Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Anne Hagenborg, lederen Mani Hussaini, Linda Monsen Merkesdal, Torbjørn Vereide og Solveig Vik, fra Fremskrittspartiet, Kristoffer Sivertsen, Rikard Spets, Morten Stordalen og Tor Mikkel Wara, fra Høyre, Kari Sofie Bjørnsen og Aleksander Stokkebø, fra Sosialistisk Venstreparti, Lars Haltbrekken, fra Senterpartiet, Ole Herman Sveian, fra Rødt, Sofie Marhaug, fra Miljøpartiet De Grønne, Frøya Skjold Sjursæther, og fra Venstre, Grunde Almeland, viser til representantforslaget, der forslagsstillerne ber regjeringen gjøre endringer i rammevilkårene for solenergi samt tilrettelegge for mer utbygging.
Komiteen erkjenner at norsk solindustri er inne i en kritisk fase. Flere faktorer har bidratt, blant annet har økte råvarepriser og endringer i rammevilkår påvirket lønnsomheten i investeringer.
Komiteen viser til behandlingen av Innst. 490 S (2022–2023), hvor Stortinget i vedtak nr. 923 vedtok et mål for ny solenergi på 8 TWh innen 2030. Dette målet er senere gjentatt i blant annet regjeringens handlingsplan på området.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at regjeringen allerede har gjennomført en rekke tiltak for å legge til rette for økt utbygging av solkraft i Norge. Disse medlemmer viser til regjeringens tiltaksplan for solkraft fra 2024, styrkede støtteordninger gjennom Enova og Husbanken og flere regelverksendringer som gjør det enklere og mer lønnsomt å investere i lokal kraftproduksjon. Disse medlemmer merker seg at det samlet ble gitt i overkant av 1 mrd. kroner i støtte til installering av solcelleanlegg i perioden 2022–2025.
Disse medlemmer viser videre til at regjeringen har innført nye delingsordninger for fornybar strøm, både for kunder på samme eiendom og for næringsområder, og at det legges til rette for økt lønnsomhet gjennom fritak fra nettleie og elavgift. Disse medlemmer viser også til at husholdninger kan selge egenprodusert kraft skattefritt opp til 15 000 kroner årlig, og at regjeringen har besluttet at byggeprosjekter i statlig sivil sektor skal inkludere lokal fornybar energiproduksjon når dette er lønnsomt. Disse medlemmer mener dette kan være et positivt grep for å styrke lokal energiproduksjon og bidra til et mer desentralisert kraftsystem.
Disse medlemmerviser til at regjeringen også har gjennomført viktige forenklinger i konsesjons- og nettilknytningsregelverket. Disse medlemmer merker seg særlig innføringen av henteplikt i energiloven, som innebærer at områdekonsesjonærene får plikt til å bygge nett fram til nye produksjonsanlegg som kan tilknyttes distribusjonsnettet. Disse medlemmer viser videre til at konsesjonsgrensen for solkraftanlegg fra 1. juli 2025 er satt til 10 MW, slik at mindre anlegg kun behandles av kommunene. Disse medlemmer mener dette bidrar til raskere prosesser, mindre byråkrati og mer effektiv ressursbruk.
Disse medlemmer understreker at solkraft alene ikke kan dekke Norges framtidige kraftbehov, men mener solkraft kan være et viktig supplement i et kraftsystem med økende behov for lokal produksjon. Disse medlemmer viser til at regjeringen legger til rette for økt kraftproduksjon fra flere teknologier, samtidig som hensynet til natur og arealbruk ivaretas. Disse medlemmer mener særlig solkraft på tak og grå arealer kan bidra til økt kraftproduksjon med begrensede naturinngrep og kortere ledetider.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet merker seg at forslagsstillerne ønsker å diskriminere ulike kraftkilder med subsidier, flere særordninger og økt statlig detaljstyring. Forslaget bærer etter disse medlemmer syn preg av en grunnleggende mistillit til markedets evne til å prioritere lønnsomme energiinvesteringer.
