Representantforslag om en ny petroleumsmelding om utvikling og forutsigbarhet for Norges største næring

Norge står i en ny situasjon, både på norsk sokkel og geopolitisk.

Siden de første funnene på norsk sokkel på slutten av 1960-tallet har petroleumssektoren vært en bærebjelke i norsk økonomi og velferd. Næringen har ikke bare bidratt med store inntekter til fellesskapet, men også vært viktig for utvikling av norsk teknologi, kompetanse og arbeidsplasser. Samtidig står en nå overfor store globale og nasjonale utfordringer knyttet til klimaendringer, grønn omstilling og behovet for å sikre en bærekraftig forvaltning av våre naturressurser.

Europa trenger fortsatt store mengder naturgass de neste årene, blant annet for å gjøre seg fullstendig uavhengig av Russland, og den store etterspørselen er ikke forbigående. Også i scenarioer hvor klimamålene nås, vil EU ha et betydelig behov for import av olje og gass. Norsk sokkel er godt posisjonert til å opprettholde leveranser med lave utslipp, lav kostnad og høy pålitelighet. En forutsetning er stabile og gode rammebetingelser som stimulerer til aktivitet. Uten politiske rammebetingelser tilpasset utviklingen på norsk sokkel kan produksjonsnedgangen bli bratt. Det vil få uønskede konsekvenser for arbeidsplasser, statlige inntekter og Europas energisikkerhet. Skal Norge bidra til Europas sikkerhet og omstilling, må man å utvikle sokkelen, ikke avvikle den.

Alle scenarioer viser at produksjonen på norsk sokkel etter hvert vil falle. Selve produksjonen av olje nådde en topp rundt 2000 og halverte seg frem mot 2015. Til erstatning kom det inn mye gass som kompenserte for bortfallet. Fremover er det ventet at også gassproduksjonen vil falle betydelig. Det er en virkelighet som har stor betydning for norsk økonomi og europeisk energisikkerhet.

Sokkeldirektoratet lanserte tre mulighetsbilder fram mot 2050 i ressursrapporten fra 2024. Hovedpoenget er at:

«Det må letes og investeres i mer felt, funn og infrastruktur, dersom fallet i produksjonen skal bremses. Manglende investeringer vil føre til rask nedbygging av petroleumsvirksomheten.»

I Sokkeldirektoratets basis-scenario reduseres produksjonen gradvis fra 243 millioner Sm³ o.e. i 2025 til et nivå på om lag 83 millioner Sm³ o.e. i 2050. Dette innebærer en betydelig nedbygging av petroleumsvirksomheten fram mot 2050. I det lave scenarioet er det nær ingen produksjon i 2050, mens i det høye scenarioet klarer Norge å opprettholde produksjonen en ti-års tid før den halveres til 2050. Dette forutsetter i så fall teknologiutvikling og høy leteaktivitet, både i infrastrukturnære områder og i områder som er lite utforsket, samt at Norge gjør flere og større funn.

Aktørbildet har også endret seg, med færre store, internasjonale aktører som ConocoPhillips, Shell og TotalEnergies. Produksjonen domineres ikke lenger av de store utbyggingene, men preges i større og større grad av mindre funn med tilbakeknytning på havbunnen (subsea tie-backs) til eksisterende plattformer og transportinfrastruktur.

Mange bruker krefter på å kjempe mot olje- og gassutvinning, mens forslagsstillerne mener man heller må bruke kreftene på å kutte utslippene. Det er nemlig viktig å redusere klimautslipp fra produksjonen for å kunne opprettholde olje- og gassaktivitet på sokkelen også på sikt. Næringen må betale CO₂-avgifter og er omfattet av EUs kvotesystem, der antall kvoter skal reduseres med 62 prosent i 2030 og ned til null allerede i 2040. Det innebærer at produksjonen fra norsk sokkel over tid må skje med null eller nær null utslipp.

Norsk naturgass er også viktig for Europas energi- og klimaomstilling for å erstatte andre mer forurensende energikilder og som en stabil back-up når vinden ikke blåser og solen ikke skinner. Dessuten kan norsk naturgass bidra til å skalere hydrogenøkonomien og verdikjedene for CCS. Blått hydrogen fra naturgass koster i dag halvparten av grønt hydrogen. Norsk gass har også strategisk betydning for Europa i et sikkerhetspolitisk perspektiv.

