Statsbudsjettet 2024 (kapitler fordelt til familie- og kulturkomiteen)

Saksbehandlingen

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Åse Kristin Ask Bakke, Mona Nilsen og Torstein Tvedt Solberg, fra Høyre, Turid Kristensen og Tage Pettersen, fra Senterpartiet, Margrethe Haarr og Åslaug Sem-Jacobsen, fra Fremskrittspartiet, Silje Hjemdal, fra Sosialistisk Venstreparti, Audun Hammer Hovda, og fra Venstre, lederen Grunde Almeland, viser til Stortingets forretningsorden § 43 om behandling av statsbudsjettet.

Komiteen viser til at regjeringen la fram Prop. 1 S (2023–2024) 6. oktober 2023. Regjeringspartiene Arbeiderpartiet og Senterpartiet inngikk 3. desember 2023 forlik med Sosialistisk Venstreparti om statsbudsjettet for 2024. Komiteen viser til Stortingets behandling av finansinnstillingen, Innst. 2 S (2023–2024) avgitt 27. november 2023, med vedtak 4. desember 2023, der netto rammebeløp for hvert enkelt rammeområde ble vedtatt.

Komiteen behandler i denne innstillingen regjeringens forslag til statsbudsjett for 2024 under rammeområdene 2 Familie, forbruker, kirke og trossamfunn og 3 Kultur og likestilling mv. Inndelingen i rammeområder, herunder kapitler og utkast til romertallsvedtak, ble vedtatt av Stortinget 12. oktober 2023, jf. Innst. 1 S (2023–2024).

Komiteen fremmer på denne bakgrunn forslag til bevilgninger under de rammeområdene som er tildelt familie- og kulturkomiteen.

Komiteen viser til at i samsvar med Stortingets forretningsorden § 43 femte ledd skal bare bevilgningsvedtak som summerer seg til rammen for rammeområdene 2 og 3, og som er vedtatt ved behandlingen av Innst. 2 S (2023–2024), tas opp til votering i Stortinget ved behandlingen av denne innstillingen.

Komiteen viser til at forslag til disponering av rammeområdene 2 og 3 fra komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, er ført opp under komiteens tilrådning i punkt 7 i innstillingen. Forslaget er i samsvar med netto utgiftsramme.

Komiteen avholdt åpne høringer om statsbudsjettet 18., 19. og 23. oktober 2023 og har dessuten mottatt en rekke skriftlige innspill.

Komiteen viser til rettebrev til Stortinget av 2. november 2023 fra Barne- og familiedepartementet v/ statsråd Kjersti Toppe. Rettingen gjelder omtale under kap. 881 post 78 i Prop. 1 S (2023–2024) Barne- og familiedepartementet. Brevet er vedlagt innstillingen.

Budsjettforliket mellom Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til budsjettforliket av 3. desember 2023 mellom de tre partiene, der det er foreslått omfordelende og sosiale tiltak for å gi folk trygghet i en krevende tid. Det gjøres viktige velferdsgrep som blant annet gratis halvdagsplass i SFO for tredjeklassinger og økt barnetrygd for barn over 6 år. Grupper som opplever en særskilt krevende situasjon får mer til neste år, for eksempel barnefamilier, studenter og mottakere av uføretrygd og arbeidsavklaringspenger. Flertallet er også enige om å øke låneramma til Husbanken betydelig, både generelt og til bygging av studentboliger, startlån og til å bygge utleieboliger for vanskeligstilte i boligmarkedet. Flertallet fremhever også at den grønne omstillingen styrkes ved at det opprettes en egen ordning under Eksportfinansiering Norge for å styrke satsingen på ny grønn industri i Norge, i tillegg til en betydelig styrking av ordninger under Enova.

Innledning

I Prop. 1 S (2023–2024) fra henholdsvis Kultur- og likestillingsdepartementet, Barne- og familiedepartementet og Klima- og miljødepartementet er det redegjort for oppfølgingen av Stortingets anmodnings- og utredningsvedtak.

Meld. St. 4 (2023–2024) Anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2022–2023 ble lagt fram samtidig med Prop. 1 S (2023–2024) og behandles i kontroll- og konstitusjonskomiteen. Meldingen omfatter også vedtak fra tidligere sesjoner som ikke er fulgt opp av regjeringen.

