Endring av Prop. 1 S (2023-2024) Statsbudsjettet 2024 og Prop. 1 LS (2023-2024) Skatter og avgifter 2024 (endringer i departementsstrukturen og saldering)

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Mani Hussaini, May Britt Lagesen, Stein Erik Lauvås, Linda Monsen Merkesdal og lederen Marianne Sivertsen Næss, fra Høyre, Nikolai Astrup, Bård Ludvig Thorheim, Ove Trellevik og Mathilde Tybring-Gjedde, fra Senterpartiet, Aleksander Øren Heen, Hans Inge Myrvold og Gro-Anita Mykjåland, fra Fremskrittspartiet, Terje Halleland og Marius Arion Nilsen, fra Sosialistisk Venstreparti, Lars Haltbrekken, fra Rødt, Sofie Marhaug, fra Venstre, Ola Elvestuen, fra Miljøpartiet De Grønne, Une Bastholm, og fra Kristelig Folkeparti, Kjell Ingolf Ropstad, fremmer i denne innstillingen forslag om bevilgninger på statsbudsjettet for 2024 under de kapitler og poster som er fordelt til komiteen på rammeområde 12 Olje og energi og på rammeområde 13 Miljø.

Oversikt over bevilgningsforslagene på de ulike kapitler og poster under rammeområde 12 i Prop. 1 S (2023–2024).

90-poster behandles av finanskomiteen utenfor rammesystemet.

I

Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde 12

Tabellen er for stor til å vises her. Du finner den i originaldokumentet.

Hovedprioriteringer og primærstandpunkter for de ulike fraksjoner for rammeområde 12 Olje og energi

Innledning

Komiteen viser til Prop. 1 S (2023-2024) samt Prop. 1 S Tillegg 1 og Tillegg 2 (2023-2024.

Komiteen har ved Stortingets vedtak 12. oktober 2023 fått tildelt kapitler under rammeområde 12 Olje og energi, jf. Innst. 1 S (2023–2024). Ved Stortingets vedtak 4. desember 2023 er netto utgiftsramme for rammeområde 12 fastsatt til -284 178 392 000 kroner, jf. budsjettforliket mellom Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti.

Komiteen viser til partienes respektive merknader til rammeområde 12 i finansinnstillingen, jf. Innst. 2 S (2023–2024). Innstillingen omhandler forslaget til statsbudsjett for 2024 fra regjeringen Støre, jf. Prop. 1 S (2023–2024), som ble lagt frem 6. oktober 2023. Komiteen viser til at det 3. desember 2023 ble inngått forlik om statsbudsjettet for 2024 mellom regjeringspartiene Arbeiderpartiet og Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti.

Det vises videre til behandlingen av Innst. 2 S (2023–2024) 4. desember 2023, der rammebeløp for hvert enkelt rammeområde ble vedtatt, samt til de respektive merknader i denne innstillingen.

Den foreliggende innstillingen gjengir i tabellform både regjeringens forslag, budsjettforliket og endringsforslag det er flertall for, og Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti sine primære alternative budsjettforslag fra finansinnstillingen. De alternative forslagene fikk ikke flertall under behandlingen 4. desember 2023.

Arbeiderpartiet og Senterpartiets hovedprioriteringer

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til regjeringens forslag til statsbudsjett for 2024. I en krevende og usikker tid prioriterer denne regjeringen grep for å få kontroll på prisveksten, skape trygghet rundt folks økonomi og arbeidsplasser og utjevne sosiale og geografiske forskjeller. Regjeringens forslag til budsjett bygger på en trygg og ansvarlig økonomisk styring med klare prioriteringer som imøtekommer de utfordringer Norge i dag står overfor.

Norske husholdninger og norsk næringsliv har de siste to årene opplevd svært varierende og høye kraftpriser. Disse medlemmer viser til at regjeringen prioriterer å videreføre den forsterkede strømstønadsordningen ut 2024, og mener at dette er viktig for å trygge husholdningene i møte med de høye kraftprisene. Tilgang på rikelig med ren og rimelig kraft har i årtier vært den norske industriens fremste konkurransefortrinn. Regjeringens mål er at rikelig tilgang på ren og rimelig kraft også i fremtiden skal være et fortrinn for norsk industri og bidra til verdiskaping og sysselsetting i hele landet.

Norge vil de neste tiårene trenge mer fornybar kraft for å sikre omstillingen av næringslivet og nye grønne industrietableringer og for å sikre varig lave og forutsigbare kraftpriser for folk og næringsliv. Tilgangen på den nødvendige kraften må sikres gjennom energieffektivisering, økt utbygging av fornybar kraft, samt en styrking av nettinfrastrukturen. Disse medlemmer viser til at regjeringens budsjettforslag fortsetter styrkingen av virkemidlene rettet mot energieffektivisering. Disse medlemmer viser videre til at regjeringen det siste året har gjennomført en rekke tiltak for å øke den nasjonale kraftproduksjonen og nettkapasiteten. Regjeringen viderefører og ytterligere styrker energimyndighetene, et viktig tiltak for å øke tempoet i utbyggingen av ny kraft og overføringsnett.

Disse medlemmer mener at norsk petroleumsindustri skal utvikles, ikke avvikles. Regjeringen vil legge til rette for fortsatt høyt aktivitetsnivå på norsk sokkel. Petroleumssektoren er en høyproduktiv næring som bidrar med store inntekter, verdiskaping og arbeidsplasser til Norge. Norsk olje- og gasseksport har de siste to årene spilt en avgjørende rolle for den europeiske forsyningssikkerheten for energi. Disse medlemmer understreker at norsk olje og gass vil fortsette å være en sentral og nødvendig del av den europeiske energimiksen i lang tid fremover, og Norge vil fortsette å være en forutsigbar og langsiktig leverandør av olje og gass til markedet.

Høyres hovedprioriteringer

Helhetlig forvaltning av norske energiressurser

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Norge har store energiressurser og en nær utslippsfri elektrisitetsforsyning. Disse medlemmer understreker viktigheten av å legge til rette for en fortsatt effektiv, sikker og miljøvennlig energiforsyning, en lønnsom utbygging av fornybar energi og en helhetlig, miljøvennlig forvaltning av vannressursene.

Disse medlemmer understreker at den store regulerbare vannkraften er Norges ryggrad i energisystemet. Disse medlemmer mener vannkraftressursene skal forvaltes slik at de kommer lokalsamfunnene og nasjonen til gode.

Disse medlemmer viser til at all kraftproduksjon innebærer natur- og miljøkonsekvenser, og er opptatt av at miljøhensyn må ivaretas i oppgradering eller utvikling av ny fornybar kraft. Gevinsten av økt kraftproduksjon må avveies mot viktige natur- og miljøhensyn.

Norsk sokkel som energiressurs

Disse medlemmer mener det er viktig å legge til rette for at norsk sokkel videreutvikles som energiressurs, og viser til Meld. St. 36 (2020–2021) Energi til arbeid – langsiktig verdiskaping fra norske energiressurser, som understreker viktigheten av å føre en aktiv politikk som legger til rette for dette.

Disse medlemmer vil påpeke at Russlands invasjon av Ukraina utløste en global energikrise i 2022, og at europeiske land er enige om å bli uavhengige av russiske energileveranser så raskt som mulig. Disse medlemmer mener at dette understreker viktigheten av norsk gass i den europeiske energimiksen og Norges rolle som stabil og pålitelig leverandør til Europa. Disse medlemmer viser til at produsentene på norsk sokkel har økt gassleveransene til Europa for å avhjelpe den akutte situasjonen. Det er imidlertid viktig at leteaktiviteten opprettholdes gjennom tildeling i forhåndsdefinerte områder og regelmessige nummererte konsesjonsrunder, slik at Norge kan fortsette å levere gass – og etter hvert blått hydrogen – til Europa de neste tiårene. Disse medlemmer understreker at norsk sokkel må utvikles innenfor rammen av det europeiske klimasamarbeidet og norske klimamål under Parisavtalen.

