Representantforslag om å beholde og forbedre nasjonale prøver og kartleggingsprøver

Forslagsstillerne vil ha en kunnskapsskole der alle elever får tid og ro til å lære det grunnleggende først: lesing, skriving og regning – uavhengig av hvor de bor og hvilken skole de går på.

For at skolen skal lykkes med sitt samfunnsoppdrag, er det behov for godt lederskap på alle nivåer og sterke profesjonsfellesskap der lærere, skoleledere og andre ansatte har tid til å samarbeide om skolens kjerneoppgave: god undervisning. Det forutsetter også profesjonelle skoleeiere som gir skolene gode rammer og systematisk oppfølging i arbeidet med kvalitetsutvikling og elevenes læring.

En god skole bygges i fellesskap. Det er ikke et ansvar den enkelte lærer skal bære alene. Skal lærere, skoleledere, skoleeiere og nasjonale myndigheter kunne ta dette ansvaret, må de ha kunnskap om elevenes læringsresultater. Derfor trengs det nasjonale prøver og kartleggingsprøver som gjør det mulig å følge utviklingen over tid, støtte skoler med større utfordringer og lære av dem som lykkes.

Forslagsstillerne mener at kunnskap om skolen er en forutsetning for kvalitet i skolen.

Kunnskap og åpenhet er en forutsetning for kvalitet

Dagens nasjonale prøver har et dobbelt formål: De skal gi styringsinformasjon til lokale og nasjonale myndigheter, og de skal støtte lærerne i arbeidet med elevenes læring.

Prøvene gir sammenlignbar informasjon om utviklingen i elevenes lese- og regneferdigheter. Denne kunnskapen brukes av forskere, nasjonale skolemyndigheter, skoleeiere, skoleledere og lærere til å utvikle og forbedre skolen. Den gjør det mulig å følge opp skoler og kommuner med større utfordringer, sette inn tiltak og lære av dem som har lykkes med å løfte elevenes resultater.

Nasjonale prøver bidrar også til en kunnskapsbasert debatt om norsk skole, som også foreldre, lokalsamfunn, media og forskningsmiljøer kan delta i. Offentlig statistikk og åpenhet om elevenes resultater er viktig i et demokratisk samfunn, både for tilliten til skolen og for muligheten til å diskutere hvordan den kan bli bedre.

Lesing og regning er grunnleggende ferdigheter og en forutsetning for læring i alle fag. Det er en klar sammenheng mellom elevenes resultater på nasjonale prøver og sannsynligheten for å fullføre videregående opplæring. Fullføring av videregående har igjen betydning for deltakelse i arbeidslivet og for psykisk og fysisk helse. Nasjonale prøver kartlegger derfor en sentral del av skolens samfunnsoppdrag og gir viktig kunnskap om hvorvidt elevene lærer det de skal.

Uten nasjonale prøver vil man i langt mindre grad vite om elevene mestrer grunnleggende ferdigheter før de får standpunkt- og eksamenskarakterer i 10. trinn. Da vil mange elever ha fått store kunnskapshull som det er vanskelig å tette, og mange vil ha mistet mestringsfølelsen og selvtilliten som elev. Forslagsstillerne frykter at dette vil føre til større forskjeller mellom elever, skoler og kommuner.

Betydningen av aktive skoleeiere og nasjonale skolemyndigheter

Forslagsstillerne vil understreke betydningen av at skoler er lærende organisasjoner, der lærere, skoleledere og skoleeiere samarbeider om kvalitetsutvikling. Det krever et felles kunnskapsgrunnlag som kan brukes i kvalitetsdialogen på tvers av nivåer og aktører.

Skoleeierne har det overordnede ansvaret for at elevene får den opplæringen de har krav på. Forskning viser at sammenlignbar informasjon på overordnet nivå er viktig i dette arbeidet. Den gir grunnlag for å ta beslutninger om satsingsområder og utviklingstiltak, og for å følge med på elevenes progresjon gjennom opplæringsløpet. Kommunene trenger derfor gode kartleggingsverktøy som kan brukes til å vurdere og utvikle kvaliteten i opplæringen, og til å støtte elever og skoler med større utfordringer.

