå ikke tatt alvorlig.

Disse medlemmer vil derfor vise til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, hvor det er foreslått bevilget 250 mill. kroner ut over regjeringens forslag til dette formålet. I tillegg foreslås det å øke bistand med 200 mill. kroner ut over regjeringens forslag til klimatilpasning i land som blir, og vil bli, rammet hardere enn oss.

Disse medlemmer viser til at det lenge har vært et tverrpolitisk ønske om å realisere CO₂-fangst og -lagring i Norge, dette fordi det knapt finnes klimamodeller som med en rimelig sannsynlighet makter å nå internasjonale mål om å begrense den globale oppvarmingen til maksimalt 2 grader C, og å bestrebe seg på å holde oppvarmingen til maksimalt 1,5 grad C uten å ta i bruk metoder for negative utslipp. Norge har betydelig relevant industriell kompetanse, større punktutslipp som er teknologisk mulige å fange, og dessuten gunstige naturgitte forhold gjennom lagringsmuligheter i oljereservoarene på sokkelen, som gjør realisering av karbonfangst og -lagring til en lovende mulighet i kampen mot klimaendringene. Karbonfangst og -lagring er både en næringsmulighet for Norge og et viktig tiltak for å nå klimamålene. Disse medlemmer vil videre vise til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, der det er foreslått bevilget 300 mill. kroner til å utvikle karbonfangst en rekke andre steder i landet.

Rødts hovedprioriteringer

Komiteens medlem fra Rødt vil peke på at utslippene må ned for å avverge katastrofale klimaendringer og tap av natur. Dagens regjering kutter i det viktige skogvernet, når ikke klimamålene og gjør økonomien mer oljeavhengig mens industrien sliter med høye strømpriser. Rødt vil ha kraftfulle utslippskutt gjennom rettferdige fellesskapsløsninger. Dette medlem viser til Rødts alternative statsbudsjett samt Rødts klimaplan, som viser hvordan vi kan kutte klimagassutslippene på en rettferdig måte.

Vi vet hvordan en rekke utslippskutt i industrien kan tas. Når kraftprisene stiger og CO₂-kompensasjonsordningen svekkes, krever det en ekstra innsats for å opprettholde og videreutvikle fastlandsindustrien – og unngå nedlegging og utflagging til land med mer fossil energibruk og billigere arbeidskraft. Nå er tiden for å få tatt i bruk teknologi vi vet virker, for å kutte utslipp og spare energi. Blant annet innfører Rødt programmer for å kutte store punktutslipp og utfase fossil fyring i industrien. Dette medlem viser til Rødts alternative budsjettforslag, som foreslår å øke bevilgningene til forskning og utvikling på miljøteknologi og stiller klimakrav ved en del av CO₂-kompensasjonen til industri.

Rødt setter av penger til å komme godt i gang med utviklingsprosessen for karbonfangst og -lagring på åtte avfallsanlegg over hele landet.

Den mest miljøvennlige energien er den vi ikke bruker. I tillegg er energieffektivisering et klassespørsmål: De skyhøye strømprisene fører i praksis til at de med dårlig eller vanlig råd rasjonerer med strømmen, mens de rikeste kan fortsette å sløse som før.

Rødt vil at staten skal investere 1 mrd. kroner i energitiltak i bygg. Dette medlem vil styrke Enovas tilskuddsordninger og gjør dem enklere og mer tilgjengelige for alle. For annen energiproduksjon setter Rødt av midler til oppgradering av vannkraftverk og styrker utvikling innen energieffektivisering og bergvarme.

Mer miljøvennlig transport

Dette medlem mener at vi trenger en mer klimavennlig samferdselspolitikk. Derfor satser Rødt på kollektivtrafikk, jernbane og trygge veier over hele landet framfor store motorveier.

Dette medlem ønsker å øke Enova-støtten til transportformål som elbillading i borettslag og utslippsfri fergedrift med 280 mill. kroner og sette i gang en stor utbygging av ladestasjoner på hvile- og rasteplasser særlig rettet mot yrkestrafikken.

