Representantforslag om et forutsigbart togtilbud i Oslo-området

Den norske kollektivtransporten, og da særlig togtrafikken, står i knestående. Bane NOR nådde ikke ett mål for punktlighet i 2024, og tallene gikk ned i samtlige statistikker. Hvert tredje tog i 2024 var innstilt eller forsinket. Påliteligheten til togtrafikken er avgjørende for å få folk til å benytte seg av kollektivtilbudet og nå nullvekstmålet. Særlig er tallene for det sentrale Østlandet, utenom Østfoldbanen, kritisk svake, med en stor nedgang fra perioden 2019–2023 de fleste steder. Kongsvingerbanen hadde f.eks. en punktlighet på 73,3 pst.

Samtidig er togtilbudet i kommunene rundt Oslo avgjørende for et velfungerende kollektivtilbud og dermed også for det samlede bo- og arbeidsmarkedet i regionen. Regjeringens og stortingsflertallets politikk er bl.a. basert på boområder og fortetting rundt kollektivknutepunkt og stasjoner. Mange velger nærhet til stasjoner og kollektivknutepunkt når de bosetter seg i kommuner i nærheten av de største byene. Dette er også en villet politikk, som forslagsstillerne støtter, men skal en slik politikk fungere, er det avhengig av en stor grad av forutsigbarhet i rutetilbud og punktlighet.

Regjeringen viser på sine egne nettsider til at

«[b]yvekstavtalene er regjeringens viktigste virkemiddel for å utvikle attraktive byer med god mobilitet og fremkommelighet, og med mindre lokal luftforurensning, støy og klimagassutslipp. Effektiv arealbruk, virkemidler som reduserer bilbruk og tilrettelegging for klima- og miljøvennlig transport er avgjørende for å få en slik utvikling. Målet er å stanse veksten i persontransport med bil – ofte omtalt som nullvekstmålet.»

Samtidig reduserer Bane NOR fra og med den 14. desember togtilbudet fra Svingen stasjon med 90 pst., til kun to rushtidsavganger. Tog er det eneste kollektivtilbudet i området, og Svingen er den eneste stasjonen i Fetsund-området øst for Glomma. Alternativet er en stasjon som er om lag 15 minutter lenger unna, med dårlig universell tilrettelegging. Dette vil utelukkende svekke kollektivtilbudet i regionen.

På denne bakgrunn er det både beklagelig og spesielt at Bane NOR har bestemt at tilbudet fra Svingen stasjon i Lillestrøm kommune skal drastisk reduseres nærmest over natten. I dag er det timesavganger, med halvtimesavganger i rushtiden. Fra 13. desember har Bane NOR bestemt at det kun skal være fire daglige avganger mandag–fredag. I helgene er det ingen. Dette går spesielt ut over dem som bruker toget daglig. Det er stort sett to grupper. Det er de som jobber i Oslo, og det er skoleelever i et utdanningsløp ved Sørumsand videregående skole nesten én mil unna, og som i tillegg reiser mot rushtrafikken. Fra Svingen til Sørumsand er det heller ingen bussrute, og det er heller ingen gang-/sykkelsti eller fortau. Dette er elever som har planlagt et utdanningsløp basert på at de fraktes til og fra med tog. Den muligheten blir nå mer eller mindre borte, uten at den erstattes av et reelt alternativ.

I de siste ukene har samferdselsminister Jon-Ivar Nygård svart på en rekke skriftlige spørsmål om ruteendringene knyttet til Svingen stasjon, bl.a. to fra Abid Raja, hhv. Dokument nr. 15:45 (2025–2026) besvart 20. oktober 2025 og Dokument nr. 15:262 (2025–2026) besvart 31. oktober 2025. Statsråden gjemmer seg konsekvent bak argumentet til Bane NOR om at et endret stoppmønster gir bedre punktlighet. Argumentene til Bane NOR er det i og for seg hold i. Jo færre stopp det er mellom start og endestasjon, jo enklere er det å oppnå økt regularitet, men færre stopp medfører også færre reisende og at færre har et reelt alternativ til privatbilisme, stikk i strid med uttalte mål om nullvekst.