I Rambøll-undersøkelsen (2023a) oppgir nesten alle kommunale skoleeiere at de bruker nasjonale prøver (99 prosent), standpunktkarakterer (91 prosent), kartleggingsprøver i lesing på 3. trinn (87 prosent) og kartleggingsprøver i regning på 3. trinn (86 prosent) for å følge med på elevenes utvikling og sette langsiktige mål.

Også nasjonale myndigheter bruker informasjon fra nasjonale prøver, internasjonale undersøkelser, standpunkt- og eksamenskarakterer, samt forskning og evalueringer, som grunnlag for politikkutvikling og prioriteringer. Slike data brukes blant annet til å vurdere hvilke kommuner som bør omfattes av Utdanningsdirektoratets oppfølgingsordning, og til å begrunne og utforme større nasjonale satsinger, som leseløft eller realfagsatsinger.

Regjeringen er i ferd med å avskaffe nasjonale prøver

Forslagsstillerne er bekymret for at regjeringen er i ferd med å avvikle dagens nasjonale prøver og erstatte dem med såkalte læringsstøttende prøver. Slike prøver skal bare være et verktøy for lærerne i klasserommet, og vil ikke lenger gi systematisk kunnskap om elevenes lese- og regneferdigheter på skole- og kommunenivå.

Utdanningsdirektoratet har fått i oppdrag å utvikle de nye prøvene. I direktoratets delleveranse 1, oversendt Kunnskapsdepartementet i desember 2025, beskrives fire mulige scenarioer.

Scenario A bygger på at dagens prøver i hovedsak er gode, men at skolene trenger bedre støtte for å bruke dem mer aktivt i undervisningen og i profesjonsfellesskapet. I dette scenarioet videreføres prøvenes funksjon som styringsinformasjon for lokale og nasjonale myndigheter, samtidig som støtteressurser og resultatvisning forbedres.

De tre øvrige scenarioene innebærer at prøvene blir frivillige for lærere og skoler. Da vil de ikke lenger kunne gi styringsinformasjon på skole-, kommune- eller nasjonalt nivå. Det vil svekke muligheten til å følge utviklingen i elevenes ferdigheter, sammenligne resultater mellom skoler og lære av dem som lykkes.

Forslagsstillerne er svært bekymret for at regjeringen dermed vil frata forskere, nasjonale myndigheter og skoleeiere nødvendig kunnskap om situasjonen i norsk skole. Uten nasjonale prøver blir det vanskeligere både å lære av skolene som lykkes, og å støtte dem som har svakere resultater. Det vil også svekke kommunenes grunnlag for skoleutvikling i samarbeid med skoleledere og profesjonsfellesskap.

Beholde kartleggingsprøve i lesing og regning på 3. trinn.

Regjeringen har vedtatt å fjerne kartleggingsprøvene på 1. og 2. trinn og erstatte dem med frivillige verktøy som lærerne kan bruke dersom de ønsker det. Regjeringen har også signalisert at de vurderer å avvikle kartleggingsprøvene i lesing og regning på 3. trinn. Forslagsstillerne mener dette vil være en uheldig utvikling og advarer sterkt mot det.

Både norsk og internasjonal forskning viser at stadig flere elever strever med lesing og regning, samtidig som de sosiale forskjellene øker. Norske barn har lavere leselyst enn før, og flere presterer under kritisk nivå. Svake leseferdigheter rammer dessuten læringen i andre fag og henger sammen med lavere sannsynlighet for å fullføre videregående opplæring og økt risiko for utenforskap.

Gode kartleggingsprøver tidlig gjør det mulig å fange opp elever som trenger ekstra støtte tidlig, enten det gjelder avkoding, ordforråd, leseflyt, leseforståelse eller grunnleggende regneferdigheter. Når elever får tilpasset oppfølging og opplever framgang, styrkes både mestringsfølelse og motivasjon. Dette er særlig viktig de første skoleårene.

Standardiserte kartleggingsprøver gir lærerne et felles verktøy, uavhengig av skole og kommune. Det reduserer risikoen for tilfeldig praksis, gjør det lettere å prioritere elever med størst behov og kan bidra til sosial utjevning.

Kartleggingsprøvene gir også skoleeiere og skoleledelse et bedre grunnlag for å prioritere ressurser. Når skoleeier vet mer om elevenes behov, blir det lettere å velge undervisningsmateriell, læringsressurser og kompetansetiltak som treffer. Kartleggingsprøvene kan dessuten være et godt utgangspunkt for faglig samarbeid mellom lærere og for å synliggjøre behov for kompetanseutvikling i profesjonsfellesskapet.