Karbonfangst og -lagringsteknologi legger grunnlaget for en fremtidsrettet lavutslippsindustri i Norge og er en forutsetning for blant annet å kutte industriutslipp som ikke kan elektrifiseres. Det antas at man kan lagre opp mot 85 milliarder tonn CO₂ på norsk sokkel. Det representerer en stor forretningsmulighet for Norge og vil samtidig kunne være et viktig bidrag for å hjelpe Europa med håndteringen av deres utslipp. Det er viktig at regelverk og rammevilkår legger til rette for å videreutvikle verdikjedene og aktørbildet for CCS i Norge og Europa.

For et land som Tyskland, som skal bygge ut 10 000 km med hydrogenrør for å kutte utslippene i tysk industri, vil blått hydrogen være en langt rimeligere måte å skalere hydrogenøkonomien på enn å basere seg på dyrere, grønt hydrogen. Det vil også bidra til utvikling av verdikjeder rundt karbonfangst og -lagring. Skal Europa nå sine hydrogenmål i 2030 kun fra grønt hydrogen, kreves det 500 TWH og ny fornybar kraftproduksjon for dette formålet alene.

Norge har også blant Europas beste havvindressurser, som kan spille en viktig rolle i å øke kraftproduksjonen og kutte utslipp. Havvind, og spesielt flytende havvind, har en del fellestrekk med dagens offshorenæring. I utviklingen av havvind finnes det både relevant kompetanse og infrastruktur fra dagens olje- og gassnæring som kan ha nytteverdi, og det er stort potensial for et større samspill mellom disse bransjene.

En ny petroleumsmelding

Den forrige petroleumsmeldingen ble lagt frem i 2011, og siden den gangen er aktiviteten på sokkelen endret betydelig og fremtidsutsiktene annerledes. Siden den gang har oljefondet mangedoblet seg i verdi. Det er i dag et helt annet aktørbilde, et endret skattesystem og en mer moden sokkel. Produksjonen er på vei ned, og store internasjonale oljeselskap har trukket seg ut, samtidig som det ofte gjøres små funn nær eksisterende infrastruktur.

Den geopolitiske situasjonen har også endret seg, og europeiske myndigheter har gjentatte ganger bedt Norge om å fortsette å lete etter mer olje og gass for å opprettholde leveransene.

Forslagsstillerne er bekymret for at den offentlige debatten om olje og gass ikke tar de virkelige utfordringene for norsk sokkel på alvor. Det handler ikke om ja eller nei til bransjen som helhet, men hvordan næringen skal utvikles i takt med at sokkelen modnes, gjennom en usikker tid og innen rammen av klimamålene. Politikken må være tilpasset tiden vi lever i.

Høyre mener derfor det er på tide med en ny petroleumsmelding, om hvordan Norge skal utvikle sokkelen for fremtiden. Petroleumsvirksomheten har vært og vil fortsatt være en viktig del av Norges økonomi og teknologiske utvikling. Gjennom målrettet politikk og tett samarbeid mellom myndigheter, næringsliv og samfunn kan Norge sikre en ansvarlig og bærekraftig forvaltning av petroleumsressursene og kompetansen i næringen – til beste for hele landet, både i dag og i fremtiden.

En ny petroleumsmelding kan blant annet inneholde vurderinger av, og forslag om:

• Hvordan Norge kan sikre en forutsigbar og bærekraftig utvikling av petroleumssektoren.

• Hvordan en kan styrke norsk leverandørindustri og teknologiutvikling med utgangspunkt i erfaringene fra petroleumsnæringen.

• Hvordan næringen kan fortsette å legge til rette for verdiskaping, sysselsetting og kompetansebygging i hele landet.

• Hvordan en kan sikre en optimal ressursutnyttelse av petroleumsforekomstene.

• Hvordan en kan få mer produksjon på mellomlang sikt.

• Hvordan en kan legge til rette for økt utvinning fra mindre funn og leting i nærheten av eksisterende infrastruktur, men også i nye områder.

• Hvordan en kan legge til rette for teknologiutvikling og best mulig utvikling og bruk av infrastruktur.

• Hvordan en kan legge til rette for en gradvis omstilling og utvikling av nye næringer på sokkelen, inkludert omstilling av kompetanse og arbeidsplasser.

• Hvordan sektoren kan bidra til å oppfylle Norges klimaforpliktelser og støtte overgangen til et lavutslippssamfunn.

