Innledning
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Eigil Knutsen, lederen Tuva Moflag, Tellef Inge Mørland, Nils Kristen Sandtrøen, Maria Aasen-Svensrud og Rigmor Aasrud, fra Høyre, Tina Bru, Mahmoud Farahmand, Heidi Nordby Lunde og Helge Orten, fra Senterpartiet, Kjerstin Wøyen Funderud, Ole André Myhrvold og Per Martin Sandtrøen, fra Fremskrittspartiet, Hans Andreas Limi og Roy Steffensen, fra Sosialistisk Venstreparti, Kari Elisabeth Kaski, fra Rødt, Marie Sneve Martinussen, fra Venstre, Sveinung Rotevatn, fra Miljøpartiet De Grønne, Lan Marie Nguyen Berg, og fra Kristelig Folkeparti, Kjell Ingolf Ropstad, viser til finansministerens uttalelse om representantforslaget i brev av 25. april 2024. Brevet følger vedlagt denne innstillingen.
Komiteen viser til departementets utfyllende svar til de elleve forslagene til endringer i skattesystemet for å forhindre skatteflukt og tette skattehull.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til at større endringer i skattesystemet som hovedregel bør gjøres ut fra en helhetlig vurdering der virkningene av skatteendringene kan sees i sammenheng. Siden skattereformen i 1992 har det vært tradisjon for at større endringer i skattesystemet gjøres gjennom brede forlik i Stortinget. Skatteutvalget, som ble utnevnt av regjeringen Solberg og videreført av regjeringen Støre, la frem NOU 2022:20 i desember 2022. Det skulle danne grunnlaget for en bred og helhetlig gjennomgang av skattesystemet i Stortinget. Disse medlemmer mener det er svært uheldig at dagens regjering ikke vil fremme en stortingsmelding som oppfølging av Skatteutvalgets arbeid, og at Stortinget dermed ikke får muligheten til en bred gjennomgang av skattesystemet. En slik gjennomgang kunne bidratt til at eventuelle endringer ble gjort på en grundig og forutsigbar måte, som kunne stått seg over tid og gitt økt forutsigbarhet for folk og næringsliv. Disse medlemmer merker seg at regjeringen, med støtte fra Sosialistisk Venstreparti, har økt skattene for norsk næringsliv betydelig og gjort det mindre attraktivt å investere i norske bedrifter og arbeidsplasser. Skatte- og avgiftsendringene har vært gjennomført stykkevis og delt, og i noen tilfeller med tilbakevirkende kraft. Konsekvensen er økt uforutsigbarhet for næringslivet og dermed økt risiko, med de negative effektene det vil kunne ha for investeringer i norske bedrifter og arbeidsplasser.
Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti vil understreke at større endringer i skattesystemet bør gjøres ut fra grundige prosesser og en helhetlig vurdering, som ivaretar de grunnleggende prinsippene i skattesystemet og legger til rette for økt verdiskaping og et bærekraftig skattegrunnlag. Disse medlemmer støtter ikke de forslagene som fremmes i dette representantforslaget, og det vises for øvrig til merknadene under de forskjellige forslagene.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne mener det er viktig å tette eventuelle hull i skattesystemet og sikre et reelt progressivt skattesystem. Disse medlemmer peker på at skatteunngåelse, skatteflukt og skatteparadis fører til store økonomiske tap for Norge og andre land og undergraver tilliten til skattesystemet. Disse medlemmer mener at det er grunnleggende viktig prinsipp for skattesystemet at de som har mest, må bidra mest, og det er særlig viktig for å løse de store utfordringene vi vil stå overfor framover.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at forslagene og premissene for disse har som mål å ytterligere øke skattebelastningen på både næringsdrift og husholdninger. Disse medlemmer viser til at forslagsstillerne gjennom to og et halvt år som budsjettmessig støtteparti for Arbeiderpartiet og Senterpartiet har medvirket til både økte og nye skatter, med innretninger som åpenbart har forverret rammebetingelsene for næringsetablering og -drift i Norge vesentlig.
