Endring av Prop. 1 S (2024-2025) Statsbudsjettet 2025 under Kommunal- og distriktsdepartementet og Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet (auka løyvingar til kommunar, fylkeskommunar og statsforvaltarar)

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Lise Christoffersen, Siri Gåsemyr Staalesen, Terje Sørvik og lederen Lene Vågslid, fra Høyre, Mudassar Kapur og Anne Kristine Linnestad, fra Senterpartiet, Heidi Greni og Kathrine Kleveland, fra Fremskrittspartiet, Per-Willy Amundsen og Bjørnar Laabak, fra Sosialistisk Venstreparti, Birgit Oline Kjerstad, og fra Rødt, Tobias Drevland Lund, viser til Stortingets forretningsorden § 43 om fagkomiteenes behandling av statsbudsjettet.

Komiteen viser til at regjeringen la frem Prop. 1 S (2024–2025) 7. oktober 2024 og Prop. 1 S Tillegg 1 (2024–2025) 1. november 2024. Komiteen viser til at regjeringspartiene Arbeiderpartiet og Senterpartiet 1. desember 2024 inngikk et forlik med Sosialistisk Venstreparti om statsbudsjettet for 2025. Komiteen viser videre til Stortingets behandling av Innst. 2 S (2024–2025) 5. desember 2024, med vedtak samme dag om nettorammebeløp for hvert enkelt rammeområde.

Komiteen behandler i denne innstillingen regjeringens forslag til statsbudsjett for 2025 under rammeområde 1 (Statsforvaltning), rammeområde 6 (Innvandring, regional utvikling og bolig) og rammeområde 18 (Rammeoverføringer til kommunesektoren mv.) etter den vedtatte inndelingen i rammeområder, jf. Innst. 1 S (2024–2025). Komiteen fremmer på denne bakgrunn forslag om bevilgninger under de rammeområdene som er tildelt kommunal- og forvaltningskomiteen.

Komiteen viser til at den avholdt muntlig høring i saken 21. og 22. oktober 2024.

Komiteen viser videre til vedlagte rettebrev fra Kommunal- og distriktsdepartementet av 5. november 2024.

Oversikt over anmodnings- og utredningsvedtak under komiteens ansvarsområde. Utdrag av tabeller fra Prop. 1 S (2024–2025). I tabellene blir det opplyst om departementet planlegger at rapporteringen knyttet til anmodningsvedtaket nå blir avsluttet eller om departementet vil rapportere konkret på vedtaket også i budsjettproposisjonen for neste år.

Vedtak under Kommunal- og distriktsdepartementet i stortingssesjonen 2023–2024

Vedtak nr. 797, 14. juni 2024 Gjeninnføre tilskot til utleigebustader

«Stortinget ber regjeringen gjeninnføre Husbankens tilskuddsordning for utleieboliger og tilhørende virkemidler for å gjøre det enklere å få tilgang på boliger i bosettingsarbeidet.»

Komiteens medlemmer fra Høyre og Rødt viser til vedtak 797, 14. juni 2024. Disse medlemmer merker seg at regjeringen avviklet tilskudd til utleieboliger, kap. 581 post 76, i statsbudsjettet for 2023, men gjeninnførte den midlertidig i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2023 for å bidra til raskere bosetting av flyktninger. Disse medlemmer viser til at dette er en viktig ordning for kommunene, og at søknadsmengden til den siste søknadsrunden understreker dette. Husbanken mottok i 2023 totalt 656 søknader med et søknadsbeløp på 782,6 mill. kroner. Det ble gitt tilsagn om 444,4 mill. kroner fordelt på 428 saker i 2023. Disse medlemmer merker seg at Husbanken ga avslag om tilskudd til utleieboliger for 338,2 mill. kroner, totalt 228 søknader i 2023. Disse medlemmer merker seg videre at regjeringen ikke fulgte opp anmodningsvedtaket i statsbudsjettet for 2025.

Vedtak under Kommunal- og distriktsdepartementet i stortingssesjonen 2022–2023

Vedtak nr. 88 (2022–2023), 1. desember 2022 Husleigelovutval

«Stortinget ber regjeringen sette ned et Husleielovutvalg som går gjennom Husleieloven for å vurdere hvordan den kan styrke leietagernes rettigheter, sikre grunnleggende botrygghet og at loven samsvarer bedre med dagens situasjon på leiemarkedet. Utvalget settes ned våren 2023, og en ny lov skal behandles i inneværende stortingsperiode.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt, viser til omtalen av vedtak 88 (2022–2023) i Meld. St. 4 (2024–2025), hvor regjeringen ikke legger opp til at en ny lov skal behandles i inneværende stortingsperiode, slik anmodningsvedtaket krever. Flertallet forutsetter at en ny lov behandles i inneværende periode.

Komiteens medlem fra Rødt viser til at en ny husleielov vil kunne bidra til å rette opp i det skjeve maktforholdet som er på leiemarkedet i dag, mellom utleier og leietaker. Regjeringens beslutning om ikke å behandle delrapporten fordi utleiere ønsker å tjene mer, går direkte på bekostning av leietakeres grunnleggende botrygghet. Dette medlem viser til at det ikke er slik at behovet for en bedring av leietakernes bosituasjon er blitt mindre i inneværende regjeringsperiode. Leiemarkedet blir stadig mer presset, hvilket fordrer ytterliggere reguleringer i enda større grad enn da Husleielovutvalget ble oppnevnt i 2022. Dette medlem mener derfor det er sterkt beklagelig at regjeringen sier de fraviker Stortingets klare anmodningsvedtak, når behovet for reguleringer er blitt større siden oppnevnelsen og hensynet til utleierne i stor grad beror på andre reguleringer enn de som er foreslått i NOU 2024: 19 Ny boligleielov. Dette medlem er av den oppfatning at en ny husleielov/boligleielov må på plass så raskt som mulig.

Vedtak nr. 934 (2022–2023), 16. juni 2023 Etablering av solceller og/eller lokalprodusert energi på nye næringsbygg

«Stortinget ber regjeringen i løpet av første halvår 2024 sende på høring et forslag med krav om at det skal etableres solceller og/eller lokalprodusert energi på alle nye næringsbygg over 500 m² utenfor LNF-områder.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til omtalen av vedtak 934 (2022–2023) i Meld. St. 4 (2024–2025). Flertallet er enig i at regjeringen skal sende forslaget på høring senest innen 1. mai 2025.

Vedtak nr. 667, 15. mai 2023 Retningslinjer for lokalisering av statlege arbeidsplassar

«Stortinget ber regjeringen i retningslinjene for lokalisering av statlige arbeidsplasser om ikke å sidestille større byer og byområder med Oslo når det gjelder hvor nye og omlokaliserte statlige arbeidsplasser og virksomheter skal lokaliseres.»

