Representantforslag om et lærebokløft og mindre og bedre regulert skjermbruk i skolen

«Det lille mirakelet [med utdeling av PCer på en lokal skole] kan bli gjenskapt på hver eneste skole, rik eller fattig, på tvers av USA […] Hvert barn i USA fortjener en mulighet til å delta i informasjonsrevolusjonen.»

President Bill Clinton, tale under semesteråpningen ved Massachusetts Institute of Technology (MIT), 1998

Bill Clintons teknologioptimisme fra slutten av 1990-tallet slo an tonen for årene som fulgte. Den nye informasjonsteknologien (IT) skulle gi elevene mer læring, ruste dem for en digital verden og tette skiller mellom ressurssterke og -svake elever på en måte som man aldri tidligere hadde hatt muligheter for. Myndighetene i mange land, ikke minst her i Norge, fulgte opp med store investeringer i IT i skolen, som nettbrett og PCer. Har denne digitaliseringen innfridd de høye forventingene og gitt den forventede læringsrevolusjonen for barna?

Nedslående resultater av høy IT-bruk i OECD

Svaret er langt på vei nei, ifølge OECD. Mange av de beste utdanningssystemene i OECD har vært forsiktige med å integrere digitale enheter i undervisningen. En moderat bruk av IT i skolen er ifølge OECD-tallene bedre enn ingen bruk i det hele tatt, men IT-bruk over OECD-snittet henger sammen med dårligere resultater i lesing, matematikk og naturfag, etter at man har korrigert for sosial bakgrunn mv. Det samme mønsteret gjelder for elevenes bruk av IT på fritiden. Teknologien har heller ikke bidratt til å tette ferdighetsskillene mellom ressurssterke og ressurssvake elever.

Digital teknologi i skolen kan gi store muligheter for å gi personlig tilpasset undervisning, søke opp informasjon og redusere læreres administrative arbeid. Men for å utnytte dette potensialet trengs det bevisste og målrettede tiltak overfor lærere og elever. Samtidig har det etter hvert blitt klart at digital teknologi i skolen har alvorlige, negative effekter når det gjelder distraksjon og lesing.

Digitale enheter skaper distraksjon

Ifølge PISA 2022-undersøkelsen rapporterer hele to av tre elever om at de blir distrahert ved bruk av digitale enheter i noen eller flere av matematikktimene. Dette går ut over læringen. Elevene som ble forstyrret av digitale enheter, oppnådde 15 færre poeng på PISAs matematikktest enn de som sjelden opplevde dette. Dette tilsvarer et læringstap på tre kvart år med skole, etter at det er tatt høyde for elevers og skolers sosioøkonomiske profil.

At barn har vansker med digital selvregulering, er ikke vanskelig å forstå. Bare tenk hvor vanskelig det er for voksne å konsentrere seg om en tankerekke når man arbeider på en datamaskin, stadig avbrutt av e-poster, tekstmeldinger og varslinger fra sosiale medier. Eller hvor mange voksne som har problemer med å regulere mobiltelefonbruken slik at den ikke blir et unødig tidssluk eller en kilde til forstyrrelse. Personer over 25 år har en fullt utviklet fremre del av hjernen som hjelper til å holde fokus og motstå fristelser, men likevel er det vanskelig å holde konsentrasjonen. For et barn, uten en slik utviklet fremre del av hjernen, er det enda vanskeligere.

Lesing på skjerm gir mindre leseforståelse og leseglede

OECD oppgir at elever som oftest leser trykte bøker, viser bedre leseforståelse, større leseglede og leser oftere for fornøyelsens skyld enn de som oftest leser digitale bøker. Dette gjelder i samtlige OECD-land i PISA 2018-undersøkelsen. Elever som oftest leser digitale bøker har høyere sannsynlighet for å ha innvandrerbakgrunn og være fra lavinntektsfamilier. Å lese skjønnlitteratur (romaner, noveller mv.) og lengre tekster ofte i skolearbeidet, er positivt assosiert med leseforståelse. Å lese digitale tekster ofte, derimot, er negativt assosiert med leseforståelse, ifølge OECDs PISA-undersøkelser. Alt dette gjelder etter at det er korrigert for elevers og skolers sosioøkonomiske bakgrunn.

OECD har også sett på ti ulike digitale læringsaktiviteter i skolen. Bare én av ti av disse aktivitetene er korrelert med bedre leseforståelse, og da i relativt liten grad, nemlig å søke på Internett i forbindelse med skolearbeid. Alle de ni andre aktivitetene, som å spille simuleringer, å bruke forskjellige apper eller å gjøre praksisøvelser, er middels til kraftig negativt korrelert med leseforståelse.

Korrelasjonene i OECD-tallene gir ikke i seg selv grunnlag for å si noe entydig om årsakssammenhenger. Inntil nylig var det ikke mulig å svare klart på om elever forstår best når de leser på papir eller skjerm. Men nå har det kommet strengere og grundigere designede evalueringer med funn som bekrefter funnene til OECD.

En studie som benytter skoleresultater fra titusenvis av amerikanske elever på 4. og 8. trinn over mange år, der det korrigeres for et stort sett av karakteristika knyttet til elever, lærere og skoler, viser at å lese på skjerm er mindre gunstig når grunnleggende, tekniske leseferdigheter som vokabulartrening, leseflyt og avkoding skal øves inn. Jo mer digitale hjelpemidler brukes i disse timene, jo lavere er leseforståelsen. Den negative effekten ved lesing på skjerm er stor: den tilsvarer læringstapet forårsaket av forstyrrende adferd i timene. Selv en beskjeden skjermbruk i disse klasserommene på en halvtime daglig er negativt korrelert med leseforståelse.

Den negative effekten ved skjermbruken er nesten dobbelt så stor for fjerdeklassingene som for åttendeklassingene. Mye tyder på at jo lenger ned i klassetrinnene og jo mer grunnleggende ferdigheter som skal øves inn, desto større er de negative effektene av å lese på skjerm. Samtidig viser studien, slik OECDs funn langt på vei også gjør, at når de digitale hjelpemidlene brukes til informasjonsinnhenting og prosjektarbeid, bidrar de til mer læring både på 4. og 8. trinn.