Blant de kommunale skoleeierne oppgir 73 prosent at de obligatoriske kartleggingsprøvene i lesing og regning for 3. trinn i stor eller i svært stor grad er nyttige i arbeidet deres med å vurdere og utvikle kvaliteten i opplæringen (Bergene mfl., 2023). I Rambøll-undersøkelsen ble det gjort tilsvarende funn (Rambøll, 2023a).

Forbedre nasjonale prøver og kartleggingsprøver

Forslagsstillerne vil understreke at nasjonale prøver og statlige kartleggingsprøver gjerne kan forbedres. Det er viktig at prøvene gir relevant informasjon og god støtte til lærernes faglig-pedagogiske arbeid. Det er også viktig at resultatene ikke brukes til unødvendig detaljstyring.

Forslagsstillerne er derfor positive til bedre støttemateriell og bedre resultatvisning. Men at enkelte aktører forenkler framstillingen eller oppfølgingen av resultatene, er ikke et argument for å avskaffe prøvene eller gjøre utviklingen i norsk skole mindre synlig.

I dokumentet fremmes følgende forslag:

• Stortinget ber regjeringen beholde og forbedre nasjonale prøver, slik at det fortsatt er mulig å ha sammenlignbar kunnskap om elevenes lese- og regneferdigheter på skolenivå og følge utvikling over tid.

• Stortinget ber regjeringen beholde kartleggingsprøvene i regning og lesing i 3. trinn, slik at det er mulig å støtte elever, skoler og kommuner med større utfordringer.»

Det vises til dokumentet for nærmere redegjørelse for forslagene.

Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun har uttalt seg om forslaget i brev av 16. april 2026. Uttalelsen følger som vedlegg til innstillingen.

Komiteen har invitert til å gi skriftlige høringsinnspill i saken. De skriftlige innspillene og sakens øvrige dokumenter er tilgjengelige på sakssiden på stortinget.no.

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Åse Kristin Ask Bakke, Julia Eikeland, Vebjørn Gorseth og Sander Delp Horn, fra Fremskrittspartiet, Line Marlene Haugen, Lill Harriet Sandaune, Joakim Myklebost Tangen og Simen Velle, fra Høyre, Monica Molvær og Ola Svenneby, fra Sosialistisk Venstreparti, Sunniva Holmås Eidsvoll, fra Senterpartiet, Erling Sande, fra Rødt, Hege Bae Nyholt, fra Kristelig Folkeparti, Joel Ystebø, og fra Venstre, fungerende leder Guri Melby, viser til representantforslaget.

Komiteen vil understreke viktigheten av god skoleledelse og profesjonsfellesskap, der lærere, skoleledere og andre ansatte har tid og ressurser til å sørge for god og tilpasset undervisning for alle elever.

Komiteen vil påpeke at det er viktig med åpen og tilgjengelig informasjon om utviklingen i elevenes ferdigheter som kan brukes av forskere, nasjonale skolemyndigheter, skoleeiere, skoleledere og lærere til å utvikle og forbedre skolen.

Komiteen merker seg at Funksjonshemmedes fellesorganisasjon i sitt skriftlige innspill viser til at nasjonale prøver i dag ikke er tilgjengelige for alle elever. Manglende universell utforming og utilstrekkelige tilretteleggingsmuligheter utgjør barrierer som gjør at enkelte elever ikke får vist sine faktiske ferdigheter.

Komiteen merker seg videre at det i de skriftlige innspillene er varierende oppfatninger om nasjonale prøver og kartleggingsprøver, men at det er enighet om at skolen trenger kunnskap om elevenes læring for å kunne drive målrettet kvalitetsutvikling og sikre tidlig innsats.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt og Kristelig Folkeparti, viser til at de nasjonale prøvene skal kartlegge i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med læreplanens mål for de grunnleggende ferdighetene lesing, regning og engelsk. Formålet med prøvene er å gi informasjon til elever, lærere, skoleledere, foresatte og kommunale og nasjonale skolemyndigheter. Flere evalueringer og undersøkelser viser imidlertid at nytteverdien av de nasjonale prøvene er svak, og at verdien av prøvene blir mindre jo nærmere klasserommet man kommer. Utdanningsdirektoratet har også innrømmet at analyseverktøyet som ble brukt, gav feil i resultater fra nasjonale prøver fra 2014 til 2021. Skolen har derfor vært styrt på et feilaktig grunnlag. Flertallet mener at det er på høy tid med endring av dette systemet. Flertallet vil understreke at disse prøvene har store kostnader, og binder opp midler som kan bli brukt på mer læringsstøttene tiltak som kommer elevene til gode.