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til vedtak 667, 15. mai 2023. Disse medlemmer merker seg at departementet mener at anmodningsvedtaket er fulgt opp. Disse medlemmer er uenige med departementet i den vurderingen. Det er viktig å sikre gode tjenester og spre makt og kompetansearbeidsplasser rundt i landet. Disse medlemmer viser til at ordlyden i «Retningslinjer for lokalisering av statlege arbeidsplassar og statleg tenesteproduksjon» ikke har blitt endret og at det står at vekst i eksisterende virksomheter i hovedsak skal skje utenfor de større byene. Disse medlemmer mener at dette viser at anmodningsvedtaket ikke er fulgt opp, da større byer sidestilles med Oslo i det punktet av retningslinjene.

Disse medlemmer merker seg at regjeringen foreløpig ikke har fulgt opp vedtak fattet av et flertall i Stortinget.

Oversikten nedenfor viser budsjettforslagene fra regjeringen i Prop. 1 S (2024–2025), jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2024–2025), for rammeområde 1.

90-poster blir behandlet av finanskomiteen utenfor rammesystemet.

Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde 1

Tabellen er for stor til å vises her. Du finner den i originaldokumentet.

II

Merinntektsfullmakter

Stortinget samtykker i at Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet i 2025 kan:

Merinntekt som gir grunnlag for overskridelse, skal også dekke merverdiavgift knyttet til overskridelsen, og berører derfor også kap. 1633 post 1 for de statlige forvaltningsorganene som inngår i nettoordningen for merverdiavgift.

Merinntekter og eventuelle mindreinntekter tas med i beregningen av overføring av ubrukt bevilgning til neste år.

III

Fullmakt til å overskride bevilgninger til investeringstiltak

Stortinget samtykker i at Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet i 2025 kan:

1. 1

   overskride kap. 2445 Statsbygg, postene 30–49, med inntil 250 mill. kroner, mot dekning i reguleringsfondet.

2. 2

   overskride kap. 2445 Statsbygg, postene 30–49, med beløp som tilsvarer netto gevinst fra salg av eiendommer.

IV

Fullmakt til å omdisponere bevilgninger til investeringstiltak

Stortinget samtykker i at Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet i 2025 kan omdisponere:

1. 1

   under kap. 1530 Byggeprosjekter utenfor husleieordningen, mellom postene 31 og 33.

2. 2

   under kap. 1531 Eiendommer til kongelige formål, fra post 1 til 45.

3. 3

   under kap. 1533 Eiendommer utenfor husleieordningen, fra post 1 til 45.

4. 4

   under kap. 2445 Statsbygg, mellom postene 30, 31, 33, 45 og 49.

5. 5

   under kap. 2445 Statsbygg, mellom postene 32 og 34, og post 49 i de tilfeller det er aktuelt å kjøpe en eiendom som ledd i gjennomføringen av brukerfinansierte byggeprosjekter.

V

Fullmakt til å pådra staten forpliktelser i investeringsprosjekter

Stortinget samtykker i at Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet i 2025 kan følge opp allerede igangsatte byggeprosjekter ved å:

Fullmakten gjelder også forpliktelser som blir inngått i senere budsjettår. Samlede utbetalinger og gjenstående forpliktelser skal til enhver tid holdes innenfor den vedtatte kostnadsrammen for det enkelte prosjektet. Kostnadsrammene er oppgitt i prisnivå per 1. juli 2025, og er uten kunstnerisk utsmykking. Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet gis fullmakt til å prisjustere kostnadsrammen i senere år.

VI

Brukerfinansierte byggeprosjekter

Stortinget samtykker i at Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet i 2025 kan:

1. 1

   sette i gang byggeprosjekter under kap. 2445 Statsbygg, post 32 Prosjektering og igangsetting av brukerfinansierte byggeprosjekter, uten at de er omtalt med kostnadsramme overfor Stortinget, når leietakeren har de husleiemidlene det er behov for innenfor gjeldende budsjettrammer.

2. 2

   foreta bestillinger og pådra staten forpliktelser ut over budsjettåret, innenfor en samlet ramme på 1 400 mill. kroner for gamle og nye forpliktelser, ved gjennomføring av brukerfinansierte byggeprosjekter under kap. 2445 Statsbygg, post 32 Prosjektering og igangsetting av brukerfinansierte byggeprosjekter og post 34 Videreføring av brukerfinansierte byggeprosjekter.

VII

Tilsagnsfullmakter

Stortinget samtykker i at Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet i 2025 kan gi tilsagn om tilskudd ut over gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:

VIII

Fullmakt til postering mot mellomværendet med statskassen i Statsbygg

Stortinget samtykker i at Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet i 2025 kan gi Statsbygg fullmakt til å:

1. 1

   postere til og fra reguleringsfondet som del av mellomværendet med statskassen.

2. 2

   føre inn- og utbetalinger knyttet til bruksavhengige driftskostnader og tilleggsavtaler mot mellomværendet med statskassen.

3. 3

   føre utlegg som skal viderefaktureres og tilhørende innbetalinger mot mellomværendet med statskassen.

4. 4

   føre innbetalinger fra oppdragsgiver som delfinansierer innbetalinger mot mellomværendet med statskassen. Innbetalingene blir nettoført på investeringspostene i takt med når investeringskostnadene påløper.

IX

Diverse fullmakter som gjelder eiendom

Stortinget samtykker i at Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet i 2025 kan:

1. 1

   godkjenne salg, makeskifte eller bortfeste av eiendom som forvaltes av Statsbygg eller av statlige virksomheter som ikke har egen salgsfullmakt, for inntil 750 mill. kroner.

2. 2

   godkjenne kjøp av eiendom finansiert ved salgsinntekter, innsparte midler eller midler fra reguleringsfondet for inntil 300 mill. kroner totalt, utover bevilgningen på kap. 2445 Statsbygg, post 49.

3. 3

   korrigere Statsbyggs balanse i de tilfellene hvor prosjekterings- og investeringsmidler ført på kap. 2445 Statsbygg blir overført til andre budsjettkapitler eller prosjektene ikke blir realisert.

Innledning

Komiteen viser til Stortingets vedtak 5. desember 2024, der netto utgiftsramme for rammeområde 1 er fastsatt til 22 676 595 000 kroner.

For nærmere omtale av de enkelte poster vises det til Prop. 1 S (2024–2025) for Finansdepartementet, Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet og Kommunal- og distriktsdepartementet.

Generelle merknader

Generelle merknader fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til budsjettforliket av 1. desember 2024 mellom de tre partiene, der det er foreslått tiltak som styrker velferden, gir folk bedre råd og bidrar til grønn omstilling. Gjennom forliket gjøres det grep for å styrke velferden, som økt bevilgning til bemanning i SFO og barnehagene, og utvidelse av rabatt på tannhelse til nye grupper. Retten til 12 timers gratis SFO i uken for 1.–3. trinn skal nå lovfestes. Gjennom denne budsjettavtalen vil disse partier også lovfeste retten til tannhelsetjenester for 25–28-åringer på lik linje med unge voksne opp til 25 år. Barnetrygden, studiestøtten og minstepensjonen økes, og det opprettes en skjermingsordning i bostøtten for mottakere av AAP og dagpenger. Flertallet er også enig om å utvide ordningen med hurtigdomstol for ungdom til to nye politidistrikt og å øke bemanningen i fengslene. Videre styrkes Husbanken, det legges til rette for bygging av flere studentboliger, og tiltak for å styrke kommunenes arbeid med klima og natur styrkes gjennom økt bevilgning til klimasats og natursats. Det er også enighet om å ikke lyse ut første konsesjonsrunde for gruvedrift på havbunnen i 2024/2025. Flertallet fremhever også at man styrker arbeidet med grønn omstilling blant annet gjennom økt bevilgning til Enova og oppstart av arbeid for mer CO₂-fangst, transport og lagring.