Et annen konsekvens av brå endringer i rutetilbud er at det skaper uforutsigbarhet for beboere og næringsliv. Når politiske myndigheter oppfordrer til bosetting utenfor de store byene, men ved kollektivknutepunkt som gjør det enkelt å reise til og fra jobb – i dette tilfellet for mange til og fra Oslo – oppnås motsatt effekt av de endringene som Bane NOR nå foreslår.

Å endre folks reisevaner fra bil til kollektivtransport fordrer at det finnes kollektivtilbud i rimelig nærhet fra både arbeidsplass og bosted. Alternativet for de fleste er privatbilisme. I dette området betyr det enda mer kø og belastning på veisystemet enn i dag. Et bedre alternativ enn Bane NORs drastiske endringer i tilbudet er å flytte Svingen stasjon noe for å bedre stasjonens utforming og legge bedre til rette for pendlerparkering enn hva tilfellet er med dagens løsning. Dette ville også kunne medført flere reisende og mindre bilbruk i tråd med byvekstavtalene.

Til denne historien hører også at kommunestyret i Lillestrøm (inklusive samferdselsministerens parti) enstemmig har vedtatt at de er negative til et redusert rutetilbud langs jernbanelinjene og til nedleggelse av togstasjoner både på Kongsvingerbanen og Hovedbanen.

Kollektivtilbudet i Norge trenger et stort løft, spesielt togtrafikken, og da er Bane NORs endringer i togtilbudet for reisende fra Svingen stasjon feil. Istedenfor å legge ned tilbudet trengs det et stort løft. Spesielt gjelder det i områder med mange pendlere, som Lillestrøm, Romerike og omegn.

I dokumentet fremmes følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre at det statlig eide Bane NOR følger målene i byvekstavtalene staten har inngått med de største byområdene, og sikrer at store endringer i rutetilbudet skjer i dialog og forståelse med berørte kommuner og reisende, herunder tilbudet på Svingen stasjon i Lillestrøm kommune.»

Det vises til dokumentet for nærmere redegjørelse for forslaget.

Samferdselsminister Jon-Ivar Nygård har uttalt seg til forslaget i brev av 22. desember 2025. Brevet følger som vedlegg til denne innstillingen. Det ble åpnet for skriftlige innspill. De mottatte innspillene er sammen med sakens dokumenter tilgjengeliggjort på sakens side på stortinget.no.

Sakens dokumenter er tilgjengelige på sakssiden på stortinget.no.

Komiteen, medlemmene fra Fremskrittspartiet, May Helen Hetland Ervik, Mats Henriksen, lederen Bård Hoksrud, Dagfinn Henrik Olsen og Frank Edvard Sve, fra Arbeiderpartiet, Jone Blikra, Kamzy Gunaratnam, Tom Einar Karlsen og Anniken Refseth, fra Høyre, Trond Helleland og Anne Kristine Linnestad, fra Senterpartiet, Geir Inge Lien, fra Rødt, Remi Sølvberg, og fra Miljøpartiet De Grønne, Oda Indgaard, viser til representantforslag fra representanter fra Venstre om et forutsigbart togtilbud i Oslo-området.

Komiteen viser til at forslagsstillerne mener at togtilbudet i og rundt Oslo er avgjørende for et velfungerende kollektivtilbud og for det sammenhengende bo- og arbeidsmarkedet i regionen.

Komiteen viser videre til at forslagsstillerne ber regjeringen sikre at det statlig eide Bane NOR følger målene i byvekstavtalene som staten har inngått med de største byområdene, og som sikrer at store endringer i rutetilbudet skjer i dialog og forståelse med berørte kommuner og reisende, herunder tilbudet på Svingen stasjon i Lillestrøm kommune.