Disse medlemmer viser til at petroleumsnæringen er Norges største og viktigste næring, og at teknologi og kompetanse fra denne næringen vil bli viktig for energitransformasjonen i Europa de neste tiårene. Det er forventet at det fortsatt vil være høy aktivitet på norsk sokkel i tiden fremover. Disse medlemmer er opptatt av å sikre en stabil og ansvarlig petroleumsvirksomhet, der lønnsomhet, forutsigbarhet og god ressursforvaltning står sentralt. Disse medlemmer mener det er avgjørende at rammevilkårene for aktiviteten på sokkelen er stabile og forutsigbare over tid.

Disse medlemmer understreker viktigheten av å ha gode og forutsigbare økonomiske virkemidler overfor petroleumssektoren for å legge til rette for effektiv produksjon med lave utslipp, herunder CO₂-avgift og EUs klimakvotesystem (EU-ETS). De neste årene vil CO₂-avgiften øke betydelig, og EU har besluttet å redusere antall kvoter med 62 pst. i 2030 og ned mot null i 2040, sammenlignet med 2005. Det gir sterke incentiver til å begrense CO₂-utslippene.

Disse medlemmer viser til at både den tidligere og nåværende regjeringen har satt ambisiøse klimamål for 2030. Samtidig har næringen selv forpliktet seg til å gjennomføre betydelige utslippsreduksjoner. Disse medlemmer mener staten og selskapene i fellesskap må bidra til å realisere tilstrekkelige utslippsreduksjoner, blant annet gjennom krav om bruk av beste tilgjengelige teknologi ved utbygginger, at elektrifisering vurderes ved alle nye feltutbygginger, og muligheter for offentlig støtte til utvikling og demonstrasjon av teknologier som gir lavere utslipp. Selskapene skal også synliggjøre klimarisiko i nye utbyggingsplaner.

Disse medlemmer vil fremheve viktigheten av den teknologiske utviklingen som skjer i olje- og gassnæringen. Utviklingen bidrar til ressurseffektiv og miljøvennlig utvinning av olje og gass, men også utvikling og overføring av teknologi fra petroleumssektoren til fornybare kraftressurser, maritim sektor og andre deler av norsk økonomi.

Disse medlemmer viser videre til at Hywind Tampen, verdens største flytende havvindpark, nå er i drift i Nordsjøen. Disse medlemmer har forventninger til at Hywind Tampen vil bidra til kostnadsreduksjoner i fremtidige havvindprosjekter. Disse medlemmer viser også til at utbygging av havvind kan bidra til elektrifisering av petroleumsinstallasjoner på norsk sokkel, og mener regjeringen må vurdere endringer i regler og rammeverk som legger til rette for realisering av slike prosjekter. Disse medlemmer viser til at Equinor ønsket å bygge ut en stor havvindpark i tilknytning til Trollfeltet (Trollvind), for å avlaste behovet for kraft fra land betydelig og samtidig styrke kraftbalansen på Kollsnes. Disse medlemmer merker seg at prosjektet er lagt på is, og mener det understreker behovet for å gjennomgå rammevilkårene for slike prosjekter.

Disse medlemmer mener det er viktig at havvindområder bygges ut raskt, slik at behovet for kraft fra land til petroleumsinstallasjoner minimeres, og at det tilføres mer kraft til land som bidrar til lavere kraftpriser og mer tilgjengelig kraft til grønn omstilling i ny og eksisterende industri, næringslivet og transportsektoren.

Disse medlemmer er tilfreds med at regjeringen, etter påtrykk fra opposisjonen, har satt et mål om at det skal lyses ut minst 30 GW havvind innen 2040, men vil påpeke at det er viktig å komme i gang med å lyse ut nye områder dersom man skal nå dette målet. Disse medlemmer viser til at regjeringen har varslet en ny utlysningsrunde for havvind i 2025, og mener det er viktig at denne runden også omfatter områder nord for Stad.

Disse medlemmer merker seg at det i budsjettforliket mellom regjeringspartiene og Sosialistisk Venstreparti er enighet om å be regjeringen vente til 2027 med å lyse ut områder nord for Stad, og mener dette blir for passivt.

Disse medlemmer viser til at konsesjonsprosessene må effektiviseres, og at det må gjøres et grundig arbeid for å belyse og minimere miljøkonsekvensene av fremtidige utbygginger. Det er også avgjørende at eksisterende næringer, som fiskeri, blir godt ivaretatt i prosessen.

Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg identifiserte to områder for utbygging av havvind, Sørlige Nordsjø II og Utsira Nord, med et tak på installert effekt på 4,5 GW. Meld. St. 36 (2020–2021) legger viktige premisser for satsingen på havvind de neste årene. Disse medlemmer viser til at NVE nå mener det kan bygges ut opp mot 50 pst. mer på Sørlige Nordsjø II enn først antatt, og mener det er uheldig at regjeringen har valgt å utsette utlysningen av to tredjedeler av potensialet på Sørlige Nordsjø II.

Disse medlemmer viser videre til at regjeringen har valgt en utbyggingsløsning som krever store statlige subsidier, og at kostnadsøkningene det siste året har gjort det nødvendig å øke det anslåtte støttebehovet fra 9 mrd. kroner til 23 mrd. kroner for første fase av Sørlige Nordsjø II. Det gjenstår å se om dette støttebehovet vil være tilstrekkelig for å oppnå en vellykket budrunde i auksjonen som er planlagt i februar 2024. Disse medlemmer mener regjeringen burde valgt en annen utbyggingsmodell basert på hybridkabler til et eller flere andre land. Dette ville ha redusert støttebehovet betydelig, og gjort det mulig å lyse ut hele arealet på Sørlige Nordsjø II med en gang. Det ville ha medført inntil tre ganger så høy kraftproduksjon sammenlignet med dagens prosjekt og betydelige flaskehalsinntekter.

Disse medlemmer viser til at regjeringen planlegger for hybridkabler for fase II av Sørlige Nordsjø II, og at det derfor vanskelig kan sies å være prinsipielle årsaker til at det ble valgt en utbyggingsløsning med radial til Norge. Disse medlemmer er bekymret for at regjeringens valgte løsning vil være en dårlig start på havvindsatsingen i Norge, og at behovet for statsstøtte til den første store utbyggingen vil gå på bekostning av evnen til å levere på flytende havvind i senere runder.

Disse medlemmer merker seg at Utsira Nord, et område som er satt av til flytende havvind, er utsatt på ubestemt tid, blant annet fordi regjeringen mangler vesentlige avklaringer fra ESA. Disse medlemmer mener dette er uheldig.

Disse medlemmer mener nye områder for havvind må lyses ut i et forutsigbart tempo, slik at leverandørindustrien vet hva de har å forholde seg til når det skal investeres i infrastruktur og produksjonsanlegg. Disse medlemmer mener det bør lyses ut 3 GW hvert år fra 2025 for å oppnå en slik forutsigbarhet.

Disse medlemmer viser til at europeiske land skal gjennomføre en enorm energitransformasjon de neste tiårene, og mener Norge kan spille en sentral rolle i dette arbeidet, gjennom å ta del i både bærekraftige verdikjeder og fossilfri energiproduksjon. Selv med betydelig energieffektivisering og utbygging av fornybar energi i Europa vil det være behov for norske energiressurser også i fremtiden. Hydrogenproduksjon basert på norsk naturgass med fangst og lagring av CO₂ kan bli en viktig faktor i et Europa som skal redusere utslippene til netto null, og er et naturlig skritt i videreutviklingen av energiressursene fra norsk sokkel i et lavutslippssamfunn.

Disse medlemmer viser til regjeringen Solbergs flaggskip innen karbonfangst og -lagring, Langskip og Northern Lights, og mener disse to satsingene utgjør et fundament for videreutviklingen av norske energiressurser og muligheten for å redusere utslipp fra norske og europeiske punktutslipp. Disse medlemmer viser til at norsk sokkel har et potensial for å lagre 80 mrd. tonn CO₂. Britisk sokkel kan lagre om lag 70 mrd. tonn CO₂. Til sammen representerer disse to soklene en viktig del av løsningen for lagring av CO₂ i Europa. Disse medlemmer viser til at den første kommersielle kontrakten om CO₂-lagring nå er inngått mellom Yara og Northern Lights, og at det er stor interesse også fra andre aktører.