Generelle merknader fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet, viser til at regjeringens forslag til statsbudsjett for 2025 er et budsjett som gir folk trygghet og bidrar til rettferdig fordeling.

Dette flertallet mener vårt velferdssamfunn, med en stor og sterk offentlig sektor, må tilby brede universelle velferdsordninger som treffer flest mulig på best mulig måte. Dette flertallet vil at offentlig sektor skal styres på grunnlag av verdier som tillit, åpenhet og samarbeid, og mener at gode og trygge velferdstjenester bygges best i et tett samarbeid mellom brukere og ansatte dersom de ansatte får mer tid og tillit til å gi hjelp og møte brukernes behov. En omstillingsdyktig og effektiv offentlig sektor vil etter dette flertallets syn bidra til mer velferd og mindre administrasjon.

Dette flertallet viser til at målet med regjeringens tillitsreform er å gi brukerne og innbyggerne bedre velferd og bedre tjenester til rett tid. Gjennom å styrke handlingsrommet og bruke kompetansen til fagfolk i førstelinja bedre, vil offentlig sektor kunne tilby bedre og mer brukerrettede tjenester.

Dette flertallet viser til at regjeringen arbeider for et digitalisert samfunn for alle. Digitalisering og ny teknologi er en drivkraft for et bærekraftig velferdssamfunn og et virkemiddel for å utvikle samfunnet. Disse medlemmer viser til at regjeringen høsten 2024 la frem den nye nasjonale digitaliseringsstrategien. Strategien peker på viktige forutsetninger som må være på plass for å gjennomføre den digitale omstillingen på en forsvarlig måte. Det gjelder blant annet en sikker og framtidsrettet digital infrastruktur, og et godt personvern for alle og nødvendig digital kompetanse framover.

Dette flertallet viser til at velferdsstaten står overfor store utfordringer i årene framover. Det blir flere eldre og færre i yrkesaktiv alder. Det vil bli økt behov for helse- og omsorgstjenester samtidig som de økonomiske rammene vil bli mindre romslige. De statlige virksomhetene står overfor store og krevende omstillinger. Dette flertallet viser til at det er avgjørende å utnytte potensialet som ligger i innovasjon og digitalisering for å realisere muligheter for å øke produktiviteten, verdiskaping og utvikle nye forretningsmuligheter.

Generelle merknader fra Høyre

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Norge er inne i en betydelig omstillingsfase. Perspektivmeldingen viser at i løpet av de neste 40 årene vil det være 700 000 flere over 67 år, samtidig som antallet i alderen 20–66 år vil være omtrent som i dag. Andelen av befolkningen i yrkesaktiv alder vil derfor falle, noe som betyr at de som er i arbeid må forsørge en større del av befolkningen. I tillegg ventes norsk petroleumsproduksjon å falle gradvis i takt med en uttømming av gjenværende utvinnbare ressurser fra første del av 2030-tallet. Omlegging fra en sterkt oljebasert økonomi til et grønt, nyskapende og bærekraftig næringsliv, og den demografiske utviklingen i befolkningen, krever at offentlig forvaltning i både stat, fylke og kommune må være omstillingsdyktig og bruke ressursene effektivt og i samsvar med innbyggernes behov.

Disse medlemmer viser til at det er viktig å ha en videre satsing på en enklere hverdag for folk flest med en fortsatt fornying, forenkling og forbedring av offentlig sektor. Det må legges til rette for videre innovasjon, omstilling og digitalisering, og det må opprettholdes et høyt digitaliseringstempo. Disse medlemmer mener det er et stort potensial for en mer effektiv bruk av felleskapets midler, og mener derfor at dette arbeidet må forsterkes i årene som kommer.

Disse medlemmer påpeker at digitaliseringen av offentlige tjenester i praksis er en desentraliseringsreform, ved at de offentlige tjenestene flytter nærmere innbyggerne. Disse medlemmer mener at ny teknologi må tas i bruk for at innbyggere og næringsliv skal kunne få gode offentlige tjenester, også i fremtiden. Disse medlemmer viser til at samarbeid på tvers av sektorer, offentlig og privat, vil være avgjørende for å kunne utnytte potensialet i digitaliseringen. Disse medlemmer mener at morgendagens behov for offentlig sektor ikke løses med gårsdagens løsninger, og påpeker på den bakgrunn at innovasjon i offentlig sektor er viktig. Disse medlemmer viser videre til at under regjeringen Solberg ble antallet ansatte i departementene redusert. I 2013 var det 4 624 ansatte i departementene, og da regjeringen Solberg gikk ut av regjeringskontorene i 2021 var det 4 443 ansatte. Disse medlemmer merker seg at denne nedgangen har snudd til oppgang under regjeringen Støre da antallet ansatte i departementene i 2023 var 4 549 personer. Disse medlemmer merker seg videre at fra 2021 til 2022 var det en vekst i 13 av 16 departementsområder, og fra 2022 til 2023 var det vekst i 9 av 16 departementsområder.

Disse medlemmer viser videre til at det er viktig å legge til rette for levende lokalsamfunn over hele landet. Et sterkt lokalt folkestyre gir folk og lokalsamfunn frihet og mulighet til å styre sin egen hverdag og samfunnsutvikling. Disse medlemmer mener at arbeidet med å redusere statlig detaljstyring og byråkrati, spre makt og myndighet og bygge samfunnet nedenfra må prioriteres. Samtidig er det avgjørende å opprettholde et velfungerende statsapparat som ivaretar de oppgaver og funksjoner som det er naturlig at løses på statlig nivå. Disse medlemmer påpeker at det er viktig å opprettholde den norske tradisjonen med sterke velferdskommuner med et stort reelt selvstyre. Disse medlemmer viser i den sammenheng til at Høyre, før sommeren 2022, fikk gjennomslag for at regjeringen skal legge til rette for etablering av frikommuneforsøk etter inspirasjon fra Danmark og komme til Stortinget med en sak om dette senest i forbindelse med statsbudsjettet for 2023. Disse medlemmer mener at det er mange områder kommunene kan ha forsøksordninger på som for eksempel barnehage, skole og eldreomsorg. Disse medlemmer merker seg at regjeringen endelig har startet arbeidet og at ti forsøk med til sammen 16 kommuner og fylkeskommuner er en del av forsøksordningen. Disse medlemmer mener at det bør legges til rette for at flere kommuner deltar i frikommuneforsøk.

