Representantforslag om tiltak for mer effektiv og økonomisk utnyttelse av strømnettet

I dagens usikre verdensbilde er det avgjørende å sikre kraft- og strømnettet til det beste for innbyggere, næringsliv og forsvars- og sikkerhetsformål. Norge har lenge vært på etterskudd med å bygge ut nok nett og ny kraft, og det er derfor nødvendig med både kortsiktige og langvarige tiltak i den tiden vi lever i.

Strømnettet gir samfunnet tilgang til elektrisitet og er avgjørende for industri, næringsliv og hverdagen til folk. Det er i tillegg helt nødvendig for kommunikasjon, matproduksjon, helsevesen, transport, forsvar og forsvarsindustri. Uten god nok tilgang på og distribusjon av kraft vil muligheten for økonomisk vekst og økt livskvalitet bli negativt påvirket.

Rikelig tilgang på ren og rimelig kraft har lenge vært et sentralt konkurransefortrinn for norsk industri og norske bedrifter, også understøttet av tilknytningsplikten. Samtidig ser man at høyere strømpriser i økende grad har blitt normalen, at nettkapasiteten i flere regioner er presset med tilhørende tilknytningskøer, og at utbyggingen av ny kraftproduksjon ikke holder tritt med etterspørselen. Denne utviklingen bidrar til økt usikkerhet for næringslivet, svekker investeringsviljen og kan i ytterste konsekvens redusere både verdiskaping og arbeidsplasser.

Disse utfordringene gjør seg ikke bare gjeldende for næringslivet, men også for sikkerhetspolitiske formål. I lys av saken knyttet til Ramsund orlogsstasjon, samt tidligere eksempler der forsvarsindustri ikke har fått nødvendig nettilgang, mener forslagsstillerne at det er behov for å åpne for økt bruk av vilkårsstyrt tilknytning. Dette vil kunne sikre tilgang til strømnettet også i områder med kapasitetsbegrensninger og bidra til å ivareta prioritet for Forsvaret, forsvarsindustrien og andre sikkerhetspolitisk kritiske formål.

Forslagsstillerne anser dette som et nødvendig supplerende tiltak utover stortingsvedtak nr. 605 (2024–2025) av 29. april 2025, der Fremskrittspartiet i Dokument 8:106 S (2024–2025) tok initiativ til at forsvarsindustrien og andre kritiske samfunnsfunksjoner med betydning for nasjonale sikkerhetsinteresser skal gis særskilt prioritet i strømnettet. Regjeringens oppfølging har så langt ikke vært tilstrekkelig til å sikre den prioriteringen Stortinget forutsatte.

Økt bruk av vilkårsstyrt tilknytning vil samtidig forutsette større grad av fleksibilitet i forbruket. En slik ordning vil innebære en aksept for kutt i tilgangen til strøm i perioder hvor nettet har en høy belastning. Videre kan det enkelt etableres en frivillig ordning hvor nettleien reduseres i perioden tilgangen er ute. Samtidig må forbrukernes strømtilgang skjermes.

Videre innebærer dagens køsystem for nettilknytning at aktører kan reservere kapasitet uten at dette nødvendigvis gjenspeiler prosjektets modenhet eller realiseringsevne. Dette kan føre til strategisk køposisjonering og unødig binding av nettkapasitet, noe som igjen forsinker eller hindrer gjennomføring av samfunnsøkonomisk lønnsomme prosjekter. En ordning med reservasjonsleie vil bidra til mer effektiv kapasitetsutnyttelse ved å skape insentiver for realistiske bestillinger og bedre fremdrift i prosjektene.

Behovet for tilpasninger understøttes også av Riksrevisjonens funn. I Riksrevisjonens rapport Riksrevisjonens undersøkelse av kapasiteten i strømnettet (Dokument 3:7 (2024–2025)) fremgår det at reguleringen ikke legger til rette for tilstrekkelig rask nettutbygging, og at dagens tilknytningsplikt ikke fungerer i en situasjon med mangel på nettkapasitet. Riksrevisjonen oppsummerer det slik:

• Tilknytningsplikten har i for liten grad sikret at nettet bygges ut i takt med behovet.

• Dagens inntektsregulering gir ikke nettselskapene insentiver til å investere i nettanlegg.

• Kriteriet om samfunnsøkonomisk lønnsomhet ivaretas ikke godt nok i utviklingen av strømnettet.

Videre mener forslagsstillerne at det er nødvendig med en gjennomgang av dagens reguleringsmodell. For at man skal ha en modell som leverer på fremtidens problemstillinger, og som samtidig ser energisystemet i sammenheng, trenger man en ny norsk reguleringsmodell som kan stå seg de neste tiårene. I den forbindelse vil forslagsstillerne vise til forslag fremmet av representanter fra Fremskrittspartiet i Dokument 8:208 S (2024–2025) om et mer effektivt strømnett for økt kapasitet, som ble vedtatt av Stortinget 13. juni 2025, jf. vedtak nr. 1079 (2024–2025), og påpeke regjeringens manglende leveranse også her:

«Stortinget ber regjeringen igangsette arbeidet med en reform av nettreguleringen som skal sikre mer nett raskere, økt kapasitet i nettet og at man raskere får tilgang på økt kapasitet, og komme tilbake til Stortinget med en sak om hvordan man skal oppnå dette.»

En slik ny reguleringsmodell for fremtiden må levere på tilstrekkelig nettkapasitet, sikre en effektiv drift av nettselskapene og holde kostnadene for sluttbrukerne på et så lavt nivå som mulig.

Et sentralt element i en slik modell vil være hvordan nettutbygging planlegges og igangsettes. Forslagsstillerne mener at dagens nettutbyggingsprosess i for stor grad er innrettet slik at planleggingen igangsettes først etter at etterspørselen er tilstrekkelig dokumentert. Dette bidrar til unødige tidsforsinkelser i utbyggingen av ny nettkapasitet. Dersom kapasiteten skal kunne møte forventet etterspørsel, bør de eksisterende kravene til dokumentasjon før planleggingen kan starte, vurderes justert. I flere tilfeller vil det være hensiktsmessig at nettselskapene i forkant kartlegger og planlegger nettutbygging i områder hvor det med rimelig grad av sikkerhet kan forventes økt behov for nettilknytning. Etter forslagsstillernes vurdering vil dette kunne redusere tiden fra forespørsel om tilknytning til faktisk nettilgang.

Videre er det avgjørende at reguleringen også gir insentiver til teknologiinvesteringer. For å oppnå en bedre utnytting av nettet trengs ny teknologi. Likevel gis det i dag ikke output i reguleringen for slike investeringer – kun for fysisk nett i inntektsrammereguleringen. Eksempelvis tilrettelegges det ikke i stor nok grad for nødvendige teknologiinvesteringer som overvåkningsteknologi og tiltak som i den sammenheng gjør det mulig for nettselskapene å «kjøre nettet hardere», uten at man risikerer varmgang og feil.

Rammevilkårene påvirkes imidlertid ikke bare av reguleringen, men også av selskapsstrukturen i sektoren. Norge har i dag om lag 70 nettselskaper. Selv om dette representerer en reduksjon sammenlignet med situasjonen for ti år siden, mener forslagsstillerne at antallet fortsatt er høyt. Nettselskapene varierer betydelig i størrelse, noe som kan ha betydning for tilgang til kompetanse, fagmiljøer og kapital samt muligheten til å realisere kostnadsgevinster gjennom stordriftsfordeler og andre synergier. Etter forslagsstillernes vurdering er dette forhold av vesentlig betydning for en effektiv nettutvikling og for å sikre sluttbrukerne lavest mulig nettleie.

Saksbehandlingstiden hos Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) er i dag for lang og bidrar til betydelige ledetider i nettutbyggingen. Dersom målet er raskere kapasitetsutvikling, må prosesser og rutiner innrettes slik at både mindre nettetableringer og større transmisjonsprosjekter kan behandles vesentlig raskere. En klar målsetting må være at mindre nettetablering gjøres raskere, og at større utbygginger i transmisjonsnettet reduseres vesentlig.

Kapasitetsproblemene er allerede betydelige. Selv om endringer i reguleringsmodellen er nødvendige, vil slike tiltak ta tid. Det er derfor avgjørende å sikre bedre utnyttelse av eksisterende nettkapasitet.

Dersom dagens reguleringer og lover legges til grunn, er nettkapasiteten full. Samtidig er det et potensial for å utnytte nettet enda bedre, men da må nettselskapene ta mer risiko.

Mange nettselskaper opererer i dag etter N-1-prinsippet. Det betyr at utfall av en komponent ikke skal føre til at forbruk kobles ut. Samtidig er det i flere tilfeller hensiktsmessig å fravike N-1-prinsippet. Særlig siden det å gå fra N-1 til N-0,9 frigjør mer kapasitet i nettet.

Dersom nettselskapene i større grad får anledning til å inngå flere kontrakter på vilkår, kan dette medføre at nettselskapene kan drifte nettet mer fleksibelt, og at flere kan få tilgang til kraft. Flere næringslivsaktører er også positive til dette.

I dag tar nettselskapene relativt lav risiko. Bakgrunnen for det er at selskapene ved strømbrudd blir straffet med en KILE-kostnad (kvalitetsjusterte inntektsrammer ved ikke-levert energi). Insentivene i KILE-ordningen blir gitt i form av en inntektsreduksjon, slik at overskuddet i nettselskapene blir redusert når det oppstår avbrudd.