Flertallet viser til at både statsrådens uttalelse og flere av høringsinnspillene understreker at dagens prøver har et uheldig og uklart dobbelt formål. De skal både fungere som styringsverktøy for skoleeiere og myndigheter og samtidig være læringsstøtte i klasserommet. Erfaringer, forskning og offentlige utredninger viser at dette svekker prøvenes kvalitet på begge områder, og særlig at prøvene gir for lite relevant og anvendbar informasjon for lærere.

Flertallet mener videre at representantforslaget ikke tar tilstrekkelig hensyn til det brede kunnskapsgrunnlaget som allerede foreligger. Etter over 20 år med nasjonale prøver og kartleggingsprøver er det ikke vist at de har bidratt til å redusere faglige og sosiale ulikheter i skolen. Tvert imot viser både forskning og erfaringer fra skolesektoren at ulikheter består, og i noen tilfeller forsterkes mellom elever, skoler og kommuner.

Flertallet er også kritisk til å styre skolen på en måte som legger opp til å produsere sammenlignbare resultater mellom skoler og kommuner. Flertallet mener dette bidrar til rangering, konkurranse og kan føre til uheldig press på både elever og ansatte, uten at det gir bedre undervisning eller læring.

Flertallet viser til at det er et solid kunnskapsgrunnlag om utfordringer med hvordan kartleggingsprøver har fungert til nå. Flertallet viser til at Utdanningsforbundet i sitt høringsinnspill skriver at de over lang tid har formidlet erfaringer fra sine medlemmer. Det er særlig på 1. trinn prøvene har fungert dårlig for både lærere og elever, men tilbakemeldinger og forskning viser også utfordringer på 3. trinn. Blant annet kommer det fram at resultatene kun gir informasjon om hvem som er under kritisk grense (et fåtall av elevene), og at lærerne ikke får tilgang til hele besvarelsen. Dette gjør det vanskelig å gi elevene god oppfølging.

Flertallet mener at når det foreligger kunnskap om slike grunnleggende og store utfordringer med dagens kartleggingsprøver, så må prøvene erstattes av bedre verktøy for lærerne. Flertallet viser til at regjeringen har varslet at den vil utvikle nye prøver med et læringsstøttende formål, og at det tas grep for å sikre kartleggingsverktøy som i større grad bidrar til å treffe behovene lærerne har i det faglig-pedagogiske arbeidet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre er bekymret for at regjeringen er i ferd med å avvikle dagens nasjonale prøver og erstatte dem med prøver som lærere frivillig kan ta i bruk, og som ikke lenger vil gi systematisk kunnskap om elevenes lese- og regneferdigheter på skole- og kommunenivå. Disse medlemmer mener det vil frata forskere, nasjonale myndigheter og skoleeiere nødvendig kunnskap om situasjonen i norsk skole. Uten nasjonale prøver blir det vanskeligere både å lære av skolene som lykkes, og å støtte dem som har svakere resultater. Det vil også svekke kommunenes grunnlag for skoleutvikling i samarbeid med skoleledere og profesjonsfellesskap.

Disse medlemmer mener en kunnskapsskole forutsetter godt lederskap på alle nivåer og sterke profesjonsfellesskap der lærere, skoleledere og andre ansatte har tid til å samarbeide om skolens kjerneoppgave: god undervisning. Det forutsetter også profesjonelle skoleeiere som har det overordnede ansvaret for at elevene får den opplæringen de har krav på. Skal lærere, skoleledere, skoleeiere og nasjonale myndigheter lykkes, må de ha kunnskap om elevenes læringsresultater. De trenger et felles og sammenlignbart kunnskapsgrunnlag som kan brukes i kvalitetsdialogen på tvers av nivåer. Disse medlemmer mener derfor det fortsatt er behov for nasjonale prøver og kartleggingsprøver som gjør det mulig å følge utviklingen over tid, støtte skoler med større utfordringer og lære av dem som lykkes. Disse medlemmer mener kunnskap om skolen er en forutsetning for kvalitet i skolen.