Rettferdige miljøavgifter

Alle skal kunne leve miljøvennlig, uavhengig av hvor de bor, eller hva de har på konto. Rødt foreslår i sitt alternative statsbudsjett å øke CO₂-avgiften med 38 prosentpoeng fra 2023 – fordi store utslipp må koste. Men for å unngå at miljøpolitikken blir urettferdig, foreslår Rødt i sitt alternative statsbudsjett å betale tilbake økningen til alle med inntekt under 500 000 kroner, med tillegg for de som har barn, og de som bor i distriktene. Dette medlem mener at det bør innføres en avgift som øker med antall flyreiser en person gjør mellom de største byene, der hvor det er mulig å ta tog og annen kollektivtransport.

Rødts klimaplan

Altfor lenge har norsk klimapolitikk kun dreid seg om målsettinger langt fram i tid og for lite om konkret handling. Det haster å kutte i klimagassutslippene for å stanse de verste utslagene av de menneskeskapte klimaendringene. Ifølge FNs siste anslag går verden mot 2,8 graders oppvarming hvis vi ikke handler raskt. Klimaendringene fører allerede til ekstremvær. 2,8 graders oppvarming vil bety global katastrofe.

Utslipp henger sammen med ulikhet. Det er de rikeste som forurenser mest. Det er store forskjeller mellom stater og verdensdeler. Men nye tall og data fra World Inequality Lab slår fast at ulikhet i utslipp, kalt karbonulikhet, er større internt i land enn mellom land. Også i Norge står de rikeste for de største utslippene: Ifølge tall fra samme kilde hadde de 10 pst. som tjener mest, et karbonavtrykk over dobbelt så stort som de 40 pst. i midtsjiktet av befolkningen. Derfor må rettferdig klima- og miljøpolitikk være mer enn bare et slagord. Det er helt nødvendig at de rikeste kutter mest om vi skal hindre de verste utslagene av de menneskeskapte klimaendringene. For å sikre folkelig oppslutning om en handlekraftig klimapolitikk må kostnadene fordeles rettferdig, slik at vi ikke sender regningen til folk med dårlig råd og til distriktene, mens de som har mest og forurenser mest, kan fortsette som før. Samtidig må et land som Norge, som er rikt sammenlignet med andre, ta et større ansvar for globale utslippskutt. Dette medlem viser til Rødts klimaplan, som viser hvordan dette kan gjøres.

Løsningen på klimakrisa er ikke å bygge ned mer norsk natur, enten det dreier seg om vindturbiner i reinbeiteområder eller å gå løs på vernede vassdrag. Både klimagassutslippene og nedbygging av natur truer jordas tåleevne. De to krisene forsterker dessuten hverandre. Når naturen bygges ned, forsvinner også jordas naturlige CO₂-lagre. Derfor må klimapolitikken være på naturens premisser.

Oppfølging av kraftsituasjonen

Dette medlem viser til Meld. St. 11 (2021–2022), hvor regjeringen skriver:

«Gjennomgangen og utredningene av årets kraftsituasjon må følges opp med tiltak som gjør Norge rustet til å møte tilsvarende perioder i de nærmeste årene. Regjeringen vil komme tilbake til dette arbeidet i revidert nasjonalbudsjett for 2022 og i statsbudsjettet for 2023. Etter gjennomgangen av kraftsituasjonen, vil regjeringen ha dialog med Storbritannia og EU om import og eksport med hensyn på vår nasjonale forsyningssikkerhet.»

Dette medlem mener at regjeringen ikke har tilstrekkelig redegjort for hvordan dialogen med Storbritannia og EU vil arte seg nå etter gjennomgangen av kraftsituasjonen i forbindelse med statsbudsjettet, og hvilke politiske mål regjeringen har for denne.

Venstres hovedprioriteringer

Komiteens medlem fra Venstre understreker at klima- og miljøutfordringene ikke kjenner landegrenser. De må løses i fellesskap, og Norge må ta sin del av ansvaret for å kutte utslipp slik at vi når 1,5-gradersmålet i Parisavtalen. Dette medlem påpeker at klimagassutslippene må kuttes med minst 55 pst. innen 2030 sammenlignet med 1990, og at utslippskuttene må tas innenlands. I 2050 skal utslippene være redusert med minst 90–95 pst., og Norge skal fjerne mer klimagass fra atmosfæren enn vi slipper ut. Dette medlem påpeker at det er mer offensivt enn om Norge skulle arbeidet for å være klimanøytrale i 2050.