I tabellene nedenfor gis det en oversikt over oppfølging av anmodningsvedtak under de respektive departementene som hører inn under familie- og kulturkomiteens ansvarsområde. Der angis hvorvidt vedkommende departement planlegger at rapporteringen knyttet til vedtaket nå avsluttes, eller om departementet vil rapportere om vedtaket også i neste års budsjettproposisjon.

Oversikten inkluderer alle vedtak fra stortingssesjonen 2022–2023 samt de vedtakene fra tidligere stortingssesjoner som ifølge kontroll- og konstitusjonskomiteen i Innst. 186 S (2022–2023) ikke var kvittert ut.

11 vedtak fra stortingssesjonen 2017–2018 (894, 895, 896, 897, 900, 901, 902, 903, 904, 905 og 906) omtalt i Prop. 1 S (2023–2024) fra Kultur- og likestillingsdepartementet, gjelder politikk overfor personer med nedsatt funksjonsevne og hører inn under rammeområde 7, som behandles av arbeids- og sosialkomiteen. Disse vedtakene er derfor ikke tatt med i tabellen nedenfor.

Tabell 2.1 Barne- og familiedepartementet

Oversikt over anmodningsvedtak, ordnet etter sesjon og nummer

Tabell 2.2 Kultur- og likestillingsdepartementet

Oversikt over anmodnings- og utredningsvedtak, ordnet etter sesjon og nummer

Tabell 2.3 Klima- og miljødepartementet

Oversikt over anmodningsvedtak, ordnet etter sesjon og nummer

Komiteens merknader

Komiteen viser til oversikten ovenfor, som viser anmodnings- og utredningsvedtak under henholdsvis Barne- og familiedepartementet, Kultur- og likestillingsdepartementet og Klima- og miljødepartementet. Det vises videre til omtale av de ulike vedtakene i de respektive departementenes budsjettproposisjoner.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til vedkommende departements konklusjon om oppfølging av anmodningsvedtakene, som beskrevet i de respektive proposisjonene.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre tar i denne innstillingen ikke stilling til regjeringens oppfølging eller konklusjon om videre rapportering eller ikke. Disse medlemmer vil oversende sine eventuelle merknader om dette til kontroll- og konstitusjonskomiteen i forbindelse med behandlingen av Meld. St. 4 (2023–2024).

Hovedprioriteringer i budsjettforslaget for Barne- og familiedepartementet

Sammendrag

Regjeringen viderefører og styrker arbeidet med å gjøre de statlige barnevernsinstitusjonene bedre i stand til å ivareta barna med de største og mest sammensatte behovene. Omstillingen vil også legge til rette for å øke bruken av ideelle leverandører. Det er viktig for regjeringen at omstillingen sikrer at tilbudet til barna blir ivaretatt, og det vil derfor sammen med oppbygging av tilbud i offentlig og ideell regi fremdeles kunne være behov for andre private aktører i tiden fremover. Siden slutten av 2022 har det vært en økning i etterspørselen etter institusjonsplasser i barnevernet, særlig plasser til barn med store og sammensatte behov. Det foreslås derfor i tillegg økte bevilgninger til å møte kostnadsøkninger og opprettholde tilbudet i det statlige barnevernet.

Det er også behov for betydelig flere plasser i omsorgssentrene for enslige mindreårige asylsøkere under 15 år, og ressurser til å ivareta de økte omsorgsbehovene disse barna har. Regjeringen foreslår derfor å øke bevilgningene til omsorgssentrene.

Regjeringen foreslår å utvide stønadsperioden for foreldrepenger med 80 pst. inntektsdekning slik at den samlede utbetalingen tilsvarer utbetalingen ved 100 pst. inntektsdekning. En slik utvidelse vil blant annet gi bedre muligheter til å være hjemme med barnet lenger. Videre foreslår regjeringen å utvide fedrenes selvstendige uttaksrett med to uker fra 2. august 2024. Samtidig legges det opp til at ytelsen reduseres til 90 pst. for åtte av ti uker.

Regjeringen foreslår å videreføre kontantstøtten for barn mellom 13 og 19 måneder og avvikle kontantstøtten for barn fra og med 20 måneder til og med 23 måneder. Endringen innebærer at alle familier har krav på enten barnehageplass eller kontantstøtte.