Generelle merknader fra Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser at det norske samfunnet er inne i en betydelig omstillingsfase. Det må skapes flere arbeidsplasser i privat sektor for å sikre velferdsmodellen vår. Det er ikke bærekraftig på sikt om offentlig sektor fortsetter å vokse raskt også i årene som kommer. Det må gjøres forenklinger i regelverk for å redusere behovet for offentlige ansatte, og gjøre det enklere for både næringsliv, privatpersoner og for kommunene. Den demografiske utviklingen i befolkningen krever at offentlig forvaltning i både stat og kommune må være omstillingsdyktige og bruke ressursene effektivt og i samsvar med innbyggernes behov. Det er et stort potensial for en mer effektiv bruk av fellesskapets midler. Et sterkt lokalt folkestyre gir folk og lokalsamfunn frihet og mulighet til å styre sin egen hverdag. Statlig detaljstyring og byråkrati må kuttes, og makt og myndighet må spres til lokalpolitikere. Disse medlemmer viser til at mange kommuner opplever at statsforvalteren blander seg inn i det lokale selvstyret, ved å fremme innsigelser eller gjøre om lokale vedtak. Disse medlemmer ønsker å legge ned statsforvalteren slik vi kjenner den i dag, som en byråkratisk tungrodd organisasjon. Disse medlemmer vil imidlertid opprettholde statsforvalterens tilsyn med kommunene slik at innbyggere kan klage når de mener kommunen ikke leverer de lovpålagte tjeneste som sikrer innbyggernes omsorg og trygghet. Disse medlemmer vil ha et statsapparat som ivaretar de oppgaver og funksjoner som det er naturlig at løses på statlig nivå fremfor å legge seg opp i detaljer som naturlig hører til det lokale selvstyre.

Disse medlemmer viser til viktigheten av en digital satsing for å nå målene om å effektivisere offentlig sektor. Det er likevel slik at digitalisering av ulike sektorer er tilnærmet umulig uten en forenkling av lovverket. Dette gjelder særlig innenfor byggesøknader og planprosesser. Lover, vernebestemmelser, innsigelser, dispensasjoner og forskrifter må forenkles. Dette gjelder for flere sektorer. Disse medlemmer mener det må legges til rette for forenklinger i byggesaksbehandlingen. Regjeringen bør også jobbe for at kommunene får beholde mer av verdiene som er skapt i kommunen. Regjeringen bør gjennomgå og fjerne byråkratiske løsninger som hindrer mennesker, næringsliv og kommuner å disponere egen eiendom. Disse medlemmer mener det er behov for en effektiviseringsreform i offentlig sektor.

Generelle merknader fra Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til behovet for å endre styringssystemer i offentlig forvaltning og å gjennomføre styring basert på tillit, faglig kvalitet og gode resultater. Dette medlem mener det er viktig å gjennomføre en tillitsreform også i statlig og kommunal forvaltning, og at det er mer effektivt å basere forvaltningen på tillit enn kontrollsystemer basert på New Public Management. Dette medlem mener dette må skje på både statlig og kommunalt nivå, der de ansattes faglige handlingsrom styrkes på bekostning av markedsprinsipper og byråkratisk kontroll, slik at ressurser blir brukt på å gi god service til folk og samfunn, at den faglige kompetansen blir benyttet, og at samarbeid mellom ulike etater fungerer smidig.

Dette medlem mener at en bedre boligpolitikk og satsing på offentlige tjenester er viktige nøkler for å møte rekrutteringsutfordringene kommunene står overfor. Norge vil mangle fagfolk framover, og da er det viktig at kommunene har handlingsrom til å drive innovasjon og utvikle tjenestene i tråd med behovet og sammen med sine ansatte. Det er viktig å redusere detaljstyringen, gjennomføre tillitsreformen, øke antallet faste hele stillinger, og gjøre kommunene til en attraktiv arbeidsplass.

Dette medlem mener at offentlig sektor har et særlig ansvar for å kvalifisere og ansette personer med innvandrerbakgrunn og mennesker med funksjonsvariasjoner. Det er viktig at regjeringen systematisk jobber med rekrutteringsarbeid og langsiktig kompetanseheving for de arbeidsledige.

Dette medlem mener at problemet i lokal eller statlig forvaltning ikke er kvalitetskrav og rettigheter, men underfinansiering og tidkrevende detaljstyring og rapportering.

Dette medlem mener digitalisering bidrar til å styrke forvaltningen, men at det er avgjørende at forvaltningen i den digitale omstillingen både bygger ned digitalt utenforskap og sørger for at befolkningens personvern ivaretas. Digitaliseringsdirektoratet orienterer om at EUs AI Act – forordningen om kunstig intelligens (KI-forordningen) skal få virkning i Norge i 2026. KI-forordningen skal være en produktlovgivning, og ikke teknologilovgivning, som skal beskytte grunnleggende rettigheter.

Dette medlem viser til rapporten Rikets digitale tilstand 2023 som avdekker at én av fem opplever digitalt utenforskap i Norge. Dette medlem mener dette viser at det er viktig for rettssikkerheten å tilrettelegge for at ikke all saksbehandling og brukerkontakt skal foregå digitalt. Det er også viktig for å motvirke digitalt utenforskap at alle som oppholder seg i Norge skal få en egen digital ID uansett oppholdsstatus. Dette medlem viser til at Riksrevisjonens rapport Dokument 3:18 (2023–2024) Bruk av kunstig intelligens i staten konkluderer med at de etiske prinsippene for ansvarlig bruk av kunstig intelligens ivaretas i ulik grad, og anbefaler at kontrollmekanismer som sikrer ansvarlig bruk av kunstig intelligens, må være på plass. Dette medlem viser også til Riksrevisjonens rapport Dokument 3:6 (2023–2024) Utnyttelse av IT-systemer på sykehus. Dette medlem mener staten må ta et større ansvar for å gi kommuner og fylkene bedre beslutningsstøtte og bestillerkompetanse for IT-systemer, og at det blir tatt et nasjonalt ansvar for å ta offentlig eierskap til egne data, slik at ikke tek-gigantene indirekte tar kontroll og eierskap til disse.

Dette medlem mener at disse rapportene viser at det haster med å få på plass et lovverk som sikrer befolkningens personvern og rettigheter i den digitale omstillingen.

Dette medlem viser til Sosialistisk Venstreparti sitt alternative statsbudsjett for 2025 for nærmere oversikt over partiets primære prioriteringer.