Dette medlem understreker at Norge i 2019 inngikk en klimaavtale med EU om å oppfylle målene Norge og EU hadde meldt inn til Parisavtalen om å redusere utslippene av klimagasser med minst 40 pst. fra 1990 til 2030. I etterkant har både EU og Norge meldt inn et forsterket klimamål, og EU har lagt frem sin klimapakke «Fit for 55».

Dette medlem påpeker at siden norsk klimapolitikk er tett knyttet til europeisk klimapolitikk, vil det få stor betydning for Norge hvilke endringer EU blir enige om. Dette medlem mener Norge fortløpende må implementere alle EØS-relevante direktiv som omfatter klima, og at dette må skje senest ett år etter vedtak i EU.

Dette medlem understreker at naturødeleggelsene, sammen med klimaendringene, er den største trusselen vi står overfor. Tapet av biologisk mangfold og nedbygging av natur må stanses for å sikre vårt eksistensgrunnlag. Å beskytte naturen mot menneskelige inngrep er å respektere naturens egenverdi og ta vare på verdier for framtiden. Dette medlem påpeker at regjeringspartiene tar satsingen på natur i feil retning og kutter blant annet i skogvernet, vannforvaltningen og miljøkartleggingen.

Dette medlem påpeker at om lag en fjerdedel av de norske klimagassutslippene kommer fra olje- og gassutvinning. Produksjon av påviste olje- og gassressurser innenfor allerede tildelte lisenser vil sørge for et høyt produksjonsnivå på norsk sokkel i flere tiår. Verden har allerede funnet mer fossil energi enn klimaet tåler at vi utvinner. Derfor mener dette medlem at må vi slutte å lete etter mer olje og gass og ikke tildele nye lisenser på norsk sokkel. Norge må også være en internasjonal pådriver for vern av arktiske områder fra petroleumsaktivitet.

Dette medlem påpeker at vi innen 2030 skal oppnå 50 pst. reduksjon av klimagassutslipp i petroleumssektoren. Hele verden må omstille seg fra fossil til fornybar energi. Et kutt på 50 pst. utslipp fra petroleumssektoren avhenger av elektrifisering fra land. Dette medlem er derfor for elektrifisering av petroleumsinstallasjoner, men mener oljenæringen også må arbeide for å kutte utslipp ved hjelp av andre løsninger, som CCS og havvind. Dette medlem påpeker at oljenæringen i tillegg må arbeide for energieffektiviseringstiltak, slik at energibehovet reelt sett reduseres.

Dette medlem viser til at det er en helt ekstraordinær situasjon i Europa akkurat nå. Russlands folkerettsstridige krig mot Ukraina og deres hybride krigføring mot Europa, der energi brukes som våpen, er hovedårsaken til energimangelen i det europeiske markedet. Strupingen av gass til Europa, og Europas handlingsplan for å slutte å kjøpe russisk gass, samt den verste tørken på minst 500 år har ledet til rekordhøye strømpriser i Norge og Europa.

Dette medlem vil påpeke at de høye strømprisene er vanskelige å håndtere for husholdninger og næringslivet. Derfor har mange land, inkludert Norge, innført tiltak for å bremse de negative økonomiske effektene. Dette medlem understreker at det ikke bare er energi som blir dyrere, men også mat, boliglån og andre varer har økt kraftig i pris. Dette setter mange personer i en vanskelig økonomisk situasjon.

Dette medlem peker på at det har vært flere hendelser, både globalt og i Norge, dramatiske naturskader. Det illustrerer det økende behovet for å tilpasse samfunnet til de klimaendringer som vil komme uansett hvor fort utslippene av klimagasser reduseres. Det er derfor viktig at regjeringen har startet arbeidet med en ny stortingsmelding om klimatilpasning. Dette medlem vil i den forbindelse peke på den viktig kunnskapen fra Norsk senter for bærekraftig klimatilpasning (Noradapt) om hvordan man kan tilpasse det norske samfunnet til klimaendringer uten at slike tiltak går på bekostning av de øvrige bærekraftsmålene. Dette medlem vil videre peke på viktigheten av å sikre og helst øke bevilgningen til dette viktige arbeidet, noe som også er påpekt av Klima- og miljødepartementet i deres tilsvar til Riksrevisjonens undersøkelse fra vinteren 2022 om myndighetenes arbeid med å tilpasse infrastruktur og bebyggelse til et klima i endring.