Forslagsstillerne oppfordrer regjeringen til å utarbeide og legge frem en ny petroleumsmelding så snart det lar seg gjøre. Dette vil være et godt utgangspunkt for at partiene på Stortinget kan bli enige om rammer for den langsiktige utviklingen av næringen videre.

I dokumentet fremmes følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge frem en petroleumsmelding for Stortinget innen utgangen av 2026.»

Sakens dokumenter er tilgjengelige på sakssiden på stortinget.no.

Representantforslaget har vært på skriftlig høring.

Videre er representantforslaget sendt til statsråd Terje Aasland i Energidepartementet for vurdering. Statsrådens vurdering av forslaget er oversendt i svarbrev datert 18. november 2025, som er vedlagt innstillingen.

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Anne Hagenborg, lederen Mani Hussaini, Christoffer Emberland Håland, Linda Monsen Merkesdal og Torbjørn Vereide, fra Fremskrittspartiet, Kristoffer Sivertsen, Rikard Spets, Morten Stordalen og Tor Mikkel Wara, fra Høyre, Kari Sofie Bjørnsen og Aleksander Stokkebø, fra Sosialistisk Venstreparti, Lars Haltbrekken, fra Senterpartiet, Maren Grøthe, fra Rødt, Sofie Marhaug, fra Miljøpartiet De Grønne, Frøya Skjold Sjursæther, og fra Venstre, Marit Vea, viser til Dokument 8:25 S (2025–2026) om en ny petroleumsmelding om utvikling og forutsigbarhet for Norges største næring, der forslagsstillerne ønsker å be regjeringen legge frem en petroleumsmelding for Stortinget innen utgangen av 2026.

Komiteen viser til at petroleumssektoren i dag er Norges største næring målt i sysselsetting, skatteinnbetaling, eksport og verdiskaping. Komiteen viser til at utvinningen av petroleumsressurser på norsk sokkel sannsynligvis vil falle frem mot både 2040 og 2050, en utvikling som blant annet beskrives i Sokkeldirektoratets tre mulighetsbilder for produksjonsutviklingen på norsk sokkel i Ressursrapport 2024. Komiteen viser til at forrige melding til Stortinget som inneholdt en systematisk gjennomgang av petroleumssektoren, var Meld. St. 28 (2010–2011).

Komiteen viser til svarbrev fra statsråd Terje Aasland til energi- og miljøkomiteen, datert 18. november 2025, som ligger vedlagt innstillingen. Komiteen merker seg at det har kommet inn seks skriftlige innspill til saken.

En ny situasjon for sokkelen

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre og Senterpartiet, mener Norge står i en ny situasjon, både på norsk sokkel og geopolitisk, og viser til at stabile og forutsigbare rammebetingelser for selskapene på norsk kontinentalsokkel er viktig for en trygg og ansvarlig forvaltning av våre felles petroleumsressurser. Flertallet viser til at over 200 000 arbeidstakere er direkte og indirekte sysselsatt knyttet til aktiviteten på kontinentalsokkelen. Økt leting, utbygging og produksjon på kontinentalsokkelen er viktig for arbeidsplasser, industribygging og verdiskaping over hele landet og til havs. Størstedelen av verdiskapingen i petroleumsvirksomheten tilfaller fellesskapet gjennom skatt og direkte statlig deltakelse, og gir, gjennom handlingsregelen, et viktig bidrag når det gjelder å finansiere velferdsstaten i dag og i årene framover. Flertallet understreker at norsk gass har strategisk betydning for Europa i et sikkerhetspolitisk perspektiv.

Flertallet viser til at Europa fortsatt trenger store mengder naturgass de neste årene, blant annet for å gjøre seg fullstendig uavhengig av Russland, og den store etterspørselen er ikke forbigående. Etter EUs vedtak om å fase ut russisk naturgass har norsk gass blitt enda viktigere for Europas energisikkerhet. Også i scenarioer hvor klimamålene nås, vil EU ha et betydelig behov for import av olje og gass. Norsk sokkel er godt posisjonert til å opprettholde leveranser med lave utslipp, lav kostnad og høy pålitelighet. En forutsetning er stabile og gode rammebetingelser som stimulerer til aktivitet. Uten politiske rammebetingelser tilpasset utviklingen på norsk sokkel kan produksjonsnedgangen bli bratt. Det vil få uønskede konsekvenser for arbeidsplasser, statlige inntekter og Europas energisikkerhet. Skal Norge bidra til Europas sikkerhet og omstilling, må man utvikle sokkelen, ikke avvikle den.