Det at nettselskapene har insentiv til å bygge og drive nettet med en samfunnsøkonomisk optimal leveringspålitelighet, har vært en styrke i det norske kraftsystemet. Men det er nå tid for å anerkjenne at dagens ekstraordinære situasjon krever større grad av fleksibilitet for økt samfunnsgevinst og ikke minst for å kunne møte de sikkerhetsmessige utfordringene som Norge står overfor.

Det er hensiktsmessig å endre KILE-ordningen for å gi nettselskapene insentiver til å utnytte nettet bedre og «kjøre nettet hardere». En endret modell der kostnaden ved avbrudd, ikke påløper før etter 15 minutter med avbrudd. kan i så måte bidra til bedre utnyttelse av nettet. Eksempelvis kan det gi nettselskapene mulighet til å koble flere på nettet uten å bli straffet økonomisk, samtidig som det fortsatt vil være insentiver til å drive nettet med høy leveringssikkerhet.

Dersom flere kobles på nettet, vil husholdningenes og næringslivets nettleiekostnad gå ned, da kostnadene fordeles på flere aktører. I noen områder kan det medføre at behovet for å bygge ut nytt nett blir mindre eller forsvinner, noe som igjen vil medføre at nettleiekostnaden ikke vil øke.

I tillegg er potensialet for fjernvarme i storbyene stort. En økt satsing på fjernvarme vil redusere det fremtidige behovet for kraft- og nettutbygging. Ettersom nettselskapene har leveringsplikt, betyr det at en selv kan velge bort fjernvarme. I dagens situasjon med et økende kraftbehov og for lite nettkapasitet er forslagsstillerne av den oppfatning at det vil være hensiktsmessig å pålegge nettselskapene å vurdere tilgangen og tilgjengeligheten på fjernvarme før det gis tilknytning til nettet, nettopp fordi det vil bety en økt tilgang på en effektiv oppvarmingskilde. Dette vil redusere både kraft- og kapasitetsbehovet og bidra til et mer sammenhengende energisystem.

Forslagsstillerne viser til at THEMA Consulting har gjort beregninger som viser at fjernvarme reduserer behovet for nettinvesteringer med opptil 12 mill. kroner per MW fjernvarmekapasitet. Dette tilsvarer omtrent 25 til 40 øre per kWh levert fjernvarme i systemverdi på grunnlag av unngåtte eller utsatte nettinvesteringer.

Samtidig er det problematisk at CO₂-avgiften gjør det mindre lønnsomt å brenne norsk avfall i Norge. Fjernvarmeselskapene har gått fra å være virksomheter med sunn drift til å bli tapssluk. I dag er det slik at Sverige har et annet prismarked for avfallsbrenning enn Norge, og at det derfor lønner seg å sende avfall fra Norge til Sverige. Samtidig kan lønnsomheten i Norge økes dersom norske avfallsforbrenningsanlegg slipper CO₂-avgift. Forslagsstillerne mener at det er hensiktsmessig at norsk avfall håndteres ved norske avfallsforbrenningsanlegg, som er blant de beste i verden også med tanke på klimagassutslipp.

I tillegg viser forslagsstillerne til at NVE på vegne av regjeringen prioriterer vilkårsrevisjon av vannkraftverkene, med redusert kraftproduksjon som resultat. Sveriges regjering senker derimot miljøkravene for vannkraften for å sikre nok kraftproduksjon. EU-retten gir muligheter for unntak, slik at lavere krav kan utnyttes fullt ut. Det betyr at NVE både kan spare ressurser som kan prioriteres til mer effektiv søknads- og konsesjonsbehandling, og samtidig unngå at Norge får mindre kraftproduksjon.

Forslagsstillerne viser videre til at det er flere selskaper som stiller seg i kø for å få kraft uten nødvendigvis å gjennomføre prosjektet de ber om kraft til. Det skaper en kunstig propp i systemet. Derfor er det nødvendig med en mekanisme som motvirker en slik kunstig kø. I så måte vil det være formålstjenlig å innføre en reservasjonsleie i nettkøen hvor beløpet tilbakebetales dersom kraft tildeles og prosjektet gjennomføres.

Videre viser forslagsstillerne til at EU vurderer å ta større deler av flaskehalsinntektene som i dag brukes på å redusere nettleien for forbrukere og næringsliv i Norge, for å tildele dette til oppgraderinger og utbygging av strømnettet i EU. I et slikt tilfelle hvor EU beslutter en løsning som ikke ivaretar norske interesser, mener forslagsstillerne det er naturlig at regjeringen vurderer å benytte reservasjonsretten etter EØS-avtalen art. 102.

Avslutningsvis vil forslagsstillerne peke på at dagens regelverk for områdekonsesjoner innebærer at også mindre tiltak som i utgangspunktet bør kunne gjennomføres innenfor konsesjonen, krever behandling hos NVE. Dette fører til økt tidsbruk og forsinkelser i nettutviklingen, svekker nettselskapenes evne til å respondere raskt på kapasitetsbehov og kan forlenge perioder med kapasitetsbegrensninger og nettkøer. Økt handlingsrom innenfor områdekonsesjonen vil kunne bidra til mer effektiv kapasitetsutnyttelse, raskere gjennomføring av nødvendige tiltak og et mer fleksibelt strømnett.

Dokument 8:139 S (2025–2026)

I dokumentet fremmes følgende forslag:

• Stortinget ber regjeringen sørge for at saksbehandlingstiden hos NVE for mindre nettetableringer reduseres kraftig med et mål om at saksbehandlingstiden for større utbygginger på transmisjonsnettet vesentlig reduseres, og at prosesser og rutiner endres deretter for å sikre mer nett raskere.

• Stortinget ber regjeringen pålegge nettselskapene å undersøke fjernvarmekapasiteten i de områdene hvor man vet at det er fjernvarmeinfrastruktur, før man eventuelt gir kunden tilknytning til strømnettet, for å sikre at man utnytter energiressursene best mulig, for å forhindre bygging av dobbel infrastruktur og for å sikre nettkapasitet til dem som trenger det.

• Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å fjerne CO₂-avgiften for norske avfallsforbrenningsanlegg.

• Stortinget ber regjeringen gjøre de nødvendige endringene i inntektsrammen, slik at nettselskapene får dekning for investering og drift av ny teknologi som kan bidra til å utnytte nettet bedre.

• Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til tiltak for å redusere antall nettselskaper.

• Stortinget ber regjeringen fremme forslag om nødvendige endringer i energiloven og tilhørende forskrifter som kreves slik at enkle linjesaker i samme trasé og arbeid innenfor samme inngjerdede områder ikke skal være søknadspliktig.

• Stortinget ber regjeringen forenkle saksbehandlingen av nye konsesjonssøknader i NVE for både nett- og kraftutbygging.

• Stortinget ber regjeringen sette behandlingen av vilkårsrevisjoner av vannkraftverkene på pause i tre år.

• Stortinget ber regjeringen legge til rette for at konsesjonsbehandling av små-, mini- og mikrokraftverk overføres til kommunale og regionale nettselskaper, og sørge for at det legges til rette for rask kapasitetsøkning i områder med dårlig strømforsyning.

• Stortinget ber regjeringen åpne for at tilkobling til strømnett på vilkår for næringslivet kan brukes i større grad enn i dag, særlig med henblikk på å sikre tilgjengelig kapasitet for forsvar, forsvarsindustri og andre sikkerhetspolitiske formål.

• Stortinget ber regjeringen legge til rette for fleksible energiløsninger, herunder unntak fra forbudet mot fossil fyring, for å redusere belastningen på strømnettet i perioder med høy etterspørsel.

• Stortinget ber regjeringen innføre en ordning med reservasjonsleie i nettkøen, slik at nettkapasitet i større grad tildeles aktører med reelle og modne prosjekter, og for å motvirke køposisjonering og unødig binding av kapasitet.

• Stortinget ber regjeringen vurdere å benytte reservasjonsretten dersom EU innfører en avgift på flaskehalsinntektene på strømnettet hvor Norge kommer dårlig ut.

• Stortinget ber regjeringen forenkle regelverket for områdekonsesjon, slik at nettselskapene gis økt handlingsrom til å gjennomføre tiltak innenfor konsesjonen, herunder mindre justeringer, nettforsterkninger og kapasitetsøkende tiltak som i dag krever behandling hos NVE.»

Det vises til dokumentet for nærmere redegjørelse for forslagene.

Dokument 8:156 S (2025–2026)

I dokumentet fremmes følgende forslag:

• Stortinget ber regjeringen innføre tiltak for å halvere konsesjonsbehandlingen for nett, herunder gi tydeligere styringssignaler, tidligere og bedre forankring og forutsigbare og tidsstyrte prosesser med frister og å ta i bruk digitalisering, forenkle saksbehandlingen og innføre hurtigspor og parallellbehandling i saksbehandlingen, og komme tilbake til Stortinget innen statsbudsjettet for 2027.

• Stortinget ber regjeringen evaluere dagens modell for tilknytning og modenhetskriterier og utrede et mulig nasjonalt konsesjonssystem for større kraftforbruk, og komme tilbake til Stortinget senest innen statsbudsjettet for 2027.

