Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Ulvar Akselsen, Anne Hagenborg, lederen Mani Hussaini, Torbjørn Vereide og Solveig Vik, fra Fremskrittspartiet, Kristoffer Sivertsen, Rikard Spets, Morten Stordalen og Tor Mikkel Wara, fra Høyre, Kari Sofie Bjørnsen og Aleksander Stokkebø, fra Sosialistisk Venstreparti, Lars Haltbrekken, fra Senterpartiet, Ole Herman Sveian, fra Rødt, Sofie Marhaug, fra Miljøpartiet De Grønne, Frøya Skjold Sjursæther, og fra Venstre, Marit Vea, viser til Representantforslag 31 S (2025–2026) om stabile rammevilkår for mer småkraft, som ber regjeringen sikre at innslagspunktet for grunnrenteskatt og naturressursskatt på vannkraft ikke senkes fra dagens nivå.
Komiteen viser til at det i Prop. 1 LS (2025–2026) omtales et høringsforslag om reduksjon av nedre grense i grunnrenteskatten og naturressursskatten for vannkraft. Forslaget er sendt på høring med frist 15. januar 2026 med foreslått virkning fra inntektsåret 2027. Komiteen viser til at energiministeren har fått innspill fra finansministeren i sitt svarbrev til komiteen (3. desember 2025), ettersom forslaget omhandler skattepolitikk.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Senterpartiet og Venstre viser til at Norge trenger mer kraftproduksjon for å legge til rette for økt verdiskaping, lavere strømpriser og kostnadseffektive utslippskutt. Disse medlemmer viser til at mindre vannkraftverk, såkalte småkraftverk, bidrar med 12 TWh lokal kraftproduksjon i Norge. Dette tilsvarer om lag 8 pst. av Norges totale kraftproduksjon.
Disse medlemmer viser til at regjeringens høringsforslag om å senke grensen for grunnrente på mindre vannkraftverk fra 10 MVA til 1,5 MVA har skapt stor usikkerhet for småkraftselskapene, deres ansatte og bransjens underleverandører. En slik skatteøkning vil både ha konsekvenser for eksisterende vannkraftverk som allerede er bygget og i drift, og kunne medføre færre nye etableringer. Disse medlemmer viser til at flere planlagte og pågående småkraftprosjekter ble satt på vent som følge av regjeringens forslag.
Disse medlemmer vil understreke at det er avgjørende at Norge er et trygt land å investere i, også innen ren norsk vannkraft og fornybar energi, med stabile og forutsigbare rammevilkår.
Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen sikre at innslagspunktet for grunnrenteskatt og naturressursskatt på vannkraft ikke senkes fra dagens nivå i inneværende stortingsperiode.»
Disse medlemmer viser til at videre utbygging av småkraft er viktig for å styrke kraftbalansen frem mot 2030. Disse medlemmer har samtidig merket seg at Norges vassdrags og energidirektorat (NVE) har en lang kø av omsøkte småkraftprosjekter. Det er nødvendig å sikre kortere saksbehandlingstid for å utnytte potensialet i småkraft ytterligere i årene som kommer. Samtidig er det også viktig at en slik prioritering ikke går på bekostning av raskere utbygging av store vannkraftprosjekter som man vet effektivt kan styrke kraftbalansen.
Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen instruere Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) om å prioritere raskere saksbehandling av småkraftkonsesjoner hvor disse effektivt kan styrke kraftbalansen.»
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Rødt peker på at vannressursene er begrenset og stedbundne, og at det dermed er rimelig med en grunnrenteskatt som tilfaller fellesskapet. Disse medlemmer mener at skattereglene bør utformes slik at kraftverkene utnytter kraftpotensialet skikkelig når det først bygges ut. Dagens grense virker ikke slik. Disse medlemmer viser til figur 4.2 i Høringsnotat – redusert nedre grense i grunnrenteskatten og naturressursskatten for vannkraft (Finansdepartementet, 15. oktober 2025), der det går klart frem at mange kraftverk er justert ned både ved dagens nedre grense og ved de tidligere nivåer for nedre grense. I statsrådens svarbrev av 3. desember 2025 til komiteen kan vi også lese følgende uttalelse fra finansministeren:
«Fra og med 2020 til august i år, har det blitt satt i drift 180 kraftverk under nedre grense (om lag 10 MW), mens det bare er satt i drift ett kraftverk mellom 10 og 20 MW. Kraftverkseiere har også åpent uttrykt at nedre grense er en årsak til at kraftutbygginger nedjusteres. Verdifull fornybar kraftproduksjon går dermed tapt, og de samlede miljøkonsekvenser kan da bli større enn nødvendig.»
