Representantforslag om manglende ressurser ved energiutbyggingssaker

Som en følge av regjeringens kraftløft for Finnmark har enkelte reinbeitedistrikter, som Čorgaš reinbeitedistrikt på Nordkinnhalvøya, fått hele sju vindkraftsøknader de nå må behandle og ta stilling til. Reinbeitedistriktene påføres en enorm jobb de ikke selv har bedt om. Man har samme situasjon i flere reinbeitedistrikter. I Jillen-Njaarke reinbeitedistrikt i Nordland har man nå fått fire vindkraftsaker som må behandles. Dette har verken reinbeitedistriktene eller enkeltmenneskene ressurser til.

Disse sakene går også over lang tid, noe som innebærer en ekstra belastning. Dette er en klar ubalanse, og det er svært urettferdig for både enkeltmennesket og reinbeitedistriktene.

I motsetning til arbeid med søknader om utbygging av vannkraft gis det ikke økonomisk støtte til den jobben reinbeitedistriktene nå må gjennom. For vannkraftsaker slår § 13 i vassdragsreguleringsloven fast følgende:

«§ 13. Utgifter til nødvendig bistand

Søkeren skal i rimelig utstrekning erstatte utgifter som grunneiere, rettighetshavere, kommuner og andre interesserte har hatt til nødvendig juridisk og annen sakkyndig hjelp, og som er påløpt etter at en søknad er sendt eller melding er lagt ut til offentlig ettersyn etter plan- og bygningsloven § 14-2. For revisjonssaker gjelder dekning fra tidspunktet revisjon ble vedtatt åpnet. Avgjørelsen treffes av departementet. Departementet kan i spesielle tilfeller gi forhåndstilsagn om dekning av utgifter inntil et bestemt beløp.

Grunneiere og andre aktører med likeartede interesser bør så langt det er mulig samordne juridisk og annen sakkyndig hjelp.

Nødvendige utgifter til kommunal planlegger kan kreves erstattet av søkeren fra det tidspunkt meldingen eller søknaden er sendt på høring. Avgjørelsen treffes av departementet.»

Forslagsstilleren vil fremme et forslag som kan føre til en endring av energiloven som kan sikre at den samme økonomiske støtten gis i forbindelse med andre kraftutbygginger.

I dokumentet fremmes følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag til en lovendring som kan sikre at det gis nødvendig økonomisk bistand til behandlingen av søknader om kraftutbyggingsprosjekter, som vindkraft, på lik linje med det som gis i forbindelse med søknader om vannkraftutbygging.»

Det vises til dokumentet for nærmere redegjørelse for forslaget.

Komiteen har i brev av 25. november 2025 til Energidepartementet ved statsråd Terje Aasland bedt om en vurdering av forslaget. Statsrådens uttalelse følger av vedlagte brev av 5. desember 2025.

Komiteen har invitert til og mottatt skriftlige høringsinnspill i saken.

Sakens dokumenter er tilgjengelige på sakssiden på stortinget.no.

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Anne Hagenborg, lederen Mani Hussaini, Linda Monsen Merkesdal, Torbjørn Vereide og Solveig Vik, fra Fremskrittspartiet, Kristoffer Sivertsen, Rikard Spets, Morten Stordalen og Tor Mikkel Wara, fra Høyre, Kari Sofie Bjørnsen og Aleksander Stokkebø, fra Sosialistisk Venstreparti, Lars Haltbrekken, fra Senterpartiet, Ole Herman Sveian, fra Rødt, Sofie Marhaug, fra Miljøpartiet De Grønne, Frøya Skjold Sjursæther, og fra Venstre, Grunde Almeland, viser til representantforslaget, der forslagsstillerne ber regjeringen fremme forslag om en lovendring for å gi økonomisk bistand til behandling av søknader om kraftutbyggingsprosjekter.