Dette medlem påpeker at reparasjon av ulike produkter, fremfor kasting, er viktig i det grønne skiftet. Reduksjon eller fritak for moms på reparasjoner vil gjøre det mer attraktivt å velge reparasjon. Dette medlem har merket seg at norske forbrukere er opptatt av å ta miljøvennlige valg, og mener at momsfritak på reparasjoner av for eksempel klær og sko er et viktig tiltak for å styrke den sirkulære økonomien.

Dette medlem viser for øvrig til Venstres merknader i Innst. 3 S (2022–2023), der blant annet kraftskatt og fjerningen av elbilfordelene omtales.

Miljøpartiet De Grønnes hovedprioriteringer

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative forslag til statsbudsjett, der det foreslås store endringer i regjeringens forslag til statsbudsjett på denne rammen.

Dette medlem konstaterer at Norge høsten 2022 er en del av problemet og ikke en del av løsningen på klimakrisen. De norske klimagassutslippene har knapt gått ned siden 1990, og det vil etter planen investeres mange ganger mer i fossil energi i Norge i 2023 enn i all annen industri til sammen. Regjeringens budsjettforslag viderefører en massiv satsing på petroleumsvirksomhet i Norge, noe som vil føre til at norsk kompetanse og kapital og arbeidskraft fortsetter å bindes til petroleumsnæringen. Denne politikken gjør velferden og økonomien vår sårbar. I tillegg skaper Norges oljepolitikk store klimagassutslipp og svekker mulighetene til å lykkes med å sikre bred internasjonal oppslutning om effektive globale klimaavtaler. Dette medlem fremmer derfor en rekke forslag på OEDs budsjett som reduserer satsingen på petroleumsvirksomhet.

En annen hovedprioritering for Miljøpartiet De Grønne er karbonfangst og -lagring (CCS). Miljøpartiet De Grønne vil forby store punktutslipp i Norge og foreslår at forbudet trer i kraft i 2030, slik at virksomhetene får en syv års frist på å innfri kravet. Staten bør delfinansiere CCS eller overgang til andre nullutslippsløsninger der dette er nødvendig.

Dette medlem foreslår også en sterkere og raskere satsing på havvind. I Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett foreslås 1 mrd. ekstra til et fond for å bidra til rask utbygging av mye havvind på norsk sokkel innenfor forsvarlige miljørammer. Miljøpartiet De Grønne vil koble nye havvindparker, herunder Sørlige Nordsjø II, både til Norge og våre naboland, noe som vil gi økt lønnsomhet og dermed bedre muligheter til å realisere store prosjekter samtidig som nødvendige miljøkrav ivaretas.

Dette medlem viser til at utgiftene til å rydde opp etter ekstremvær og flom er allerede sterkt økende, og det samme er antallet mennesker som mister hus, hjem og eiendom som følge av klimaendringene. Denne trenden vil fortsette hvis det ikke gjøres omfattende investeringer i forebygging av naturskader som følge av klimaendringer. På bakgrunn av dette foreslår dette medlem blant annet å styrke NVEs tilskudd til flom- og skredforebygging og kartlegging av flom- og skredsikringsbehov. I tillegg foreslår dette medlem å styrke klimaberedskapen over andre rammeområder, blant annet gjennom økt naturrestaurering og økt tilskudd til rassikring av riks- og fylkesveier.

Kristelig Folkepartis hovedprioriteringer

Komiteen medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at husholdninger og næringsliv det siste året har blitt hardt rammet av skyhøye strømpriser. Dette skjer samtidig som staten får enorme ekstrainntekter fra salg av kraft. Det er derfor rimelig å betale tilbake til husholdninger som sliter kraftig nå. Strøm er et fellesgode på lik linje med mange andre nødvendigheter. Det er politisk bestemt at det norske folk skal bruke strøm til å varme opp husene sine. Når husholdningene ikke har andre fullgode alternativer, må politikerne også sørge for at det er mulig å bruke strøm som varmekilde fremover uten at regningen blir urimelig høy.

Dette medlem viser til rapporten «Dyrtid under oppseiling II. Husholdenes økonomiske trygghet i 2022» fra Forbruksforskningsinstituttet SIFO, som viser at 400 000 norske husholdninger sliter økonomisk eller har alvorlige økonomiske problemer. Rapporten peker på at mange står i et reelt valg mellom mat og strøm ved at 1 av 6 husholdninger enten må spare inn på mat for å få råd til strømregningen eller kutte strømforbruket for å få råd til mat.