Komiteen viser samtidig til statsrådens svarbrev og de skriftlige høringsinnspillene som har kommet i behandlingen av saken.

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Rødt og Miljøpartiet De Grønne, fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen instruere Bane NOR vedrørende rutetilbudet ved Svingen stasjon slik at tilbudet til de togreisende kommer opp på samme nivå som før ruteendringen som ble gjennomført i desember 2025.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at Bane NORs nye praksis med å rasere rutetilbudet ved stasjoner i Oslo-området er uholdbar og svekker togets konkurransekraft som daglig transportmiddel. Situasjonen for Svingen stasjon i Akershus er et eksempel på dette og gjør at færre får mulighet til å benytte toget til daglig transport.

Disse medlemmer mener det er bra at folk kan velge mellom flere transportmidler, og er motstandere av nullvekstmålet for biltrafikk. Folk må selv få velge transportmiddel med utgangspunkt i egen hverdag i både by og bygd. Disse medlemmer mener at myndighetens prioriterte oppgave i bytransporten ikke skal være å gjøre reisehverdagen vanskeligere for bilistene, men heller gjøre reisehverdagen enklere for både bilister og kollektivreisende. Regjeringen velger å gjøre det motsatte når stasjonstilbudet kuttes, for mange reisende blir toget mindre relevant. Toget har allerede mistet mye troverdighet med lav punktlighet og mange driftsavbrudd. Det er imidlertid ikke stasjonene som er jernbanens problem, det er gammel infrastruktur og et elendig vedlikehold som er bakgrunnen for dette.

Disse medlemmer viser til at med Arbeiderparti-regjeringens budsjett for 2026 vil vedlikeholdsetterslepet fortsette å øke kraftig for 2026. Med dette som bakgrunn vil det kunne gå fra vondt til verre for jernbanen. Disse medlemmer forventer at regjeringen nå endrer prioritering og ressursbruk fra å redusere i stasjonskapasitet og til heller å redusere vedlikeholdsetterslep.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener at større endringer i rutetilbudet må drøftes med lokalbefolkning, kommuner og fylkeskommuner, og at pendlere og lokalt næringsliv må høres.

Disse medlemmer viser til at Samferdselsdepartementet har, innenfor rammer fastsatt av Stortinget i lover og andre vedtak, hovedansvaret for å sette de langsiktige målene og den strategiske retningen, samt fastsette rammevilkår og overordnede forskrifter. Statsforetaket Bane NOR er infrastrukturforvalter for det nasjonale jernbanenettet og har dermed det faglige ansvaret for drift, trafikkstyring og ruteplanlegging. Disse medlemmer mener denne rollefordelingen er viktig og nødvendig for å opprettholde en effektiv og sikker ruteplanlegging på jernbanen.

Disse medlemmer viser til Jernbanedirektoratets rapportering på tiltaksplan for driftsstabilitet og kundeopplevelse ved avvik som ble presentert 10. oktober 2025 og som tar for seg utviklingen innen punktlighet og regularitet. Rapporten viser at vi har et stykke igjen for å nå målene om bedre driftsstabilitet, til tross for at dette har vært en prioritert oppgave hos alle aktørene i jernbanesektoren i 2025. Disse medlemmer støtter en helhetlig og koordinert innsats for å styrke punktlighet og regularitet på jernbanen. Disse medlemmer peker på at om flere skal velge toget, er det viktig at reisende kan stole på at det kommer og går til avtalt tid. Målet om at ni av ti tog skal være i rute, blir vanskelig å nå om det ikke jobbes målrettet i hele jernbanesektoren med tiltak for å bedre punktligheten.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Miljøpartiet De Grønne støtter Akershus fylkeskommunes frustrasjon over manglende involvering i arbeidet med ny ruteplan for togene som trafikkerer Akershus.

Disse medlemmer påpeker at det også er flere andre kommuner og fylkeskommuner som i lignende saker har opplevd dårlig eller manglende involvering i arbeidet med nye ruteplaner.