Disse medlemmer viser til at gass nå utgjør mer enn halvparten av den norske petroleumseksporten. Gass vil være viktig for å ivareta energiforsyningen i EU og Storbritannia, ikke minst som balansekraft i et energisystem som i økende grad vil være basert på variable fornybare energikilder som sol og vind. Det vil fremover være et økt behov for import av gass til Europa på grunn av redusert egenproduksjon innen EU og bortfall av russisk gass. Norge er med på å dekke det behovet.

Behov for mer kraft og energieffektivisering

Disse medlemmer understreker at Høyres mål er at rikelig med ren og rimelig kraft skal være et konkurransefortrinn for Norge og et gode for norske husholdninger.

Disse medlemmer vil påpeke at de kun er gitt konsesjon til 0,3 TWh med ny kraftproduksjon under denne regjeringen, mot 16 TWh under regjeringen Solberg. Disse medlemmer mener det er behov for et langt raskere tempo i både kraft- og nettutbyggingen i Norge, og at kraftbransjens rammevilkår må tilpasses kraftbehovene som er dokumentert gjennom ekspertutvalg og offentlige utredninger det siste året.

Disse medlemmer mener det må legges til rette for utbygging av havvind, småkraft, vindparker på land der det er lokal tilslutning til dette, og oppgradering av eksisterende vannkraftverk. Det må også vurderes om ny teknologi gjør det mulig å produsere kraft fra vernede vassdrag der dette ikke går på bekostning av verneverdiene. Dette er særlig aktuelt i flomutsatte vassdrag.

Disse medlemmer mener også at det ligger godt til rette for økt satsing på solenergi i Norge, og viser til at det er behov for å fjerne en rekke regulatoriske barrierer for å få utløst dette potensialet. Videre er det viktig at Enovas støtteordninger til solenergi også omfatter energilagringsløsninger som reduserer belastningen på strømnettene.

Disse medlemmer viser også til vedtakene gjort i Stortinget 18. oktober 2022 ved behandlingen av Innst. 25 S (2022–2023) om at det må legges til rette for energieffektivisering i bedrifter, husholdninger og industrien, og at Enova vil være viktig i dette arbeidet.

Disse medlemmer viser videre til Stortingets mål om å redusere energibruken med 10 TWh i bygg innen 2030, og registrerer at regjeringens plan for å nå dette målet ble presentert i statsbudsjettet. Disse medlemmer vil understreke at denne planen ikke inneholder tiltak som står i forhold til det målet som er satt. Disse medlemmer mener regjeringen må vurdere nye tiltak, som for eksempel energisparesertifikater, for å bidra til raskere og mer effektiv oppnåelse av energieffektiviseringsmålene.

Disse medlemmer viser til at EU har vedtatt en rekke direktiver som er relevante for Norge gjennom EØS-avtalen, og at Norge er på etterskudd med gjennomføringen. Et eksempel på dette er Ren Energi-pakken som ble vedtatt i EU i 2019, og som Norge fremdeles ikke har tatt inn i norsk lov. Pakken inneholder blant annet nye energieffektiviseringsdirektiv, fornybarmål og bedre rettigheter for forbrukerne i møte med strømselskapene. Mange av rettsaktene har målsatte datoer i 2030, og Norges sene implementering gjør at Norge vil få utfordringer med å innfri kravene i direktivene. Disse medlemmer ser ingen grunn til at direktiver som i stor grad sammenfaller med regjeringens uttalte mål skal treneres unødig.

Rammevilkår for kraftproduksjon

Disse medlemmer mener at rammevilkårene for kraftprodusentene må gjenspeile at Norge har behov for økt kraftproduksjon og en sterkere effektbalanse. Regjeringen Solberg la om kraftbeskatningen til en kontantstrømskatt, for å legge til rette for flere oppgraderinger og effektivisering av eksisterende vannkraftverk. Etter denne omleggingen varslet en rekke vannkraftprodusenter at de ville investere i slike prosjekter fremover.

Disse medlemmer viser til at regjeringen Støres skatteendringer for kraftbransjen i 2022 og 2023 har hatt betydelige negative konsekvenser for planene om investeringer i ny effekt- og produksjonskapasitet. Dette er svært uheldig i den situasjonen man står i nå. Disse medlemmer støtter regjeringens forslag i statsbudsjettet for 2024 om å fase ut høyprisbidraget, og mener det er avgjørende at kraftbransjen kan ha tillit til at høyprisbidraget ikke gjeninnføres.

Disse medlemmer viser til at beregninger fra KPMG, basert på reelle tall fra selskapene, dokumenterer at eksisterende vindkraftverk kan gå konkurs som en følge av regjeringens forslag til grunnrenteskatt for vindkraft. Disse medlemmer vil påpeke at konkurser i denne bransjen kan velte inngåtte industrikraftavtaler på et svært uheldig tidspunkt.

Disse medlemmer viser til at den foreslåtte grunnrenteskatten ikke er nøytralt innrettet. Finansieringen i prosjektene er tilpasset en skatt på 22 pst. De aller fleste av vindkraftverkene i Norge ligger nord for Dovre og har ikke hatt superprofitt. Videre er svært mange av prosjektene tuftet på langsiktige kraftkjøpsavtaler som av bransjen er antydet å ligge rundt 30 øre/kWh. Disse medlemmer viser til at det kun er identifisert grunnrente på vindkraft i ett enkelt år, og det var i 2021.

Disse medlemmer vil videre påpeke at regjeringens foreslåtte skatteendringer har svekket Norges omdømme som et forutsigbart sted å investere, og at det nå fremstår langt mer attraktivt å investere i for eksempel nabolandene Sverige og Finland enn i Norge.

Strømnett

Disse medlemmer viser til at det må investeres betydelig i strømnettene i Norge de neste årene for å sikre at kraften flyter dit det til enhver tid er mest behov for den. Dette kommer til å koste mye og må finansieres over nettleien.

Disse medlemmer viser til at nettleien utgjør en betydelig del av husholdningenes energikostnader, og at det kan være mulig å redusere nettleien betydelig gjennom effektivisering og ny organisering av nettselskapene. Thema Consulting Group har i en rapport, skrevet på oppdrag fra NVE (nr. 4/2019), vurdert at elavgiften kan reduseres med 2,6 mrd. kroner hvis flere nettselskaper fusjonerer og tar i bruk digitalisering for å effektivisere driften ytterligere. Disse medlemmer mener regjeringen må vurdere hvordan det kan legges til rette for å bidra til å hente ut denne gevinsten og utjevne dagens store geografiske forskjeller i nettleien.

Disse medlemmer vil understreke behovet for rask oppfølging av NOU 2022: 6 Nett i tide – om utvikling av strømnettet, der det foreslås en rekke tiltak for å effektivisere konsesjons- og saksbehandling av nytt nett.

Flom- og skredforebygging

Disse medlemmer mener det er viktig å ta på alvor den risikoen og belastningen mange mennesker lever med i flom- og skredutsatte områder. Disse medlemmer viser til at det er gjort en betydelig innsats for å redusere risikoen for flom og skred de siste årene, og bevilgningene til dette formålet har økt hvert år. Samtidig er det viktig å fortsette å prioritere dette arbeidet i årene fremover.

Forskning og næringsutvikling

Disse medlemmer mener at statlige midler til forskning og næringsutvikling er avgjørende for å hente ut potensialet i norske energiressurser, og viser til viktigheten av forutsigbarhet i Olje- og energidepartementets budsjett på dette området. Disse medlemmer viser til at FoU-bevilgningene samlet sett økte med over 50 pst. fra 2013 til 2021, med særlig vekt på grønne løsninger. Høyre har i alternativt statsbudsjett for 2024 foreslått å opprette et nytt forskningsprogram for hydrogen, kalt BLÅHYDROMAKS, for å bidra til økt kunnskap og mer forskning på overgangen fra gass til hydrogen på norsk sokkel.