Dette medlem har derfor gjentatte ganger fremmet forslag om en forsterket strømstøtteordning der staten skal kompensere 100 pst. over 50 øre/kWt. En slik ordning vil bidra betydelig for de som nå sliter. En slik ordning ville også gitt langt større grad av forutsigbarhet i en tid der usikkerheten er stor for norske husholdninger. Om husholdningers økonomi blir for trang, vil mange ikke ha mulighet til å redusere eget strømforbruk ved å for eksempel investere i varmepumper eller etterisolere. Dette er kostbare enkelttiltak, men med en sterkere strømstøtteordning vil flere ha råd til å gjøre disse investeringene og dermed redusere strømforbruket.

Dette medlem viser til at olje- og gassutvinning har sikret fellesskapet store inntekter over mange år. Sektoren og leverandørindustrien har sysselsatt mange langs kysten og bidratt til teknologiutvikling. Likevel står sektoren overfor store omstillinger i tiden fremover. For det første er norsk sokkel en «moden» sokkel, og verdien av olje- og gassressursene avtar. For det andre er Norge forpliktet av Parisavtalen, og vi må gjennom et grønt skifte for å sikre en mer miljøvennlig og bærekraftig verdiskaping. I 2021 modellerte IEA hvordan energimiksen i verden vil se ut dersom vi når 1,5-gradersmålet. Rapporten viste at vi har nok fossil energiproduksjon i dag til å dekke behovene i 2050. Derfor må Norge aktivt satse på å ta en ledende posisjon i verden når det gjelder videreutvikling og omstilling av kompetanse- og fagmiljøene til grønn industri.

Sammenligning av budsjettall, kapitler og poster. Rammeområde 12

I tabellen nedenfor vises forslag til bevilgninger under de respektive kapitler og poster der det er avvik fra regjeringens forslag. Avvik i parentes. Forslaget fra regjeringspartiene Arbeiderpartiet og Senterpartiet har subsidiær tilslutning fra Sosialistisk Venstreparti, og er derfor komiteens tilråding. Øvrige forslag uttrykker alternativbudsjettenes standpunkter.

Tabellen er for stor til å vises her. Du finner den i originaldokumentet.

Komiteens merknader til de enkelte budsjettkapitler og poster under rammeområde 12

Når det gjelder budsjettkapitler og poster under rammeområde 12 som ikke er omtalt nedenfor, har komiteen ingen merknader.

Kap. 1800 Olje- og energidepartementet

Komiteen viser til at det foreslås bevilget 279 737 000 kroner på dette kapitlet for 2023, jf. Prop. 1 S (2022–2023).

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til at det siste året med krig i Ukraina har ført det europeiske energisystemet i kraftig ubalanse og gitt rekordhøyde strømpriser. Energikrisen gir store utfordringer som må løses her og nå. Samtidig må energi-, klima- og naturkrisene sees i sammenheng. Det vi gjør i dag, må også bidra til å løse de langsiktige utfordringene.

Disse medlemmer mener et virkemiddel som bidrar til å løse flere utfordringer, er å bygge ut vesentlig mer fornybar kraftproduksjon så raskt som mulig. Under Solbergs regjeringsperiode ble det gitt konsesjon til i overkant av 16 TWh ny kraftproduksjon. Dette tilsvarer kraftforbruket til om lag én million husstander. Mer kraft vil bidra til lavere strømpriser, bedre forsyningssikkerhet og gjøre det mulig å gjennomføre et grønt skifte.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet vil utvikle norsk sokkel som energiressurs og mener 26. konsesjonsrunde bør lyses ut så raskt som mulig.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti mener videre at det må avholdes auksjon for havvind på Sørlige Nordsjø II i 2023, og at hele Sørlige Nordsjø II bør utvikles samtidig. Det bør også vurderes om det er mulig å utvikle mer enn 3 GW på Sørlige Nordsjø II. Disse medlemmer vil imidlertid understreke at rammevilkårene for havvind må avklares så raskt som mulig dersom det skal være mulig å komme i gang.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at petroleumsforskning er viktig i arbeidet med å videreutvikle norsk sokkel, og viser videre til at bransjen har anledning til å bidra mer til dette arbeidet i 2023. Disse medlemmer foreslår derfor å redusere statens andel noe.