Generelle merknader fra Rødt

Komiteens medlem fra Rødt viser til at en veldrevet statsforvaltning er viktig for å ivareta sentrale funksjoner i staten og det norske samfunnet. Dette medlem viser til at en forutsetning for dette er en tillitsbasert styring av offentlig sektor heller enn mål- og resultatstyring. Dette medlem viser til at i løpet av de siste tiåras politiske trend har det skjedd omfattende endringer av organisasjons- og ledelsesformer i arbeidslivet, også innenfor staten. Dette har skjedd med metoder og modeller som er hentet fra New Public Management (NPM) og Human Resources Management (HRM). Offentlige etater og foretak drives i for stor grad som om de var kommersielle hvor bunnlinja er styrende, ikke tjenestene. Dette medlem mener New Public Management hverken fører til bedre eller billigere tjenester, men derimot fører det oftest til dårligere lønns- og arbeidsvilkår for de ansatte og oppsplittede fagmiljøer. Dette medlem avviser New Public Management som organisasjonsmodell for offentlige tjenester. Dette medlem mener en tillitsbasert styring av offentlig sektor ikke er forenlig med kontroll- og overvåkingsregimer knyttet til individuell arbeidsinnsats. Dette medlem mener det er bra at regjeringen har skrotet Avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen (ABE-reformen), men mener samtidig det er riktig og viktig å følge nøye med om budsjettene i staten står i stil med de oppgavene som skal gjennomføres. Dette medlem mener det er riktig at oppgavene innenfor statlige virksomheter utføres i egenregi, og mener det må gjelde alle tjenester, fra renhold til IKT. Offentlig sektor går gjennom store forandringer. Særlig når det kommer til den omfattende teknologiske utviklingen med digitalisering, automatisering og kunstig intelligens. Dette medlem vil påpeke at teknologi imidlertid ikke er nøytralt, men avspeiler maktforholdene i arbeidslivet – både når det gjelder hvilken teknologi som utvikles og hvordan den brukes. Teknologi kan brukes til å øke produktiviteten og bedre arbeidsmiljøet, men også til å intensivere arbeidet, overvåke og kontrollere de ansatte og skape mindre varierte og mer stressende jobber. Dette medlem mener derfor at ny teknologi må brukes til å humanisere arbeidslivet, skape mer givende jobber og sikre de ansattes personlige og faglige utvikling, også i staten. Dette medlem mener at ansatte må sikres full medbestemmelse når det gjelder utvikling og bruk av ny teknologi, som kunstig intelligens. I denne prosessen er et godt forankret og fungerende partssamarbeid viktig, for å sikre ansatte i staten reell innflytelse over egen arbeidshverdag.

Merknader fra komiteen til de enkelte kapitlene under rammeområde 1

Kapitler under Finansdepartementet

Regjering

Kap. 20 Statsministerens kontor

Post 1 Driftsutgifter

Komiteen viser til Prop. 1 S (2024–2025), der det går fram at posten dekker driftsutgifter for Statsministerens kontor. Posten er auka med 7,8 pst., eller 8, 450 mill. kroner samanlikna med budsjettet i fjor.

Kap. 21 Statsrådet

Post 1 Driftsutgifter

Komiteen viser til Prop. 1 S (2024–2025) med tilleggsproposisjon der det går fram at posten skal dekke godtgjersle til regjeringsmedlemene, statssekretærane og politiske rådgjevarar. Posten er auka med 17,375 mill. kroner, eller 9,6 pst. samanlikna med budsjettet for året før. 1. januar 2024 vart det nye Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet oppretta med digitalisering og samordning av forvaltninga som særskilt ansvar.

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative statsbudsjett for 2025, der man foreslår å kutte i godtgjørelsen for medlemmer av regjeringen med 10,6 mill. kroner. Det tilsvarer om lag 20 pst. i statsministerens godtgjørelse og om lag 30 pst. reduksjon i andre regjeringsmedlemmers godtgjørelse, i tråd med forslag fra Rødt om godtgjørelsesstruktur for regjeringen. Dette medlem vil understreke at politikerlønningene over altfor lang tid har fått vokse seg for høye, og at det er på tide å snu den utviklingen.

Kap. 24 Regjeringsadvokaten

Post 1 Driftsutgifter

Komiteen viser til Prop. 1 S (2024–2025), der det går fram at posten går til lønns- og driftsutgifter hjå Regjeringsadvokaten og at posten er foreslått auka med 10,8 mill. kroner, som er 6, 2 mill. kroner meir auke enn det som var forslått i budsjettet i fjor.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt, viser til årsrapporten til Regjeringsadvokaten. Der blir det understreka at sakene i snitt er meir arbeidskrevjande enn tidlegare, og at arbeidsmengda difor har auka meir enn talet på saker. Det er færre utlendingssaker, men fleire saker om psykisk helsevern, og auka trykk frå miljøsaker i spenningsfeltet mellom energi og industriutvikling på den eine sida, og natur, miljø, klima og samiske interesser på den andre.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2024-2025) under Finansdepartementet og de respektive partiers merknader.

Kap. 3024 Regjeringsadvokaten

Post 1 Erstatning for utgifter i rettssaker

Komiteen viser til Prop.1 S (2024–2025) der det kjem fram at denne posten er inntekter frå saker der staten er tilkjend sakskostnader.

Kapitler under Kommunal- og distriktsdepartementet

Det kongelige hus

Kap. 1 H.M. Kongen og H.M Dronningen

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2024–2025) under Kommunal- og distriktsdepartementet og de respektive partiers merknader.

Post 1 Apanasje

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2024–2025) under Kommunal- og distriktsdepartementet og de respektive partiers merknader.

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative statsbudsjett for 2025, der man har foreslått å kutte i apanasjen med om lag en tredel sammenlignet med regjeringens forslag.

Post 50 Det kongelige hoff

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2024–2025) under Kommunal- og distriktsdepartementet og de respektive partiers merknader.

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative statsbudsjett for 2025, der man har foreslått å kutte om lag 10 pst. av bevilgningen sammenliknet med regjeringens forslag.

Post 51 Særskilte prosjekter ved Det kongelige hoff

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2024–2025) under Kommunal- og distriktsdepartementet og de respektive partiers merknader.

Kap. 2 H.K.H. Kronprinsen og H.K.H. Kronprinsessen

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2024–2025) under Kommunal- og distriktsdepartementet og de respektive partiers merknader.

Post 1 Apanasje

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative statsbudsjett for 2025, der man har foreslått å kutte i apanasjen med om lag en tredel sammenlignet med regjeringens forslag.

Kap. 577 Tilskudd til de politiske partier

Post 1 Driftsutgifter

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2024–2025) under Kommunal- og distriktsdepartementet og de respektive partiers merknader.

Post 70 Sentrale organisasjoner

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2024–2025) under Kommunal- og distriktsdepartementet og de respektive partiers merknader.

Post 71 Kommunale organisasjoner

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2024–2025) under Kommunal- og distriktsdepartementet og de respektive partiers merknader.

Post 73 Fylkesorganisasjoner

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2024–2025) under Kommunal- og distriktsdepartementet og de respektive partiers merknader.

Post 75 Fylkesungdomsorganisasjoner

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2024–2025) under Kommunal- og distriktsdepartementet og de respektive partiers merknader.