Disse medlemmer vil videre understreke at nasjonale prøver bidrar til en kunnskapsbasert debatt om norsk skole som også foreldre, lokalsamfunn, media og forskningsmiljøer kan delta i. Offentlig statistikk og åpenhet om elevenes resultater er viktig i et demokratisk samfunn, både for tilliten til skolen og for muligheten til å diskutere hvordan den kan bli bedre. Dette sikrer også elevenes rettssikkerhet.

Disse medlemmer vil understreke at lesing og regning er grunnleggende ferdigheter og en forutsetning for læring i alle fag. Det er videre en klar sammenheng mellom elevenes resultater på nasjonale prøver og sannsynligheten for å fullføre videregående opplæring. Disse medlemmer mener derfor at nasjonale prøver kartlegger en sentral del av skolens samfunnsoppdrag. Disse medlemmer er bekymret for at avvikling av nasjonale prøver vil føre til større forskjeller mellom elever, skoler og kommuner.

Disse medlemmer viser til Rambøll-undersøkelsen «Behov for informasjon og støtte i arbeidet med kvalitetsutvikling i skolen», 29. juni 2023, der nesten alle kommunale skoleeiere forteller at de bruker nasjonale prøver og kartleggingsprøver i lesing og regning på 3. trinn for å følge med på elevenes utvikling og sette langsiktige mål. Disse medlemmer viser til at også nasjonale myndigheter bruker slik informasjon som grunnlag for politikkutvikling og prioriteringer.

Disse medlemmer mener det er viktig å videreføre nasjonale prøvers funksjon som styringsinformasjon for lokale og nasjonale myndigheter, samtidig som støtteressurser til skolene og lærernes faglig-pedagogiske arbeid bør forbedres. Disse medlemmer mener det er viktig at resultatene på nasjonale prøver ikke brukes til unødvendig detaljstyring.

Disse medlemmer fremmer dermed følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen beholde og forbedre nasjonale prøver, slik at det fortsatt er mulig å ha sammenlignbar kunnskap om elevenes lese- og regneferdigheter på skolenivå og følge utvikling over tid.»

Disse medlemmer viser til at regjeringen har vedtatt å fjerne kartleggingsprøvene på 1. og 2. trinn, og vurderer også å avvikle kartleggingsprøvene i lesing og regning på 3. trinn. Disse medlemmer vil understreke at kartleggingsprøver tidlig gjør det mulig å fange opp elever som trenger ekstra støtte tidlig. Når elever får tilpasset oppfølging og opplever framgang, styrkes både mestringsfølelse og motivasjon, og dette er særlig viktig de første skoleårene. Disse medlemmer mener standardiserte kartleggingsprøver gir lærerne et felles verktøy, uavhengig av skole og kommune. Det reduserer risikoen for tilfeldig praksis, gjør det lettere å prioritere elever med størst behov og kan bidra til sosial utjevning.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen beholde kartleggingsprøvene i regning og lesing i 3. trinn, slik at det er mulig å støtte elever, skoler og kommuner med større utfordringer.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at skriving er en av de grunnleggende ferdighetene i norsk skole. Det er grunn til å tro at det også er den ferdigheten som er mest under press som følge av hyppig bruk av kunstig intelligens og språkmodeller som kan generere avanserte tekster ved et tastetrykk. Flertallet er derfor bekymret for en situasjon der norske elevers skriveferdigheter reduseres dramatisk, uten at storsamfunnet fanger det opp, på grunn av manglende representativt informasjongrunnlag på samfunnsnivå.

Flertallet er av den klare oppfatning at dette er en problemstilling som man på politisk nivå må ta på stort alvor. I den forbindelse viser flertallet til forslaget 6 i Dokument 8:10 S (2025–2026), jf. Innst. 79 S (2025–2026), som lød:

«Stortinget ber regjeringen utvikle nasjonale læringsstøttende utvalgsprøver i skriving for elever fra mellomtrinnet til ungdomstrinnet.»