Staten ble 1. januar 2023 eier av verdier som historisk har vært forvaltet av Opplysningsvesenets fond (Ovf). Det legges til grunn at forpliktelsen om å tilbakeføre verdien av statens del av Ovf til kirkebygg gjøres i tråd med en bevaringsstrategi over en periode på 20–30 år, med en opptrapping de første årene til opp mot 500 mill. kroner årlig. I budsjettforslaget for 2024 foreslås det å omdisponere midlene fra gjeldende tilskuddsordning for fredete og verneverdige kirkebygg til etablering og drift av en forvaltningsorganisasjon i Trondheim. Regjeringen vil komme tilbake til ny tilskuddsbevilgning etter at bevaringsstrategien for kulturhistorisk viktige kirkebygg er ferdigstilt.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

Oversikt over budsjettkapitler og poster – rammeområde 2

Oversikt over regjeringens forslag til bevilgninger under budsjettkapitler og poster i rammeområde 2 slik dette framgår av Prop. 1 S (2023–2024)

I

Tabellen er for stor til å vises her. Du finner den i originaldokumentet.

II

Merinntektsfullmakter

Stortinget samtykker i at Barne- og familiedepartementet i 2024 kan:

Merinntekt som gir grunnlag for overskridelse, skal også dekke merverdiavgift knyttet til overskridelsen og gjelder derfor også kap. 1633 post 1, for de statlige forvaltningsorganene som inngår i nettoordningen for merverdiavgift.

Merinntekter og eventuelle mindreinntekter tas med i utregningen av overføring av ubrukt bevilgning til neste år.

III

Satser for barnetrygd

Stortinget samtykker i at Arbeids- og velferdsdirektoratet i henhold til lov 8. mars 2002 nr. 4 om barnetrygd § 10 for 2024 kan betale ut barnetrygd til barn i alderen 0 år til og med måneden før fylte 6 år med 21 192 kroner per år.

Arbeids- og velferdsdirektoratet kan for 2024 betale ut barnetrygd til barn i alderen 6 år til og med måneden før fylte 18 år med 15 720 kroner per år.

Arbeids- og velferdsdirektoratet betaler ut utvidet barnetrygd med 30 192 kroner per år.

Enslige forsørgere som fyller vilkårene for rett til utvidet stønad etter barnetrygdloven og full overgangsstønad etter folketrygdloven, og som har barn i alderen 0–3 år, har rett til et småbarnstillegg på 8 352 kroner per år. Dette tillegget gjelder per enslige forsørger, uavhengig av hvor mange barn i alderen 0–3 år vedkommende faktisk forsørger.

IV

Satser for kontantstøtte

Stortinget samtykker i at Arbeids- og velferdsdirektoratet for 2024 i henhold til lov 26. juni 1998 nr. 41 om kontantstøtte til småbarnsforeldre § 7 kan betale ut kontantstøtte for barn i alderen 13–23 måneder fra 1. januar 2024 til 31. juli 2024. Fra 1. august til og med 31. desember 2024 kan kontantstøtten utbetales for barn i alderen 13–19 måneder. Satsene fremgår av tabellen under:

V

Sats for engangsstønad ved fødsel og adopsjon

Stortinget samtykker i at Arbeids- og velferdsdirektoratet for 2024 i henhold til lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd § 14-17 kan betale ut 92 648 kroner per barn i engangsstønad ved fødsel og adopsjon.

Stortingets vedtak om netto rammebeløp for rammeområde 2

Komiteen viser til Stortingets vedtak 4. desember 2023, der netto utgiftsramme for rammeområde 2 ble fastsatt til 66 295 152 000 kroner.

For nærmere omtale av de enkelte postene vises det til Prop. 1 S (2023–2024) Barne- og familiedepartementet.