Disse medlemmer påpeker at Akershus med sine 740 000 innbyggere er Norges mest folkerike fylke. Gjennom Ruter AS, og sammen med Oslo kommune, har de ansvaret for nærmere 60 pst. av alle kollektivreiser i Norge.

Samarbeidet mellom stat (tog) og fylke (lokal kollektivtransport) har vært en god løsning for begge parter, og ikke minst for innbyggerne og de kollektivreisende. Samarbeidet beskrives av Akershus fylkeskommune som selve ryggraden i kollektivsystemet.

Disse medlemmer viser til at Akershus hatt en befolkningsvekst på 43 pst. siden 2007. På tross av dette har biltrafikken i hovedstadsregionen nærmest holdt seg uendret. Samtidig har antallet passasjerer med kollektivtrafikk i Akershus økt med 99 pst. Matestrategien er en viktig del av dette. Konsekvensen er at veksten i biltrafikken i hovedstadsregionen har holdt seg lav, slik at innbyggerne ikke bruker særlig mer tid i bilkø i dag enn man gjorde for 20 år siden.

Disse medlemmer påpeker at Bane NOR er forpliktet til å følge målene i byvekstavtalene staten har inngått med de største byområdene.

Disse medlemmer påpeker at Akershus fylkeskommune, Lillestrøm kommune og staten er forpliktet til å nå nullvekstmålet, noe som innebærer at de må jobbe for å nå dette målet i fellesskap. Nullvekstmålet legger til rette for at flere av innbyggerne kan planlegge for et liv med minimal bilbruk, noe som krever statlig forutsigbarhet. Jernbanen er en svært viktig del av arbeidet som lokale myndigheter legger ned for å møte nasjonale og lokale forventninger.

Disse medlemmer forutsetter derfor en tett dialog mellom kommunen, fylkeskommunen, transportselskapene og jernbanemyndighetene for et godt, forutsigbart kollektivtilbud i hele hovedstadsregionen.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Miljøpartiet De Grønne har forståelse for Bane NORs ønske om å bedre punktlighet og regularitet i togtilbudet. I storbyområder er tog avgjørende for å sikre framkommelighet, også for de som er avhengige av bil. Øvrig kollektivtransport bygger opp under togtilbudet og samarbeider heller enn å konkurrere om reisende for å sikre innbyggerne et best mulig kollektivtilbud.

Kommunene rundt storbyene er pålagt å sentrere boligutvikling og arbeidsplasser i hovedsak rundt de store kollektivknutepunktene, men også langs kollektivakser som toglinjene representerer. Til gjengjeld skulle togtilbudet styrkes og bidra til at nullvekstmålet i privatbilisme nås.

Disse medlemmer understreker at Bane NOR ikke kan planlegge å nå punktlighetsmålet ved å redusere togtilbudet og antallet reisende. I 2025 var punktligheten på 87,6 pst., altså kun 2,4 pst. under målet.

Komiteens medlemmer fra Rødt og Miljøpartiet De Grønne viser til at reell medvirkning fra berørte lokalsamfunn er en grunnleggende forutsetning for legitime og treffsikre transportpolitiske beslutninger. Disse medlemmer mener at hensynet til punktlighet og marginale tidsbesparelser ikke kan gå foran behovet for at tog faktisk stopper der folk bor. Når stoppmønster svekkes eller fjernes, undergraves både kollektivtilbudet, distriktshensyn og nasjonale mål om redusert bilbruk. Disse medlemmer understreker at effektivitet i jernbanen ikke må måles ensidig i minutter spart, men også i tilgjengelighet, brukervennlighet og samfunnsmessige konsekvenser for berørte innbyggere.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at det er mange av stoppestedene langs Kongsvingerbanen som kun tilbyr 10 pst. av avgangene, og ingen motstrøms. Svingen stasjon er den siste ut. Banen er over 160 år, og i sin klokskap i 1862 sikret man at toget stoppet på begge sider av Glomma.