Disse medlemmer vil samtidig understreke at solkraft kan være et nyttig supplement i energimiksen, og at lønnsomme solkraftprosjekter bør kunne realiseres på lik linje med andre energiformer. Disse medlemmer mener imidlertid det er feil å innføre garantipriser, omfattende subsidier og pålegg som i praksis sosialiserer risikoen samtidig som gevinsten privatiseres.
Etter disse medlemmers syn bør staten ikke opptre som risikogarantist for enhver teknologi som til enhver tid er politisk prioritert. Disse medlemmer mener i stedet at energipolitikken bør bygge på teknologinøytralitet og stabile rammevilkår, slik at markedet selv kan fatte langsiktige og bærekraftige investeringsbeslutninger. Den nylige konkursen i Morrow Batteries illustrerer etter disse medlemmers syn risikoen ved en politikk hvor staten i for stor grad bidrar til å flytte kommersiell risiko fra private aktører til fellesskapet.
Disse medlemmer registrerer videre at flere av forslagene innebærer betydelige inngrep i eiendomsretten og næringsfriheten. Krav om etablering av solkraft på bygg og parkeringsplasser, pålegg til nettselskaper om å opprette «solkonto» i et virtuelt batterisystem samt statlig styrte avtaleordninger med private aktører illustrerer etter disse medlemmers syn en utvikling hvor staten i økende grad detaljregulerer hvordan private aktører skal bygge, investere og disponere egen eiendom.
Disse medlemmer viser til at Norge allerede har et av verdens mest fornybare kraftsystemer, basert på stabil og regulerbar vannkraft. Etter disse medlemmers syn bør hovedprioriteten derfor være å legge til rette for kraftproduksjon som faktisk leverer strøm når behovet er størst, fremfor å bruke betydelige offentlige midler på subsidiering av væravhengige løsninger med begrenset produksjon i vinterhalvåret. Disse medlemmer vil prioritere tiltak som bidrar til mer stabil kraftforsyning, lavere avgifter og bedre rammevilkår for næringslivet, fremfor nye støtteordninger og symbolpregede klimatiltak.
Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til at lave strømpriser, ren kraft til industrien og kostnadseffektive utslippskutt er viktige mål i kraftpolitikken. Disse medlemmer viser til at for å oppnå disse målene, trenger man mer kraft og bedre nett. Disse medlemmer erkjenner at det er behov for betydelige mengder ny kraft på både kort og lang sikt, ikke minst for å legge til rette for nye arbeidsplasser, vekst og inntekter til fellesskapet. Disse medlemmer mener derfor man bør ha en mest mulig teknologinøytral tilnærming og slippe alle kraftformer til. For disse medlemmer er det viktigste å oppnå resultater. Disse medlemmer er samtidig opptatt av ivaretakelse av natur, å holde byråkratiet og kostnadene nede samt å sikre lokale ringvirkninger.
Disse medlemmer viser til den krevende situasjonen solbransjen nå står i, som er forsterket av politiske grep gjort av Støre-regjeringen. Disse medlemmer mener det er behov for grep som gir mer ren solkraft. Det kan også bidra til å gjøre strømforsyningen til norske bedrifter og husholdninger mer robust, desentralisert og diversifisert.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Senterpartiet og Venstre fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen utrede hvorvidt det bør innføres en utvidet og potensielt nasjonal ordning for virtuell strømdeling for anlegg opp til 5 MW, inkludert rett til deling med nabo- og gjenboereiendommer, for eksempel etter modell fra Polen, samt vurdere å utvide avgiftsfritak for egenprodusert strøm til å omfatte strøm som deles gjennom en slik ordning.»
Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen vurdere å øke Enova-tilskuddet til solcelleanlegg for husholdninger samt vurdere å øke den øvre grensen for produksjon, og sørge for at ordningen også omfatter anskaffelse og installasjon av batteri tilknyttet anlegget.»
«Stortinget ber regjeringen utrede krav til solkraft på nye større yrkesbygg, parkeringsplasser, offentlig eide bygg og annen infrastruktur, der det er hensiktsmessig.»