• Stortinget ber regjeringen forenkle saksbehandlingen og utrede fritak fra konsesjonsplikt der kraftlinjene som oppgraderes eller fornyes, bygges ut i samme trasé eller samme avgrensede område, og komme tilbake til Stortinget senest innen statsbudsjettet for 2027.

• Stortinget ber regjeringen utrede det forventede investeringsbehovet i nettinfrastruktur frem mot 2035 og 2040, hva det betyr for nettleien, og hvordan det skal håndteres, samt utrede justeringer av inntektsrammemodellen slik at den legger til rette for økte investeringer, raskere utbygging og et tydelig incentiv til forskuddsvis utbygging i egnede områder, og komme tilbake til Stortinget senest innen statsbudsjettet for 2027.

• Stortinget ber regjeringen påse at nettselskapene jobber raskere med digitalisering og bruk av sensorikk, og lage retningslinjer for når man i perioder kan drifte nettet med noe mindre marginer, slik at man kan øke kapasiteten og utnytte eksisterende infrastruktur bedre, og komme tilbake til Stortinget senest innen statsbudsjettet for 2027.

• Stortinget ber regjeringen legge til rette for økt forbruksfleksibilitet og mer lokal balansering f.eks. gjennom videre utvikling og tilgjengeliggjøring av fleksibilitetsmarkeder samt i større grad ta i bruk tilknytning på vilkår og vurdere tiltak som setter en pris på retten til å ta ut en gitt nettkapasitet, f.eks. en køavgift for ubenyttet reservert kapasitet, og komme tilbake til Stortinget senest innen statsbudsjettet for 2027.

• Stortinget ber regjeringen utrede tiltak for å sikre et bedre organisert strømnett med færre nettselskap, med mål om at nettselskapene skal driftes mer effektivt, herunder øke kompetansen om digitalisering og fleksibel drift, og komme tilbake til Stortinget senest innen statsbudsjettet for 2027.

• Stortinget ber regjeringen legge til rette for frigjøring av nettkapasitet gjennom mer bruk av fjernvarme, herunder foreta en helhetlig gjennomgang av hvordan fjernvarmesektoren kan bidra mer i energisystemet, og hvordan bidraget kan reflekteres i deres finansieringsmodell, samt se dette i sammenheng med fleksibilitetsmarkeder og lokal balansering, og komme tilbake til Stortinget senest innen statsbudsjettet for 2027.»

Det vises til dokumentet for nærmere redegjørelse for forslagene.

Komiteen besluttet 17. mars å behandle representantforslagene fremmet i Dokument 8:139 S (2025–2026) og Dokument 8:156 S (2025–2026) i samme innstilling. Komiteen har i brev av 5. og 12. mars 2026 til Energidepartementet ved statsråd Terje Aasland bedt om vurdering av representantforslagene. Statsrådens uttalelse følger av vedlagte brev av 23. mars 2026. Komiteen inviterte til skriftlig høring i begge saker og mottok 20 høringsinnspill til Dokument 8:139 S (2025–2026) og åtte høringsinnspill til Dokument 8:156 S (2025–2026) innen høringsfristen.

Sakens dokumenter, inkludert høringsinnspill, er tilgjengelige på sakssiden på stortinget.no.

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Anne Hagenborg, lederen Mani Hussaini, Linda Monsen Merkesdal, Torbjørn Vereide og Solveig Vik, fra Fremskrittspartiet, Kristoffer Sivertsen, Rikard Spets, Morten Stordalen og Tor Mikkel Wara, fra Høyre, Kari Sofie Bjørnsen og Aleksander Stokkebø, fra Sosialistisk Venstreparti, Lars Haltbrekken, fra Senterpartiet, Ole Herman Sveian, fra Rødt, Sofie Marhaug, fra Miljøpartiet De Grønne, Frøya Skjold Sjursæther, og fra Venstre, Grunde Almeland, viser til Representantforslag 139 S (2025–2026) om tiltak for mer effektiv og økonomisk utnyttelse av strømnettet og Representantforslag 156 S (2025–2026) om raskere utbygging og bedre utnyttelse av kraftnettet. Forslagene påpeker behov for endringer i flere sentrale deler av reguleringene og styringsmodellene i det norske kraftnettet, og trekker frem flere tiltak for å effektivisere konsesjonsbehandlingen, bedre kapasitetsutnyttelsen og legge til rette for raskere utbygging av kraftnettet.

Komiteen fremhever at et velfungerende kraftnett er en grunnleggende forutsetning for verdiskapning og samfunnssikkerhet. Etterspørselen etter kraft og nettkapasitet er raskt økende, og drevet av omstillingen vekk fra fossile energikilder i eksisterende industri og transport, i tillegg til et ønske om etablering av nye næringer. Komiteen merker seg at behovet for kraft i nye næringer som dataprosessering vil kunne ha stor påvirkning på den norske kraft- og nettsituasjonen. Nettkapasitet har imidlertid utviklet seg til å bli en mer begrenset ressurs. Komiteen merker seg at Sintef i sin utredning som underlag til Energikommisjonens rapport trekker frem at nettkapasitet vil kunne være den viktigste begrensingen for etablering av ny kraftkrevende virksomhet i tiden fremover (Industrien: Etterspørsel etter kraft, beslutningsfaktorer og energieffektivisering, Oslo Economics og Sintef, 24. august 2022). Effektiv utnyttelse av eksisterende kapasitet og løpende vurderinger av forbedringer i regelverket, teknologi og organisering er nødvendig for å sikre at kraftsystemet i Norge er rustet til å møte fremtidens behov på en kostnadseffektiv og samfunnsøkonomisk forsvarlig måte.

Komiteen viser til Representantforslag 139 S (2025–2026), og at forslagsstillerne peker på at nettkapasiteten i flere regioner er under press, at utbyggingen ikke holder tritt med etterspørselen, og at dagens reguleringsmodell ikke er tilpasset dagens utfordringer. Komiteen merker seg at forslaget inneholder forslag til 14 anmodningsvedtak.

Komiteen viser til Representantforslag 156 S (2025–2026), hvor forslagsstillerne er bekymret for at et fullt kraftnett allerede er til hinder for ny etablering og utvidelse av bedrifter mange steder i landet. Forslagsstillerne fremhever at dette truer Norges fremtidige konkurransekraft, industriarbeidsplasser og velferd. Komiteen merker seg at forslaget inneholder forslag til åtte anmodningsvedtak.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre, Senterpartiet og Venstre, mener at det i dagens usikre verdensbilde er avgjørende å sikre kraft- og strømnettet til det beste for innbyggere, næringsliv og forsvars- og sikkerhetsformål. Strømnettet er en grunnleggende del av infrastrukturen i et moderne samfunn, og en forutsetning for industri, verdiskaping og en velfungerende hverdag for folk flest. Flertallet vil videre fremheve en kritisk del av sentrale samfunnsfunksjoner som kommunikasjon, helsevesen, transport, forsvar og forsvarsindustri, som er helt avhengig av kraft og nettilgang.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Miljøpartiet De Grønne og Venstre, understreker at tilgang på kraft og nettkapasitet er en grunnleggende forutsetning for trygge arbeidsplasser, grønn omstilling og samfunnsmessig beredskap i hele landet. Dette flertallet peker på at rundt halvparten av det samlede nasjonale energiforbruket fremdeles er fossilt, og at det vil være et betydelig behov for mer fornybar kraft på strømnettet for å kunne erstatte denne i de kommende årene.

Et tredje flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne og Venstre, mener det er behov for mer og oppgradert nett flere steder i landet, ikke minst for å gjennomføre nødvendige utslippskutt knyttet til fastlandsindustrien. Dette flertallet vil her peke på industriområdet Herøya som et eksempel på at det trengs nett for å kutte utslipp.

Et fjerde flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet og Venstre, mener derfor det er viktig å legge til rette for enklere og mer effektive prosesser på en ansvarlig måte som fremdeles ivaretar de ulike og avveiende hensynene i samfunnet. Dette flertallet fremmer på denne bakgrunn forslag i denne innstillingen for å bidra til bedre utbygging og utvikling av det norske kraftsystemet.

Et femte flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Venstre, viser til at økt kraftproduksjon og innfasing av mer uregulerbar fornybar energi begge bidrar til et økt investeringsbehov i nettinfrastrukturen. I tillegg er en betydelig andel av transmisjonsnettet og ikke minst regionalnettet bygget på 1950–80-tallet, og har derfor behov for fornyelse etter hvert som komponentenes tekniske levetid utløper.

Dette flertallet fremhever at selv om de grunnleggende prinsippene for kraftoverføring er de samme som da nettet ble bygget ut, har man i nyere tid fått kraftigere digitale verktøy, som avansert sensorikk, mulighet for sanntidsdata og større regnekraft for avanserte optimeringsverktøy. Dette gir muligheter for å drifte nettet mer effektivt på nye måter, i tillegg til tradisjonell organisasjonsdrift.