Post 76 Sentrale ungdomsorganisasjoner

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2024–2025) under Kommunal- og distriktsdepartementet og de respektive partiers merknader.

Kapitler under Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet

Kap. 1500 Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2024–2025) under Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet og de respektive partiers merknader. Komiteen viser til regjeringens lansering 26. september 2024 av Nasjonal digitaliseringsstrategi «Fremtidens digitale Norge».

Post 1 Driftsutgifter

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2024–2025) under Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet, jf. også omtalen under nytt kap. 1515 Digitaliseringsorganisasjonen til departementene, formell etablering og drift fra 1. januar 2025.

Komiteens medlem fra Rødt etterlyser en plan fra regjeringen for å ta tilbake privatiserte tjenester i staten i egenregi. Dette medlem viser til at private tilbydere i stor grad benyttes til tjenester blant annet innen renhold, IKT, juridisk rådgivning på personalområdet og omstilling i statlig sektor. Dette medlem mener at slike oppgaver skal gjøres i egenregi.

På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen lage en helhetlig plan for å ta tilbake privatiserte tjenester i egenregi i statlig sektor samt å pålegge statlige virksomheter å redusere bruken av private tilbydere på områder der virksomhetene kan utføre oppgaver med egne ansatte.»

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 70

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2024–2025) under Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet, herunder en økning på 34,5 mill. kroner til sikker teknisk infrastruktur i det nye regjeringskvartalet.

Post 51 Gjennomstrømmingsmidler til forskningsinstitutter

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2024–2025) under Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet, herunder omtale av Norges forskningsråds pågående evaluering av resultatene fra forskningslaboratoriet Simula.

Post 70 Diverse formål, kan overføres, kan nyttes under post 21

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2024–2025) under Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet.

Post 71 Forskningsmidler til Norges forskningsråd, kan overføres

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2024–2025) under Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet, tidligere post 50 og ny post 71, jf. også omtale i Prop. 1 S (2024–2025), kapittel 10 under Kunnskapsdepartementet. Komiteen viser til at endringene følger av forslaget om å gå fra netto- til bruttobudsjettering av budsjettmidler til Norges forskningsråd.

Kap. 1510 Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2024–2025) under Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet og de respektive partiers merknader.

Post 1 Driftsutgifter

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett for 2025 har foreslått å redusere post 1 med 20 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Post 22 Fellesutgifter

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2024–2025) under Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet og de respektive partiers merknader.

Post 45 Større utstyranskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2024–2025) under Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet og de respektive partiers merknader.

Post 46 Sikringsanlegg og sperresystemer, kan overføres

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2024–2025) under Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet og de respektive partiers merknader.

Kap. 4510 Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2024–2025) under Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet og de respektive partiers merknader.

Post 2 Diverse inntekter

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2024–2025) under Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet og de respektive partiers merknader.

Post 3 Brukerbetaling

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2024–2025) under Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet og de respektive partiers merknader.

Kap. 1511 Prosjekter knyttet til nytt regjeringskvartal

Post 25 Prosjektstyring, kan overføres

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2024–2025) under Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet og de respektive partiers merknader.

Post 30 Ombygging av Ring 1, kan overføres

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2024–2025) under Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet og de respektive partiers merknader. Det vises videre til omtale under mål 2 Et sikkert og effektivt nytt regjeringskvartal.

Komiteens medlem fra Rødt viser til at Stortinget flere ganger har behandlet forslag om å stanse bygging av det som med stor sannsynlighet er landets dyreste veiprosjekt per meter. Stortingsflertallet, inkludert regjeringspartiene Arbeiderpartiet og Senterpartiet, har motsatt seg dette. Utbyggingen er aldri blitt vurdert eller prioritert i Nasjonal transportplan, og det er ikke blitt utført en ordinær samfunnsøkonomisk analyse av prosjektet. Nå er kontrakter inngått, og arbeidene er i gang. Ring 1 skal være stengt for gjennomkjøring i lang tid, og veitrafikken vil tilpasse seg dette. Dette medlem viser til at en gjenåpning dermed vil fungere som den største kapasitetsøkningen på veinettet i Oslo sentrum på en generasjon, og etterspør av den grunn en plan fra statlig hold, i samarbeid med Oslo kommune, for å forhindre at kapasitetsøkningen utløser en økning i personbiltrafikken i strid med det statlige nullvekstmålet.

På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen gå i dialog med Oslo kommune for å legge plan for gjenåpningen av Ring 1, slik at gjenåpningen ikke utløser en økning i personbiltrafikken i Oslo i strid med det statlige nullvekstmålet.»

Kap. 1512 Diverse fellestjenester

Post 23 Husleie for fellesarealer m.m.

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2024–2025) under Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet og de respektive partiers merknader.

Post 27 Sak- og arkivløsning, kan overføres

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2024–2025) under Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet, herunder at dataangrepet mot IKT-plattformen for tolv departementer i 2023 har forsinket arbeidet med en felles IKT-plattform for departementene, og de respektive partiers merknader.

Kap. 1515 Departementenes digitaliseringsorganisasjon

Post 1 Driftsutgifter

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2024–2025) under Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet, jf. omtale under mål 1 Felles IKT for departementene, herunder at Digitaliseringsorganisasjonen til departementene vil være formelt etablert og i drift fra 1. januar 2025, og de respektive partiers merknader.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2024–2025) under Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet, herunder at bevilgning på 79 mill. kroner foreslås overført fra kap. 1510 post 21, og de respektive partiers merknader.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2024–2025) under Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet, herunder 289,6 mill. kroner til nødvendig IKT-utstyr i nytt regjeringskvartal byggetrinn 1, og de respektive partiers merknader.

Kap. 4515 Departementenes digitaliseringsorganisasjon

Post 1 Diverse inntekter

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2024–2025) under Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet, jf. også omtale under kap. 4510 post 2, og de respektive partiers merknader.

Post 2 Brukerbetalinger

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2024–2025) under Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet, jf. også omtale under kap. 4510 post 3, og de respektive partiers merknader.

Kap. 1520 Statsforvalterne

Komiteen viser til at Statsforvalteren er kongens og regjeringens representant i fylket, og skal arbeide for at Stortingets og regjeringens vedtak, mål og retningslinjer blir fulgt opp.

Statsforvalterembetene utfører fagoppgaver for fjorten departementer.

Komiteen registrerer at Statsforvalterens fellestjenester (STAF) har ansvar for styrings, drifts- og utviklingsoppgaver innen det administrative området for statsforvalterne.

Komiteen viser til at Statsforvalteren er det eneste regionale organet med fullmakt til å ta samordningsinitiativ overfor andre statlige etater på samme nivå. Oppgaven er i hovedsak begrunnet ut fra ønsket om en effektiv statsforvaltning og hensynet til brukerne, og handler om statens evne til å realisere nasjonale mål på tvers av nivåer og sektorer, og samordning av statens styring av kommunene.

Komiteen viser for øvrig til omtalen i Prop. 1 S (2024–2025) og Prop. 1 S Tillegg 1 (2024-2025) og de respektive partiers merknader.