Disse medlemmer mener samtidig at staten bør ta et noe større ansvar for å bidra til forskning på klimateknologi, og foreslår derfor å øke bevilgningene til dette.

Disse medlemmer viser til at Norge har betydelige mineralforekomster som vil være viktige for å lykkes med det grønne skiftet i Europa. Russlands angrep på Ukraina understreker viktigheten av at Europa i større grad opparbeider seg strategisk autonomi innen viktige innsatsfaktorer. I Norge er det både et potensial for mer gruvedrift, men også mer resirkulering av mineraler og andre strategiske innsatsfaktorer som allerede er i omløp. Disse medlemmer vil imidlertid understreke viktigheten av kortere behandlingstid for nye gruveprosjekter og at det stilles strenge natur- og miljøkrav til nye gruver.

Post 1 Driftsutgifter

Komiteens medlemmer fra Rødt og Miljøpartiet De Grønne viser til at energi er en knapp ressurs, og at energiproduksjon alltid har konsekvenser i form av arealbeslag, ressursforbruk, klimagassutslipp eller andre miljøkostnader. Russlands invasjon av Ukraina og risikoen for strømrasjonering i Europa har vist oss at stabil tilgang på energi ikke kan tas for gitt. I lys av dette mener disse medlemmer at utvinning av energiintensiv kryptovaluta bør forbys. Disse medlemmer mener at en i stedet må bruke energien vår til essensielle samfunnsoppgaver som strømforsyning til husholdninger og industri.

Komiteens medlem fra Rødt viser til regjeringens pågående arbeid med ny regulering av datasentre i Norge, som bl.a. innebærer en registreringsplikt for datasenteraktører og krav til sikkerhet og beredskap.

På denne bakgrunn fremmer komiteens medlemmer fra Rødt og Miljøpartiet De Grønne følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag som helt eller delvis kan forby kraftintensiv, kommersiell utvinning av kryptovaluta, senest i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2023.»

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under postene 50, 71 og 72

Komiteens medlem fra Rødt viser til at bevilgningene til grunnundersøkelser av områdene som er åpnet for havvind, i for liten grad skal gå til miljøundersøkelser, og mener at midlene bør flyttes til miljøkartlegging i norsk farvann gjennom MAREANO blant annet.

Post 70 Tilskudd til internasjonale organisasjoner

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil påpeke viktigheten av å prioritere når det gjelder bruk av offentlige midler. Det brukes store pengesummer på bevilgninger til internasjonale organisasjoner. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett, der det ble foreslått en reduksjon på 3 mill. kroner på denne posten.

Kap. 4800 Olje- og energidepartementet

Komiteen viser til at det budsjetteres med 1 700 000 kroner på dette kapitlet, jf. Prop. 1 S (2022–2023).

Kap. 1810 Oljedirektoratet

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at Oljedirektoratets hovedmål er å bidra til størst mulige verdier for samfunnet fra olje- og gassvirksomheten gjennom en effektiv og forsvarlig ressursforvaltning, der det tas hensyn til helse, miljø, sikkerhet og til andre brukere av havet. Videre at de er fagetat for mineraler på kontinentalsokkelen og gir faglige råd i forbindelse med vurdering, undersøkelse og utvinning av disse. Direktoratet gir også departementet faglige råd om lagring av CO₂ på norsk sokkel.

Post 1 Driftsutgifter

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettfremlegget i Prop. 1 S (2022–2023), der 499,4 mill. kroner forslås i driftsbevilgning til Oljedirektoratet, som skal bidra til å realisere mest mulig av det lønnsomme ressurspotensialet på sokkelen og derigjennom skape størst mulige verdier for samfunnet.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil påpeke at driftsbevilgningen til Oljedirektoratet skal bidra til å realisere mest mulig av det lønnsomme ressurspotensialet på sokkelen og derigjennom skape størst mulige verdier for samfunnet. Disse medlemmer ønsker å prioritere og utvikle olje- og gassindustrien på norsk sokkel og viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett, der det ble foreslått å øke bevilgningen til Oljedirektoratet med 120 mill. kroner for å øke letevirksomheten på sokkelen. Det bør også legges vekt på leting i områder som ennå ikke er åpnet, men som grenser til områder der det er tillatt med oljeutvinning.

Kapitlet fortsetter i originaldokumentet.

Kapitlet er for langt til å vises her. Les det i originalen.