En av de mest omfattende metaanalysene basert på 54 studier med mer enn 170 000 deltakere fra flere land, konkluderer også med at å lese på skjerm gir elevene dårligere leseforståelse enn å lese på papir. Tekstene så like ut på papir og skjerm, uten lenker, multimedia eller bilder. Likevel var det en signifikant forskjell. Læringstapet i denne analysen tilsvarte om lag to tredjedeler av estimert årlig vekst i leseforståelse for grunnskoleelever. Effekten er særlig stor når elevene leser med en tidsbegrensning. Ulike tekster gir ulike utslag: Effekten er klar for fagtekster, men gjør seg ikke gjeldende for fortellende tekster, kanskje fordi sistnevnte tekster krever mindre av leseren.

Studiene i analysen strakte seg fra 2017 helt tilbake til 2000, da elevene var vokst opp med trykte bøker som sitt primære lesemedium. Man skulle kanskje tro at skjermulempen ble mindre etter hvert som årene gikk, og elever, lærere og skoler fikk mer erfaring med digitale verktøy. Det motsatte var tilfellet: forskerne fant at den negative effekten av lesing på skjerm har økt de siste om lag 20 årene. Man kan med andre ord ikke sitte stille og anta at skjermulempen vil forsvinne etter hvert som barn blir eksponert for digitale enheter tidligere i livet, etter hvert som voksne blir mer erfarne i bruken av enhetene, eller teknologien blir bedre. Tvert imot, forskningsfunnene tyder på skjermulempen er en betydelig utfordring på tvers av aldersgrupper som bare blir større etter hvert som teknologiens tilstedeværelse tiltar.

Å svare eksakt på hvorfor leseforståelsen er dårligere på skjerm er ikke enkelt, men mange forskere peker på at elevene leser digitale tekster på en mer overfladisk måte enn på papir. Elever kan ha en tendens til å se på nettbrett og PCer mer som spillenheter enn som læringsverktøy. Det kan gjøre at de vurderer at digital lesing krever mindre oppmerksomhet og åpner for distraksjoner. Dette støttes av en metaanalyse som viser at elevene overvurderer egne prestasjoner når de leser digitalt. En slik lavere årvåkenhet kan gjøre elevene mindre skjerpet kognitivt når de leser digitalt. En studie viser at bachelorstudenter som leste en lang akademisk tekst på papir, i større grad klarte å redusere tankevandring når de ble bedt om det under tidspress enn dem som leste den samme teksten digitalt. Andre peker på at papirets fysiske kvaliteter skjerper konsentrasjon og oppmerksomhet.

Digitale ferdigheter

Etter hvert som den digitale læringsrevolusjonen uteble, har det blitt mer vanlig å argumentere for at skolen trenger digitale læremidler for å gi elevene digitale ferdigheter. Digitale ferdigheter kan defineres som evnen til å bruke digitale verktøy til å utforske systemer, formidle ideer og løse problemer. Det er riktig at elevene trenger digitale læremidler for å lære slike ferdigheter, men det er ikke dermed sagt at de trenger mange timer hver dag på digitale enheter.

For det første er de grunnleggende ferdighetene i lesing og matematikk avgjørende for å utvikle gode digitale ferdigheter. Gapet i digitale ferdigheter er stort sett forklart gjennom gapet i tradisjonelle akademiske ferdigheter, ifølge OECD. Ferdigheter i digital lesing gjenspeiler ferdigheter i lesing på papir. Det er ikke mulig å bli en god leser på nettet uten å være i stand til å forstå en trykt tekst.

For det andre er mange av de landene som gjør det best på digitale ferdigheter, som Korea, Singapore, Storbritannia og Japan, ikke blant dem som lar elevene bruke digitale læremidler mest. Derfor peker OECD på at mange av ferdighetene som trengs for å navigere på nettet, som evnen til å gjøre kritiske vurderinger og oppgavestyring, etter alt å dømme kan undervises og læres med tradisjonelle, analoge metoder.

Digitale og trykte læremidler i norsk skole

Mens mange av de beste utdanningssystemene i PISA-undersøkelsene har en moderat bruk av digitale hjelpemidler i skolen, er Norge på OECD-toppen, kun slått av Danmark. Bare i Danmark, Norge og noen ukrainske regioner bruker elevene mer enn tre timer daglig på digitale enheter i undervisningen. OECD-snittet er to timer.

Daglig bruk av nettbrett i skolen har doblet seg fra 2015 til 2019, og i skoleåret 2020/21 hadde åtte av ti elever nå sin egen iPad, PC eller Chromebook, ifølge professor Øystein Gilje ved Universitetet i Oslo. Norske elever er også blant de som bruker skjerm mest på fritiden i OECD-området.

Samtidig med den kraftig økte skjermbruken i norske klasserom, har læringen falt markant, ifølge den internasjonale leserundersøkelsen PIRLS 2021 og PISA 2022-undersøkelsen. Norske elever er nå dårligst i Norden i lesing, matematikk og naturfag, hvis man ser bort fra Island. Norske elever er på bunn når det gjelder leseglede blant samtlige 65 land som er med i PIRLS-undersøkelsen, og nesten på bunn i OECD i tid brukt på å lese for fornøyelsens skyld. PISA 2022-undersøkelsen viser dessuten at de digitale enhetene skaper like mye distraksjon her i landet som OECD-snittet.

Også her i Norge er det slik at elever som i størst grad leser trykte bøker, viser bedre leseforståelse og større leseglede enn dem som oftest leser digitale bøker, etter at det er korrigert for elevenes og skolenes sosioøkonomiske bakgrunn, ifølge OECD. I Norge leser elevene litt mer skjønnlitteratur på skolen enn OECD-snittet, mens de ligger godt under snittet og er dårligst i Norden når det gjelder lesing av lange tekster, altså tekster som generelt egner seg best på papir. Norge er riktignok et av få land der det er en positiv sammenheng mellom IT-bruk i matematikktimene og resultater på digitalt baserte matematikkoppgaver.

Da nasjonal kartleggingsprøve i lesing gikk fra papir til digitalt format i 2015, benyttet forskere muligheten til å teste en leseforståelsesprøve i to versjoner, en på papir og en digital. Forskerne fant at elevene uansett ferdighetsnivå presterte bedre på papirversjonen enn på den digitale versjonen. Dette stemmer overens med en annen studie som har vist dårligere karakterer når en prøve tas digitalt sammenliknet med papir.

I Norge, som i mange andre land, har IT-opplæringen av lærerne i mange tilfeller vært sviktende. Noen kommuner har investert i etter- og videreutdanning for lærerne i digitale verktøy, men Monitor-undersøkelsen fra 2019 viser at norske lærere først og fremst får digital kompetanse fra prøving og feiling, selvstudium og veiledning fra kolleger, snarere enn fra mer systematisk skolering.