Post 1 Driftsutgifter

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i budsjettforliket er foreslått å gi støtte under Statsforvalteren for tilsyn av enslige mindreårige asylsøkere. Flertallet foreslår derfor at kap. 1520 post 1 økes med 15 mill. kroner, sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett for 2025 har foreslått å redusere post 1 med 71,6 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2025 hvor det foreslås å kutte posten med 400 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag. Disse medlemmer viser til at mange kommuner opplever at statsforvalteren blander seg inn i det lokale selvstyret, ved å fremme innsigelser eller gjøre om lokale vedtak. Disse medlemmer mener kommunene selv er de beste til å ivareta politiske spørsmål og at flytting av makt fra stat til kommunene er med på å styrke lokaldemokratiet. Disse medlemmer ser det som helt nødvendig at kommuner selv skal få bestemme over utvikling av næring og arealer dersom samfunnet skal lykkes med tilflytting til distriktene. Statsforvalterens innsigelsesmulighet i blant annet arealsaker eller åpningstider for handelsstanden er ødeleggende for lokal vekst. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet ønsker å legge ned statsforvalterembetet slik vi kjenner det i dag, som er en byråkratisk og tungrodd organisasjon, og kuttet viser en retning mot avvikling av statsforvalterembetet.

Disse medlemmer vil imidlertid ha et organ som driver tilsyn med kommunene slik at innbyggere kan klage når de mener kommunen ikke leverer de lovpålagte tjenestene som sikrer innbyggerne omsorg og trygghet.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2024–2025) under Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet og de respektive partiers merknader.

Kap. 4520 Statsforvalterne

Post 1 Inntekter ved oppdrag

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2024–2025) under Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet og de respektive partiers merknader.

Kap. 1530 Byggeprosjekter utenfor husleieordningen

Komiteen viser til kapittelet som gjelder byggeprosjekter der Statsbygg er byggherre, mens oppdragsgiverne har ansvar for forvaltning, drift og vedlikehold av bygningene etter de er ferdigstilt.

Komiteen viser for øvrig til omtalen i Prop. 1 S (2024–2025) under Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet og de respektive partiers merknader.

Post 30 Prosjektering av bygg, kan overføres

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2024–2025) under Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet og de respektive partiers merknader.

Post 33 Videreføring av byggeprosjekter, kan overføres

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2024–2025) under Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet og de respektive partiers merknader.

Post 36 Kunstnerisk utsmykking, kan overføres

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2024–2025) under Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet og de respektive partiers merknader.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2025.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2024–2025) under Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet og de respektive partiers merknader.

Kap. 1531 Eiendommer til kongelige formål

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2024–2025) under Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet og de respektive partiers merknader.

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative statsbudsjett for 2025, der man har foreslått å kutte posten med 25 pst. sammenlignet med regjeringens forslag.

Post 1 Driftsutgifter

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2024–2025) under Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet og de respektive partiers merknader.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2024–2025) under Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet og de respektive partiers merknader.

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative statsbudsjett for 2025, der man har foreslått å kutte posten med 25 pst. sammenlignet med regjeringens forslag.

Kap. 1533 Eiendommer utenfor husleieordningen

Komiteen viser til at kapittelet omfatter forvaltning av kulturhistoriske eiendommer utenfor den statlige husleieordningen. Samlet bygningsareal er om lag 32 000 kvm og inkluderer Håkonshallen og Rosenkrantztårnet på Bergenhus festning, Munkholmen, Austråttborgen, Grotten, Bjørgan prestegard, statens eiendommer etter Røros kobberverk, Villa Stenersen, Klemenskirken, Stavern fort på Citadelløya, Sjømennenes minnehall, fjell- og ødestuer, Bygdøy kongsgård og det nasjonale minnestedet etter 22. juli på Utøyakaia. Statsbygg skal utøve faglig godt vedlikehold av eiendommene i nært samarbeid med vernemyndighetene. Det er konstatert betydelig vedlikeholdsetterslep ved flere av eiendommene. Statsbygg utarbeider løpende tilstandsanalyser og har en plan for en bærekraftig kulturminnefaglig sikring av porteføljen i en tiårsperiode (2020–2029). Det er fra 2019 satt av 35 mill. kroner årlig til ekstraordinært vedlikehold og oppgradering av bygningsmassen, jf. Prop. 1 S (2018–2019) for Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

Post 1 Driftsutgifter

Komiteen viser til at bevilgningen dekker utgifter til forvaltning, drift, og vedlikehold av bygningsmassen. I 2023 ble det utført vedlikeholdstiltak ved blant annet Stavern Fort på Citadelløya, Munkholmen, Austråttborgen, Mollisjok fjellstue og ved Bygdøy kongsgård. Komiteen viser til at det blir foreslått en bevilgning på 28,7 mill. kroner på denne posten.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Komiteen viser til at bevilgningen dekker utgifter til restaureringsarbeid ved eiendommene. I 2023 utførte Statsbygg ekstraordinært vedlikehold og oppgradering av bygningsmassen, blant annet på fasader på Rosenkrantztårnet, Håkonshallen, rehabilitering av eiendommene på Bygdøy (Hengsenga), Villa Stenersen, Munkholmen og Austråttborgen. Komiteen viser til at det i 2025 foreslås en bevilgning på 35 mill. kroner til ekstraordinært vedlikehold og oppgradering av bygningsmassen. Bevilgningen skal blant annet gå til rehabilitering av bygningsmassen på Bygdøy kongsgård, Austråttborgen, Villa Stenersen og Munkholmen.

Kap. 4533 Eiendommer utenfor husleieordningen

Post 2 Diverse inntekter

Komiteen viser til at på denne posten føres i hovedsak inntekter fra parkering ved Bygdøy kongsgård.

Kap. 1540 Digitaliseringsdirektoratet

Post 1 Driftsutgifter

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2024–2025) under Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet og de respektive partiers merknader.

Post 21 Spesielle driftsutgifter og de respektive partiers merknader, kan overføres

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2024–2025) under Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet, herunder forslag om 2,6 mill. kroner til arbeid med en fullmaktløsning for ikke-digitale brukere, og de respektive partiers merknader.

Komiteens medlemmer fra Høyre påpeker at det er et stort potensial for å utnytte ny og digital teknologi for å tilby innbyggerne enda bedre og mer brukervennlige tjenester og legge til rette for at nye bedrifter kan starte opp basert på nye forretningsmodeller. Disse medlemmer viser til at StartOff var en ordning som gjorde at offentlige virksomheter formulerer utfordringer og behov som oppstartmiljøer og andre innovative aktører utarbeider løsninger på. For å lykkes med dette utvikles nyanskaffelsesmetodikk tilpasset de nye leverandørmarkedene. Disse medlemmer viser til at StartOff i 2023 vant europeisk innovasjonspris og ble kåret til Europas fremste virkemiddel for samarbeid mellom offentlig sektor og startups. Disse medlemmer merker seg at regjeringen likevel valgte å avvikle ordningen i statsbudsjettet for 2024. Disse medlemmer viser til at målet med StartOff var å få flere oppstartsbedrifter til å levere tjenester til det offentlige og bidra til at offentlig sektor blir mer innovativ. Disse medlemmer utelukker ikke at avviklingen av StartOff har bidratt til at investorer ikke har villet satse på gründere som kun har offentlig sektor som marked. Disse medlemmer påpeker at konsekvensen kan ha blitt færre gründere som vil satse på å utvikle løsninger for det offentlige, til det beste for innbyggerne. Disse medlemmer viser til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett for 2025 har foreslått å øke post 21 med 5 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag for å gjenopprette StartOff.