Komiteens hovedprioriteringer for rammeområde 2

Hovedprioriteringer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til Hurdalsplattformen og regjeringens mål om å utjevne sosiale forskjeller, forebygge barnefattigdom og sikre sosial mobilitet. Arbeidet for å sikre utsatte barn og unge et godt oppvekstmiljø krever særskilt innsats, i ei tid der mange familier sliter økonomisk. Disse medlemmer vil understreke viktigheten av at alle barn og unge får tilgang til gode fritidstilbud, og viser til at regjeringen i budsjettet for 2024 styrker innsatsen for utsatte barn og unge på flere områder, bl.a. gjennom økte tilskuddsordninger. Fordi deltakelse i idrett og frivillighet er viktig for barn og unges oppvekstmiljø, gis det viktige bidrag for å sikre møteplasser og økt deltakelse. Disse medlemmer viser også til at regjeringen igjen styrker grunnlaget for frivilligheten, gjennom å gjøre full momskompensasjon til en hovedsatsing i budsjettet.

Disse medlemmer vil vise at barnevernet gir trygghet og hjelp til barn og familier som trenger det. Hensynet til barnets beste skal alltid legges til grunn. Disse medlemmer viser til Hurdalsplattformen, og at regjeringen har varslet en kvalitetsreform som bidrar til økt kompetanse og gir de ansatte mer tid og tillit i møte med barna, samt arbeide for å bedre samarbeid på tvers av etater. Disse medlemmer viser til at regjeringen i 2023 har mottatt rapporten «En barndom for livet» om barn i fattige familier, og at et utvalg har gjennomgått utfordringene i dagens institusjonsbarnevern, «Med barnet hele vegen – Barnevernsinstitusjoner som har barnas tillit». Disse medlemmer ser fram til at dette arbeidet skal bidra til et bedre og forsterka barnevern. Det vises også til regjeringens viktige arbeid med å legge til rette for å øke bruken av ideelle aktører, og å redusere innkjøp fra private kommersielle i barnevernet.

Disse medlemmer viser til at vold og overgrep er et alvorlig helseproblem som rammer både barn og voksne i alle aldre. Disse medlemmer viser til Hurdalsplattformen, der det understrekes behov for innsats når det gjelder både æresvold og sosial kontroll, et styrket lovverk knyttet til familievold, og støtte til internasjonale tiltak for å bekjempe kjønnsbasert vold. Regjeringen er godt i gang med arbeidet med en ny opptrappingsplan på dette området.

Disse medlemmer viser til at staten er blitt eier av en rekke eiendeler som historisk har vært forvalta av Opplysningsvesenets fond (OVF), og at dette vil bidra til en betydelig økt innsats for å sikre kulturhistorisk viktige kirkebygg.

Hovedprioriteringer fra Høyre

Økt barnetrygd

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at prisveksten og økt rente er den største utfordringer barnefamilier møter i dag. En familie med fire mill. kroner i boliglån ligger an til å betale over 70 000 kroner mer for lånet sitt neste år, sammenlignet med da regjeringen Støre overtok i 2021. Disse medlemmer viser til undersøkelse «Dyrtid III» som SIFO laget for Barne- og familiedepartementet i 2023. I undersøkelsen svarer 18 pst. av husholdningene at de har økonomiske utfordringer. Av disse er drøyt 153 000 husstander «ille ute». De med minst rammes hardest, fordi deres utgiftsøkninger utgjør en større andel av det de har. Disse medlemmer viser til at barnetrygden er den enkeltstønaden som har størst betydning for å redusere barnefattigdom. Disse medlemmer viser til at Høyre i regjering, sammen med samarbeidspartiene, for første gang på 20 år økte barnetrygden for alle, og da med 8 200 kroner i året for alle barn opp til seks år. Disse medlemmer viser til Høyres alternative statsbudsjett for 2023, der Høyre foreslo å øke barnetrygden med 3 000 kroner i året for barn fra 0–18 år, slik at barnefamiliene får bedre økonomi og flere barn får delta og bli en del av et fellesskap etter skoletid. Disse medlemmer viser til at regjeringen bestående av Arbeiderpartiet og Senterpartiet i sitt budsjettforslag for neste år sparer inn om lag 1 mrd. kroner på å ikke prisjustere barnetrygden i takt med prisveksten, noe disse medlemmer mener er svært uheldig. Derfor viser disse medlemmer til Høyres alternative statsbudsjett for 2024, der Høyre foreslår å bevilge 901 mill. kroner til en prisjusteringer av barnetrygden i takt med prisveksten i resten av samfunnet. Samtidig foreslår Høyre å bevilge over 1,7 mrd. kroner for å øke barnetrygden for alle barn under 6 år med 1 000 kr mer i måneden fra 1. august.