Fremskrittspartiets hovedprioriteringer

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at strømprisen betyr mye for folk og bedrifter. Alle trenger strøm til hjem, produksjon og oppvarming av offentlige bygg. Gjennom vinteren har man hatt så høye strømpriser i Norge at folk har hatt problemer med å betale regningene. Disse medlemmer mener dagens strømstøtteordning ikke er god nok og foreslår en forbedret strømstøtteordning, der dekningsgraden økes til 100 pst. over 50 øre per kWt.

Disse medlemmer viser til at det er nesten en halv million hytter i Norge, og foreslår derfor en tilsvarende ordning for et forbruk på de første 1000 kWt. Det vil gjøre at folk har råd til å bruke hyttene sine og sikre at vannrør ikke fryser.

Disse medlemmer vil at også næringsvirksomhet skal omfattes av strømstøtteordningen, og ønsker at regjeringen foreslår en avgrenset strømstøtteordning for norske bedrifter.

Disse medlemmer peker på at olje- og gassindustrien er landets viktigste næring, og den største garantisten for å skape trygghet for det norske velferdssamfunnet. Ingen andre næringer skaper like store verdier og er så viktig for lokalsamfunn over hele landet. De store inntektene fra olje- og gassnæringen finansierer ikke bare helse, skole, veier og andre viktige velferdsoppgaver, men har også lagt grunnlaget for bedrifter over hele landet. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiets ambisjon er at Norge fortsatt skal være en offensiv energinasjon som satser bredt, og vil derfor videreutvikle Norges viktigste næring og tilrettelegge for fortsatt høy aktivitet på norsk sokkel.

Disse medlemmer viser til at norsk sokkel er i en modningsfase som gjør at forventede funn og produksjon av olje og gass tilknyttet eksisterende felt vil falle betydelig i årene som kommer. Likevel understreker disse medlemmer at Oljedirektoratet anslår at over halvparten av oljen og gassen på norsk sokkel ikke er funnet ennå. Store deler av olje- og gassreservene befinner seg i Barentshavet. For å opprettholde arbeidsplasser, aktivitet og verdiskapning i næringen er det avgjørende at selskapene på norsk sokkel får lete etter olje og gass i nye felt. Fremskrittspartiet vil derfor føre en offensiv og ansvarlig olje- og gasspolitikk som styrker norsk energiproduksjon. Disse medlemmer foreslår å øke de statlige midlene til forskning og kartlegging av ressursene på norsk sokkel.

Disse medlemmer viser til at historisk har Norges fremste konkurransefortrinn vært billig strøm. Det har ført til industrietableringer og bosetting i hele landet. Slik er det ikke lenger. Prognosene tilsier at kraftoverskuddet vil forsvinne før 2030. Det vil få store negative konsekvenser. Disse medlemmer mener at regjeringen ikke utnytter potensialet i økt vannkraftutbygging. En oppgradering av eksisterende vannkraftverk og en skånsom utvidelse vil kunne gi betydelig økt produksjon. Selv om det ligger noe frem i tid, bør kjernekraft ha en naturlig plass i den norske kraftmiksen i fremtiden. Disse medlemmer foreslår derfor ekstra midler til et utvalg som skal forberede grunnen for bygging av kjernekraft i Norge. Disse medlemmer mener at det også er potensiale i økt bruk av biogass og blått hydrogen som kan utvikles i Norge, og foreslår derfor gi ekstra midler til forskning på og utvikling av nye energikilder.

Sosialistisk Venstrepartis hovedprioriteringer

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti peker på at Norge i dag løper en høy risiko ved at oljenæringen utgjør en så vesentlig andel av landets økonomi. Dette medlem mener dagens politikk i for stor grad legger til rette for petroleumsnæringen heller enn å sette i gang den nødvendige vridningen av eksisterende kompetanse og teknologi over til fremtidens næringer. Dette medlem mener dette er en urettferdig og uansvarlig politikk gitt de utfordringene en står overfor. Omstillingen fra petroleumsavhengighet skjer ikke uten at insentivene til å lete og bygge ut stadig flere oljefelt fjernes, slik at investeringsmidler og kompetanse kan flyttes til andre områder.

Dette medlem mener det er klart at Norge som en stor oljeproduserende nasjon må stanse letingen etter mer olje og gass og heller ikke gi tillatelse til nye utbygginger på norsk sokkel. Produksjonen må senkes, og man kan ikke fortsette å subsidiere oljevirksomhet slik det legges opp til i mange år fremover med den midlertidige oljeskattepakken som ble vedtatt i 2020.

Dette medlem viser derfor til forslag i Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett om å kutte den offentlige finansierte forskningen på petroleum, kutte i den statlig finansierte letingen etter olje og gjøre det dyrere å forurense på sokkelen ved å øke CO₂-avgiften på sokkelen. For å få ned produksjonen ønsker dette medlem å innføre en omstillingsavgift per produsert enhet olje og gass.

Dette medlem vil peke på at selv om man klarer å nå målene for å redusere klimagassutslippene, kan allerede akkumulerte utslipp i seg selv bidra til å varme opp jorden med 1,5–2 grader C. Temperaturen i Norge vil stige langt mer enn dette. Dette innebærer store endringer i klimaet i Norge, slik som mer ras, mer ekstremvær, tørke, flere flommer og høyere havnivå. Det kan også innebære store endringer globalt, som vil påvirke oss direkte gjennom svekkede importmuligheter for varer som fôr, korn og klær eller indirekte gjennom sikkerhetsutfordringer og klimaflyktninger. Disse konsekvensene har det norske samfunnet ennå ikke tatt alvorlig.

Dette medlem vil understreke at den beste måten å frigjøre kraft på er ved å redusere dagens forbruk. Potensialet for energieffektiviseringstiltak er enormt og er et politikkområde som har blitt neglisjert i lang tid. Derfor foreslår dette medlem en kraftig økning til energieffektivisering og solenergi gjennom Enova. Dette vil gjøre at folk og næringsliv vil få muligheten til å ta i bruk løsninger for å redusere strømforbruket.

Dette medlem viser til at det lenge har vært et tverrpolitisk ønske om å realisere karbonfangst og -lagring i Norge. Det er fordi det knapt finnes klimamodeller som med en rimelig sannsynlighet makter å nå internasjonale mål om å begrense den globale oppvarmingen til maksimalt 2 grader C, og å bestrebe seg på å holde oppvarmingen til maksimalt 1,5 grad C, uten å ta i bruk metoder for negative utslipp. Norge har betydelig relevant industriell kompetanse, større punktutslipp som er teknologisk mulige å fange, og dessuten gunstige naturgitte forhold gjennom lagringsmuligheter i oljereservoarene på sokkelen, som gjør realisering av karbonfangst og -lagring til en lovende mulighet i kampen mot klimaendringene. Karbonfangst og -lagring er både en næringsmulighet for Norge og et viktig tiltak for å nå klimamålene.

Dette medlem vil trekke fram at økt bevilgning til kjøp av klimakvoter må komme i tillegg til kutt på hjemmebane, ikke som en erstatning for å nå internasjonale forpliktelser.

Rødts hovedprioriteringer

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative statsbudsjett.

Dette medlem mener det er behov for en kraftfull politikk mot klima- og naturkrisen, og at en både må få utslippene ned og tilpasse samfunnet et villere og våtere klima. Rødt prioriterer blant annet en stor satsning på karbonfangst og -lagring, samt klimatilpasning gjennom flom- og skredsikring.

Dette medlem mener NVE trenger en kraftig styrking for å sikre flom- og skredsikring. Uværet Hans viste at Norge ikke er godt nok rustet. Flere rapporter, blant annet fra Riksrevisjonen, har vist det samme. Dette medlem mener at et viktig grep nå er å fjerne kommunenes egenandeler for utføring av sikrings- og miljøtiltak som gjennomføres i regi av NVE, slik at man får en rask innsats uavhengig av kommuneøkonomi.