Post 22 Bruk av nasjonale fellesløsninger

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2024–2025) under Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet og de respektive partiers merknader.

Post 23 Utvikling og forvaltning av nasjonale fellesløsninger, kan overføres

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2024–2025) under Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet, herunder viktigheten av at de nasjonale fellesløsningene har kapasitet til å dekke krisesituasjoner, jf. den økte trusselsituasjonen fra profesjonelle aktører.

Post 25 Medfinansieringsordning for digitaliseringsprosjekter, kan overføres

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2024–2025) under Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet og de respektive partiers merknader.

Post 26 Stimulab, kan overføres

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2024–2025) under Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet og de respektive partiers merknader.

Komiteens medlemmer fra Høyre mener at det er viktig å prioritere arbeidet for en bærekraftig og innovativ offentlig sektor som tilpasser seg brukernes behov. Disse medlemmer viser videre til at Stimulab er en stimuleringsordning for innovasjon og tjenestedesign i offentlig sektor. Formålet er en bedre og mer effektiv offentlig sektor med mer relevante, treffsikre og samordnede tiltak for brukerne. Stimulab skal prioritere prosjekter som krever samarbeid mellom flere aktører og har problemstillinger som lett faller mellom flere stoler, på grunn av sektoransvar, manglende finansiering, samordningsutfordringer eller annet som for eksempel livshendelsene som er beskrevet i «Én digital offentlig sektor: Digitaliseringsstrategi for offentlig sektor 2019–2025». Disse medlemmer viser til Høyres alternative statsbudsjett for 2025, der det er foreslått å øke satsningen på post 21 med 4,7 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Post 27 Tilsyn for universell utforming av ikt

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2024–2025) under Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet og de respektive partiers merknader.

Post 29 Tjenesteeierfinansiert drift av Altinn, kan overføres

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2024–2025) under Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet og de respektive partiers merknader.

Post 71 IT-tilskudd

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2024–2025) under Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet, herunder omtale av strategien «Digital hele livet» for økt deltakelse i et digitalt samfunn, og de respektive partiers merknader.

Kap. 4540 Digitaliseringsdirektoratet

Post 3 Diverse inntekter

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2024–2025) under Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet, herunder Digitaliseringsdirektoratets ansvar for å føre tilsyn med universell utforming av IKT og myndighet til å gi påbud og ilegge tvangsmulkt, jf. kap. 4540 postene 4 og 86, og de respektive partiers merknader.

Post 5 Bruk av nasjonale fellesløsninger

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2024–2025) under Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet og de respektive partiers merknader.

Post 7 Tjenesteeierfinansiert drift av Altinn

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2024–2025) under Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet og de respektive partiers merknader.

Kap. 1550 Datatilsynet

Komiteen viser til at Datatilsynet både har tilsyns- og ombudsoppgaver, der tilsyn, saksbehandling og andre virkemidler brukes for å kontrollere at regelverket i blant annet personopplysningsloven, pasientjournalloven, helseregisterloven, helseforskningsloven, politiregisterloven og lov om Schengen informasjonssystem følges samt at mangler rettes opp. Komiteen vil understreke at et sterkt vern om den enkeltes privatliv er avgjørende for frihet og demokrati. Frihet forutsetter vern mot utilbørlig registrering, overvåkning og inngripen i privatlivet. Komiteen viser til at både tillit og sikkerhet er verdier som skal ivaretas i arbeidet med personvern. Komiteen ønsker å påpeke at teknologi og digitalisering kan utfordre personvernet, men at det også kan gi nye muligheter å sikre personvernet på.

Komiteen viser for øvrig til omtalen i Prop. 1 S (2024–2025) og de respektive partiers merknader.

Post 1 Driftsutgifter

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2024–2025) under Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet og de respektive partiers merknader.

Kap. 1551 Personvernnemnda

Komiteen viser til at Personvernnemnda er klageorgan for vedtak fatta av Datatilsynet. Nemnda er en del av det nasjonale virkemiddelapparatet for å sikre effektiv håndhevelse av personvernreglene.

Post 1 Driftsutgifter

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2024–025) under Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet og de respektive partiers merknader.

Kap. 1560 Tariffavtalte avsettinger

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2024–2025) under Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet og de respektive partiers merknader.

Post 71 Opplæring og utvikling av tillitsvalgte

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2024–2025) under Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet og de respektive partiers merknader.

Post 72 Pensjonskostnader tjenestemannsorganisasjonene

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2024–2025) under Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet og de respektive partiers merknader.

Statens forvaltningsbedrifter

Kap. 2445 Statsbygg

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2024–2025) under Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet og de respektive partiers merknader.

Post 24 Driftsresultat

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2024–2025) under Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet og de respektive partiers merknader.

Post 30 Prosjektering av bygg, kan overføres

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2024–2025) under Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet og de respektive partiers merknader.

Post 31 Igangsetting av ordinære byggeprosjekter, kan overføres

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2024–2025) under Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet og de respektive partiers merknader.

Post 32 Prosjektering og igangsetting av brukerfinansierte byggeprosjekter, kan overføres

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2024–2025) under Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet og de respektive partiers merknader.

Post 33 Videreføring av ordinære byggeprosjekter, kan overføres

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2024–2025) under Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet og de respektive partiers merknader.

Post 34 Videreføring av brukerfinansierte byggeprosjekter, kan overføres

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2024–2025) under Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet og de respektive partiers merknader.

Post 39 Byggelånsrenter, kan overføres

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2024–2025) under Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet. og de respektive partiers merknader

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2024–2025) under Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet og de respektive partiers merknader.

Post 49 Kjøp av eiendommer, kan overføres

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2024–2025) under Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet og de respektive partiers merknader.

Kap. 5447 Salg av eiendom utenfor statens forvaltningsbedrifter

Post 40 Salgsinntekter

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett for 2025 har foreslått å øke post 40 med 514 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Oversikt over fraksjonenes forslag til bevilgninger/alternative statsbudsjetter under rammeområde 1

Tabell 1a. Sammenligning med regjeringens forslag på rammeområde 1. Bare poster med avvik er med. Avvikstall i parentes. Forslaget fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti er komiteens tilråding. Øvrige forslag uttrykker alternativbudsjettenes standpunkter.

Kapitlet fortsetter i originaldokumentet.

Kapitlet er for langt til å vises her. Les det i originalen.

Kapitlet er for langt til å vises her. Les det i originalen.