Dette flertallet påpeker at i de siste årene er også beredskapsaspektet for nettet blitt aktualisert. Det har poengtert behovet for vern av sårbare punkter samt understreket viktigheten av å vedlikeholde et robust, masket nett med distribuert energiproduksjon og kritisk redundans.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Senterpartiet og Venstre viser til at rikelig tilgang på ren og rimelig kraft lenge har vært et sentralt konkurransefortrinn for norsk industri og norske bedrifter. De siste årene har det imidlertid blitt svært tydelig at Norge har havnet på etterskudd med både nettutbygging og ny kraftproduksjon. Dette kommer til uttrykk gjennom økende strømpriser, presset nettkapasitet og lange tilknytningskøer. Samtidig holder ikke utbyggingen av ny kraft tritt med etterspørselen. Denne utviklingen bidrar slik disse medlemmer ser det, til økt usikkerhet for næringslivet og svekket investeringsvilje og kan i ytterste konsekvens redusere både verdiskaping og arbeidsplasser i Norge.

Disse medlemmer mener at dagens nettutbyggingsprosess i for stor grad er innrettet slik at planleggingen igangsettes først etter at etterspørselen er tilstrekkelig dokumentert. Dette bidrar til unødige tidsforsinkelser i utbyggingen av ny nettkapasitet. Dersom kapasiteten skal kunne møte forventet etterspørsel, bør de eksisterende kravene til dokumentasjon før planleggingen kan starte, vurderes justert. Disse medlemmer mener at det i flere tilfeller vil være hensiktsmessig at nettselskapene i forkant kartlegger og planlegger nettutbygging i områder hvor det med rimelig grad av sikkerhet kan forventes økt behov for nettilknytning. Etter disse medlemmers vurdering vil dette kunne redusere tiden fra forespørsel om tilknytning til faktisk nettilgang.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Venstre vil i det videre vise til Riksrevisjonens rapport «Riksrevisjonens undersøkelse av kapasiteten i strømnettet» (Dokument 3:7 (2024–2025)), der det fremgår at dagens nettregulering ikke legger til rette for tilstrekkelig rask nettutbygging. Videre vektlegger Riksrevisjonen at tilknytningsplikten ikke fungerer i en situasjon med mangel på nettkapasitet. Riksrevisjonen oppsummerer det slik:

• «– Tilknytningsplikten har i for liten grad sikret at nettet bygges ut i takt med behovet.

• – Dagens inntektsregulering gir nettselskapene insentiver til å utsette investeringer i nettanlegg.

• – Kriteriet om samfunnsøkonomisk lønnsomhet ivaretas ikke godt nok i utviklingen av strømnettet.»

Disse medlemmer mener at det er behov for en helhetlig gjennomgang av dagens reguleringsmodell, slik at den i større grad evner å håndtere fremtidens utfordringer og ser energisystemet i sammenheng.

I den forbindelse vil komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vise til forslag fremmet av Fremskrittspartiet i Dokument 8:208 S (2024–2025) om et mer effektivt strømnett for økt kapasitet, som ble vedtatt av Stortinget 13. juni 2025, jf. vedtak nr. 1079 (2024–2025), og påpeke regjeringens manglende leveranse også her. Disse medlemmer viser til vedtaket:

«Stortinget ber regjeringen igangsette arbeidet med en reform av nettreguleringen som skal sikre mer nett raskere, økt kapasitet i nettet og at man raskere får tilgang på økt kapasitet, og komme tilbake til Stortinget med en sak om hvordan man skal oppnå dette.»

Disse medlemmer vil understreke at en ny reguleringsmodell for fremtiden i tråd med vedtaket må levere på tilstrekkelig nettkapasitet, sikre en effektiv drift av nettselskapene og holde kostnadene for sluttbrukerne på et så lavt nivå som mulig.

Et sentralt element i en slik modell vil være hvordan nettutbygging planlegges og igangsettes.

Disse medlemmer vil videre poengtere Fremskrittspartiets gjennomslag ved stortingsvedtak nr. 605 (2024–2025) av 29. april 2025, der Fremskrittspartiet i Dokument 8:106 S (2024–2025) tok initiativ til at forsvarsindustrien og andre kritiske samfunnsfunksjoner med betydning for nasjonale sikkerhetsinteresser skal gis særskilt prioritet i strømnettet. Regjeringens oppfølging har så langt ikke vært i tråd med den prioriteringen Stortinget forutsatte, og disse medlemmer vil påpeke at fremdriften har vært utilstrekkelig.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Venstre mener at dersom man skal skape jobber og gjennomføre effektive utslippskutt, trengs det mer kraft – men også nett som får kraften dit den trengs. Et fullt kraftnett er allerede til hinder for ny etablering og utvidelse av bedrifter mange steder. Disse medlemmer mener dette truer Norges fremtidige konkurransekraft, industriarbeidsplasser og velferd.

Disse medlemmer mener at kraftnettet slik man kjenner det, skal gjennom store endringer i tiden fremover. Systemet man har i dag, har vært velfungerende i den gradvise oppbyggingen av et relativt stabilt kraftsystem med inkrementelle endringer. Fremover er det behov for å se på dette systemet med friske øyne, og ta vare på de viktigste verdiene i dagens system, samtidig som man reformerer deler av systemet i tråd med behovene fremover.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Venstre fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen endre forskrift om nettregulering og energimarkedet § 34, slik at samlokalisering av industri innenfor samme industriareal eller industripark skal vektlegges i modenhetsvurderingen ved tilknytning til strømnettet, med sikte på mer areal- og energieffektiv industriutvikling.»

«Stortinget ber regjeringen videreutvikle og tydeliggjøre kriteriene i modenhetsvurderingen i tilknytningssystemet for større kraftforbruk, slik at tallfestet klimaeffekt av strømforbruket vurderes, samt dokumenterte muligheter for fleksibilitet og tilknytning på vilkår.»

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til at disse partier jobber for lavere strømpriser, mer ren kraft til industrien og kostnadseffektive utslippskutt. Disse partiers mål er at rikelig med ren og rimelig strøm skal være et konkurransefortrinn for norsk industri og næringsliv og et gode for norske husholdninger. Disse medlemmer mener norsk energipolitikk må sikre høy verdiskaping gjennom effektiv og god forvaltning av energiressursene, og en robust nettinfrastruktur er en forutsetning for dette.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne understreke at ikke alle prosjekter som står i strømkøen, bør realiseres. Behovet for mer nett blåses også opp av prosjekter som ikke nødvendigvis gir utslippskutt og kan ha store negative konsekvenser for naturen. Det er heller ikke gitt at løfter om arbeidsplasser nødvendigvis er etterprøvbare eller sanne. Disse medlemmer vil her peke spesielt på datasenternæringen som opptar den desidert største plassen i strømkøen. Dette er en næring som gir få arbeidsplasser sammenlignet med det store kraftforbruket. Den har dessuten fått særlige skattefordeler av regjeringen Solberg, da den med datasenterstrategien for 2018 fjernet eiendomsskatt på produksjonsutstyr og installasjoner.

Disse medlemmer mener det er behov for strengere prioritering av køen i strømnettet, og at samfunnsmessige hensyn som klima, natur og arbeidsplasser bør være førende for en slik prioritering.

Videre vil disse medlemmer peke på at det ikke er et mål i seg selv å få ned behandlingstiden på nettutbygging hvis dette går på bekostning av demokratiske prosesser, medvirkning og konsekvensutredninger.

Raskere konsesjonsbehandling

Komiteen peker på at effektiv saksbehandling er avgjørende for å sikre nødvendig nettkapasitet til næringsliv, husholdninger og samfunnskritiske funksjoner. Komiteen er gjort kjent med at NVE i tildelingsbrevet for 2026 er bedt om å gi departementet råd om tiltak som kan gi ytterligere forenklinger av konsesjonsprosessene, med målsetning om videre reduksjon i ledetidene for nett- og produksjonsanlegg. Komiteen påpeker at konsesjonsbehandlingen er forankret i lovverk som Stortinget har vedtatt med intensjon om å sikre og ivareta miljø, samfunnsøkonomi og berørte interesser. Eventuelle forenklinger og effektiviseringstiltak må skje innenfor rammene av dette regelverket, eller gjennom bevisste politiske vedtak om å endre det.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Venstre gjør oppmerksom på at det er etablert et hurtigspor som sikrer rask behandling av godt forberedte og lite konfliktfylte søknader om nett, og at over halvparten av de 410 nett-sakene NVE behandlet i 2025 ble behandlet i dette hurtigsporet.

Disse medlemmer viser til at NVE nå har oppdatert veiledere for meldinger, søknader og detaljplaner for nettanlegg, gjort kommunikasjonen med nettselskapene enklere gjennom digitalisering og innført rutiner for tidlig kvalitetssikring av meldinger og søknader. Disse medlemmer viser til at det er lagt til rette for mer parallell behandling av konsesjonssøknad og detaljplan i saker der det er egnet.

Disse medlemmer påpeker at regjeringen har fjernet kravet om ekstern kvalitetssikring og myndighetsbehandling av konseptvalgutredning, i tillegg til å delegere konsesjonsmyndighet for stor vannkraft til NVE, slik at departementet kun er klageorgan, og dermed kan konsentrere seg om det som det blir klaget på.

Disse medlemmer understreker likevel viktigheten av å fortsette arbeidet med forenkling og forbedring, og at Stortinget stiller seg bak en delt ambisjon om at kraft og nett er kritisk nasjonal infrastruktur som må prioriteres.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Rødt, fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen gjøre ytterligere effektivisering av NVEs saksbehandling og sørge for økt bruk av digitale verktøy i sitt arbeid.»