«Stortinget ber regjeringen kartlegge hvilke takarealer fra både private og offentlige bygg i Norge som er best for kraftproduksjon basert på solforhold og kapasitet på nettet, som til sammen skal kunne produsere opp til 10 TWh årlig, og gjøre oversikten offentlig tilgjengelig.»
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Miljøpartiet De Grønne og Venstre viser til at Norge er langt unna å nå de målene Stortinget og regjeringen har fastsatt for solkraftproduksjon. Ifølge NVE produserte vi 0,5 TWh strøm fra solkraft i 2024, og man er på vei mot å produsere kun 2 TWh i 2029 (NVE, Rapport 10/2025 – Tilstanden i kraftsystemet 2025. Kraftåret 2024 og utviklingen fram mot 2029). Disse medlemmer minner om behandlingen av Innst. 490 S (2022–2023), hvor Stortinget vedtok målet om 8 TWh solenergi innen 2030, og Innst. 467 S (2022–2023), hvor et enstemmig Storting ba regjeringen legge fram en plan med mål og virkemidler for å fremme utbygging av produksjon av fornybar kraft i næringsarealer, langs motorveier og i andre nedbygde arealer, med mål om minst 5 TWh produksjon innen 2030.
Disse medlemmer viser til at solkraft på bygg og grå arealer er blant de mest arealeffektive og konfliktfrie formene for ny fornybar energiproduksjon. Samtidig kan slike prosjekter realiseres raskt, med lave naturkonsekvenser og stor lokal verdiskaping. Solkraft gir økt energisikkerhet, reduserer behovet for kraftimport og kan bidra til å holde strømprisene nede, særlig når den kombineres med lagring og fleksibilitet.
Disse medlemmer merker seg at en rekke høringsinstanser støtter hovedretningen i forslaget. Fornybar Norge peker på at solkraft på bygg og grå arealer er en av de raskeste og minst konfliktfylte måtene å styrke kraftbalansen på, og støtter særlig forslag om styrket Enova-støtte og utvidelse til batterilagring.
Disse medlemmerviser til at Miljøstiftelsen ZERO understreker at utbyggingen av solkraft i Norge nærmest har stoppet opp, og at forsterkede virkemidler som garantipris og støtte til batterier er nødvendige for å sikre lønnsomhet, forutsigbarhet og systemnytte. Også Huseierne og NHO Elektro viser til at svak privatøkonomisk lønnsomhet og uforutsigbare rammevilkår er den viktigste barrieren for økt solkraftutbygging, særlig i husholdningsmarkedet.
Disse medlemmer viser til at plusskundestatistikken fra NVE viser at næringsbygg i gjennomsnitt bruker om lag 70–75 pst. av solkraftproduksjonen selv, mens husholdninger i langt større grad må selge overskuddsstrøm til nettet, fordi produksjonen er høyest midt på dagen når forbruket er lavt. Overskuddsstrøm fra husholdninger selges i hovedsak til spotpris, som i praksis tilsvarer rundt 90–95 pst. av engrosprisen, ofte betydelig lavere enn sluttbrukerprisen for strøm kjøpt tilbake senere på dagen.