Det er også en lærebokkrise i norsk skole i dag: Norge er sammen med Costa Rica, Latvia og Montenegro de eneste landene hvor rektorer melder om en forverret læremiddelsituasjon fra 2018 til 2022, ifølge PISA 2022. I en undersøkelse fra Utdanningsforbundet i 2021 sier tre av fire tillitsvalgte lærere i norske grunnskoler og om lag halvparten av lærerne på videregående, at deres skole i liten grad hadde økonomiske midler til å fornye læremidlene etter innføringen av fagfornyelsen i august 2020. Det har bare vært bevilget om lag halvparten så mye midler til kjøp av nye læremidler til fagfornyelsen sammenliknet med læreboksatsingen i kunnskapsløftet.

Utdanningsforbundets undersøkelse om læremiddelsituasjonen i skolen viser at hele 35 pst. av barne- og ungdomsskolene hovedsakelig bruker digitale læremidler, mot 13 pst. i videregående og 6 pst. i voksenopplæringen. Altså et mønster stikk i strid med slik det burde ha vært ut ifra forskningen, som viser at de negative effektene av lesing på skjerm er størst for de yngste elevene. Bare 14 pst. av barne- og ungdomsskolene bruker hovedsakelig trykte læremidler, mot 40 pst. av de videregående skolene, mens 39 pst. av barne- og ungdomsskolene og 49 pst. av videregående skoler bruker begge typer læremidler omtrent like mye. Utdanningsforbundet melder om at elever og foreldre sier at de ønsker trykte læremidler, men at de ikke blir hørt, og at lærerne ofte ikke blir involvert i innkjøpsprosessene. Bare 3 pst. av lærerne i grunnskolen ønsker at skolene primært skal bruke digitale læremidler, ifølge undersøkelsen.

I forslaget til statsbudsjett for 2022 skriver Kunnskapsdepartementet at forlagene melder om en vesentlig økning i kommunenes etterspørsel etter digitale læremidler og en tilsvarende nedgang i salget av trykte lærebøker. I mangel på trykte lærebøker må mange lærere bruke knapp forberedelsestid til å finne og kopiere erstatninger. De største taperne er elevene, som verken får gode nok læremidler eller den beste undervisningen.

Ei heller klarer kommunene å beskytte elevene mot skadelig innhold på skolenes digitale enheter. IT-selskapet Climbr og representanter fra oppropet «Ja til mindre skjerm i barneskolen» har utarbeidet en foreldreundersøkelse om digital sikkerhet i grunnskolen og foreldreerfaringer med digitalisering i skolen. Ifølge undersøkelsen har mange av de yngste elevene ikke eget passord på enhetene sine, få skoler har databehandleravtaler med Google som sikrer elevenes personvern, og mange elever får opp reklame, vold og porno på skolens enheter. Foreldre er pålagt erstatningsansvar hvis nettbrettet blir skadet utenfor skolen, samtidig som de nektes adgang til å styre passord til enhetene.

Inntrykket bekreftes i en undersøkelse om skolefilter mot nettporno som organisasjonen Lightup gjennomførte med støtte fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet. Blant de 88 av 356 kommuner som svarte på undersøkelsen, var det åtte av ti kommuner som svarte at de hadde pornofilter. Det kan også tenkes at andelen som ikke har et slikt filter, er høyere blant de kommunene som ikke svarte. Utrolig nok bruker bare om lag to av tre kommuner Kripos sin blokkeringsliste over nettsider som utgjør en risiko for seksuell utnyttelse av barn, som kan tilføyes skolenes eget filter.

På toppen av dette er det langt fra sikkert at selv de kommunene som har filter, klarer å beskytte elevene sine. Climbr-undersøkelsen utførte en stikkprøve av de yngste elevenes digitale enheter i Oslo-skolen, som ifølge Oslo kommune skal være beskyttet av gode filtre. Stikkprøven viste at filteret verken fjernet reklamer eller hindret sporing. Ei heller hindret det muligheten for å få opp pornografiske bilder.

Hvis alt dette stemmer, er det snakk om alvorlige brudd på en rekke lover og forskrifter om alt fra at skolen skal være reklamefri, at barn har krav på personvern og beskyttelse mot skadelig innhold og at skolen skal være gratis, til foreldreretten og retten på privatliv og familieliv.

Et stort flertall av foreldrene i Climbr-undersøkelsen svarer at digitale enheter sendes med hjem. Dette byr ifølge foreldrene i undersøkelsen på store utfordringer for barnas evne til å holde oppmerksomheten på lekser og skolearbeid på nettbrettet, fremfor å benytte seg av brettets underholdningsmuligheter i form av sosiale medier, spill og videoer. Noen foreldre melder om at barna bruker nettbrettet på SFO før skolen starter, slik at frilek eller andre fysiske eller kreative aktiviteter fortrenges.

Krafttak for trykte lærebøker og kutt i skjermbruken

Utrullingen av IT i skolen i Norge og andre OECD-land har med andre ord gått mye raskere enn forskningen på området, basert på luftige håp og kanskje frykt for å henge etter i utviklingen. Nå som forskningen foreligger, er det på høy tid å stanse opp og revurdere skjermbruken. Noe IT-bruk i skolen er positivt for læring og leseforståelse. I en digital verden trengs det digitale ferdigheter, for eksempel slik at elevene blir i stand til å identifisere skjevt fremstilt informasjon på nettet.

Samtidig må man ta konsekvensen av de alvorlige, negative effektene av skjermbruk i skolen: PISA-tallene tyder på at mange elever blir så forstyrret av digitale enheter i skolen at de taper tre kvart år med skole, mens lesing på skjerm etter alt å dømme gir såpass mye dårligere leseforståelse sammenliknet med papir at de taper om lag to tredjedeler av et års forventet utvikling i lesing.

Å lese lengre tekster og skjønnlitteratur er positivt for leseforståelsen, og mindre egnet for skjerm. Leseferdighetene på papir støtter opp om ferdigheter og forståelse på skjerm, ikke omvendt. Å sikre elever skolebøker og tekster på papir kan derfor være en relativt rimelig og effektiv måte å forbedre leseforståelsen på, samtidig det gir elevene nødvendige ferdigheter for å bli gode lesere på skjerm. Professor Anne Mangen ved Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforskning ved Universitetet i Stavanger gir en generell anbefaling om at lesing for å lære i skolen bør skje på papir.