Dette medlem mener også at det trengs en styrking av innsatsen på karbonfangst og -lagring. Rødt vil støtte utarbeidelse av karbonfangst og -lagring på avfallsforbrenningsanlegg i hele landet, noe som kan sørge for at Norge raskere kutter store punktutslipp.

Dette medlem vil prioritere vekk midler til kartlegging av områder for havbunnsmineraler og nye petroleumsfelt, som dette medlem mener er miljømessig uforsvarlig. Dette medlem vil gjøre det samme med midler til havvindutbygging, og mener at det er stor kunnskapsmangel om konsekvensene av havvind for natur, liv i havet og fiskeri. I stedet prioriterer dette medlem en styrking på 246 mill. kroner til miljøkartlegging av havområder, inkludert havbunn, vannmasser og sjøfugl, under rammeområde 13, i tråd med anbefalinger fra WWF, Norges Fiskarlag, Offshore Norge med flere i regjeringens samarbeidsforum for havvind.

Venstres hovedprioriteringer

Komiteens medlem fra Venstre understreker at menneskeskapte klimaendringer er det største problemet verden står overfor. Høyere temperaturer, ekstremvær og svekkede økosystemer setter selve livsgrunnlaget på spill og truer fremtidig velferd og vekst. Man må derfor ta ansvar på vegne av dagens unge og fremtidige generasjoner. Dette medlem påpeker at det trengs en kraftig satsning på utbygging av fornybar energi, for at man skal nå klimamålet. Transportsektoren skal elektrifiseres og sjøtransporten trenger utslippsfritt drivstoff basert på fornybar kraft. Dagens industri som er basert på fossile brensler skal gjennom et grønt skifte, og ny grønn industri skal etableres. Dette medlem påpeker at den forventede forbruksveksten av kraft forventes å bli betydelig større enn foreliggende planer for økt fornybar kraftproduksjon. Man kan med andre ord gå fra en situasjon med overskudd til underskudd på kraft i løpet av noen få år. Samtidig påpeker dette medlemat det trolig vil være kraftoverskudd i det Nordiske kraftmarkedet frem mot 2030, og at Norges energisystem er tett integrert i dette.

Dette medlem understreker at det er behov for mer effektiv og fleksibel energibruk for å senke forbruket, at man må utløse investeringer i mange typer fornybar kraft for å få opp produksjonen, og at man må øke nettkapasiteten for å få kraften frem.

Dette medlem påpeker at kraftsektoren i Europa skal gjennom en stor omstilling. Landene rundt oss skal fase ut fossil kraftproduksjonen og erstatte denne med fornybar kraftproduksjon, hovedsakelig basert på sol og vind.

Dette medlem viser til strømprisutvalgets rapport som konkluderer med at kraftoverskudd er det viktigste tiltaket for å sikre lave strømpriser i Norge. Dette må sikres gjennom utbygging av fornybar energi, energieffektivisering og utbygging av nett. Dette medlem viser videre til utvalgets vurdering om at det markedsbaserte, desentraliserte engrosmarkedet for kraft bør bestå, og at dette både gir lavere kostander og færre naturinngrep enn andre løsninger.

Dette medlem viser videre til at strømprisutvalget støtter opp om dagens modell med strømstøtte for å jevne ut de uheldig sosiale effektene høye strømpriser har for innbyggerne. Dette medlem understreker at dette er Venstres gjeldende politikk.

Dette medlem mener det er viktig å ta forskjeller i strømpris på alvor dersom de vedvarer over tid. Samtidig påpeker dette medlem at det også historisk har vært variasjon i strømpriser mellom prisområdene i Norge og at det er flere forhold som spiller inn på det totale kostnadsbilde til bedrifter og innbyggere som bor i de ulike prisområdene for strøm i Norge, som leiekostnader og bokostnader.

Dette medlem viser til EUs Ren energimarkedspakke, som blant annet inneholder revidert bygning- og energieffektiviseringsdirektiv. Dette medlem mener dette bør implementeres i Norge så raskt som mulig, og påpeker at et av formålene med denne pakken fra EU også er bedre forbrukerrettigheter.

Dette medlem viser videre til Venstres alternative budsjett der partiet øker bevilgningen til Enova med 600 mill. kroner utover regjeringens budsjett, og påpeker at dette er midler som kan brukes til energieffektivisering.

Dette medlem viser til at avfall er en av hovedkildene til klimagassutslipp, og uten en plan for dette vil man ikke komme i mål med de langsiktige klimamålene. Derfor forsterker Venstre jobben med å få på plass CO₂-fangst på landets avfallsforbrenningsanlegg i partiets alternative budsjett.

Dette medlem påpeker at om lag en fjerdedel av de norske klimagassutslippene kommer fra olje- og gassutvinning. Produksjon av påviste olje- og gassressurser innenfor allerede tildelte lisenser vil sørge for et høyt produksjonsnivå på norsk sokkel i flere tiår. Verden har allerede funnet mer fossil energi enn klimaet tåler at man utvinner. Derfor mener dette medlem at man må slutte å lete etter mer olje og gass og ikke tildele nye lisenser på norsk sokkel. Norge må også være en internasjonal pådriver for vern av arktiske områder fra petroleumsaktivitet.

Dette medlem påpeker at man innen 2030 skal oppnå 50 pst. reduksjon av klimagassutslipp i petroleumssektoren. Hele verden må omstille seg fra fossil til fornybar energi. Et kutt på 50 pst. utslipp fra petroleumssektoren avhenger av elektrifisering fra land. Dette medlem er derfor for elektrifisering av petroleumsinstallasjoner, men mener oljenæringen også må arbeide for å kutte utslipp ved hjelp av andre løsninger, som CCS og havvind. Dette medlem påpeker at oljenæringen i tillegg må arbeide for energieffektiviseringstiltak, slik at energibehovet reelt sett reduseres.

Miljøpartiet De Grønnes hovedprioriteringer

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative forslag til statsbudsjett, der det foreslås store endringer i regjeringens forslag til statsbudsjett på denne rammen.

Dette medlem konstaterer at Norge høsten 2023 er en del av problemet og ikke en del av løsningen på klimakrisen. De norske klimagassutslippene har knapt gått ned siden 1990, og det vil etter planen investeres mange ganger mer i fossil energi i Norge i 2024 enn i all annen industri til sammen. Regjeringens budsjettforslag viderefører en massiv satsing på petroleumsvirksomhet i Norge, noe som vil føre til at norsk kompetanse og kapital og arbeidskraft fortsetter å bindes til petroleumsnæringen. Denne politikken gjør landets velferd og økonomien sårbar. I tillegg skaper Norges oljepolitikk store klimagassutslipp og svekker mulighetene til å lykkes med å sikre bred internasjonal oppslutning om effektive globale klimaavtaler. Dette medlem fremmer derfor en rekke forslag på Olje- og energidepartementets (OED) budsjett som reduserer satsingen på petroleumsvirksomhet.

En annen hovedprioritering for Miljøpartiet De Grønne er karbonfangst og -lagring (CCS). Miljøpartiet De Grønne vil forby store punktutslipp i Norge og foreslår at forbudet trer i kraft i 2030 slik at virksomhetene får en syvårs frist på å innfri kravet. Staten bør delfinansiere CCS eller overgang til andre nullutslippsløsninger der dette er nødvendig.

Dette medlem foreslår også en sterkere og raskere satsing på havvind. I Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett foreslås en ordning med direkte statlige investeringer innenfor forsvarlige miljørammer. Miljøpartiet De Grønne vil koble nye havvindparker, herunder Sørlige Nordsjø II, både til Norge og nabolandene, noe som vil gi økt lønnsomhet og dermed bedre muligheter til å realisere store prosjekter. Det er samtidig behov for økte ressurser til naturkartlegging til havs for å sikre rask og kunnskapsbasert utbygging.