«Stortinget ber regjeringen innføre frister for saksbehandlingen til NVE og føre statistikk over saksbehandlingstiden.»

«Stortinget ber regjeringen sørge for at Statnett arbeider aktivt for kortere ledetider i sine prosjekter.»

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Miljøpartiet De Grønne og Venstre, fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen gjennomføre en helhetlig gjennomgang av krav og innhold som legges til grunn for konsesjonsbehandling for nett- og kraftutbygging. Arbeidet skal ha tydeligere, mer effektive og forutsigbare prosesser som mål.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Senterpartiet og Venstre mener at saksbehandlingstiden hos Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) i dag er for lang og bidrar til betydelige ledetider i nettutbyggingen. Dersom målet er raskere kapasitetsutvikling, må prosesser og rutiner innrettes slik at både mindre nettetableringer og større transmisjonsprosjekter kan behandles vesentlig raskere. En klar målsetting for behandlingstiden må slik disse medlemmer ser det, være at mindre nettetablering gjennomføres raskere, og at større utbygginger i transmisjonsnettet reduseres vesentlig.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at områdekonsesjonsordningen i utgangspunktet skal gi nettselskapene handlingsrom til å gjennomføre tiltak i distribusjonsnettet uten konsesjonsbehandling i hver enkelt sak. Samtidig innebærer dagens regelverk en rekke avgrensninger og prosesskrav som gjør at også mindre tiltak i praksis ofte må forelegges eller behandles av NVE, blant annet ved søknadspliktige tiltak eller der det oppstår innsigelser. Etter disse medlemmers syn kan dette bidra til økt saksbehandlingstid og redusert gjennomføringstakt i nødvendige nettinvesteringer. Disse medlemmer mener at økt handlingsrom for nettselskapene innenfor områdekonsesjonen vil kunne bidra til mer effektiv kapasitetsutnyttelse, raskere gjennomføring av nødvendige tiltak og et mer fleksibelt strømnett.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at saksbehandlingstiden hos NVE for mindre nettetableringer reduseres kraftig med et mål om at saksbehandlingstiden for større utbygginger på transmisjonsnettet vesentlig reduseres, og at prosesser og rutiner endres deretter for å sikre mer nett raskere.»

«Stortinget ber regjeringen forenkle saksbehandlingen av nye konsesjonssøknader i NVE for både nett- og kraftutbygging.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om nødvendige endringer i energiloven og tilhørende forskrifter som kreves for at enkle linjesaker i samme trasé og arbeid innenfor samme inngjerdede områder ikke skal være søknadspliktig.»

«Stortinget ber regjeringen forenkle regelverket for områdekonsesjon, slik at nettselskapene gis økt handlingsrom til å gjennomføre tiltak innenfor konsesjonen, herunder mindre justeringer, nettforsterkninger og kapasitetsøkende tiltak som i dag krever behandling hos NVE.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for at konsesjonsbehandling av små-, mini- og mikrokraftverk overføres til kommunale og regionale nettselskaper, og sørge for at det legges til rette for rask kapasitetsøkning i områder med dårlig strømforsyning.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne og Venstre, påpeker at en sterkt mulig konsekvens av å legge konsesjonsmyndigheten for små-, mini- og mikrokraftverk til kommunale og regionale nettselskap blir at selskap saksbehandler sine egne anlegg, og at dette ville blitt stridig mot nasjonalt lovverk og EU regelverk.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Venstre påpeker også at det er betydelige besparelser i å ha en sentral konsesjonsmyndighet i NVE, heller enn at hver enkelt kommune, fylkeskommune og direktorat skal besitte den samme beslutningskompetansen om energianlegg.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Venstre påpeker også at nettselskap som bygger et nettanlegg i samsvar med områdekonsesjon, ikke trenger individuell konsesjonsbehandling hos NVE for disse tiltakene. Disse medlemmer gjør oppmerksom på at regjeringen har gitt mer fleksibilitet i anleggskonsesjoner for koblings- og transformatorstasjoner, slik at nettselskapene i større grad kan bygge eller endre anlegg inne på stasjonsområdet uten å søke ny konsesjon.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre viser til at det i dag ofte tar 7–14 år å bygge ut en kraftlinje. NOU 2022:6 Nett i tide, foreslo derfor flere grep for å redusere ledetiden til 6–8 år. Noen av tiltakene de fremmet, var større grad av parallellbehandling i konsesjonsprosessene, å ta i bruk hurtigspor, digitalisering, betingede anleggskonsesjoner, innføring av frister og å standardisere tilknytningsprosessen.

Disse medlemmer viser til at regjeringen Støre i starten av 2025 innførte såkalte modenhetskriterier for reservasjon av nettkapasitet. En kritikk av denne ordningen er at den i for stor grad premierer datasentre som enklere kan tilfredsstille disse kriteriene enn f.eks. tradisjonell industri. Samtidig opplever man at etterspørselen etter å få bygge datasenter i Norge er veldig stor. Disse medlemmer viser til at digitalisering er kommet for å bli – og er en motor for verdiskaping og vekst. Disse medlemmer viser videre til at den digitale infrastrukturen også er en del av beredskapen og vår nasjonale suverenitet. Dataindustri og kunstig intelligens kan gi stor verdiskaping over tid – hvis man bygger kompetanse og infrastruktur – og regulerer næringen forutsigbart og klokt.

Disse medlemmer merker seg også at datasentre nå står for store deler av den reserverte nettkapasiteten i Norge. Ifølge blant annet NVE er datasentre en av sektorene som er ventet å bidra mest til vekst i kraftforbruk framover. I NVEs langsiktige kraftanalyse for 2025 anslår de en vekst i kraftforbruk fra datasentre på totalt 3,5 TWh over de neste fem årene til 2030 (NVE Rapport nr. 15/2025).

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til Representantforslag 54 S (2024–2025) fra Høyre om raskere konsesjonsbehandling og mer kraft, hvor det ble tatt til orde for en større reform av konsesjonssystemet, der konsesjonsbehandlingen effektiviseres betydelig uten at det går på bekostning av grundighet i konsesjonsbehandlingen, gode miljøundersøkelser og medvirkning. Forslag det ble bedt om at bør vurderes i en slik reform, er blant annet:

• Vurdere tiltak som bør fritas fra konsesjon etter energi- og vassdragslovgivningen, for eksempel utvidelser som skal gjennomføres på eksisterende nettanlegg og som i liten grad berører naboer, m.m.

• Økt brukt av hurtigspor, for eksempel kan mindre kontroversielle linjesaker også omfattes, og ikke bare transformatorstasjoner.

• Økt politisk prioritering av avklaringer av klager og innsigelser i Energidepartementet.

• Innføre tidsfrister for konsesjonsbehandlingen sammen med omforente fremdriftsplaner. Det må være en tydelig prioritering av saker, rask tildeling av saksbehandling og frister for trinnene i konsesjonsprosessen.

• Innføre føringer i tildelingsbrevet til NVE om at saksbehandlingstiden skal bli kortere, og at NVE skal rapportere spesifikt om saksbehandlingstid.

• Raskere digitalisering av konsesjonsprosessene.

• Bedre veiledning fra NVE til utviklere, planmyndigheter, kommuner og andre berørte parter.

• En større samordning av tillatelser etter ulike sektorlovgivninger, blant annet fra etater som Mattilsynet, Luftfartstilsynet, Mineraldirektoratet og Miljødirektoratet.

• Tydelige styringssignaler til etater og direktoratet om at utbygging av kraftnett og fornybar energi er en vesentlig samfunnsinteresse som må vektes tungt i arealpolitikk.

• At det tydeliggjøres i de statlige planretningslinjene at hensynet til fornybar energi og kraftnett er en vesentlig samfunnsinteresse, og at kommunene må legge til rette for mer energi.

• Ta i bruk parallell behandling i større grad og redusere tiden saker ligger i ro mellom ulike saksbehandlere og instanser.

Disse medlemmer mener det også bør vurderes hva som i det hele tatt trenger konsesjonsbehandling, hvem som eventuelt kan behandle mindre konsesjonssaker, og hvilke prosesser som kan forenkles eller fritas ny konsesjonsbehandling, f.eks. i regionalnettet. Et eksempel kan være å utrede fritak fra konsesjonsplikt der linjene som oppgraderes eller fornyes bygges ut i samme trasé eller samme avgrensede område. Disse medlemmer mener det er viktig at man måler tidsbruk i alle ledd i konsesjonsbehandlingen, og innfører frister også til myndighetenes saksbehandlingstid. Disse medlemmer mener at tydeligere styringssignaler fra politisk hold om at tempo må opp i konsesjonsbehandlingen er nødvendig. Herunder bør man vurdere å gi tydeligere føringer om blant annet valg av kablingsstrategi, altså i hvilke tilfeller man i hovedsak bør bygge nett med luftlinjer og i hvilke tilfeller man bør bygge jordkabler.