Forskningen viser med andre ord at trykte lærebøker bør være det sentrale læremiddelet, særlig for de yngste elevene, mens digitale verktøy bør være et supplement. For Norges del, med lærebokkrise og omfattende IT-bruk i skolen, betyr dette å redusere skjermbruken og styrke bruken av trykte lærebøker. For å oppnå dette vil forslagsstillerne foreslå en kraftig bevilgningsøkning til trykte lærebøker og en lovendring som slår fast at trykte lærebøker er det sentrale læremiddelet, mens digitale læremidler er et supplement.

Forslagsstillerne vil også ha en styrking av skolebibliotekene, for å bedre elevenes tilgang til bøker og stimulere til lesing. I 2018 ble det opprettet et nytt tilskudd til skolebibliotekene. Midlene har bl.a. blitt brukt til bedre bemanning på bibliotekene og økt kompetanse blant lærere og bibliotekarer. Det er gjennomført leseaksjoner med forfatterbesøk, rekruttering til «Sommer-les» og høytlesing. Evalueringen av tilskuddet fra Oxford Research i 2021, viste at tilskuddet har fungert etter hensikten: Elever har fått bedre tilgang til skolebiblioteket, de leser mer og får mer kjennskap til biblioteket som læringsarena. En betydelig økning i dette tilskuddet bør være en viktig del av en styrket leselyststrategi.

Sommeren 2023 vedtok stortinget en ny opplæringslov, som ikke gikk langt nok i å sikre gode skolebibliotek for alle. Forskriften til loven er nå på høring. Forslagsstillerne støtter innspillet fra Aksjon skolebibliotek om at forskriften må slå fast at skolebibliotekene skal bidra til elevenes utvikling av informasjons-, språk- og leseferdigheter og utjevne sosiale, kulturelle og digitale forskjeller.

Sverige har ifølge OECD noe lavere IT-bruk i skoletimene enn Norge. Likevel har den svenske regjeringen nylig tatt et oppgjør med digitaliseringen. De har foreslått rundt 750 mill. kroner til en satsing på trykte lærebøker det første året og en halv mrd. kroner årlig i årene deretter, i tillegg til en halv mrd. kroner årlig til skolebibliotekene.

Videre mener forslagsstillerne at lærerne trenger god opplæring i hvordan digitale verktøy kan brukes på en best mulig måte i undervisningen. Når lærerne oppgir at de først og fremst har skaffet seg digital kompetanse fra egen prøving og feiling fremfor mer formalisert og systematisk opplæring, er det noe som ikke stemmer. Regjeringen må legge frem en plan for hvordan lærerne kan få den digitale opplæringen de trenger.

Stortinget vedtok enstemmig i 2018 at det skulle utarbeides nasjonale retningslinjer for barnehage- og skoleeiere for å beskytte barn mot skadelig innhold på digitale skoleenheter. Vedtaket resulterte i en veileder fra Utdanningsdirektoratet, som i stedet for krav kom med uforpliktende oppfordringer som dette:

«Barnehage- og skoleeiere bør vurdere å installere filtre på digitale enheter for barn i barnehagealder og elever på 1.-4. årstrinn.»

Dette holder ikke. Det må stilles et ufravikelig krav til barnehage- og skoleeiere om å installere filtre på digitale enheter for barn i barnehagealder og elever i grunnskolen, som effektivt sperrer tilgang til spill og sosiale medier og beskytter barn mot alvorlig skadelig innhold og reklame.

Når mange skoler i dag ikke har databehandleravtaler med Google og elevene dermed ikke er logget inn som egne brukere, blir de regnet som anonyme voksne. Dermed kan Google spore elevenes bruk av Googles tjenester som Google-søk og Youtube, og bruke dette til markedsføring og annonser, uten å måtte forholde seg til personvernrettigheter og barns krav på ekstra beskyttelse mot skadelig innhold. Kommunene bør derfor avkreves databehandleravtale med Google, slik at elevene er ivaretatt av norsk personvernlovgivning og EUs personvernforordning (GDPR).

Forslagsstillerne er kritiske til at mange skoler deler ut egne nettbrett til hver enkelt elev i 1. klasse. Seksåringene bør heller ha mer frilek og utelek enn stillesittende aktiviteter med nettbrett, fordi leken er deres foretrukne og optimale læringsform. Forslagsstillerne viser til representantforslag Dokument 8:106 S (2022–2023) fra Kjell Ingolf Ropstad, Olaug Vervik Bollestad og Dag-Inge Ulstein om å utsette 1. klasse til fylte syv år og innføre førskole for seksåringene baser på læring gjennom lek i tråd med seksårsreformens intensjon. Forslagsstillerne ønsker at man slutter med utdeling av egne nettbrett til førsteklassingene, etter at den foreslåtte satsingen på trykte læremidler er gjennomført.

På samme måte ønsker forslagsstillerne å stanse hjemsending av skolens digitale enheter for elever i 1.–4. trinn, så snart skolen i tråd med forslagene fremmet i dette dokumentet har fått en kraftig bedring i tilgangen på trykte læremidler. Norske barn er på topp i OECD i skjermbruk på fritiden, og mange foreldre opplever en nærmest daglig kamp med å begrense skjermbruk til underholdningsformål. Skjermen fremstår som en av de største kildene til konflikt mellom foreldre og barn i Norge i dag, hvis man skal dømme ut fra Climbr-undersøkelsen og det store foreldreengasjementet rundt skjermbruk.

Til slutt vil forslagsstillerne ha en mobilfri grunnskole. Mobiltelefoner er ikke et læremiddel. Tvert imot, de er en betydelig kilde til distraksjon og dårligere læring, ifølge PISA 2022. OECD peker på at dette problemet kan reduseres hvis bruken av digitale enheter blir mer målrettet og hvis mobiltelefoner forbys i skoletiden, såfremt forbudet blir håndhevet. Resultatene fra skoler som innfører mobilfrihet i skoletimer og friminutt, er bedre karakterer, mindre mobbing og mer fysisk aktivitet. Elevene skal etter forslagsstillernes syn kunne ha med seg telefonen til og fra skolen, men i skoletiden skal den ligge i et mobilhotell eller liknende. Forslagsstillerne viser til representantforslag Dokument 8:25 S (2023–2024) fra Kjell Ingolf Ropstad, Olaug Vervik Bollestad og Dag-Inge Ulstein om å innføre mobilforbud i skolen.