Dette medlem viser til at utgiftene til å rydde opp etter ekstremvær og flom er allerede sterkt økende, og det samme er antallet mennesker som mister hus, hjem og eiendom som følge av klimaendringene. Denne trenden vil fortsette hvis det ikke gjøres omfattende investeringer i forebygging av naturskader som følge av klimaendringer. På bakgrunn av dette foreslår dette medlem blant annet å styrke NVEs tilskudd til flom- og skredforebygging og kartlegging av flom- og skredsikringsbehov. I tillegg foreslår dette medlem å styrke klimaberedskapen over andre rammeområder, blant annet gjennom økt naturrestaurering og økt tilskudd til rassikring av riks- og fylkesveier.

Kristelig Folkepartis hovedprioriteringer

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at husholdninger det siste året har blitt hardt rammet av skyhøye strømpriser. Dette skjer samtidig som staten får enorme ekstrainntekter fra salg av kraft. Det er derfor rimelig å betale tilbake til husholdninger som sliter kraftig nå. Strøm er et fellesgode på lik linje med mange andre nødvendigheter. Det er politisk bestemt at det norske folk skal bruke strøm til å varme opp husene sine. Når husholdningene ikke har andre fullgode alternativer, må politikerne også sørge for at det er mulig å bruke strøm som varmekilde fremover uten at regningen blir urimelig høy.

Dette medlem har derfor gjentatte ganger fremmet forslag om en forsterket strømstøtteordning der staten skal kompensere 100 pst. over 50 øre/kWt. En slik ordning vil bidra til lavere priser og økt forutsigbarhet i en tid der usikkerheten er stor for norske husholdninger. Om husholdningers økonomi blir for trang, vil mange ikke ha mulighet til å redusere eget strømforbruk ved å for eksempel investere i varmepumper eller etterisolere. Dette er kostbare enkelttiltak, men med en sterkere strømstøtteordning vil flere ha råd til å gjøre disse investeringene og dermed redusere strømforbruket.

Dette medlem viser til at olje- og gassutvinning har sikret fellesskapet store inntekter over mange år. Sektoren og leverandørindustrien har sysselsatt mange og har bidratt til teknologiutvikling. Likevel står sektoren overfor store omstillinger i tiden fremover. For det første vil verdien av olje- og gassressursene avta ettersom etterspørselen blir mindre. For det andre må Norge gjennom et grønt skifte for å sikre en mer miljøvennlig og bærekraftig verdiskaping, slik at en kan nå landets internasjonale klimaforpliktelser. Det er derfor Norge aktivt satser på å ta en ledende på videreutvikling og omstilling av kompetanse- og fagmiljøene til grønn industri.

Dette medlem understreker at det må gjøres mer for å kutte utslipp i årene som kommer. For å få folk og bedrifter med på klimaomstillingen må det bli enklere å ta klimavennlige valg. Derfor er det viktig å øke støtten til tiltak som reduserer utslippene, blant annet gjennom Enova. Det er også et viktig prinsipp at forurenser skal betale. Dette må bl.a. gjøres gjennom å øke CO₂-avgiften.

Sammenligning av budsjettall, kapitler og poster. Rammeområde 12

I tabellen nedenfor vises forslag til bevilgninger under de respektive kapitler og poster der det er avvik fra regjeringens forslag. Avvik i parentes. Forslaget fra regjeringspartiene Arbeiderpartiet og Senterpartiet har subsidiær tilslutning fra Sosialistisk Venstreparti, og er derfor komiteens tilråding. Øvrige forslag uttrykker alternativbudsjettenes standpunkter.

Tabellen er for stor til å vises her. Du finner den i originaldokumentet.

Komiteens merknader til de enkelte budsjettkapitler og poster under rammeområde 12

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til budsjettforliket av 3. desember 2023 mellom de tre partiene, der det er foreslått omfordelende og sosiale tiltak for å gi folk trygghet i en krevende tid. Det gjøres viktige velferdsgrep som blant annet gratis halvdagsplass i SFO for tredjeklassinger og økt barnetrygd for barn over 6 år. Grupper som opplever en særskilt krevende situasjon får mer til neste år, for eksempel barnefamilier, studenter og mottakere av uføretrygd og arbeidsavklaringspenger. Flertallet er også enige om å øke lånerammen til Husbanken betydelig, både generelt og til bygging av studentboliger, startlån og til å bygge utleieboliger for vanskeligstilte i boligmarkedet. Flertallet fremhever også at den grønne omstillingen styrkes ved at det opprettes en egen ordning under Eksportfinansiering Norge for å styrke satsingen på ny grønn industri i Norge, i tillegg til en betydelig styrking av ordninger under Enova.

Kap. 1800 Energidepartementet

Komiteen viser til at det foreslås bevilget 324 000 000 kroner på dette kapitlet for 2024, jf. Prop. 1 S (2023–2024).

Komiteens medlemmer fra Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne viser til at Stortingets samtykke til at Olje- og energidepartementet får fullmakt til å godkjenne prosjekter på norsk kontinentalsokkel ligger fast fra regjeringens forslag i Prop. 1 S (2023–2024) i budsjettenigheten mellom regjeringspartiene og Sosialistisk Venstreparti. Disse medlemmer mener fullmakten bør skjerpes, om ikke fjernes, og at det finnes to nye eksempler som viser behovet for å endre kriteriet om hvilke typer prosjekter som må behandles av Stortinget, og beløpsgrensen for Stortingsbehandling. Det ene er at elektrifisering av Melkøya-anlegget gjennom ny PUD/PAD for Hammerfest LNG ikke ble sett på som et anlegg med «samfunnsmessige sider av betydning». Disse medlemmer mener at begrepet «prinsipielle eller samfunnsmessige sider av betydning» vanskelig kan gis en nøytral og objektiv betydning. Det andre eksemplet er at petroleumsfeltet Irpa ble godkjent av regjeringen i juni i år, basert på at kostnadsestimatet brukt i søknaden i november 2022 var 14,8 mrd. kroner, like under beløpsgrensen på 15 mrd. kroner. I Prop. 1 S (2023–2024) informerer regjeringen selv at kostnadsestimatet er 15,6 mrd. kroner, noe som ville betydd Stortingsbehandling. Disse medlemmer understreker at det er kort tid mellom juni og ferdigstilling av budsjett.

Post 1 Driftsutgifter

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative statsbudsjett, der Rødt reduserer Olje- og energidepartementets driftsbevilgninger som er satt av til satsning på vindkraft til havs. Dette reduseres med 9 mill. kroner under post 1.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti foreslår å øke bevilgningen med 5 mill. kroner for å sette ned et utvalg som bereder grunnen for at regelverk, kompetanse og konsesjonsmyndigheter er klargjort for å kunne starte kjernekraftproduksjon i Norge.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under postene 50, 71 og 72

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sitt alternative budsjett, der det foreslås å øke bevilgningen med 5 mill. kroner som skal øremerkes utgreiing av mulighetene for kjernekraft i Norge.

Komiteens medlem fra Rødt viser igjen til Rødts alternative statsbudsjett, der Rødt reduserer Olje- og energidepartementets driftsbevilgninger som er satt av til satsning på vindkraft til havs. Dette reduseres med 8,5 mill. kroner under post 21.

Post 70 Tilskudd til internasjonale organisasjoner mv.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i budsjettforliket er foreslått å redusere tilskuddet til den internasjonale organisasjonen Gas Exporting Countries Forum. Flertallet foreslår derfor at kap. 1800 post 70 reduseres med 1,5 mill. kroner, sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til partiets alternative budsjett, der det foreslås å redusere bevilgningen med 1,3 mill. kroner fordi Norge trekker seg som observatør i Gas Exporting Countries Forum og kontingenten følgelig bortfaller.

Kap. 4800 Energidepartementet

Komiteen viser til at det i Prop. 1 S (2023–2024) er anslått en inntekt på 2 000 000 kroner på kap. 4800 for 2024.