Disse medlemmer viser til at NOU 2022:6 også omtaler erfaringer med KVU-ordningen, som innebærer at konseptvalgutredninger (KVU) for nye, store kraftledninger må kvalitetssikres eksternt og behandles av myndighetene før den ordinære konsesjonsprosessen kan starte. Disse medlemmer mener at selv om regjeringen har avviklet kravet om ekstern kvalitetssikring og myndighetsbehandling av konseptvalgutredninger, er det er fortsatt mulig å vurdere om øvrige deler av konseptvalgutredningsprosessene kan sees i sammenheng med Statnett sitt arbeid med områdeplaner og erfaringene derfra. I en tid hvor det skal investeres mye i nett, er det viktig å samordne reguleringsplaner og utviklingsplaner på tvers av stat, fylker og kommuner. Disse medlemmer mener det også kan tenkes at man i større grad burde samordne seg på tvers av kommuner i ulike regioner – om kritisk infrastruktur og næringsutvikling, kraftutbygging og nytt kraftforbruk, f.eks. slik man har gjort i Haugaland næringspark. Det kan også vurderes om kraftnett til næringsparker bør ha en egen hurtigsporordning som gir dem prioritet i saksbehandlingen.

Disse medlemmer mener man bør unngå å fortrenge eksisterende industri og finne en bærekraftig balanse med kraft, nett og natur. Man må også sikre at verdiskapingen blir betydelig – både nasjonalt og lokalt, med arbeidsplasser og ringvirkninger. Det bør derfor jobbes mer med hvordan den sterke økningen i behovet for kraft til datasentre skal håndteres.

Disse medlemmer mener det i sum er behov for å evaluere modenhetskriteriene Støre-regjeringen har innført. Utgangspunktet i dag er at man har en tilknytningsplikt, der alle som søker og har konkrete planer for hvordan de skal bruke strømmen, har rett på å få koblet seg på nettet – mot eventuelt å betale et anleggsbidrag for utbygging av tilknytningen. Dette er nedfelt i energiloven.

Disse medlemmer viser samtidig til at Strømnettutvalget (NOU 2022:6 Nett i tide), advarer mot å politisere kriterier for prioritering av kraft. Det bryter blant annet med prinsipper om nøytralitet og ikke-diskriminering i energiloven. Disse medlemmer mener samtidig det er behov for å vurdere nærmere hvordan man tildeler kraften til større forbrukere, all den tid det er lite villighet blant mange til å bygge ut mer billig, fornybar kraft. Disse medlemmer mener dermed det bør utredes et generelt og teknologinøytralt, nasjonalt konsesjonssystem for større kraftforbruk, inkludert vurderinger av hvordan et slikt system kan innrettes og fordeler og ulemper med et slikt system.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre, Senterpartiet og Venstre, fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at instrukser og oppdragsbrev til statsforvalteren uttrykker en klar forventning om å bidra til utvikling av mer kraft, nett og annen strategisk viktig næringsutvikling.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Senterpartiet og Venstre fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen innføre tiltak med mål om å halvere ledetiden før byggestart og betydelig korte ned konsesjonsbehandlingen for nett, herunder gi tydeligere styringssignaler, tidligere og bedre forankring, forutsigbare og tidsstyrte prosesser med frister og ta i bruk digitalisering, forenkle saksbehandlingen, innføre hurtigspor og mer parallellbehandling i saksbehandlingen.»

«Stortinget ber regjeringen utrede om det oftere kan gis fritak fra konsesjonsplikt eller gjennomføres forenklede konsesjonsprosesser der linjene som oppgraderes eller fornyes bygges ut i samme trasé eller samme avgrensede område.»

Komiteens medlemmer fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne og Venstre fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen evaluere dagens modell for tilknytning og modenhetskriterier, og utrede et mulig nasjonalt konsesjonssystem for større kraftforbruk.»

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede en egen teknologinøytral hurtigsporordning for nærings- og industri-prosjekter med stort kraftforbruk dersom de samtidig bidrar til å finansiere utbygging av ny fossilfri erstatningskraft, hvor hurtigsporordningen omfatter både konsesjonsbehandlingen av kraftverket, forespørsel om nettilknytning, eventuell konsesjonsprosess for utbedring av kraftnett og andre aktuelle beslutningsprosesser.»

Komiteens medlem fra Senterpartiet mener det er flere relevante problemstillinger knyttet til utbygging og utnyttelse av kraftnettet som ikke belyses tilstrekkelig i representantforslagene som behandles. At deler av kraftnettet ikke utnyttes optimalt, kan blant annet skyldes hvordan kapasitet vurderes av Statnett, og dette medlem mener kapasitet i større grad må vurderes der den faktisk finnes på områdenivå. Dette medlem mener også det må vurderes om bruken av hurtigspor har et forbedringspotensial, og om det er etter intensjonen at NVE ber om obligatorisk detaljplan i alle saker som behandles i dette sporet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Miljøpartiet De Grønne og Venstre, fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen påse at Energidepartementet evaluerer praksisen med å kreve detaljplan etter at endringene i energiloven ble vedtatt, særlig med sikte på effektive prosesser for nettanlegg slik at vedtaket fungerer etter intensjonene.»

Et annet flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Venstre, fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre at Statnett i sine områdeplaner og konseptvalgutredninger legger til grunn reelle og framoverskuende forbruksprognoser, med klart utgangspunkt i prognosene fra berørte lokale og regionale nettselskaper, og med særlig vekt på beredskap og næringsutvikling.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen instruere Statnett til å håndtere nett-tilknytninger som del av områdeplanene fremfor som del av prisområdet.»

«Stortinget ber regjeringen utrede en løsning der nettkonsesjonær har fullmakter (søknadsfritak) til alle tiltak i nettområdet, med mindre de medfører nye eller vesentlig utvidede nett-traseer eller får omfattende konsekvenser for kraftsystemet.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Venstre mener et velfungerende kraftmarked er avgjørende for å lykkes i klimaomstillingen, for norsk økonomi og i beredskapsøyemed. For å nå klimamålene og sikre norsk konkurransedyktighet må man fase ut bruken av fossile brensler. Disse medlemmer mener det er behov for mer kraftproduksjon og nettkapasitet for å lykkes med omstillingen vekk fra olje og gass.

Samtidig medfører nettutbygging nedbygging og forringelse av natur. Disse medlemmer viser til at FNs naturpanel har erklært at verden befinner seg i en global naturkrise, og at arealendringer er den viktigste årsaken til dette (IPBES Global Assessment Report on Biodiversity and Ecosystem Services, 2019). Disse medlemmer mener det er avgjørende å unngå ytterligere nedbygging av verdifulle naturverdier, og særlig inngrepsfri natur. Disse medlemmer viser til at Miljødirektoratet nylig har anslått at energiutbygging, inkludert kraftlinjer, er hovedårsaken til mellom 55 og 60 pst. av tilfeller hvor inngrepsfri natur ble bygget ned de siste årene (Miljødirektoratet.no, inngrepsfrie naturområder). Disse medlemmer mener kombinasjonen av behovet for økt nettkapasitet og for vern av norsk natur tilsier økt bruk av fleksible løsninger i kraftsystemet. Disse medlemmer mener at tiltak som tilknytning på vilkår og digitale styringssystemer er positivt, og noe man burde ta sikte på å benytte seg mer av.

Disse medlemmer viser til høringsinnspill fra Fornybar Norge, som oppfordrer Stortinget om å finne sammen om tiltak som kan redusere den totale ledetiden for nettutviklingsprosessen. Disse medlemmer viser videre til statsrådens svarbrev. Her slår statsråden fast at konsesjonsbehandlingen kun utgjør en begrenset del av den samlede tidsbruken fra et behov om nett blir meldt inn til nettselskapet til anlegget er idriftsatt. Konsesjonsbehandling, herunder konsekvensutredning og høringsperioden, er kritisk for å sikre gode og demokratiske beslutninger. På denne bakgrunn foreslår disse medlemmer at regjeringen i stedet tar sikte på å redusere den totale ledetiden.

Disse medlemmer viser til forskrift om nettregulering og energimarkedet § 34, og at kriteriene i dag ikke vektlegger hverken klimaeffekt av tiltaket eller samlokalisering og arealeffektivitet av industri. I en situasjon hvor tilgang på kraft ofte ikke strekker til, mener disse medlemmer det er riktig å prioritere tiltakene med høyest samfunnsnytte, herunder arealeffektivitet, kvalifisert klimaeffekt og mulighetene for fleksibelt kraftforbruk.

På denne bakgrunn fremme disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen iverksette tiltak som samlet sett reduserer den totale ledetiden for etablering og idriftsettelse av nettanlegg. Tiltakene skal omfatte hele prosessen fra behovsidentifikasjon og planlegging til bygging og idriftsettelse, men ikke svekke kravene til konsekvensutredning eller høringsperiodene.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt er glade for at flere partier blir stadig mer kritiske til den enorme veksten i datasentre, og at de ser behovet for å vurdere andre kriterier for tildeling av kraft.

Disse medlemmer viser til at tall fra Elhub for faktisk elektrisitetsforbruk fra datasentre viser en sterk vekst. Mellom 2022 og 2024 har forbruket nær doblet seg. I 2024 lå forbruket på 1,6 TWh årlig. I 2025 var elektrisitetsforbruket det dobbelte av det igjen, på 3,2 TWh ifølge den samme oversikten. Enda flere datasentre står i nettkøen. Disse medlemmer viser videre til at det per april 2026 var 3 500 megawatt reservert kapasitet til datasentre: 5 700 megawatt knyttet til forespørsler i kapasitetskø til datasentre og 13 000 megawatt knyttet til andre aktive saker rundt datasentre, ifølge energiministeren (E24, 14. april 2026).