Disse medlemmer viser til at strømprisen for husholdninger er subsidiert gjennom Norgespris og strømstøtteordningen, og at dette reduserer incentivene til utbygging av solcelleanlegg på tak ytterligere. Disse medlemmer mener det er behov for en garantipris på 100 øre/kWh for levering av strøm fra solcelleanlegg på bygg. Til sammenlikning viser Statistisk Sentralbyrå at den samlede gjennomsnittlige strømprisen for husholdninger – inkludert kraftpris, nettleie og avgifter – i 2024 lå rundt 120–135 øre/kWh (ssb.no, Elektrisitetspriser). En garantipris vil redusere risiko for husholdninger, gi forutsigbarhet over investeringens levetid og bidra til å gjenreise en solbransje som i dag er i alvorlig tilbakegang. Disse medlemmer viser til Stortingets anmodningsvedtak i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2026, der Stortinget ber regjeringen utrede en tilskuddsordning som gir støtte tilsvarende en garantipris for levering av strøm fra solcellepanel på bygg til strømnettet. Disse medlemmer mener at en fast og forutsigbar garantipris på 100 øre/kWh vil gjøre det mulig for flere husholdninger å ta i bruk egnede tak og fasader til solkraft.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne viser videre til forslaget om å påby strømselskaper en såkalt solkonto. En solkonto fungerer som et virtuelt batteri hvor overskuddsstrøm kan settes inn og tas ut igjen senere. Enkelte strømselskaper leverer en slik ordning allerede.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Venstre viser til forslagene om å innføre en nasjonal ordning for virtuell strømdeling for anlegg opp til 5 MW, inkludert rett til deling med nabo- og gjenboereiendommer. Disse medlemmer mener tiltakene vil gjøre det mer lønnsomt og motiverende for husholdninger å installere solcelleanlegg. Med virtuell strømdeling på tvers av nabolag utvides ordningen til å romme flere husstander i et nabolag. Disse medlemmer viser til at RME har anbefalt at det innføres en ordning for virtuell deling av kraft (RME Rapport nr. 1/2024, Deling av overskuddsproduksjon – Utredning for Energidepartementet).
Disse medlemmer viser til at regjeringen bare delvis har fulgt opp RMEs anbefaling, ettersom deling er begrenset til næringseiendommer, ikke nabolag. Disse medlemmer mener en ytterligere utvidelse av ordningen vil bidra positivt til utbygging av solkraft. Disse medlemmer viser til at tilsvarende løsninger for virtuell lagring og deling allerede er tatt i bruk i flere europeiske land, og har vist seg å være et effektivt og kostnadsbesparende supplement til tradisjonelle nett- og lagringsinvesteringer.
Disse medlemmer vil i det videre vise til at batterier øker egenbruk av solkraft, reduserer belastningen på nettet og kan utsette eller redusere behovet for kostbare nettinvesteringer. Batterier bidrar til å jevne ut effekttopper, redusere belastningen på distribusjonsnettet og styrke fleksibiliteten i kraftsystemet lokalt. Dette kan igjen bidra til å utsette eller redusere behovet for kostbare nettinvesteringer, særlig i områder med økende andel desentralisert fornybar produksjon. Disse medlemmer viser til at Enova i dag støtter kjøp av solcelleanlegg på bolig med 25 pst. av godkjente kostnader. Disse medlemmer mener ordningen bør økes til 50 pst., at ordningen bør utvides til å også dekke batterier i tilknytning til solceller på tak, og at effekttaket fjernes.
Disse medlemmer vil også fremheve betydningen av bedre kunnskapsgrunnlag og planlegging. En offentlig tilgjengelig kartlegging av egnede takarealer, slik flere høringsinstanser anbefaler, kan bidra til raskere realisering av prosjekter og mer målrettet utbygging der samfunnet får størst nytte og minst kostnader.
Disse medlemmer viser til at flere europeiske land allerede har etablert klare regelverk for pluggbare solcellepaneler. I Tyskland har myndighetene gjennom regelverksendringer gjort det mulig for husholdninger, herunder også leietakere, å installere små pluggbare solcelleanlegg med begrenset effekt, kombinert med forenklet registrering og tydelige sikkerhetsstandarder. Dette har bidratt til rask utbredelse av småskala solkraft og økt energideltakelse blant husholdninger. Også Storbritannia har nylig endret sine tekniske og regulatoriske rammer for å tillate pluggbare solcelleanlegg, nettopp med sikte på å senke terskelen for husholdninger som ikke har mulighet til tradisjonelle takmonterte solcelleanlegg. Disse medlemmer mener disse erfaringene viser at tydelige nasjonale standarder og tilpasset regelverk kan gi trygg og effektiv utrulling av små solkraftløsninger, men ber samtidig regjeringen om å prioritere sikkerhet i utformingen av slike standarder.