Lenge har holdningen vært som president Clintons på slutten av 1990-tallet: at nøkkelen til læring ligger i å bygge bro over digitale skillelinjer gjennom å gi elevene tilgang på PCer og nettbrett. Nå er både fattige og rike hjem her i landet fulle av disse enhetene, og skolene har tatt dem i bruk over en lav sko. Det store skillet som fortsatt gjenstår, er skillet i grunnleggende ferdigheter mellom elevene, mellom elever fra ressurssterke hjem med mange bøker i bokhyllen og elever fra ressurssvake hjem med få. Som OECD sier:

«å sikre hvert barn grunnleggende ferdigheter i lesing og matematikk, synes å gjøre mer for å skape like muligheter i en digital verden enn det som kan oppnås ved å utvide og subsidiere tilgangen til digitale hjelpemidler og tjenester.»

I dokumentet fremmes følgende forslag:

1. «1. Stortinget ber regjeringen foreslå en kraftig bevilgningsøkning til trykte lærebøker senest i statsbudsjettet for 2025.

2. 2

   Stortinget ber regjeringen fremme forslag om endring av opplæringsloven, slik at loven slår fast at trykte lærebøker er det sentrale læremiddelet i skolen, mens digitale læremidler er et supplement.

3. 3

   Stortinget ber regjeringen foreslå en betydelig bevilgningsøkning til skolebibliotekene senest i statsbudsjettet for 2025, for å styrke trykte bøkers plass i opplæringen.

4. 4

   Stortinget ber regjeringen sikre at forskriften til opplæringsloven slår fast at skolebibliotekene skal bidra til elevenes utvikling av informasjons-, språk- og leseferdigheter og utjevne sosiale, kulturelle og digitale ferdigheter.

5. 5

   Stortinget ber regjeringen legge frem en forpliktende plan for opplæring av lærere i bruk av digitale læremidler i undervisningen.

6. 6

   Stortinget ber regjeringen snarest stille krav overfor barnehage- og skoleeiere om å inngå databehandleravtaler og installere Kripos sitt blokkeringsfilter og andre filtre som effektivt sperrer tilgang til spill og sosiale medier og som beskytter barn mot alvorlig skadelig innhold og reklame og hindrer misbruk av personopplysninger, på digitale enheter for barn i barnehagen og elever i grunnskolen.»

Det vises til dokumentet for nærmere redegjørelse for forslagene.

Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun har uttalt seg om forslaget i brev av 18. mars 2024. Brevet følger som vedlegg til innstillingen.

Komiteen har invitert til å gi skriftlige høringsinnspill i saken. Høringsinnspillene er tilgjengelige på sakens side på stortinget.no.

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Jorodd Asphjell, Minja Tea Dzamarija, Øystein Mathisen og Elise Waagen, fra Høyre, Margret Hagerup, Kari-Anne Jønnes og Jan Tore Sanner, fra Senterpartiet, Anja Ninasdotter Abusland og Marit Knutsdatter Strand, fra Fremskrittspartiet, Himanshu Gulati, fra Sosialistisk Venstreparti, Grete Wold, fra Rødt, lederen Hege Bae Nyholt, og fra Venstre, Abid Raja, viser til representantforslaget.

Komiteen mener at lærebøker, læremidler og digitalisering av skolen er et viktig tema, og det er viktig at det finnes både digitale og trykte læremidler i skolen. Digitaliseringen av den norske skolen har skjedd raskt, og i grunnskolen har nesten hver elev sin egen digitale enhet i form av et nettbrett eller en pc. Komiteen mener at valg av læremidler er en viktig del av lærerens metodefrihet, som skal bidra til best mulig læring for elevene i den enkelte situasjonen. Samtidig merker komiteen seg at læremiddelsituasjonen er forskjellig fra skole til skole, og at flere skoler mangler oppdaterte læremidler.

Komiteen mener at digitale enheter i skolen kan være et viktig verktøy for læring, samtidig som det kan by på distraksjoner i klasserommet. Videre merker komiteen seg at Norge er på OECD-toppen når det kommer til bruk av digitale hjelpemidler i skolen, mens mange av landene som scorer best i PISA-undersøkelsene, har en moderat bruk. Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun peker i sin uttalelse til komiteen på at PISA-resultatene viste at omtrent en av tre elever rapporterer at de blir distrahert av egen bruk av digitale ressurser, mens en av fire elever blir distrahert i enten alle eller i de fleste timene av at andre elever bruker digitale ressurser.

Komiteen mener det er svært viktig at elevene i skolen får en god leseopplæring. En foreløpig konklusjon fra Skjermbrukutvalget som er satt ned av Støre-regjeringen, er at det er mye som tyder på at elevene bør lese mer på papir.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, mener det er viktig at ansatte i skolen har nok tid og utstyret de trenger til å lage undervisningsopplegg tilpasset elevenes behov. Det er viktig at lærerne kan velge det læremiddelet som er best egnet i den enkelte undervisningssituasjonen, og flertallet mener det er et stort etterslep på fysiske lærebøker etter innføringen av de nye læreplanene i 2020. Flertallet støtter statsråden i at det trengs en større bevissthet om når bruk av digitale verktøy fremmer læring og når de ikke gjør det.

Flertallet mener PISA-undersøkelsen og PIRLS viser en bekymringsfull utvikling blant elevenes leseferdigheter, holdninger til lesing og lesevaner. Lesing er en grunnleggende ferdighet og er svært viktig for å kunne lære i alle de ulike fagene. PISA-undersøkelsen viste også at omtrent en av tre elever rapporterer at de blir distrahert av egen bruk av digitale ressurser, mens en av fire elever blir distrahert i alle eller i de fleste timene av at andre elever bruker digitale ressurser. Flertallet støtter regjeringens innføring av en veileder om regulering av mobilbruk i skolen, og mener dette er et nødvendig tiltak for økt læring og konsentrasjon i klasserommet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at digitalisering av skolen er et tema som regjeringen setter høyt på agendaen. Disse medlemmer er kritiske til at digitaliseringen i skolen har gått for fort frem, på bekostning av elevenes læring, konsentrasjon og trivsel. Disse medlemmer mener at digitaliseringen flere steder har gått for langt, og er kritiske til at innføringen av digitale enheter i skolen har skjedd uten oversikt over hvordan endringen påvirker elevenes læring og trivsel. Disse medlemmer viser til at regjeringen har signalisert en tydelig kursendring, hvor barns læring og trivsel settes først, og hvor man skal få til en bedre balanse mellom fysiske lærebøker og skjerm.