Disse medlemmer mener at inntil det foreligger nye kriterier for tildeling av kraft eller et konsesjonssystem for datasentre for å bremse denne ekstreme utviklingen, bør datasenterutbyggingen settes på pause.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen innføre et moratorium (midlertidig stans i utbygging) for datasentre inntil det foreligger bedre kontrollsystemer for å bremse den store veksten i datasentre.»

Disse medlemmer mener ikke at det finnes et generelt grunnlag for å instruere om å forkorte og forenkle saksbehandlingen av konsesjonssøknader. Det er ikke et mål i seg selv at behandlingen skal ta tid, men slike generelle instrukser kan gå på bekostning av helt nødvendig demokratisk medvirkning i beslutningsprosessene og grundige høringsinnspill og konsekvensutredninger.

Nettleie, inntektsrammemodellen og forskuddsvis utbygging

Komiteen viser til at strømnettet finansieres i sin helhet av kundene gjennom nettleien, og at reguleringen skal balansere behovet for kostnadseffektive løsninger med behovet for et nett som møter samfunnets behov for nettjeneste. Komiteen er kjent med at inntektsrammen til nettselskapene til dels er avhengig av egne kostnader og dels er avhengig av hvor effektiv man er sammenlignet med andre nettselskap.

Komiteen har registrert at tallet på nettselskap har gått ned fra 144 i 2014 til 74 i 2024, og at nedgangen skyldes fusjoner mellom nettselskap.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet viser til at dagens inntektsregulering av nettselskapene i utgangspunktet er utformet for å sikre kostnadseffektiv drift og samtidig legge til rette for nødvendige investeringer og forsyningssikkerhet. Etter disse medlemmers syn har reguleringsmodellen imidlertid hatt utilsiktede virkninger som svekker insentivene til nødvendige investeringer i strømnettet. Disse medlemmer mener at reguleringen i praksis i større grad har vært innrettet mot å begrense overinvesteringer og sikre kostnadseffektivitet, enn å tilrettelegge for et tilstrekkelig investeringsnivå og nødvendig kapasitetsutvikling i nettet.

Disse medlemmer vil i den forbindelse peke på at inntektsrammene i stor grad fastsettes med utgangspunkt i historiske kostnader og effektivitetsmålinger. Dette innebærer at selskaper som gjennomfører investeringer, risikerer å bli målt som mindre effektive, noe som kan gi lavere fremtidige inntektsrammer. Disse medlemmer mener reguleringen i for stor grad fremstår bakoverskuende, uten tilstrekkelig uttelling for investeringer som er nødvendige for å møte fremtidig etterspørsel etter nettkapasitet.

Disse medlemmer mener dette bidrar til en skjev insentivstruktur, hvor det i mange tilfeller er økonomisk tryggere å utsette investeringer enn å gjennomføre dem. Dette er særlig uheldig i en situasjon hvor ny industri og generell etterspørselsvekst stiller betydelige krav til rask utbygging av nettet.

Disse medlemmer vil understreke at en reguleringsmodell som ikke i tilstrekkelig grad legger til rette for investeringer, kan bidra til økte flaskehalser, lengre tilknytningskøer og svekket grunnlag for verdiskaping. Etter disse medlemmers syn er det derfor behov for å gjennomgå inntektsreguleringen med sikte på å styrke investeringsinsentivene og sikre at reguleringen i større grad understøtter nødvendige nettinvesteringer fremover.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag.

«Stortinget ber regjeringen gjøre de nødvendige endringene i inntektsrammen, slik at nettselskapene får dekning for investering og drift av ny teknologi som kan bidra til å utnytte nettet bedre.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Venstre minner om at konsolidering av nettselskap skjer som følge av selskapenes egne vurderinger av hva som er rasjonelt, og mener det vil være uheldig om staten går inn og forsøker å styre eller påvirke disse vurderingene.

Disse medlemmer vil understreke at regjeringen ikke har adgang til å instruere RME i utformingen av inntektsreguleringen ettersom RME er en uavhengig reguleringsmyndighet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre viser til at det norske kraftnettet er bygget ut med tre spenningsnivåer og er organisert slik at ulike aktører eier og har ansvar for de ulike nivåene. Transmisjonsnettet har det høyeste spenningsnivået på enten 300 eller 420 kV, og det er Statnett som eier og drifter dette, og kalles da på engelsk «Transmission system operator» eller TSO. Nivåene under er regionalnettet på 33–132 kV og distribusjonsnettet på 22 kV eller lavere. På disse nivåene er det de regionale og lokale nettselskapene som eier og drifter nettene, og da har det som på engelsk kalles DSO-rollen, eller «Distribution grid operator». Vanlig strømforbruk for husholdninger, bedrifter og småindustri er vanligvis tilknyttet distribusjonsnettet, mens større produksjonsanlegg, kraftintensiv industri eller petroleumsvirksomhet gjerne er tilknyttet regional- eller transmisjonsnettet.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Senterpartiet og Venstre viser til at det fremover av flere grunner vil være et økt investeringsbehov i kraftnettet. Dersom det skal dekkes inn gjennom eksisterende modell, betyr det at nettleien vil gå opp betydelig. Det skyldes blant annet økt innfasing av ny og uregulerbar kraftproduksjon og oppgradering av gammelt nett. Disse medlemmer mener det bør kartlegges hvor store investeringer som trengs i kraftnettet fremover, utslagene i nettleien og hvordan dette best kan håndteres. Herunder bør man også vurdere om noen av investeringene kan telles inn mot NATO-målsetningene om investeringer i militærrelevant infrastruktur.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til at det å eie og drifte kraftnett er det man kaller et naturlig monopol, og derfor eies disse av det offentlige og inntektene deres. Hvor mye nettleie de kan ta, reguleres gjennom den såkalte inntektsrammemodellen.

Disse medlemmer mener at inntektsrammemodellen overordnet har fungert godt for å legge til rette for effektiv drift av nettet, men den er ikke laget for å effektivt fasilitere en periode med store investeringer og endringer som man nå har foran seg. Justeringer bør derfor vurderes. I stort bør man tilstrebe å bevare hovedprinsippene i inntektsrammen og det som har fungert godt, men også vurdere tiltak som gir nettselskapene større incentiv til å bygge ut forskuddsvis, slik blant annet Energikommisjonen har tatt til orde for. Disse medlemmer mener dette kan være spesielt aktuelt i områder med eksisterende infrastruktur, eller f.eks. til næringsparker.

Disse medlemmer viser også til at både Energikommisjonen og Statnett selv har tatt til orde for at Statnett sitt mandat bør tydeliggjøres, slik at de kan ligge i forkant av nettinvesteringer. For å tydeliggjøre rammene Statnett skal jobbe mot, bør ikke bare politikerne gi sin tilslutning til deres nettverksplan, men også vurdere å sette konkrete måltall på hvor mye kraft som forventes produsert og forbrukt frem i tid.

Komiteen fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede det forventede investeringsbehovet i nettinfrastruktur frem mot 2035 og 2040, hva det betyr for nettleien og hvordan det skal håndteres.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre, Senterpartiet, Miljøpartiet De Grønne og Venstre, fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede tiltak som sikrer at nettselskapene øker investeringene og raskere bygger ut nettet fremover, herunder gjennomføre endringene som kreves for å gi nettselskapene et tydelig incentiv til forskuddsvis utbygging i egnede områder basert på forventet etterspørsel.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede ordninger som sikrer at nettinvesteringer ikke blir underdimensjonert som følge av inntekstrammemodellen, når det er høy sannsynlighet for at fremtidig kraftuttak fra nettet blir høyere.»

Komiteens medlem fra Senterpartiet fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen redusere normandelen i inntektsrammemodellen til nettselskapene fra 70 pst., som det er i dag, for å sikre at nettselskapene får redusert sin risiko ved investeringer og får dekket mer av sine reelle kostnader.»

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Rødt merker seg at Reguleringsmyndigheten for energi (RME) vedtok økt kompensasjon for Statnett, angivelig knyttet til økte kostnader for systemtjenester (NVE, 6. januar 2026). I praksis innebærer kompensasjonen at Statnett kan øke nettleien for vanlige kunder med til sammen 5,2 mrd. kroner. Disse medlemmer viser til at sentralt for begrunnelsen for de økte kostnadene er prissmitte som følge av «betydelig økning i utvekslingskapasitet» (RME). Disse medlemmer er dypt uenige i at dette kan betegnes som «forhold Statnett i liten grad kan påvirke», ettersom Statnett har vært pådriver for flere utenlandskabler. Disse medlemmer mener det er urimelig og urettferdig å sende en tilleggsregning i form av økt nettleie til nettkundene som følge av dette.

Komiteens medlem fra Rødt merker seg Statnetts nye forslag til ny tariffmodell. Den nye modellen vil gjøre noe med industritariffen som i dag gir 50 pst. reduksjon til store forbrukere, samt innføre et kapasitetsledd knyttet til kundens maksimale forbruk.