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Miljøpartiet De Grønne viser til at småkraft samlet gir et viktig bidrag til kraftforsyningen. Disse medlemmer mener det er viktig at småkraftprosjekter også gis prioritert i NVEs saksbehandling, men slik at det ikke forsinker konsesjonsbehandling av større prosjekter.
Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen sørge for at viktige småkraftprosjekter også gis prioritet i NVEs saksbehandling, men slik at dette ikke forsinker konsesjonsbehandling av større prosjekter.»
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til statsråd Aaslands svarbrev til komiteen med uttalelse fra finansministeren. Der står det blant annet:
«Fornybar kraftproduksjon må forene verdiskaping med naturhensyn. Både små og store kraftutbygginger har miljøkonsekvenser i større eller mindre grad. Når kraftutbygginger nedjusteres til under nedre grense for grunnrenteskatt, blir produksjonen i kraftverk redusert. For et gitt nivå på ny kraftproduksjon må det dermed bygges ut flere kraftverk, og samlede miljøkonsekvenser kan da bli større enn nødvendig.»
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser videre til Miljødirektoratet som understreker at kraftutbygging har stått for 55–60 pst. av nedbyggingen av den inngrepsfrie naturen de siste 10–15 årene. Småkraften er en del av dette regnestykket. NRK publiserte en oversikt over småkraftutbyggingen (15. februar 2025), der de blant annet hadde gjort følgende regnestykke:
«De store kraftverkene leverer fem ganger så mye strøm som de små, for hver kilometer elv i rør. Fra små kraftverk får vi 6.6 GWh per elvekilometer. Fra de store: 33.7 GWh.»
Disse medlemmer mener at nytteverdien per kilometer lagt i rør også må spille inn i diskusjonen om skattegrunnlaget.
Disse medlemmer viser til at Dagens Næringsliv i 2022 avslørte at 250 småkraftverk er eid fra skatteparadis («Hvem eier Norge?», Dagens Næringsliv 25. november 2022). I 2024 kunne Europower fortelle at det utenlandske eierskapet har økt med 50 pst. de siste fire årene (Europower, 27. mars 2024). Disse medlemmer mener det er grunn til bekymring for dårlig innrettet beskatning når småkraft blir et lukrativt investeringsobjekt for utenlandske eiere som gjemmer bort penger i skatteparadis.
Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne mener regjeringens forslag om reduksjon av nedre grense i grunnrenteskatt ikke bør gjelde for småkraftanlegg som allerede har fått konsesjon, og der investeringsbeslutning er tatt på bakgrunn av gjeldende rammevilkår. Dette medlem mener samtidig at det er relevante argumenter for justeringer i grunnrenteskatten og vil derfor ikke støtte forslaget om å frede dagens skattenivå ut stortingsperioden. Miljøpartiet De Grønne vil ta endelig stilling til endringer i småkraftskatten dersom et slikt forslag legges frem.
Dette medlem vil understreke at utbygging av småkraft har bidratt til økt produksjon av fornybar energi de siste tiårene, samtidig som en del av prosjektene har utløst store naturinngrep – i mange tilfeller har utbyggingen rammet urørt natur med stor tetthet av rødlistearter. Dette medlem mener regjeringen må skjerpe naturkravene til småkraftprosjekter for å unngå tap av verdifull natur, samtidig som det bør legges bedre til rette for at småkraft med liten eller ingen negativ effekt på naturen kan realiseres.
Dette medlem har merket seg at konsesjonsbehandlingen av småkraft ofte tar svært lang tid og at saker ofte ligger lenge på vent uten at tidsbruken gir gevinst i form av økt involvering og demokratisk forankring. Dette medlem anerkjenner behovet for raskere saksbehandling av småkraftverk, slik at utbygger og andre berørte unngår langvarige og uavklarte prosesser som kan være ressurskrevende for alle parter.