Disse medlemmer vil understreke at representantforslaget inneholder forslag og initiativ som regjeringen allerede arbeider med eller har igangsatt. Arbeiderpartiet og Senterpartiet har blant annet prioritert midler til trykte læremidler, nasjonalt lesesenter, kompetansetiltak for lærere, leselystprosjekter og til styrking av skolebibliotekene. Regjeringen har satt ned et utvalg som skal gi et bedre kunnskapsgrunnlag om hvordan barn og unges skjermbruk i barnehage, skole og fritid påvirker helse, livskvalitet, læring og oppvekst, og lagt frem ny strategi for digital kompetanse og infrastruktur i barnehage og skole. Videre har regjeringen varslet at det skal legges frem en leselyststrategi denne våren.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Venstre viser til at opplæringslova er tydelig på at skolen skal åpne dørene mot verden og fremtiden, og da må skolen også reflektere det samfunnet elevene er en del av. Skolen skal forberede elevene på livet og arbeidslivet. Disse medlemmer er bekymret for en polarisert debatt, som oppfattes som et spørsmål om hvorvidt en skal bruke det som omtales som «skjerm» i skolen. Skjerm er et begrep som er for enkelt og for snevert, noe Skjermbrukutvalget, som er satt ned av regjeringen, kommenterer i sin delrapport som ble lagt frem i desember 2023. De henviser til at skjermbruk i skolen kan omfatte nettbrett, pc-er og smartboards, og elevenes mobiltelefoner og smartklokker.

Disse medlemmer registrerer at Skjermbrukutvalget har konkludert med at det så langt finnes lite forskning om bruk av ulike digitale læremidler, og at mye av forskningen som foreligger, omhandler bruk, tid, sted og rom. Det er forskjell på om en iPad brukes som hammer, til å se på YouTube eller til å lese inn leseleksen.

Disse medlemmer viser til at noe av det forskningen så langt viser, er at fordelen med digitale læringsressurser er at de gir god mulighet til å variere undervisningen og tilpasse den til både elevgruppen og til den enkelte elev. Samtidig viser papir seg å være bedre enn skjerm når man leser for å få dypere forståelse, bedre leseutholdenhet og for å huske det man leser.

Disse medlemmer viser til det viktigste verktøyet i skolen, nemlig læreplanene, som ble fornyet i 2020. Her tydeliggjøres målene for opplæringen og viktigheten av digital dømmekraft: elevene skal ikke bare bruke digitale verktøy, men også ha en kritisk holdning til dem. Av kompetansemålene kan en se at elevene skal bruke både nettbrett og papir. For 2. trinn slås det for eksempel fast: «Elevene skal lese sammenhengende og forståelig på papir og digitalt», «skrive tekster for hånd og med tastatur» og «låne og lese bøker fra biblioteket».

Disse medlemmer mener at det i klasserommet skal være en balanse mellom bøker, penn og papir og ulike digitale læremidler. Digitaliseringen åpner for muligheter i klasserommet, kanskje særlig for elever som trenger tilrettelegging. Samtidig må man være kritiske, og det må være en klar plan med både innføring og bruk av ulike læremidler.

Disse medlemmer mener at det å ta i bruk digitale enheter, digitale læremidler og digitale læreressurser i undervisningen kan ha positive effekter for elevers læring og utvikling av forskjellige kompetanser, i ulike fag og på ulike trinn. På sitt beste kan et læringsmiljø hvor digitale ressurser omformer undervisningen, få frem elevenes kreative sider og bidra til å fremme kritisk tenkning og selvregulert læring. Disse medlemmer anerkjenner samtidig at digitale løsninger kan skape forstyrrelser og påvirke konsentrasjonen hos elevene. Disse medlemmer mener derfor at det er behov for mer kunnskap om når verktøyene bør tas i bruk, overfor hvilke elever og i henhold til hva som skal læres, slik at det kan skapes en større bevissthet rundt hvilke læringssituasjoner digitale eller analoge læremidler egner seg best til å oppnå faglig utvikling. Disse medlemmer mener også at en må være bevisst på at digitale verktøy er en kilde til distraksjon og forstyrrelser, også utenfor skoletiden. Multitasking og stadig sjekking av om en har fått tilbakemeldinger er utfordringer alle med digitale enheter utsettes for, og som en må lære å håndtere ved å trene på konsentrasjon og utholdenhet. Dette er viktig i alle deler av samfunnet og på tvers av generasjoner.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre mener at valg av læremidler bør basere seg på faglige og pedagogiske vurderinger, og har tillit til at lærerne bruker det læremiddelet som best fremmer læring. Disse medlemmer ser at det kan være en utfordring at skoler ikke har ressurser til å få tilgang til et mangfold av læremidler, men mener allikevel at dette er opp til den enkelte skoleeier å prioritere. Det skal være en klar plan over behov for læremidler, bruk av disse og hvordan de skal innføres og tilgjengeliggjøres. Disse medlemmer mener i likhet med Skolelederforbundet at:

«Det må være opp til skoleeier og ledere sammen med faglærere å avgjøre hvilket behov den enkelte skole har for læremidler. Det er store forskjeller i landet på hvor mye trykte og digitale læremidler skolene har.»

Disse medlemmer mener at debatten bør handle om å etablere differensierte undervisningsformer hvor alle typer analoge og digitale verktøy har en plass i undervisningen, snarere enn å handle om hvorvidt en skal innføre ulike digitale læremidler i skolen. Det er ikke et «ja» eller «nei» til bruk av skjerm i skolen, men heller at digitale løsninger må inngå i et variert tilbud av læremidler og -ressurser.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Venstre deler Skolelederforbundet sin skepsis til å lovfeste at trykte bøker skal være det sentrale læremiddelet i skolen, og viser til deres skriftlige høringsinnspill:

«Vi har et solid læreplanverk som legger grunnlaget for et variert arbeid med fem grunnleggende ferdigheter, der digitale ferdigheter er en av dem. Det må gis større tillit til det profesjonelle, pedagogiske skjønnet i planlegging og gjennomføring av undervisningen. Videre må politikere både sentralt og lokalt avvente Skjermbrukutvalgets arbeid, og se an de føringene som kommer der, før man forhaster endringer som ikke er kunnskapsbaserte og forankret i de oppdrag regjeringen har gitt utvalget. Vi må ikke forhaste oss inn i beslutninger som setter oss tilbake i digital utvikling, og gjør oss dårlig rustet i internasjonalt samarbeid og i møte med fremtidens arbeidsmarked. Utviklingen på dette området går raskt, og Norge må henge med. Dette fordrer at det jobbes godt med å gi våre barn og unge gode digitale ferdigheter og gjør dem til trygge brukere av dagens og fremtidens verktøy.»