Barnevern

Disse medlemmer viser til at den norske velferdsmodellen er tuftet på et offentlig-privat samarbeid. Barnevernets viktigste oppgave er å beskytte de mest sårbare barna blant oss og at barnas beste alltid skal komme i første rekke. Riktig hjelp til riktig tid er viktigere enn hvem som tilbyr den. Disse medlemmer viser til at barn og unge er forskjellige og har ulike og sammensatte behov. Disse medlemmer vil derfor ha et mangfold av tilbud som er tilpasset barna, bestående av kommersielle, ideelle og offentlige tilbydere. Disse medlemmer merker seg at regjeringen vil kvitte seg med private kommersielle tilbydere i barnevernstjenesten. Dette på bakgrunn av regjeringens bestemte mål om å fase ut private kommersielle barneverninstitusjoner, og at regjeringen allerede har fjernet muligheten for private aktører til å formidle og følge opp fosterhjem. Disse medlemmer viser til Høyres alternative statsbudsjett for 2024, der det er foreslått å redusere regjeringens bevilgning til å fase ut private kommersielle aktører fra barnevernet, slik at private kommersielle aktører fortsatt kan tilby gode og trygge tjenester til sårbare barn som trenger det. Disse medlemmer vil utvikle den norske velferdsmodellen videre, ikke avvikle den ved å fase ut private kommersielle aktører.

Disse medlemmer viser til at en hovedprioritering for regjeringen Solberg har vært å sikre at ansatte i barnevernet har den kompetansen de trenger. Regjeringen Solberg bevilget betydelige ressurser til kompetansehevende tiltak, og i perioden 2013–2020 har det vært en økning i antall ansatte på om lag 30 pst. Disse medlemmer viser til at regjeringen Solbergs barnevernsreform trådte i kraft 1. januar 2022 og innebærer at kommunene har fått økt økonomisk og faglig ansvar for barnevernet. Reformen har til hensikt å styrke det forebyggende arbeidet i kommunene og den skal bidra til at tjenestetilbudet er tilpasset lokale behov.

Barn og unge

Disse medlemmer vil at alle barn og unge skal ha mulighet til å delta på fritidsaktiviteter, uavhengig av familiens privatøkonomi. Å delta på fritidsaktiviteter er viktig for tilhørighet, mestring og vennskap, og for å hindre at barn og unge faller utenfor. Ifølge SIFO-rapporten «Dyrtid III - Husholdenes økonomiske trygghet i mars 2023», strammer tre av ti hushold inn på mat og andre livsnødvendigheter som for eksempel klær og fritidsaktiviteter for barn. Flere husholdninger dropper også ferie. Disse medlemmer viser til at regjeringen har stoppet regjeringen Solbergs planlagte nasjonale utrulling av fritidskort som skulle gi alle barn og unge mulighet til å delta på fritidsaktiviteter, uten at regjeringen har kommet med noen reell erstatning. Disse medlemmer viser til Høyres alternative statsbudsjett for 2024, der det blir foreslått å øke bevilgningen til nasjonal tilskuddsordning for å inkludere barn og unge med 15 mill. kroner med mer enn det regjeringen foreslår. For disse medlemmer er det et mål å sikre ordninger slik at alle barn skal kunne delta på minst én regelmessig fritidsaktivitet, for eksempel gjennom lokale fritidskort, fritidskasse eller andre treffsikre ordninger. Disse medlemmer merker seg videre at det ikke finnes tall over hvor mange barn og unge som ikke kan delta i fritidsaktiviteter i dag, noe disse medlemmer mener at er en utfordring for arbeidet med å inkludere flere i fritidsaktiviteter.

Familiepolitikk

Disse medlemmer viser videre til at familien er det viktigste og næreste fellesskapet vi har, både som sosial og økonomisk institusjon. Familiepolitikken skal støtte opp om familielivet og gi familiene mulighet til å organisere egne liv. For disse medlemmer er en god familiepolitikk den politikken som legger grunnlaget for en trygg oppvekst, bedre livskvalitet og dermed økt deltakelse og inkludering i samfunnslivet. Familier og familiekonstellasjoner i Norge er ulike. I tillegg ser hverdagen forskjellig ut for hver enkelt familie. Disse medlemmer mener at det offentlige må tilpasse seg familienes behov, ikke omvendt.