Komiteen viser til at utarbeiding av melding med forslag til konsekvensutredningsprogram, konsekvensutredninger, konsesjonssøknad og eventuelt detaljplan for bygging og drift av anlegget i dag blir dekket av tiltakshaver/konsesjonær.

Komiteen viser til at flere av de gruppene som er listet opp i vassdragsreguleringsloven § 13, i dag har rett til å få dekket deler av utgiftene i forbindelse med bygging av energianlegg.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre og Senterpartiet, viser til at Dokument 8:4 S (2024–2025), fremmet i forrige periode, hadde samme formål som det nye forslaget, altså å sikre økonomisk bistand i vindkraftsaker på linje med ordningen i vassdragsreguleringsloven § 13. Forslaget fikk ikke støtte av flertallet, inkludert Høyre, i energi- og miljøkomiteen, se Innst. 73 S (2024–2025).

Flertallet viser til at mesteparten av kostnader i forbindelse med søknader og konsesjonsbehandling i vindkraftsaker dekkes av tiltakshaver. Videre at reindriften er tilført midler gjennom Reindriftsavtalen, som er tiltenkt å styrke både rådgivningstjenesten og utredningskapasiteten for reindriften i forbindelse med arealsaker. Vindkraftsøknader hvor det er inngått avtale med reindriften om kompenserende eller avbøtende tiltak, vil bli prioritert fra myndighetenes side. Flertallet viser til at reindriften allerede har gode ordninger for økonomisk kompensasjon både før og under konsesjonsbehandling og ved eventuell realisering av vindkraft som påvirker reindriftsutøvelsen. Kun et fåtall av vindkraftprosjektene i Finnmark som er meldt inn til NVE, vil konsesjonsbehandles eller realiseres.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Senterpartiet vil igjen utrykke bekymring for om regjeringens annonserte kraft- og industriløft for Finnmark vil bli innfridd i form av ny kraftproduksjon innen 2030 tilsvarende den mengden kraft som det er gitt konsesjon for til Melkøya.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne og Venstre vil trekke fram den vanskelige situasjonen som en rekke reinbeitedistrikt og andre rettighetshavere har knyttet til utbyggingssaker, og særlig vindkraftutbyggingssaker. Čorgaš reinbeitedistrikt på Nordkinnhalvøya har fått hele sju vindkraftsøknader som de nå må behandle og ta stilling til. Dette er saker som det tar lang tid å saksbehandle, og de er en ekstra belastning for de berørte.

Disse medlemmer vil trekke fram at lovverket for vannkraftutbygginger og vindkraftutbygginger er ulikt. Vannkraftprosjekter har en lovfestet ordning for dekning av nødvendige utgifter til juridisk og annen sakkyndig bistand for berørte parter, mens det ikke finnes noen tilsvarende regel for vindkraft. Dette skaper en åpenbar ubalanse mellom ulike energiformer, og mellom sterke, profesjonelle utbyggere på den ene siden og kommuner, reinbeitedistrikter, grunneiere og andre lokale interessegrupper på den andre siden.

Disse medlemmer vil vise til høringsinnspill fra Landssammenslutninga av Norske Vindkraftkommuner, som støtter forslaget fremmet i Representantforslag 44 S (2025–2026), og som mener forslaget vil:

• styrke kommunenes og andre berørtes reelle medvirkning og mulighet til å ivareta egne og innbyggernes interesser i vindkraftsaker,

• bidra til bedre planlegging og mer gjennomarbeidede avbøtende tiltak,

• redusere konfliktnivået og øke legitimiteten til nødvendige energiutbygginger,

• gi bedre ivaretakelse av urfolks rettigheter, særlig reindriftens rettigheter i områder som utsettes for et betydelig utbyggingspress.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag til en lovendring som kan sikre at det gis nødvendig økonomisk bistand til behandlingen av søknader om kraftutbyggingsprosjekter, som vindkraft, på lik linje med det som gis i forbindelse med søknader om vannkraftutbygging.»