Disse medlemmer merker seg videre Utdanningsforbundet sitt høringsinnspill, hvor de skriver:

«Tanken om at én type læremidler er ‘det sentrale’ – og andre er usentrale eller mindre sentrale – er uheldig. Våre medlemmer vil ha en blanding/kombinasjon/miks av analoge og digitale læremidler. Vi vil la lærerens faglige metodeansvar bestemme hvilke læremiddel læreren skal bruke.»

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet vil påpeke at digitale virkemidler er et tegn på samfunnets fremgang og kan gi store muligheter og fortrinn, men dette medlem mener at det er viktig med en balanse og vurdering av hva som gir pedagogisk gevinst. Dette medlem mener videre at bruk av fysiske skolebøker kan være viktig for barns evne til å lese og forholde seg til andre virkemidler enn digitale skjermer, og har tidligere uttrykt bekymring for at manglende økonomi til kjøp av skolebøker kan være medvirkende til økt skjermbruk i noen tilfeller.

Dette medlem viser til at Fremskrittspartiet er opptatt av en forskningsbasert og erfaringsbasert tilnærming til dette saksfeltet, og dette medlem mener man skal være varsom med radikale omlegginger i komplekse systemer som skolen. Dette medlem vil vise til at den siste PISA-målingen viser et fall i elevenes beherskelse av matte, lesing og naturfag i nesten alle land. Det er en rekke sammensatte årsaker til dette fallet, men økt bruk, og ikke minst feil bruk, av digitale hjelpemidler på bekostning av tradisjonelle skolebøker og lesing og skriving på papir trekkes frem som en av faktorene.

Dette medlem vil påpeke at tilgjengelig forskning viser at skolebøker bedre fremmer konsentrasjon og forståelse hos elevene. I motsetning til digitale hjelpemidler, som ofte er koblet til internett og dermed lett fører til distraksjoner, gir skolebøker en mer fokusert og uavbrutt leseopplevelse. Flere studier har indikert at dybdelesing er mer effektivt utført med skolebøker sammenlignet med digitale skjermer. Dette medlem vil vise til professor Ladislao Salmerón ved Universitetet i Valencia. Han er en sentral europeisk forsker på feltet, og samarbeider med flere forskere ved UiO. Salmerón har gjennomført en rekke studier de siste årene for å finne ut hva som bidrar til å øke eller redusere elevenes leseforståelse – enten det er på papir eller skjerm. Salmerón viser til at forskernes konklusjoner er klare: Å lese på skjerm er mindre gunstig når grunnleggende, tekniske leseferdigheter skal øves inn, som vokabulartrening og leseflyt. Disse sidene ved lesing er aller viktigst på de laveste klassetrinnene. Salmerón mener at å sikre elever skolebøker og tekster på papir kan være en effektiv måte å forbedre leseforståelsen på («Elevenes leseforståelse er redusert: Å lese på skjerm gir mindre læring», Forskningsmagasinet Apollon, 8. februar 2021).

Dette medlem har videre merket seg at regjeringen i Danmark nylig kunngjorde at det er bredt politisk flertall for en satsing på lærebøker i grunnskolen, og at det er blitt bevilget 540 mill. danske kroner til innkjøp av fysiske skolebøker til grunnskolen.

Dette medlem vil likevel fremheve gevinsten som digitale virkemidler kan ha når de brukes riktig. Dette medlem mener at det trengs mer kunnskap og en helhetlig tilnærming for å kunne utarbeide en balansert og god holdning til bruk av digitale virkemidler i utdanningen. Dette medlem vil vise til at Fremskrittspartiet i Dokument 8:170 S (2022–2023), jf. Innst. 347 S (2022–2023), støttet forslaget om en stortingsmelding om bruk av digitale læremidler i den norske skolen for å gi en oversikt over omfang, vurdere resultatene og gi et grunnlag for å målrette bruken av digitale læremidler bedre som et supplement til tradisjonelle, trykte læremidler.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti er opptatt av at man finner en god balanse mellom bruk av digitale læreverktøy og lærebøkene. I takt med at samfunnet er blitt mer og mer digitalt har også bokas plass blitt redusert, både i hjemmet og i skolen. Det er derfor på tide at man tar forskningsbaserte grep som legger til rette for gode lesevaner og mulighet for å tilegne seg kunnskap både ved bruk av skjerm og bok.

Dette medlem er opptatt av at det er læreren som har god kompetanse og innsikt i hva som er det beste læremiddel i de ulike fagene og undervisningssituasjonene. Det er derfor avgjørende at lærerens autonomi legges til grunn. Det er i tillegg avgjørende at skoleeier gis nødvendige midler og styringsverktøy, slik at skolen får et så gunstig læringsmiljø som mulig.

Medlemen i komiteen frå Raudt er opptatt av at trykte lærebøker skal vera tilgjengelege i den norske skulen, og støttar såleis forslag éin om å styrka satsinga på trykte lærebøker i statsbudsjettet for 2025. Denne medlemen meiner at situasjonen i dag, der mangel på trykte bøker gjer at det går varmt i kopimaskinane på norske skular, ikkje er ønskeleg. Likevel meiner denne medlemen at det ikkje er naudsynt å endra opplæringslova for å sikra eit sterkare vern av dei trykte lærebøkene, slik det er føreslått i forslag to. Her er det viktig å leggja til rette for fagleg autonomi og syta for at lærarar kan fatta eigne pedagogiske vurderingar innanfor dei eksisterande rammene. Slik denne medlemen ser det, er dagens utfordring knytt til den materielle mangelen på lærebøker, ikkje ei vegring blant lærarar til å nytta desse.

På denne bakgrunn fremjar denne medlemen følgjande forslag:

«Stortinget ber regjeringa føreslå ei kraftig auke i middel til trykte lærebøker i statsbudsjettet for 2025.»