Disse medlemmer mener dette er feil vei å gå. Husholdninger trenger fremover lavere skatter og avgifter for å sikre økonomisk trygghet for familiene og som et bidrag til lavere prisstigning og derved lavere press på rentene. Næringslivet trenger nå, etter to og et halvt år med uforutsigbare rammevilkår, økte skatter og avgifter som innføres også med tilbakevirkende kraft, lettelser og først og fremst gjenoppretting av forutsigbarhet i rammevilkårene for næringsvirksomhet i Norge.
Ingen av de fremsatte forslagene bidrar til dette, og forslagene bør derfor etter disse medlemmers syn ikke vedtas.
Forslag vedrørende utfordringer med flytting av overskudd til skatteparadis og lavskatteland
Komiteen viser til at uønskede tilpasninger mellom ulike skattesystemer på tvers av land er en utfordring for skattesystemene generelt. Internasjonalt samarbeid og koordinerte, globale løsninger er nødvendig for en effektiv og rettferdig løsning av disse utfordringene.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at det internasjonale arbeidet for bekjempelse av uønskede tilpasninger mellom ulike skattesystemer på tvers av land er høyt prioritert av regjeringen, og at både denne og tidligere regjeringer har vært delaktig i flere internasjonale prosjekter for å tette skattehull og bekjempe overskuddsflytting, slik som for eksempel Inclusive Framework (IF) som ble opprettet for å bidra til å gjennomføre tiltakene fra OECDs BEPS-prosjekt (Base Erosion and Profit Shifting). Flertallet viser til at innføringen av suppleringsskatteloven (Innst. 159 L (2023–2024)) er et eksempel på et tiltak som er en konsekvens av oppfølgingen av arbeidet for rett beskatning av internasjonale selskap.
Flertallet er videre enig med forslagsstillerne i at utfordringen med at multinasjonale konsern kan utnytte forskjeller i nasjonale skattesystemer og det internasjonale skatterammeverket til å unndra skatt og flytte overskudd til lavskatteland, må bekjempes.
Flertallet ber regjeringen videreføre arbeidet med et felles internasjonalt regelverk som kan motvirke uønskede tilpasninger mellom ulike skattesystemer på tvers av land, og kontinuerlig vurdere tiltak som kan styrke regelverket og motvirke overskuddsflytting.
Flertallet mener videre at internasjonalt samarbeid er den mest effektive måten å videreutvikle regelverket på slik at skattemyndighetene og andre kan få tilgang til nødvendige opplysninger om multinasjonale selskapers virksomhet.
Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne, mener uheldige konsekvenser av hybride arrangementer mv. best motvirkes gjennom internasjonalt samarbeid og globale målrettede løsninger, heller enn et generelt nasjonalt regelverk. Dette flertallet mener det er lite hensiktsmessig å utrede ensidige norske tiltak for å skattlegge enkeltbransjer hardere, slik forslagsstillerne foreslår. Dette flertallet er enig med departementet i at disse utfordringene best løses i samarbeid med andre land, hvor man finner omforente løsninger som får bred implementering.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne viser til at den vanligste metoden for overskuddsflytting i dag er gjennom det som kalles «hybride arrangementer». Dette innebærer at en eier utnytter ulikheten i skattesystemene på tvers av land for å unngå å betale skatt, og utvikles gjerne av skatteparadis. Disse medlemmer viser til at de store teknologiselskapene er konkrete eksempler på selskaper som i dag unngår skatt gjennom overskuddsflytting, som man må skattlegge bedre.
Disse medlemmer viser til at et enkelt grep Norge kan gjøre for å motvirke overskuddsflytting, er å implementere Action 2, som er et av OECDs BEPS-prosjekt. Disse medlemmer mener det er viktig at arbeidet med dette prioriteres.
Disse medlemmer viser til at det også finnes mange gode tiltak for å motvirke overskuddsflytting i EUs Anti-Tax Avoidance Directive, og at disse tiltakene også bør innføres i Norge.