Flertallet understreker at dersom Norge skal forbli en stabil og langsiktig energileverandør til Europa, krever det betydelige investeringer i leting og videreutvikling av norsk sokkel. Den videre aktiviteten og de langsiktige effektene på norsk sokkel er i den forbindelse av avgjørende betydning for norsk økonomi og europeisk energisikkerhet. Flertallet viser til at Sokkeldirektoratet i sin ressursrapport fra 2024 fremhever følgende:

«Sokkeldirektoratets estimat for de totale gjenværende ressursene på norsk sokkel er om lag 7,1 milliarder Sm3 o.e. Av de gjenværende ressursene er om lag 3,6 milliarder Sm3 o.e. reserver og ressurser i funn og felt, mens om lag 3,5 milliarder Sm3 o.e. er uoppdagede ressurser.»

Sokkeldirektoratet viser videre til tre mulighetsbilder fram mot 2050. Skal Norge oppnå en høyest mulig produksjon og unngå et bratt fall, forutsetter det teknologiutvikling og høy leteaktivitet, både i infrastrukturnære områder og i områder som er mindre utforsket, samt at Norge gjør flere og større funn. Flertallet vil jobbe for en petroleumspolitikk som sikrer en ansvarlighet og høyest mulig aktivitet på norsk sokkel.

Flertallet viser til at aktørbildet også har endret seg, med færre store, internasjonale aktører. Produksjonen domineres ikke lenger av de store utbyggingene, men preges i større og større grad av mindre funn med tilbakeknytning på havbunnen (subsea tiebacks) til eksisterende plattformer og transportinfrastruktur.

Flertallet viser til at norsk naturgass også er viktig for Europas energi- og klimaomstilling for å erstatte andre mer forurensende energikilder, og virker både som stabil grunnproduksjon og som regulerbar reservekraft når vinden ikke blåser og solen ikke skinner.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne merker seg at Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre og Senterpartiet beskriver situasjonen på norsk sokkel som «ny», samtidig som konklusjonene i hovedsak innebærer en videreføring av dagens petroleumspolitikk med høy aktivitet, økt leting og nye investeringer.

Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre og Senterpartiets gjentatte vektlegging av stabile og forutsigbare rammevilkår for næringen, men understreker at også klima- og naturpolitikken må være forutsigbar. Norge har gjennom Parisavtalen forpliktet seg til å bidra til å begrense global oppvarming til 1,5 grader, noe som forutsetter en rask reduksjon i global produksjon og forbrenning av fossile energikilder. Disse medlemmer merker seg at Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre og Senterpartiet ikke redegjør for, eller i det hele tatt bryr seg med å kommentere, hvordan økt leteaktivitet og nye funn er forenlig med 1,5-gradersmålet.

Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre og Senterpartiet særlig vektlegger i sine merknader at petroleumsinntektene, gjennom handlingsregelen, bidrar til finansiering av velferdsstaten. Disse medlemmer understreker at handlingsregelen er et finanspolitisk verktøy for bruk av allerede opptjente fondsmidler, ikke et argument for å øke eller forlenge aktiviteten i en enkelt næring.

Disse medlemmer viser til at oljefondets verdi i all hovedsak utgjøres av avkastning på investeringer, ikke av netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten. Ved utgangen av tredje kvartal 2025 var fondets totale verdi 20 440 mrd. kroner. Den største delen av verdien var avkastning på fondets investeringer, som totalt utgjorde 12 826 mrd. kroner. 5 337 mrd. kroner av fondets verdi var netto tilførsel fra staten.

Selv med raskt avtakende kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten vil SPU etter all sannsynlighet fortsette å vokse. Midlene fra SPU vil fortsatt kunne brukes inn i norsk økonomi innenfor handlingsregelen. Man kan derfor ikke bruke handlingsregelen som begrunnelse for å pådra staten økt klimarisiko og langsiktig økonomisk risiko gjennom nye langsiktige olje- og gassinvesteringer.

Disse medlemmer registrerer at Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre og Senterpartiets argumentasjon i liten grad tar høyde for den langsiktige risikoen ved å binde arbeidskraft, kapital og politisk oppmerksomhet til en næring som, uavhengig av politiske beslutninger, vil få vesentlig mindre betydning for norsk økonomi allerede fra neste tiår. En ansvarlig politikk må legge til rette for at omstillingen bort fra olje og gass skjer planlagt og rettferdig, ikke gjennom et brått fall som følge av sviktende etterspørsel og skjerpet internasjonal klimapolitikk.