Skolebibliotek

Komiteen peker på at det følger av dagens opplæringslov at alle elever skal ha tilgang til et skolebibliotek, og at denne rettigheten også videreføres i den nye opplæringsloven som trer i kraft høsten 2024. Komiteen mener at skolebibliotekene har en sentral rolle i å gi norske elever god leseopplæring, da forskning viser at systematisk bruk av skolebibliotek kan bidra positivt til bedre leseferdigheter og elevenes læring, samtidig som det bidrar til å utjevne sosiale forskjeller.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre mener at skolebibliotekene bidrar til å fremme barn og unges leselyst. Skolebibliotekene er viktige samarbeidspartnere for lærerne for å sikre seg at elevene lærer å lese og får god leseopplæring, og disse medlemmer vil i likhet med forslagsstillerne i representantforslaget advare mot at skolebibliotekenes rolle svekkes i forskriftene til opplæringslova.

Medlemen i komiteen frå Raudt støttar forslagsstillarane sine forslag tre og fire, og stiller seg bak høyringssvara frå både Norsk Bibliotekforening, Aksjon Skolebibliotek og NFFO. Slik dei peiker på, er dagens tilbod svært varierande og formålet i forskrifta er ikkje tydeleg nok. Raudt har i sitt alternative statsbudsjett for 2024 lagt opp til ei auka støtte til skulebiblioteka på 20 mill. kroner. Denne medlemen er overtydd om at betre, meir aktive skulebibliotek vil kunne spela ei avgjerande rolle i å styrka leselysta og lesekompetansen i skulen.

På denne bakgrunn fremjar denne medlemen følgande forslag:

«Stortinget ber regjeringa føreslå ei betydeleg auke i middel til skulebiblioteka i statsbudsjettet for 2025 for å styrka trykte bøker sin plass i opplæringa.»

Medlemene i komiteen frå Framstegspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Raudt og Venstre fremjar følgande forslag:

«Stortinget ber regjeringa sikra at forskrifta til opplæringslova slår fast at skulebiblioteka skal bidra til elevane si utvikling av informasjons-, språk- og leseferdigheiter og jamna ut sosiale, kulturelle og digitale skilnader.»

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at tilgang på gode skolebibliotek er svært viktig for å skape leselyst hos elevene. Dessverre er det for mange skolebibliotek som er for dårlige, enten ved at lokalene ikke er gode nok, utvalget i bokhylla er for dårlig, eller at man ikke har en kvalifisert bibliotekar. Å styrke skolebibliotekenes plass og rolle i skolen har en avgjørende betydning for elevenes muligheter og motivasjon for å lese og lære, i tillegg til å oppleve gleden ved en god bok. Dette medlem støtter derfor Aksjon skolebibliotek, som jobber for å sikre tilgang til et godt skolebibliotek for alle skolebarn.

Dette medlem mener det er viktig at forskriften til opplæringslova er tydelig på hva et skolebibliotek skal inneholde, og hvilken rolle og funksjon biblioteket og bibliotekaren skal ha i skolehverdagen. Høringsinnspillene er klare på at gode skolebibliotek er meget viktige, og at forskriften må være klar. Det er derfor viktig at regjeringen sikrer at forskriften er god nok, og fungerer som et verktøy for lærer og skoleeier.

Opplæring av lærere

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre deler forslagsstillernes bekymring for om lærerne har nok kompetanse til å ta i bruk et mangfold av læremidler. Disse medlemmer mener derfor det er behov for at lærerutdanningene og videreutdanningene styrkes for å ivareta dette kompetansebehovet i større grad.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge frem en forpliktende plan for opplæring av lærere i bruk av digitale læremidler i undervisningen, både for lærerutdanningene og videreutdanningen.»

Filtre på digitale enheter

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt, er kritiske til at over 30 pst. av landets kommuner ikke har lagt inn blokkeringsfilter i grunnskolen for nettsider som kan øke risikoen for forledelse og seksuell utnyttelse av barn. Dette går frem av informasjon Kunnskapsdepartementet har innhentet fra Politidirektoratet og Kripos, som har laget en egen liste over slike nettsider. Informasjonen viser at per 6. mars 2024 har 67 pst. av landets kommuner implementert listen over nettsider, og prosentandelen er sakte økende.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti støtter kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun og Politidirektoratet, som anbefaler at blokkeringsfilteret implementeres for samtlige elever i grunnskolen.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt, fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sterkt anbefale og følge opp at barnehage- og skoleeiere installerer Kripos sitt blokkeringsfilter eller vurdere andre filtre som effektivt sperrer tilgang til uønskede medier og innhold på digitale enheter som brukes av barn i barnehagen og elever i grunnskolen.»

Komiteen fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen styrke arbeidet med veiledning til barnehage- og skoleeiere om etterlevelse av personvernregelverket for å hindre misbruk av barn og unges personopplysninger.»

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til at Stortinget i 2018 enstemmig vedtok at det skulle utarbeides nasjonale retningslinjer for barnehage- og skoleeiere for å beskytte barn mot skadelig innhold på digitale skoleenheter, jf. Dokument 8:124 S (2017–2018) og Innst. 191 S (2017–2018). Vedtaket resulterte i en veileder fra Utdanningsdirektoratet, som kom med følgende oppfordring: «Barnehage- og skoleeiere bør vurdere å installere filtre på digitale enheter for barn i barnehagealder og elever på 1.–4. årstrinn.» Disse medlemmer deler forslagsstillernes vurdering om at det nå trengs effektive filtre som kan brukes av alle skoler. Å legge ansvaret for tekniske innholdsfiltre på hver enkelt skoleeier fungerer ikke i praksis. Kommunene har lenge etterspurt et bedre nasjonalt rammeverk, fordi det er svært krevende å gå opp grenseovergangene alene, og det ofte står og faller på hvor kompetent IT-avdelingen i kommunen er.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen snarest stille krav overfor barnehage- og skoleeiere om å inngå databehandleravtaler og installere Kripos sitt blokkeringsfilter og andre filtre som effektivt sperrer tilgang til spill og sosiale medier, og som beskytter barn mot alvorlig skadelig innhold og reklame og hindrer misbruk av personopplysninger, på digitale enheter for barn i barnehagen og elever i grunnskolen.»

Disse medlemmer mener at selv om effektive filtre installeres, er det også viktig å sørge for å gjøre flere grep. Disse medlemmer deler synspunktene Skolelederforbundets innspill, hvor de skriver at det er avgjørende at det også tas grep mot sosiale medier, spill og reklame rettet mot barn på andre arenaer enn i barnehage og skole, der pedagogiske valg og voksenstyrt aktivitet i større grad vil begrense tilgang til skadelig innhold enntilfellet er på barns fritid.