Flertallet viser videre til Landslaget for norskundervisnings skriftlige innspill til dette forslaget, hvor de skriver:

«For mange norsklærere er det gitt at når leseforståelsen går nedover på nasjonale og internasjonale leseprøver, så er det å forvente at det står enda dårligere til med skriveferdighetene. Utvalgsprøver i skriving […] kan bidra til at denne forståelsen når fram til flere. Slike prøver betyr ikke at samlet testtrykket på hver enkelt elev må bli så mye høyere. Et statistisk utvalg er langt fra alle. Men innsikten en kan få gjennom slike prøver, kan bidra til å styrke arbeidet med skriveoppgaver, -opplæring og –vurdering i skolen. Et mer systematisk arbeid med dette, vil også på sikt kunne forbedre leseferdighetene, igjen fordi vi vet at disse ferdighetene henger tett sammen.»

Flertallet viser til at nevnte forslag i Innst. 79 S (2025–2026) ble stemt ned med 57 mot 44 stemmer i Stortinget 13. januar 2026. Flertallet er av den oppfatning at det vil være et viktig skritt for Stortinget å be regjeringen vurdere slik utvikling og innfasing. En slik vurdering bør handle om å innhente kunnskap og belyse positive og negative sider ved en utvikling av nasjonale leseprøver, og vurdere tiltak som kompenserer for eventuelle negative sider.

På denne bakgrunn fremmer flertallet følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen vurdere å utvikle nasjonale læringsstøttende utvalgsprøver i skriving for elever fra mellomtrinnet til ungdomstrinnet.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre viser videre til en annen del av nevnte skriftlige innspill fra Landslaget for norskundervisning, hvor det står:

«I den samme perioden som det ikke er gjort utvalgsprøver i skriving, er det heller ikke satset på forskningsprosjekter som kan avdekke kunnskap om elevers skrivekompetanse ut fra de prøvene som blir avholdt hvert år, nemlig eksamen på 10. trinn, Vg2 yrkesfag og Vg3 studieforberedende. Om det ikke er vilje til utvalgsprøver på 5. og 8. trinn, bør det i det minste være vilje til å vite mer om kompetansen som blir vist på eksamen.»

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen ta initiativ til forskning som kan avdekke kunnskap om elevers skrivekompetanse ut fra eksamen på 10. trinn, Vg2 yrkesfag og Vg3 studieforberedende, i tråd med gjeldende prinsipper for personvern.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil understreke viktigheten av gode og objektive verktøy for kunnskapsmåling og kunnskapsutvikling i skolen. Resultatene fra nasjonale prøver synliggjør at det er store kvalitetsforskjeller mellom skoler, kommuner og fylker i Norge. Det kan være flere år med læring som skiller elevene på samme trinn.

Disse medlemmer vil videre vise til at det er stor variasjon i Skole-Norge knyttet til opplevd nytte og bruk av dagens prøver og tester i skolen. Disse medlemmer mener at det er behov for en større sammenheng og helhet på prøvefeltet. Disse medlemmer mener videreutvikling av kvalitetsvurderingssystemet må diskuteres med utgangspunkt i hvordan det best kan gi elever, lærere, skoleledere, skoleeiere, myndighetene og offentligheten tilstrekkelig informasjon til utvikling av undervisning og oppfølging i, og av, skolene.

Disse medlemmer viser videre til at Nasjonalt lesesenter ved Universitetet i Stavanger har påpekt at kartleggingsprøvene i lesing har flere forbedringspunkter. Disse medlemmer vil også påpeke at det i arbeidet med nasjonale prøver og kartleggingsprøver er viktig at skoleeiere og skoleledere har god kunnskap om bruken av prøvene og hvordan en kan sette inn målrettede tiltak.

Disse medlemmer vil understreke at å kunne lese, skrive og regne er en forutsetning for all videre læring. Det er derfor av stor betydning at lærerne har gode og objektive verktøy som kan måle ferdigheter, nivå og fremgang. Disse medlemmer mener derfor at verktøy som nasjonale prøver og kartleggingsprøver må beholdes, men vil samtidig påpeke at det er viktig å være åpen om at det er et forbedringspotensial. I arbeidet med kvalitetsutvikling i skolen er det viktig at prøvene utvikles i samarbeid med lærere og forskere for å sikre relevans til læreplanene og hverdagen i skolen.