Disse medlemmer vil tilbakevise Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre og Senterpartiets påstand om at den høye europeiske etterspørselen etter norsk gass «ikke er forbigående». EUs samlede gassforbruk har falt med omtrent 20 pst. siden 2021. Som følge av EUs vedtatte mål om 90 pst. reduserte klimagassutslipp innen 2040 er det sannsynlig at gassetterspørselen kan falle videre med opp mot 70 pst. innen 2040. Det er vesentlig mer enn det forventede fallet i norsk gassproduksjon på 45 pst (Menon Economics, 19. august 2025).

Etter disse medlemmers vurdering er derfor europeisk energisikkerhet ikke et gyldig argument for å lete etter nye gassfelt, og de nevnte partienes påstand om at europeiske myndigheter «gjentatte ganger» har «bedt Norge om å fortsette å lete etter mer olje og gass for å opprettholde leveransene» gir lite mening. Eventuelle nye gassfunn vil ta mange år å sette i produksjon. Det er lite sannsynlig at EU vil ha et tilsvarende behov for norsk gass om 15–20 år.

Disse medlemmer mener det derfor er misvisende å framstille videre høy leteaktivitet på norsk sokkel som et nødvendig svar på EUs etterspørsel. Det er også økonomisk risikabelt og i praksis umulig å gjennomføre på lengre sikt. Norsk sokkel er moden. Fallende produksjon er et strukturelt trekk, ikke et politisk valg. Å maksimere produksjonen på kort sikt, slik Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre og Senterpartiet foreslår, vil føre til at produksjonsfallet blir desto brattere senere. Økt leteaktivitet nå kan derfor gi dramatisk negative konsekvenser for norsk økonomi og norske arbeidsplasser på sikt.

Disse medlemmer merker seg Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre og Senterpartiets henvisning til Sokkeldirektoratets anslag over gjenværende petroleumsressurser på norsk sokkel, men vil minne om at anslaget er svært usikkert. Sokkeldirektoratets ressursanslag er betydelig redusert de senere år, spesielt i Barentshavet nord. I 2018 estimerte Sokkeldirektoratet at det var 1 370 Sm³ o.e. i dette området, mens Sokkeldirektoratets ressursrapport fra 2024 anslår potensialet til 1 125 mill. Sm³ o.e.

Disse medlemmer har også merket seg at Rystad Energy anslår ressurspotensialet til å være vesentlig lavere enn det Sokkeldirektoratet legger til grunn (Energi og klima, 4. juli 2024).

En ny petroleumsmelding

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre og Senterpartiet, viser til at den forrige petroleumsmeldingen ble lagt frem i 2011, og siden den gang er aktiviteten på sokkelen endret. Store endringer i den globale sikkerhetssituasjonen og oppdatert kunnskap om norsk sokkel legger videre grunnlaget for en ny petroleumsmelding som skal sikre en offensiv videreutvikling av sokkelen og stabilitet og forutsigbarhet for næringen. Det er i dag også et annet aktørbilde på sokkelen, et endret skattesystem og en mer moden sokkel. Produksjonen er ventet å falle uten nye investeringer og funn, og store internasjonale oljeselskap har trukket seg ut. Samtidig gjøres det en større andel mindre funn nær eksisterende infrastruktur, og mer effektiv oljeuthenting gjør haleproduksjon mer aktuelt over lengre tid.

Flertallet viser til at den geopolitiske situasjonen også har endret seg, og europeiske myndigheter har gjentatte ganger bedt Norge om å fortsette å lete etter mer olje og gass for å opprettholde leveransene. For å etterkomme det europeiske behovet er det nødvendig å se til både eksisterende områder og mindre utforskede områder.

Flertallet mener derfor det er hensiktsmessig med en ny petroleumsmelding om hvordan Norge skal utvikle sokkelen for fremtiden. Hovedformålet med en slik melding skal være å sikre videre høy aktivitet, høy ressursutnyttelse og stabile rammevilkår for næringen, som ivaretar dagens utfordringer på sokkelen og for samfunnet ellers. Petroleumsvirksomheten har vært og vil fortsatt være en viktig del av Norges økonomi og teknologiske utvikling. Gjennom målrettet politikk og tett samarbeid mellom myndigheter, næringsliv og samfunn kan Norge sikre en ansvarlig og bærekraftig forvaltning av petroleumsressursene og kompetansen i næringen – til beste for hele landet, både i dag og i fremtiden.

