Representantforslag om å endre forskrift om makspriser for drosjebilkjøring, slik at øvre grense for påslag for rullestol gjelder i alle kommuner

Representantforslag om å endre forskrift om makspriser for drosjebilkjøring, slik at øvre grense for påslag for rullestol gjelder i alle kommuner Dokumentteksten kunne ikke hentes i god nok kvalitet automatisk. Åpne originaldokumentet på Stortinget for komplett innhold: https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Representantforslag/2025-2026/dok8-202526-046s/ Bakgrunn Forskrift om takstberegning og maksimalpriser for løyvepliktig drosjetransport med motorvogn regulerer i dag øvre pris for drosjetjenester i kommuner med færre enn 20 000 innbyggere eller lav befolkningstetthet. Forskriften fastsetter blant annet et påslag for transport med rullestoltilpasset drosje, som per i dag er 63 kroner per tur. I kommuner som ikke omfattes av denne forskriften, i dag 37 kommuner, hovedsakelig større bykommuner, finnes det ingen regulering av påslaget. Kostnadene for installasjon og drift av rullestolheis, samt begrenset tilgang på slike kjøretøy, gjør at påslaget i disse kommunene ofte blir vesentlig høyere. Dette medfører at rullestolbrukere betaler betydelig mer for drosjeturer enn andre, og at TT-kortet spises opp langt raskere i disse kommunene. Norges Handikapforbund har kritisert dagens ordning og mener den er diskriminerende. Unntakene fra forskrift om makspriser for drosjebilkjøring er begrunnet med en forventning om at markedet regulerer seg selv. For rullestoltilpassede drosjer fungerer imidlertid ikke markedet slik. Tilbudet er begrenset, og konkurranse presser ikke prisene ned. Dermed oppstår en situasjon der rullestolbrukere i byene betaler flere hundre kroner ekstra for en drosjetur, mens brukere i nabokommunen betaler langt mindre. Dette undergraver prinsippet om likeverdige tjenester og bryter med intensjonen bak maksimalprisforskriften – å sikre forutsigbarhet og hindre urimelige prisutslag. Mobilitet er en forutsetning for deltakelse i samfunnsliv, arbeid og utdanning. Når personer med nedsatt funksjonsevne må betale uforholdsmessig mye for transport, utfordres grunnleggende rettigheter. Likestillings- og diskrimineringsloven forbyr diskriminering på grunn av funksjonsnedsettelse og pålegger offentlige myndigheter å arbeide aktivt for likestilling. Norge er også forpliktet gjennom FN-konvensjonen om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne (CRPD) til å sikre tilgjengelighet til transport på lik linje med andre. Prinsippet om universell utforming, nedfelt i norsk lovgivning, understreker at transporttjenester skal være tilgjengelige for alle – og økonomiske barrierer er en del av tilgjengelighetsproblematikken. En nasjonal regulering av påslaget vil bidra til likere vilkår, bedre forutsigbarhet og redusert risiko for sosial ekskludering. Kostnaden for rullestoltilpasning er reell, men bør fordeles gjennom regulering, ikke gjennom uforholdsmessige påslag for enkeltbrukere. Brukerorganisasjoner, herunder Norges Handikapforbund, har uttrykt støtte til en slik endring, og det er bred politisk enighet om behovet for å sikre et rimelig og tilgjengelig drosjetilbud for rullestolbrukere. Forslag På denne bakgrunn fremmes følgende forslag: Stortinget ber regjeringen endre forskrift om makspriser for drosjebilkjøring slik at øvre grense for påslag for rullestol gjelder i samtlige kommuner i hele landet, uten at påslaget økes ut over generell prisvekst.