Hovedprioriteringer fra Fremskrittspartiet

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett, hvor det under rammeområde 2 foreslås en netto reduksjon på 274 367 000 kroner sammenlignet med regjeringens forslag. Når det gjelder de foreslåtte bevilgningene under de ulike postene, viser dette medlem til tabell med oversikt over fraksjonenes forslag til bevilgninger under rammeområde 2, inntatt under punkt 3.38 i innstillingen.

Familie og forbruker

Dette medlem mener at familien er det viktigste fellesskapet i samfunnet. Familiene skal få større frihet til å velge det rette for seg selv. Det er en verdifull investering å tilbringe tid med sine barn. Dette medlem mener politikerne ikke skal legge føringer på hvordan familiene organiserer sin omsorg for barna. Norge har en av verdens beste foreldrepermisjonsordninger som sikrer barn en trygg og god start på livet. Dette medlem vil sikre at denne gode ordningen bevares, og at den gir rom for fleksibilitet slik at den kan tilpasses hver enkelt families situasjon.

Folk opplever økede levekostnader som følge av høyere mat- og dagligvarepriser, fortsatt europeiske strømpriser og fortsatt smertelig høy boliglånsrente. Denne tredoble kostnadsøkningen er spesielt vanskelig for flere hundre tusen husholdninger som allerede sliter. Dette medlem vil gi familiene en mulighet til å klare seg selv, ved lavere skatter og avgifter samt en sterkere frivillig sektor.

Styrker tilbudet til sårbare barn

Barna er det viktigste vi har. Alle barn har rett til en trygg oppvekst. En dårlig oppvekst kan prege et menneske for resten av livet, og det er skremmende å se omfanget av vold og overgrep mot barn. Dette medlem vil styrke arbeidet for å forhindre misbruk og vold mot barn.

Dette medlem mener at det er viktig å opprettholde et mangfoldig barnevernstilbud av høy kvalitet. Det er avgjørende at det offentlige sikrer oppvekstsvilkår som er best mulig tilpasset det enkelte barn, særlig når hjelp og oppfølging i familien ikke lenger er tilstrekkelig.

Dagens regjering setter ideologi foran barnets beste med sitt uttalte mål om å prioritere offentlige og ideelle tiltak foran bruken av private barnevernsinstitusjoner. Dette medlem vil derfor øke muligheten til å velge private barnevernstjenester, fordi de private bidrar til kvalitet og mangfold. Det gir hvert enkelt barn best mulig tilpasset tiltak.

Dette medlem mener det er viktig at det i barnevernet gjennomføres helsekartlegging av barn og unge som det offentlige overtar ansvaret for.

Dette medlem mener at en annen viktig sak er å fortsette kampen mot diskriminering av barn og unge. Mens regjeringen sier de skal satse mot diskriminering, er de blinde for at mange lever under negativ sosial kontroll. For dette medlem er bekjempelsen av dette den viktigste likestillingskampen i vår tid. Dette medlem ser også svært alvorlig på at diskriminering og hets av jøder er et økende problem. Det dreier seg om å sikre alle – uavhengig av bakgrunn – personlig frihet.

Kutter bevilgningen til kirke og trossamfunn

Dette medlem mener at staten ikke bør prioritere å finansiere driften av Den norske kirke og andre trossamfunn gjennom skatter og avgifter fra folk flest. Det bør være opp til medlemmene selv å velge om de vil gi penger til dette. Derfor foreslår dette medlem å kutte bevilgningene til kirke og trossamfunn, slik at båndene til staten kuttes og trossamfunnenes egenart kan styrkes.

Dette medlem mener imidlertid at det er viktig å ta vare på de mange flotte kirkebyggene vi har rundt om i landet. Det er en viktig del av vår kulturarv, og dette medlem forventer at regjeringen får fortgang i arbeidet med å vedlikeholde kirkebygg.

Hovedprioriteringer fra Sosialistisk Venstreparti

Kamp mot at barn vokser opp i fattigdom

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at altfor mange barn vokser opp i fattige familier. Den regjeringsoppnevnte ekspertgruppen som høsten 2023 leverte rapporten «En barndom for livet» viser til at 11,3 pst. av barn i Norge bor i en familie med vedvarende lavinntekt, om lag 110 700 barn. Det er for mange.