Kap. 1810 Sokkeldirektoratet

Komiteen viser til at Oljedirektoratet endrer navn til Sokkeldirektoratet fra 1. januar 2024. Sokkeldirektoratet har en sentral rolle i forvaltningen av olje- og gassvirksomheten gjennom en effektiv og forsvarlig ressursforvaltning, der det tas hensyn til helse, miljø, sikkerhet og til andre brukere av havet. Direktoratet har også nye roller innenfor nyere forvaltningsområder på sokkelen som havbunnsmineraler og lagring av CO₂ på norsk sokkel. Komiteen viser videre til budsjettfremlegget i Prop. 1 S (2023–2024) der 506,8 mill. kroner forslåes i driftsbevilgning til Sokkeldirektoratet, som skal bidra til å realisere mest mulig av det lønnsomme ressurspotensialet på sokkelen og derigjennom skape størst mulig verdier for samfunnet.

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative budsjett, hvor det foreslås et rammekutt i Oljedirektoratet bevilgning på 30 mill. kroner, da Rødt ikke ønsker å åpne nye områder og felter for olje- og gassutvinning. I budsjettforslaget foreslås det videre å fjerne bevilgningene, og inntektene, på 11 mill. kroner til nye TFO-runder, samt bevilgningen på 102,5 mill. kroner til kartlegging av Utsira Nord, havbunnsmineraler og nye olje- og gassressurser. Dette medlem vil heller prioritere miljø- og naturkartlegging av havområder.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at verden trenger mer mineraler for å klare energi- og klimaomstillingen. På kort sikt er det mineraler på land som kan styrke forsyningssikkerheten for mineraler i vår del av verden. Disse medlemmer viser til Høyres alternative budsjett hvor 20 mill. kroner omdisponeres fra geologisk kartlegging av sokkelen til å inngå i et fond til støtte for kommersiell letevirksomhet etter mineraler på land eller på sokkelen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til partiets alternative budsjett, der det foreslås en økning på 50 mill. kroner til analyser og kartlegging av norsk sokkel for petroleumsressurser og mineraler på havbunnen.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative budsjettforslag, der partiet foreslår å redusere posten med 57 mill. kroner, fordelt på en reduksjon på 15 mill. kroner til Oljedirektoratet, 30 mill. kroner til kartlegging av havbunnsmineraler og 12 mill. kroner til kartlegging av oljeressurser.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti foreslår å redusere bevilgningen på posten med 25 mill. kroner som følge av bortfall av oppgaver knyttet til letevirksomhet.

Kap. 4810 Sokkeldirektoratet

Komiteen viser til at sum på posten på 88,5 mill. kroner refererer seg hovedsakelig til gebyrinntekter fra konsesjonssøknader, undersøknings og utvinningsløyver, seismiske undersøkelser, registrering i Petroleumsregisteret og refusjon av tilsynsutgifter, samt inntekter fra Oljedirektoratets oppdrags- og samarbeidsvirksomhet.

Post 1 Gebyrinntekter

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til partiets alternative budsjett, der det foreslås å lyse ut 26. konsesjonsrunde. Dette vil gi 10 mill. kroner i økte gebyrinntekter.

Kap. 1820 Norges vassdrags- og energidirektorat

Komiteen viser til at det foreslås bevilget 11 948 800 000 kroner på dette kapitlet for 2024, jf. Prop. 1 S (2023–2024).

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til at Stortinget har økt bevilgningene til saksbehandlingskapasiteten i NVE de siste årene og gjort vedtak om hurtigspor i konsesjonsbehandlingen. Samtidig forblir det en utfordring at konsesjonsbehandlingstiden er for lang og at for lite ny kraft kommer i produksjon. Disse medlemmer mener regjeringen har et ansvar for at Stortingets bevilgninger og vedtak oppnår sin intensjon og at resultatene er målbare.

Disse medlemmer viser til at saksbehandlingstiden for småkraftkonsesjoner har gått opp de siste årene. Det behandles færre søknader selv om antallet søknader øker. Småkraft er en av løsningene for å styrke kraftbalansen på kort sikt og få tilgang på mer fornybar kraft. På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen instruere NVE om å prioritere raskere saksbehandling av småkraftkonsesjoner for å styrke kraftbalansen på kort sikt.»

Post 1 Driftsutgifter

Komiteens medlemmer fra Høyre mener det er positivt at tre nye områder for havvind konsekvensutredes med sikte på utlysning i 2025. Disse medlemmer mener regjeringen i tillegg bør inkludere områder for havvind nord for Stad i samme runden med utlysning i 2025, herunder som et minimum feltet Nordvest A utenfor Helgelandskysten. Områdene utenfor Helgelandskysten var blant de første i landet som ble utredet av NVE. Statnett har også utpekt Helgeland som et egnet sted for tilknytning av havvind i sentralnettet. Det er i tillegg stor kunnskap om havområdene utenfor Helgeland gjennom petroleumsvirksomhet, skipsfart og fiskeri. Disse medlemmer viser til Høyres alternative budsjett hvor det settes av 10 mill. kroner til konsekvensutredning av Nordvest A over postene 1820/01 og 1850/21.

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative statsbudsjett, der det foreslås å øke posten med 20 mill. kroner for å bistå kommunene med overvannsproblematikk, som en del av Rødts satsing på 420 mill. kroner for en styrket satsing på flom- og skredforebygging.

Post 22 Flom- og skredforebygging, kan overføres, kan benyttes under postene 45, 60, og 72

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative statsbudsjett, der det foreslås å øke posten med 200 mill. kroner for å styrke NVEs flom- og skredforebygging, som en del av Rødts satsing på 420 mill. kroner for en styrket satsing på flom- og skredforebygging. Dette medlem vil også vise til kap. 4820 post 40 der Rødt foreslår å fjerne den kommunale egenandelen for utføring av sikrings- og miljøtiltak som er gjennomført i regi av NVE.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til at det er stort etterslep når det gjelder flom- og skredsikring. Gjerdrumutvalget anbefalte at bevilgningene til NVEs sikringsarbeid økes fra foreslått nivå på ca. 350 mill. kroner til 1,5 mrd. kroner årlig. I en annen analyse estimerer NVE at det vil koste mellom 50 og 120 mrd. kroner dersom alle bygg som er utsatt for skred i bratt terreng, flom, erosjon og kvikkleire skal sikres.

Dette medlem viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett der det foreslås en økning på 400 mill. kroner over NVEs budsjett.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative budsjettforslag, der partiet øker satsningen på flom- og skredsikring med 50 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at klimaendringene fører til mer ekstremvær. Det er derfor særlig viktig å øke sikringen av bosetning og infrastruktur mot skred og flom. Kristelig Folkeparti foreslår derfor å øke bevilgningen med 30 mill. kroner.

Post 60 Tilskudd til flom- og skredforebygging, kan overføres, kan nyttes under postene 22 og 72

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til partiets alternative budsjett, der det foreslås en økning på 50 mill. kroner slik at NVE kan gi bistand til mer forebygging i form av kartlegging og sikring mot flom- og skredfare.

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative statsbudsjett, der det foreslås å øke posten med 200 mill. kroner for å styrke NVEs flom- og skredforebygging, som en del av Rødts satsing på 420 mill. kroner for en styrket satsing på flom- og skredforebygging. Dette medlem vil også vise til kap. 4820 post 40 der Rødt foreslår å fjerne den kommunale egenandelen for utføring av sikrings- og miljøtiltak som er gjennomført i regi av NVE.

Post 73 Tilskudd til utjevning av overføringstariffer

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at nettleieutjevning kan unngås dersom flere nettselselskaper slås sammen og kostnader for utbygging og utbedring av nett fordeles på flere forbrukere.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til partiets alternative budsjett, der det foreslås en reduksjon på 18 mill. kroner i tilskudd til utjevning av overføringstariffer.