Disse medlemmer viser til at både England og Tyskland har innført nasjonale regelverk for å adressere overskuddsflytting, i tillegg til å innføre multinasjonale tiltak. Disse medlemmer mener Norge bør vurdere å gjøre det samme.
Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å innføre et regelverk mot uønskede tilpasninger mellom ulike skattesystemer på tvers av land (hybride arrangementer), som overskuddsflytting.»
«Stortinget ber regjeringen igangsette en ny avgrenset skatteutredning som vurderer konsekvensene av at de multinasjonale teknologiselskapene betaler vesentlig mindre skatt enn norske aktører, som skal gi anbefalinger for nasjonal skattlegging av teknologiselskapene og ytterligere nasjonale tiltak mot overskuddsflytting samt foreslå tiltak for å gi kontrollmyndighetene, forskere og offentligheten tilgang på informasjon om multinasjonale selskaper.»
Forslag om private holdingselskaper og fritaksmetoden
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne, viser til at fritaksmetoden og dens funksjon i skattesystemet har blitt diskutert i den offentlige debatten i de senere år. Flertallet viser til at en sentral problemstilling har vært om aksjonærer som eier aksjer indirekte gjennom såkalte private holdingselskap, nyter godt av en urimelig skattemessig fordel. Disse aksjonærene kan velge å reinvestere eller spare overskudd uten å betale skatt på aksjeinntekter, så lenge overskuddet holdes tilbake i selskapssektoren.
Flertallet viser til at Skatteutvalget drøftet spørsmålet om beskatning av «latent aksjeinntekt» i NOU 2022:20 punkt 8.5.6 flg., der det fremholdes at forhold som skaper utilsiktede fordeler ved å utsette skatt på aksjeinntekter, bør løses gjennom tiltak som mest mulig direkte motvirker de identifiserte forholdene.
Flertallet viser videre til Skatteutvalgets uttalelse om forslaget fra Tax Justice Network Norway om at inntekter i personlig eide holdingsselskap skal behandles som om inntekten tilfalt aksjonæren personlig, der de skriver at det blir krevende og komplisert å finne en hensiktsmessig utforming av et slikt forslag.
Flertallet viser til at som regelverkstiltak har utvalget blant annet pekt på behovet for innstramminger i reglene om utflyttingsskatt for personer og reglene for privat konsum i selskap. Flertallet viser til endringer som er vedtatt og foreslått knyttet til utflyttingsskatt, og arbeidet som foregår knyttet til reglene for privat konsum i selskap.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til at fritaksmetoden har en viktig funksjon for å unngå kjedebeskatning. Samtidig legger modellen til rette for at utbytte og aksjegevinster i et selskap ikke kommer til beskatning på selskapets hånd, men beskattes når midlene tas ut av selskapet. Tilsvarende tap gis heller ikke fradragsrett i selskapet. Det betyr at midler som beholdes i selskapet, i sin helhet kan benyttes til reinvestering og utvikling av nye og eksisterende prosjekter. Disse medlemmer mener det er viktig å videreføre fritaksmetoden for å sikre forutsigbarhet og unngå kjedebeskatning, og at fritaksmetoden bidrar til å sikre kapital til nye investeringer innenfor selskapsstrukturen. Disse medlemmer merker seg at også Skatteutvalget anbefaler å videreføre fritaksmetoden.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne viser til at andre problematiske sider ved fritaksmetoden kan være at utenlandske selskaper gjennom fritaksmetoden kan unngå kildeskatt ved å selge til norske aksjonærer før utbytteutdeling og kjøpe tilbake etterpå. Dermed får de et vederlag for aksjene som tar hensyn til at de norske aksjonærer ikke betaler skatt av utbyttet. Fast eiendom kan også selges gjennom aksjeselskap innenfor fritaksmetoden. Store deler av prisstigningen på fast eiendom unngår dermed beskatning. I tillegg er det også mulig å organisere et konsern på en slik måte at et selskap utenfor fritaksmetoden eies av et selskap innenfor fritaksmetoden. I så fall kan selskapet innenfor fritaksmetoden selges uten gevinstbeskatning, og ved tap kan selskapet utenfor fritaksmetoden selges, og kun tap føres til fradrag. Disse medlemmer mener det er viktig at departementet jobber videre med å adressere disse problemstillingene.
Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å fjerne de private holdingselskapene fra fritaksmetoden for å unngå at de store eierne kan slippe å betale skatt ved å etablere et lite selskap og ta ut utbytte skattefritt. Dette kan blant annet gjøres ved å innføre kriterier for fritaksmetoden, for eksempel slik at holdingselskapet skal identifiseres med sine eiere.»
Forslag om utredning av realisasjonsbeskatning av arv og gaver
Komiteen viser til at man siden 2014 har hatt regler for skattemessig kontinuitet ved arv- og gaveoverføringer, og at dette prinsippet inngår som en del av det helhetlige skattesystemet.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne, viser til at en slik utredning som forslagsstillerne foreslår, er svært omfattende.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til at regjeringen Solberg fjernet arveavgiften i 2014, og at det i dag ikke er realisasjonsbeskatning av arv og gaver. Det betyr samtidig at det er regler for skattemessig kontinuitet ved arv- og gaveoverføringer, og at eventuell gevinst i sin helhet vil komme til beskatning når eiendelen realiseres av arv- eller gavemottaker. Disse medlemmer mener det er riktig å videreføre dette prinsippet og at skattlegging skjer ved endelig realisasjon.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne peker på at departementet bør vurdere praksisen rundt fremføring av underskudd. I dag er det sånn at dersom et selskap går med underskudd, kan underskuddet fremføres til fradrag i senere års inntekter, helt uten tidsbegrensning. Disse medlemmer viser til at tidligere var adgangen til utsettelse begrenset til 10 år, men at tilgangen ble ubegrenset fra og med 2006. Disse medlemmer peker på at fjerningen av tidsbegrensningsreglene har medført at betydelige underskudd har hopet seg opp, og at summen utgjorde i underkant av 100 mrd. kroner i 2022.
Disse medlemmer viser til at det i dag finnes en mulighet for noen av de aller rikeste til å skyve beskatning ut i evig tid. Disse medlemmer mener at dette er en urimelig skattefordel, og at skatten i det minste bør gjøres opp når verdiene overføres, enten som arv eller gaver. Disse medlemmer peker på at man ellers risikerer at skatten forblir uoppgjort, og aldri betales, på tvers av flere generasjoner av rike eiere. Disse medlemmer peker på at dette også ble anbefalt av Kvaløy og Møen i Skatteutvalget.
Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen utrede realisasjonsbeskatning av arv og gaver og komme tilbake til Stortinget med forslag om dette i forbindelse med statsbudsjettet for 2025.»
Forslag om å utrede unntak fra taushetsplikten for skatterådgivning
Komiteen viser til departementets svar der det opplyses at skatterådgiverutvalgets utredning nå følges opp, og at det i den forbindelse blir vurdert om det bør gjøres ytterligere inngrep i taushetsplikten.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti legger til grunn at det må være åpenhet om eierforhold og skatt ved offentlige anskaffelser. Disse medlemmer viser til at det er mulig å stille krav om informasjon dersom dette vurderes som nødvendig og hensiktsmessig og uten at det er regulert i lov. Det finnes også frivillige ordninger, som sentral godkjenning, som kan være egnede verktøy for å kvalifisere leverandører som skal delta i offentlige anbudsprosesser. Disse medlemmer imøteser Anskaffelsesutvalgets vurderinger og anbefalinger og vil gjøre en nærmere vurdering av disse spørsmålene når utvalget har avsluttet sitt arbeid.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne mener departementet i sin vurdering bør se om det kan gjøres grep for å sikre informasjonstilgang, kontroll og opplysningsplikt i skattesaker. Disse medlemmer peker på at både OECD og FNs FACTI-panel har anbefalt strengere krav til advokaters åpenhet i arbeidet med å bekjempe internasjonal skatteunngåelse.
Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen utrede et uttrykkelig unntak fra taushetsplikten i skattelovgivningen for skatterådgivning.»
Krav til åpenhet om eierskap i offentlige anskaffelser
Komiteen støtter forslagsstillerne i at det er behov for å skjerpe kravene til åpenhet om eierskap og skatt i offentlige anskaffelser. Komiteen viser i den forbindelse til svaret fra næringsministeren i brev av 25. april 2024 og det pågående arbeidet med ny lov om offentlige anskaffelser.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen ta nødvendige grep, inkludert å fremme eventuelle nødvendige lovforslag, for å inkludere faktisk skattebetaling i anskaffelsesregelverket, og sette som forutsetning at for å kunne delta i en anbudsprosess må et selskap rapportere om hvor mye skatt selskapet har betalt de siste årene, og rapportere omsetning, reelle eiere og kostnadsstruktur.»
«Stortinget ber regjeringen fremme nødvendige forslag for å stille krav om eierskapsinformasjon og løpende informasjon ved eierskifte, i konsesjoner og offentlige anskaffelser.»
Evaluere rentebegrensningsregelen
Komiteen viser til at Skatteutvalget i NOU 2022:20 anbefalte at endringene i rentebegrensningsreglene i 2019 bør evalueres.
Med bakgrunn i at reglene har blitt presisert, justert og endret i flere omganger, senest endringer i skattelovforskriften med virkning fra og med 2024, har komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne, forståelse for at departementet ønsker å vente med en større evaluering til reglene har fått virke noe lenger.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne mener at ettersom det foreligger konkrete bekymringer og påpekninger fra Skatteutvalget kan det være uheldig å avvente evaluering av rentebegrensningsregelen på ubestemt tid. Disse medlemmer viser til at evalueringen eventuelt kan snevres inn noe ved å primært fokusere på å vurdere egenkapitalkrav hos låntaker og om unntaksregelen bør endres eller avvikles. Disse medlemmer mener det er viktig å se på dette fordi en velfungerende rentebegrensningsregel er avgjørende for å motvirke overskuddsflytting.
Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen evaluere hvordan rentebegrensningsreglene har fungert, i tråd med Skatteutvalgets anbefalinger. Evalueringen skal inkludere skattemyndighetenes erfaringer og administrative kostnader knyttet til å skulle kontrollere unntaksbestemmelsen i praksis.»
Skatt på utenlandske aksjonærer (kildeskatt)
Komiteen viser til at Skatteetaten som følge av Riksrevisjonens undersøkelse knyttet til utenlandske aksjonærer, jf. Dokument 1 (2022–2023), har økt kontrollinnsatsen for å sikre at utenlandske aksjonærer ikke betaler mindre kildeskatt enn de skal. Komiteen ser i møte treffsikre regelverkstiltak som kan bidra til økt etterlevelse av kildeskattebestemmelsene.
Komiteen viser til at kildeskatt på renter, royalty og leiebetalinger for visse fysiske eiendeler ble innført fra 2021. Kildeskatten gjelder for betalinger fra foretak hjemmehørende i Norge til nærstående foretak hjemmehørende i lavskatteland.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, ser at det kan være gode grunner for å utrede om reglenes virkeområde bør utvides til å omfatte mottakerland som ikke er lavskatteland. Flertallet har imidlertid forståelse for at en slik regelendring vil kreve grundigere utredning som ikke kan ferdigstilles innen fremleggelsen av statsbudsjettet i 2025.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å forbedre regelverket for å sikre at utenlandske aksjonærer ikke betaler mindre kildeskatt enn de skal.»
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen legge frem forslag om å utvide kildeskatt på royalties, renter og leiebetalinger, der avgrensningen til nærstående foretak og avgrensningen til lavskatteland oppheves.»