Disse medlemmer mener at bygg og parkeringsplasser representerer et betydelig og i dag i stor grad uutnyttet potensial for solkraftutbygging uten nye naturinngrep. Ved å ta initiativ til forpliktende avtaler med de største matvare- og kjøpesenterkjedene om konkrete utbyggingsmål frem mot 2030, kan staten bidra til rask og koordinert utrulling av solkraft, samtidig som privat kapital og eksisterende infrastruktur tas i bruk. Videre mener disse medlemmer at det bør stilles krav om solkraft på nye bygg og parkeringsplasser samt på offentlig eide bygg og infrastruktur der det er hensiktsmessig. Dette er tiltak som vil redusere samfunnets samlede energikostnader over tid og bidra til økt lokal kraftproduksjon nær forbruket. Etter disse medlemmers syn er slike krav og avtaler hensiktsmessig både med tanke på klimapolitikken, energipolitikken og beredskapspolitikken.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønneviser til at kommunene i dag oppnår begrensede økonomiske gevinster fra solkraftprosjekter i kommunen. Etter disse medlemmers syn bør regjeringen utrede ulike innretninger for en kommunal solenergiskatt, uten at det svekker den bedriftsøkonomiske lønnsomheten betydelig. Målet må være å gjøre det mer attraktivt for kommunene å bygge ut solkraft.
Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt, Miljøpartiet De Grønne og Venstre, fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen sikre at salg av overskuddsstrøm fra husholdninger fortsatt er unntatt beskatning, og foreslå et varig og forutsigbart regelverk for dette.»
Komiteens medlemmer fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne og Venstre fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen utrede om det bør utvikles nye standarder og endringer i lovverk for å gjøre det trygt og enkelt for husholdninger å benytte seg av pluggbare solcelleanlegg, etter modell fra blant annet Storbritannia og Tyskland.»
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt, Miljøpartiet De Grønne og Venstre fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen sørge for å utvide Enovas ordning for støtte til etablering av solcelleanlegg til å også gjelde anskaffelse og installasjon av batteri.»
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne og Venstre fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen sørge for en økning i tilskuddet fra Enova til å dekke 50 prosent av fakturerte kostnader for anskaffelse og installasjon av solcelleanlegg for husholdninger, og sørge for at ordningen ikke har en øvre grense for produksjon.»
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om krav til solkraft på nye bygg og parkeringsplasser, og på offentlig eide bygg og infrastruktur der det er hensiktsmessig.»
«Stortinget ber regjeringen kartlegge hvilke takarealer i Norge som er best for kraftproduksjon basert på solforhold og kapasitet på nettet. Oversikten skal inkludere potensielle prosjekter som ville gitt minst 10 TWh. Oversikten skal både inneholde private og offentlige bygg, og være offentlig tilgjengelig.»
«Stortinget ber regjeringen ta initiativ til å inngå forpliktende avtale med de største matvare- og kjøpesenterkjedene i Norge om et utbyggingsmål for 2030 basert på solcelleproduksjon fra deres parkeringsarealer.»
«Stortinget ber regjeringen sørge for at norske veimyndigheter kartlegger og anbefaler de mest effektive traseene for utbygging av solceller langs norske veier hvor dette ikke vil kreve inngripende naturinngrep, og på støyskjermere og annen infrastruktur langs veier som kan huse solkraft.»
«Stortinget ber regjeringen innføre en nasjonal ordning for virtuell strømdeling for anlegg opp til 5 MW, inkludert rett til deling med nabo- og gjenboereiendommer.»
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag som sikrer at avgiftsfritak for egenprodusert strøm utvides til å omfatte strøm som deles gjennom delingsordningen.»
«Stortinget ber regjeringen sende på høring forslag til en tilskuddsordning som gir støtte tilsvarende en garantipris på 100 øre/kWh for levering av strøm fra solcellepanel på bygg til strømnettet.»
Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen utrede mulige innretninger for en kommunal solenergiskatt som kan gi flere kommuner insentiv til å si ja til utbygging av solkraft.»
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om fritak for merverdiavgift på anskaffelse og installasjon av solcelleanlegg for husholdninger.»
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag som påbyr strømselskaper å tilby såkalt ‘solkonto’ – en ordning hvor husholdninger med solkraftverk kan lagre overskuddsstrømmen i et virtuelt batteri og ta ut tilsvarende mengde strøm når husholdningen ønsker det.»