Statnetts forslag til ny tariffmodell har møtt betydelig motstand i høringsrunder fra blant andre LO-forbundet Styrke, Norsk Industri, Hydro, Mo Industripark, Alcoa og Elkem. De peker på at det er urimelig å hevde at den kraftforedlende industrien er årsaken til de økte systemkostnadene knyttet til nettet de siste årene. Dette skyldes i langt større grad «uregulerbar kraftproduksjon i form av sol og vind», slik forbundet Styrke påpeker i sin høringsuttalelse. Mo Industripark går i sitt høringsinnspill i rette med premisset «om at kraftforedlende industri nå har lavere nytte for kraftnettet». De mener at forutsetningene for den opprinnelige tariffreduksjonen for industrien, altså det som har vært gjeldende politikk, ikke har endret seg vesentlig.

Dette medlem er bekymret for at den nye modellen til Statnett vil innebære å bytte ut eksisterende industri med andre mer «fleksible» aktører med høy betalingsvilje, som for eksempel datasentre. Norsk Industri er inne på denne problemstillingen når de når de uttaler følgende i den siste høringsrunden:

«Snarere argumenterer Statnett for at tariffen skal baseres på at industriforbruk raskt kan erstattes med nytt industriforbruk, og at grensenytten av industriforbruk dermed er fallende. Implisitt argumenterer altså Statnett for at prisingen av nettjenester har mindre betydning så lenge det er knapp nettkapasitet og at eksisterende forbruk kan erstattes av nytt. En annen måte å si dette på er at Statnett mener kunder med høyest betalingsvilje bør få nettilgang uavhengig av hvilken nytte de tilfører nettet.»

Dette medlem mener dette er bekymringsfullt og dessuten et uttrykk for store politiske spørsmål og uenigheter. Dette medlem er overrasket og foruroliget over at så store spørsmål ikke er til politisk behandling.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge frem en sak for Stortinget om Statnetts forslag til ny tariffmodell.»

Organisering og utnyttelse av eksisterende kraftnett

Komiteen er opptatt av at det er høyt press på dagens nettinfrastruktur og at eksisterende nett må benyttes så effektivt som mulig. Det er derfor viktig at rammebetingelser og konsesjonsbehandling for å ta belastning av nettet må holde tritt med teknologiutvikling og behov.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Rødt, minner om at regjeringen ikke har adgang til å instruere RME i utformingen av inntektsreguleringen, ettersom RME er en uavhengig reguleringsmyndighet. En slik instruks av reguleringen ville vært i strid med Norges EØS-forpliktelser.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Venstre gjør oppmerksom på at RME har etablert en egen finansieringsordning for forskning og utvikling for å redusere den økonomiske risikoen ved uttesting av helt nye løsninger, og at denne ordningen gir full kostnadsdekning for godkjente pilot- og demonstrasjonsprosjekter. Disse medlemmer påpeker derfor at denne ordningen er et relevant virkemiddel for å stimulere til bedre utnyttelse av eksisterende nett.

Komiteens medlem fra Rødt viser til at batteriteknologi kan bidra til bedre utnyttelse av kraftproduksjonen og økt fleksibilitet i kraftsystemet. Samtidig har det, særlig i NO4, utviklet seg forretningsmodeller der private aktører etablerer batteriparker ved å lagre strøm når prisene er lave og selge den tilbake når prisene er høye. Denne bruken av batterilagring er ikke nødvendigvis samfunnsnyttig, samtidig som den legger beslag på nettkapasitet i allerede pressede områder. Dette medlem mener batterier primært bør brukes som et systemverktøy for nettstabilitet, beredskap og utsettelse av nettinvesteringer i offentlig regi gjennom nettselskapene.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Miljøpartiet De Grønne og Venstre, fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen påse at det er gode rammebetingelser for samarbeid mellom bedrifter om permanent effektreduksjon som kan omdisponeres til nytt forbruk.»

«Stortinget ber regjeringen sørge for et hensiktsmessig rammeverk for konsesjonsbehandling og håndtering av økt innslag av batterianlegg i kraftsystemet.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet legger til grunn at strømforsyningen er en kritisk del av Norges beredskap. Man har over flere år sett eksempler på strømbrudd som følge av trefall og ekstremvær noe som kan antyde at dagens praksis for vegetasjonshåndtering langs kraftlinjer ikke er tilstrekkelig robust. Dersom nettet skal utnyttes bedre, mener disse medlemmer det også må stilles strengere krav til driftssikkerhet og forebyggende tiltak som reduserer risikoen for avbrudd. Disse medlemmer mener at en tydeligere fastsettelse av retningslinjer til ryddebredde og sikkerhetssoner langs nett-traseer kan bidra til færre strømbrudd forårsaket av uvær. Disse medlemmer mener derfor at regelverket i større grad må stille konkrete og etterprøvbare krav til forebyggende tiltak som eksempelvis bredere traseer for å hindre strømbrudd ved uvær.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå regelverket for vegetasjonshåndtering og sikkerhetssoner langs elektriske forsyningsanlegg og nett-traseer, og fremme forslag om å innføre tydeligere, risikobaserte minimumskrav til ryddebredde og vegetasjonskontroll, med sikte på å styrke forsyningssikkerheten og redusere risikoen for strømbrudd som følge av trefall og ekstremvær.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Senterpartiet mener at det i en situasjon med økende press på nettkapasiteten vil være behov for virkemidler som bidrar til mer effektiv utnyttelse av eksisterende nett. I denne sammenheng vil disse medlemmer fremheve økt bruk av vilkårsstyrt tilknytning som et virkemiddel for å utnytte fleksibilitet på forbrukssiden og dermed øke utnyttelsen av eksisterende nettkapasitet. En slik modell innebærer at aktører aksepterer midlertidige begrensninger i strømtilgangen i perioder med høy nettbelastning.

Etter komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet sitt syn bør dette kombineres med markedsbaserte insentiver, eksempelvis i form av redusert nettleie i perioder hvor tilgangen begrenses.

Samtidig vil komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Senterpartiet og Venstre understreke at grunnleggende strømforsyning til husholdninger og kritiske samfunnsfunksjoner må skjermes.

Disse medlemmer vil videre fremheve at økt fleksibilitet i forbruket ikke bare er et virkemiddel for bedre kapasitetsutnyttelse, men også et middel for å håndtere knapphet gjennom tydeligere prioriteringer i nettet. I en situasjon med økende press på nettkapasiteten blir spørsmålet om hvem som får tilgang, og til hvilke betingelser, stadig mer sentralt.

I denne sammenheng får problemstillingen også en sikkerhetspolitisk dimensjon. Dersom manglende netttilgang hindrer etablering eller drift av virksomhet av betydning for nasjonal beredskap, får kapasitetsbegrensninger i strømnettet direkte konsekvenser for nasjonal sikkerhet. Disse medlemmer viser blant annet til saken knyttet til Ramsund orlogsstasjon samt tidligere tilfeller hvor forsvarsindustri ikke har fått nødvendig nettilgang (E24, 20. februar 2026).

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen åpne for at tilkobling til strømnett på vilkår for næringslivet kan brukes i større grad enn i dag, særlig med henblikk på å sikre tilgjengelig kapasitet for forsvar, forsvarsindustri og andre sikkerhetspolitiske formål.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre vil videre peke på at nettselskapsstrukturen i Norge i dag er fragmentert, med om lag 80 selskaper av varierende størrelse, organisering og ressursgrunnlag. Etter disse medlemmers syn gir dette opphav til strukturelle forskjeller i selskapenes forutsetninger for å håndtere det betydelige investeringsbehovet som følger av økt elektrifisering, høyere effektuttak og fremveksten av ny kraftkrevende industri.

Disse medlemmer mener at mindre nettselskaper gjennomgående vil ha svakere forutsetninger når det gjelder tilgang på kapital, risikobærende evne og spesialisert kompetanse. Dette kan blant annet gi høyere kapitalkostnader, begrenset gjennomføringsevne i større og mer komplekse prosjekter samt redusert evne til å ta i bruk ny teknologi og mer avanserte drifts- og planleggingsverktøy. Disse medlemmer påpeker at dette i sum kan bidra til både høyere enhetskostnader og lavere investeringshastighet enn det som er samfunnsøkonomisk optimalt.

Disse medlemmer viser videre til at nettvirksomhet i stor grad kjennetegnes av naturlige monopolegenskaper og betydelige skalafordeler, særlig innenfor administrative funksjoner, beredskap, systemdrift og prosjektgjennomføring. En mer konsolidert struktur vil etter disse medlemmers vurdering kunne gi mer effektiv ressursutnyttelse gjennom realisering av stordriftsfordeler og operasjonelle synergier. Dette vil kunne redusere både investerings- og driftskostnader per enhet samt styrke kvaliteten og robustheten i leveransene.

Disse medlemmer vil understreke at en slik effektivisering over tid vil kunne komme nettkundene til gode, gjennom lavere kostnadsnivå i sektoren og dermed også lavere nettleie.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til tiltak for å redusere antall nettselskaper.»

Komiteens medlem fra Rødt understreker at store nettselskaper ikke er noen garanti for lavere nettleie. Videre viser dette medlem til at energiselskaper med over 100 000 nettkunder må oppfylle kravet om funksjonelt skille. Dette kravet er kostnadsdrivende og kan i verste fall også bidra til en form for privatisering av kraftpolitikken, der kraftproduksjonen blir skilt fra strømleveransen. Dette medlem mener ikke at det er et mål i seg selv med mange nettselskaper, men er samtidig bekymret for at kravet om funksjonelt skille vil slå inn ved for mange og store sammenslåinger.

Kapitlet fortsetter i originaldokumentet.