Skattekonvensjon i FN
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, støtter forslagsstillerne i at Norge bør bruke sine posisjoner til å være en pådriver for arbeidet med globalt viktige skattespørsmål. Flertallet viser videre til at Norge har en lang tradisjon for dette, og har engasjert seg i internasjonalt skattesamarbeid, særlig innen arbeidet med utveksling av informasjon mellom land og minimumsskatt.
Flertallet viser til svaret fra departementet, der det fremgår at det i FN er satt i gang et arbeid med en rammekonvensjon om skatt med sikte på økt internasjonalt skattesamarbeid, og at Norge deltar aktivt i arbeidet.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne viser til at det den 22. november 2023 ble vedtatt en resolusjon i FN om internasjonalt skattesamarbeid. Disse medlemmer vil understreke at vedtaket var et historisk gjennomslag for det store flertall av land i verden som ønsker å tette skattehull og stanse kapitalflukt. Norge er nå med på å skrive mandatet for arbeidsgruppen som skal ta dette viktige arbeidet videre. Disse medlemmer peker på at regjeringen ved flere anledninger har sagt at Norge skal være en brobygger i arbeidet med FNs skatteposisjon. Disse medlemmer mener dette dessverre ikke reflekteres i Norges nyeste innspill til forhandlingene om mandatet for en skattekonvensjon i FN, som ligger tett opp til OECDs posisjoner i stedet for å være et brobyggerinnspill. Skattesamarbeidet i OECD vil ikke kunne være en erstatning for en skattekonvensjon i FN. Disse medlemmer mener regjeringen i det videre arbeidet må jobbe for både at det kommer på plass en sterk rammekonvensjon på skatt i FN, og at særlig utviklingslands interesser blir anerkjent og hensyntatt.
Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen stå i spissen for en sterk rammekonvensjon på skatt i FN og bruke sin rolle i den pågående arbeidsgruppen for å støtte utviklingslands perspektiver.»
Fremførbare underskudd
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne viser til at norske selskaper siden 2006 har kunnet bruke underskudd et år til å redusere skattepliktige overskudd i senere år uten tidsbegrensning.
Disse medlemmer viser til at Skatteutvalget i NOU 2022:20 pekte på at det i OECD-land er mange land som har ulike begrensninger, enten for hvor mange år underskudd kan fremføres, eller for hvor stor andel av årets skattepliktige overskudd som kan reduseres med fradrag fra tidligere års underskudd.
Disse medlemmer viser til at Skatteutvalget fant at samlede fremførbare underskudd i norske selskaper (ekskludert petroleumsforetak) økte fra 500 mrd. kroner i 2012 til 850 mrd. kroner i 2021, og støtter deres vurdering av at det bør undersøkes om dagens fradragsregler gir opphav til «urimelig store fradrag», og hvorfor det samlede omfanget har økt så kraftig, særlig i årene 2012–2015. Utvalget peker også på flere mulige uheldige konsekvenser av denne økningen, som de mener taler for å begrense verdien av fremførte underskudd eller å begrense muligheten til fremføring:
«Det kan ha visse uheldige konsekvenser at det foreligger store beholdninger av skatteposisjoner som har verdi for skattyterne, som for eksempel fremførbare underskudd. Nye metoder for å utnytte disse, eller fremtidige regelverksendringer som gjør det enklere å realisere verdien av dem, kan gi betydelige og uforutsette provenyvirkninger for staten. Videre kan slike skatteposisjoner føre til at skattytere bruker ressurser på å få utnyttet dem, og skattemyndighetene må bruke ressurser på å kontrollere om utnyttelse av skatteposisjonene er i tråd med gjeldende regler. Jo større adgang reglene gir til å utnytte skatteverdien av underskudd, jo mer kan skattesystemet bli utsatt for misbruk.»
Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen, i tråd med Skatteutvalgets anbefaling, utrede årsaken til den store økningen i samlede fremførbare selskapsunderskudd, og vurdere om dagens fradragsregler gir opphav til urimelig store fradrag.»
Avslutning
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne, tilrår at representantforslaget ikke vedtas.