Post 75 Stønad til husholdninger for ekstraordinære strømutgifter, overslagsbevilgning

Komiteens medlemmer fra Høyre mener det er et mål at rikelig med ren og rimelig strøm skal være et konkurransefortrinn for norsk industri og næringsliv og et gode for norske husholdninger. Samtidig er rikelig tilgang på kraft en forutsetning for å lykkes med energi- og klimaomstillingen i Norge og Europa. Kraftscenariene fra både Statnett, NVE, DNV og en rekke andre aktører viser imidlertid at Norge styrer mot et kraftunderskudd, og at prisene derfor forventes å være på et vesentlig høyere nivå frem mot 2030 enn det man har vært vant til i Norge frem til 2021. Disse medlemmer mener dette er en betydelig utfordring, og viser til at det må bygges ut vesentlig mer kraft og nett de neste årene, og at en må utnytte kraften man allerede har på en langt mer effektiv måte. De siste to årene har regjeringen kun gitt konsesjon til 0,3TWh ny kraftproduksjon, mot 16 TWh under regjeringen Solberg. Disse medlemmer mener derfor det er viktig og riktig å videreføre strømstøtteordningen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til partiets alternative budsjett, der det foreslås en økning på 4,07 mrd. kroner i strømstøtte til husholdninger og hytter, der dekningsgraden økes til 100 pst. over 50 øre per kWt.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative budsjett, der partiet reduserer kompensasjonsgraden i strømstøtteordningen fra 90 til 80 pst. støtte for strømpriser over 73 øre per kilowatt time. Dette innebærer en reduksjon på 1 050 mill. kroner til formålet. Dette medlem viser for øvrig til Venstres merknader til Prop. 116 L (2022–2023), Innst. 486 L (2022–2023).

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne vil påpeke at regjeringens strømstøtteordning har flere store svakheter og bør erstattes av en mer miljøvennlig og mer sosialt rettferdig ordning. Dagens ordning der utbetalingen er basert på strømforbruket, premierer høyt konsum og svekker insentivene til energisparing. Dette medlem viser til at de som har god råd i gjennomsnitt har betydelig høyere strømutgifter enn de som har dårlig råd. Dagens ordning skiller ikke mellom basisforbruk og luksusforbruk og innebærer derfor at de som har god råd, mottar betydelig mer skattepenger enn de som har dårlig råd. Statistisk sentralbyrå viste i sin gjennomgang av strømstøtteordningen i september 2022 at de 10 pst. rikeste fikk dobbelt så mye fra statens strømstøtte i vintermånedene som de 10 pst. fattigste. Derfor har flere økonomer og aktører som Fornybar Norge tatt til orde for at regjeringen heller bør innføre en flat utbetaling til alle. Dette medlem viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett, der det foreslås at strømstøtteordningen erstattes av en strømbonusordning der statens ekstra grunnrenteskattinntekter deles ut igjen. Dette medlem viser til Miljøpartiet de Grønnes forslag og merknader i Innst. 25 S (2022–2023), der Miljøpartiet De Grønne fremmet forslag om en mer rettferdig og miljøvennlig strømstøtteordning.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at husholdninger det siste året har blitt hardt rammet av skyhøye strømpriser. Dette medlem ønsker derfor en forsterket strømstøtteordning der staten skal kompensere husholdninger, ideelle, frivilligheten og Den norske kirke med 100 pst. over 50 øre/kWt. En slik ordning vil bidra til lavere priser og øke forutsigbarheten i en tid med mye usikkerhet. For å forsterke strømstøtten i tråd med forslaget fra dette medlem, foreslås det i Kristelig Folkeparti sitt alternative statsbudsjett å øke bevilgningen med 4 250 mill. kroner.

Ny post: Tilskudd til gratis energirådgivning

Komiteens medlemmer fra Rødt og Miljøpartiet De Grønne viser til at mangel på kunnskap om mulighetene for energieffektivisering i dag er en viktig barriere mot å realisere tiltak. Kommunene eller NVE bør derfor få ansvar for å tilby gratis energirådgivning til husholdninger og bedrifter, inkludert befaring og hjelp til å sette opp en tiltaksplan. Staten bør dekke deler av denne kostnaden gjennom en tilskuddsordning.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen etablere en egen ordning med tilskudd til gratis energirådgivning.»

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til Miljøpartiet de Grønnes alternative statsbudsjett, der en slik ordning foreslås etablert.

Kap. 4820 Norges vassdrags- og energidirektorat

Komiteen viser til at det på kap. 4820 anslås en inntekt på 119 500 000 kroner for 2024, jf. Prop. 1 S (2023–2024).

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative statsbudsjett, der det foreslås å redusere post 40 med 38 mill. kroner, som fjerner kommunenes egenandel for flom- og skredsikring. Dette er en del av Rødts satsing på 420 mill. kroner for en styrket satsing på flom- og skredforebygging. Dette medlem vil også vise til kap. 4820 post 40 der Rødt foreslår å fjerne den kommunale egenandelen for utføring av sikrings- og miljøtiltak som er gjennomført i regi av NVE.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative budsjett, der partiet foreslår å rette opp regjeringens forslag til kutt i forskningsprogram for klimavennlig teknologi, deriblant forskningsprogrammet CLIMIT. Venstre foreslår å bevilge 15 mill. kroner mer til denne posten enn regjeringens budsjettforslag legger opp til.

Kap. 1825 (Nytt) Energieffektivisering og -omlegging

Komiteen viser til at det foreslås bevilget 495 000 000 kroner på dette kapitlet for 2024, jf. Prop. 1 S (2023–2024).

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i budsjettforliket er foreslått å øke bevilgningen til ENØK-satsing i Enova med 700 mill. kroner. Flertallet foreslår derfor at kap. 1825 post 50 økes med 700 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag. Midlene skal benyttes for å øke tilskuddet til energieffektivisering i bygg og husholdninger og utbygging av solenergi.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres merknader og forslag knyttet til energieffektivisering under kap. 1428 Enova SF.

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative statsbudsjett, hvor det foreslås 1,25 mrd. kroner utover regjeringens forslag til satsing på energieffektivisering og lokal energiproduksjon i hjem, kommuner og bedrifter.

Komiteens medlemmer fra Rødt og Miljøpartiet De Grønne viser til at olje- og energidepartementet skriver i «Handlingsplan for energieffektivisering» at de vil be NVE utrede konsekvensene av et mål om 10 TWh redusert strømforbruk i hele bygningsmassen innen 2030 sammenlignet med 2015. Elforbruket i hele bygningsmassen i 2015 var på 63,7 TWh. En reduksjon i strømforbruk på 10 TWh gir et strømforbruk i bygg på 53,7 TWh i 2030. Elforbruket i bygg var i 2022 på 62,1 TWh. I 2022 utgjorde elforbruk 78 pst. av energiforbruket i byggsektoren. Disse medlemmer vil klargjøre dette målet.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fastsette et mål om at elforbruket i bygg maksimalt skal utgjøre 54 TWh i 2030.»

Komiteens medlemmer fra Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti mener videre at det må vurderes om virkemidlene i regjeringens handlingsplan er tilpasset målet om 10 TWh elsparing i bygg i 2030 sammenlignet med 2015. Med dette på plass har regjeringen ikke kun en handlingsplan, men et styringsverktøy for å sikre måloppnåelse. Det må også sikres at summen av tiltak i handlingsplanen for energieffektivisering sikrer måloppnåelsen. Disse medlemmer viser til at Sintef og Skanska i september 2023 kom med rapporten «Energisparepotensialet i bygg fram mot 2030 og 2050 – Hva koster det å halvere energibruken I bygningsmassen?» hvor de i detalj har gått gjennom kostnadene for å redusere energibruk i bygg, også med skille mellom elektrisitet og annen energi slik regjeringen legger opp til i sin handlingsplan, samt hva støttebehovet er. Disse medlemmer mener dette utgjør et godt grunnlag for å utarbeide bedre styringsverktøyer fra myndighetenes side.

Kapitlet fortsetter i originaldokumentet.

Kapitlet er for langt til å vises her. Les det i originalen.