Flertallet oppfordrer regjeringen til å utarbeide og legge frem en ny petroleumsmelding så snart det lar seg gjøre. Dette vil være et godt utgangspunkt for at partiene på Stortinget kan bli enige om en retning som skaper ro og forutsigbarhet for den langsiktige videreutviklingen av næringen.

På denne bakgrunn fremmer flertallet følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge frem en petroleumsmelding for Stortinget snarest mulig og senest innen vårsesjonen 2027.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne viser til Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre og Senterpartiets forslag om å utarbeide en ny petroleumsmelding med formål om å sikre videre høy aktivitet og stabile rammevilkår for næringen. Disse medlemmer mener at en ny petroleumsmelding, dersom den skal være kunnskapsbasert og framtidsrettet, må ta utgangspunkt i at petroleumsvirksomheten skal trappes ned, i tråd med Norges klimaforpliktelser.

Disse medlemmer viser til budsjettforliket mellom Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Senterpartiet og Miljøpartiet De Grønne og Stortingets vedtak om å nedsette en omstillingskommisjon. Disse medlemmer viser til at omstillingskommisjonen blant annet skal legge til grunn EUs vedtatte mål om å kutte 90 pst. av sine utslipp innen 2040 og være klimanøytrale innen 2050. Et slikt mål kan bety kraftig redusert etterspørsel etter norsk gass. Disse medlemmer forventer at en framtidig petroleumsmelding legger EUs klimamål til grunn, at den tar hensyn til natur- og klimakonsekvenser av fortsatt høy aktivitet i olje- og gassnæringen, og at den vurderer risikoen for at framtidige investeringer på sokkelen blir ulønnsomme som følge av vellykket klimapolitikk i Europa.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Venstre finner det noe besynderlig at regjeringen allerede har varslet at de vil sette i gang et arbeid med en ny petroleumsmelding, og enda mer besynderlig at Arbeiderpartiet og Senterpartiet inngår i flertallet som legger vekt på at hovedhensikten med en slik melding er å sikre videre høy aktivitet, høy ressursutnyttelse og stabile rammevilkår for næringen. Dette fordi Arbeiderpartiet og Senterpartiet i forbindelse med Stortingets behandling av statsbudsjettet for 2026, jf. Innst. 2 S (2025–2026), var med på vedtak nr. 49 (2025–2026). Vedtaket går ut på at det skal settes ned en omstillingskommisjon der mandatet er å vurdere ulike scenarier og tiltak for å bedre norsk økonomis omstillingsevne, verdiskaping, næringsutvikling og konkurransekraft, og hvor norsk sokkel går inn i en ny fase med avtakende olje- og gassproduksjon og en økende fornybarandel i Europa på bekostning av fossil energibruk. Disse medlemmer er sterkt bekymret for at disse prosessene forblir helt parallelle, og at det er petroleumsmeldingen som for regjeringen er den avgjørende. Disse medlemmer vil peke på at erfaringene fra regjeringens tilsvarende parallelle prosesser med Energikommisjonen og Klimautvalget 2050. En av anbefalingene til Klimautvalget 2050 var bl.a. at det skal utarbeides en strategi for sluttfasen av norsk petroleumsvirksomhet, og at denne legges frem for Stortinget så raskt som mulig. Utvalget tilrådde også at det ikke gis ytterligere tillatelser til leting, utvinning (PUD) eller anlegg og drift (PAD) inntil en slik strategi er ferdigstilt. Disse anbefalingene er på ingen måtte fulgt opp.

Disse medlemmer vil videre vise til vedtak nr. 985 (2024–2025) i forbindelse med Stortingets behandling av Meld. St. 25 (2024–2025) Klimameldingen 2035, hvor Arbeiderpartiet var en del av flertallet som vedtok følgende:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget i løpet av neste stortingsperiode med en felles klima- og energimelding. Stortingsmeldingen skal legges frem i første halvdel av fireårsperioden, redegjøre for statusen på Norges klimamål og fremheve nødvendige prioriteringer i klima- og energipolitikken.»

Disse medlemmer mener at dette er noe helt annet enn den varslede planen for hvordan Norge skal nå det nye Paris-målet for 2035, som skal legges frem i løpet av 2026, og disse medlemmer stiller seg undrende til alle parallelle og til dels motstridende prosesser Arbeiderpartiet og regjeringen nå har lansert på klima-, energi-, og petroleumsområdene, uten at disse sees i en større sammenheng.