Det har de siste årene vært en økning i barnetrygden for barn mellom 0 og 6 år, men det er fortsatt et behov for et løft i barnetrygden, ikke minst for familiene med barn i alderen 6–18 år. Ifølge ekspertgruppens rapport er realverdien per 1. juli 2023 svekket for begge grupper, men klart mest for familier med barn i alderen 6–18 år.

I revidert statsbudsjett for 2023 fikk Sosialistisk Venstreparti gjennomslag for å øke barnetrygden med 200 kroner i måneden for barn over 6 år. I budsjettet for 2024 foreslås det en tilsvarende økning, for slik å nærme seg målet om å sikre like satser for alle barn. Det vil ha stor betydning for å redusere antallet barn som vokser opp i fattige familier.

Det første året er viktig for barns oppvekst. Alle som har et nyfødt barn bør være sikret økonomisk. I sitt alternative statsbudsjett foreslår derfor Sosialistisk Venstreparti et minimumsbeløp på 2 G ved fødsel, tilsvarende 237 240 kroner høsten 2023. Dette skal blant annet erstatte engangsstønaden som i dag er på 92 648 kroner, og sikre familier med svak tilknytning til arbeidslivet.

Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2024, der følgende økning foreslås:

Et nytt barnevernsløft

Barnevern skal handle om å beskytte barn, ikke om å tjene penger. Derfor ønsker Sosialistisk Venstreparti å avvikle det kommersielle barnevernstilbudet. Barnevernet skal styres av det offentlige med langsiktige samarbeid med ideelle aktører.

Under regjeringen Solberg ble de øremerkede stillingene i det kommunale barnevernet innlemmet i kommunerammen. Det var en uheldig løsning i en tid med for få ansatte, stort behov for kompetanseutvikling, stor gjennomtrekk og påfølgende sykefravær. Barn har behov for stabilitet og trygghet i møte med barnevernet. Barnevernsreformen som ble innført i 2022 overførte mer av ansvaret for både forebygging og hjelpetiltak til kommunene. Kommuner med en presset økonomi vil streve med å prioritere barnevernet blant mange andre oppgaver i kommunen.

Sosialistisk Venstreparti foreslår derfor i sitt alternative statsbudsjettet et barnevernsløft med flere stillinger i det kommunale barnevernet. Sosialistisk Venstreparti vil begynne arbeidet med å fase ut kommersielle aktører fra barnevernet og avslutte bruken av konkurranseutsetting og anbud i barnevernssektoren. Dette innebærer også å sikre ideelle virksomheter langsiktige avtaler med det offentlige. Barnets beste skal alltid være viktigst, og barn må få økt medvirkning.

Det finnes store utfordringer knyttet til tillitsforholdet mellom barnevernet og enkelte minoritetsmiljø. Mangfoldskontakter i politiet har ført til gode resultater når det gjelder å bygge tillit hos minoritetsbefolkningen, og dette medlem mener at mangfoldskontakter også bør brukes i barnevernet.

Norske myndigheter har gjentatte ganger fått kritikk av FNs barnekomité, menneskerettighetskomité og torturkomité for å diskriminere enslige mindreårige asylsøkere og gi dem dårligere omsorg enn det norske barn får. Norges institusjon for menneskerettigheter har slått fast at dette er en usaklig forskjellsbehandling av en gruppe barn i Norge. Det er stor forskjell på det bo- og omsorgstilbudet som enslige mindreårige asylsøkere får, og det andre barn i Norge får. Omsorgstilbudet til andre barn i Norge er regulert i barnevernsloven, og det stilles krav til blant annet bemanning, tilsyn og materiell standard. Det er bredt dokumentert at omsorgstilbudet som gis til enslige mindreårige asylsøkere, ikke er godt nok. I mars 2018 lanserte Fafo rapporten «Et trygt sted å vente». Den viser svakheter i styringsformen ved mottakene og at det er store forskjeller i den omsorgen som gis. Funnene tyder også på at enslige mindreårige asylsøkere ikke får god nok helsehjelp, og at enkelte mottak heller ikke i tilstrekkelig grad følger opp grunnleggende omsorgsfunksjoner som å sørge for at ungdommene får i seg tilstrekkelig mat, eller legge til rette for nok søvn. Derfor foreslår Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative statsbudsjett for 2024 å overføre ansvaret for enslige mindreårige asylsøkere fra utlendingsmyndighetene til barnevernet.

Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2024, der følgende økning foreslås:

Kamp mot vold og overgrep

Det er et alvorlig samfunnsproblem at mange mennesker lever med vold, overgrep og trusler, og at vold og overgrep særlig rammer kvinner og barn. Sosialistisk Venstreparti foreslår derfor i sitt alternative statsbudsjett for 2024 et krafttak for krisesentre og støtteapparat for voldsutsatte. Blant forslagene er en økning til Krisesentrene over kommuneramma, tilskudd til Krisesentersekretariatet, og en egen informasjonskampanje om krisesentre og hjelpetilbud. Det foreslås også å øke støtten til incest- og voldtektssentrene. Alle har rett til å leve sitt liv fritt for psykisk og fysisk vold, og forebyggende tiltak er derfor av største betydning.

Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2024, der følgende økning foreslås:

Fritid med mening

Dette medlem viser til at alle barn og ungdommer har rett til en meningsfull fritid, og at samfunnet må legge til rette for at alle kan delta. Å delta i fritidsaktiviteter gir mening, tilhørighet og mestring. Samtidig er det stadig flere idretts- og fritidstilbud som er i ferd med å bli så kostbare at noen blir stående igjen på utsiden. Det er en uheldig utvikling, og Sosialistisk Venstreparti foreslår derfor å sette av 100 mill. kroner til tilskuddsordningen Fritidskassen, slik at klubber og kommuner kan få tilskudd til å sikre økt deltagelse og billigere aktiviteter. Forslagene for økt deltagelse i frivilligheten må også sees i sammenheng med forslag som ligger under ramme 3 i denne innstillingen, som å sikre at momskompensasjonsordningen for frivillige organisasjoner blir regelstyrt, og at pengene som fordeles fra tippemidlene forbeholdes den brede kulturfrivilligheten. I frivilligheten står barne- og ungdomsorganisasjonene for en viktig demokratisk arena for både påvirkning og opplæring, og Sosialistisk Venstreparti foreslår derfor at det skal settes av 10 mill. kroner til å styrke dem.

Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2024, der følgende økning foreslås:

Hovedprioriteringer fra Venstre

Kraftig økning og omfordeling av barnetrygden

Komiteens medlem fra Venstre viser til at det for Venstre som et liberalt parti er viktig å ha et samfunn der vi tar vare på hverandre. Dette medlem viser til at vi lever i en tid hvor stadig flere sliter økonomisk. Selv om de fleste barn i Norge vokser opp med gode levekår, har flere familier blitt hengende etter i inntektsutviklingen. Dette medlem viser til at 11,3 pst. av barn i Norge i dag bor i en familie med vedvarende lavinntekt, og at det utgjør om lag 110 700 barn. Dette er urovekkende tall. En oppvekst i vedvarende lavinntekt kan resultere i lavere deltakelse i barnehage og fritidsaktiviteter, dårligere boforhold, svakere skoleresultater, mindre utdanning og dårligere helse. Dette medlem mener at vi simpelthen ikke kan akseptere at barn blir stående utenfor fellesskapet. Alle skal ha muligheter til å delta på fritidsaktiviteter, dra på ferie eller gå på kino og kafé. Dette medlem viser til at Venstre støtter regjeringens forslag om å senke maksprisen på barnehage til 2 000 kroner, men at Venstre mener at dette ikke i tilstrekkelig grad svarer ut den utfordrende økonomiske situasjonen mange barnefamilier i dag står i.

Dette medlem viser til at en ekspertgruppe om fattige familier tidligere i år leverte sine anbefalinger. Deres to hovedgrep er å øke barnetrygden og skattlegge den og innføre løpende barnehageopptak. Dette finansieres gjennom å avvikle kontantstøtten og fjerne foreldrefradraget. Dette medlem mener at dette er svært fornuftige anbefalinger. Barnetrygden er en ytelse som treffer barnefamilier godt. Dette medlem viser til at Venstre følger opp anbefalingene fra ekspertgruppen i sitt alternative budsjett, gjennom å øke barnetrygden betydelig, skattlegge den og jevne ut satsene til 31 535 kroner per barn. Slik kan man sikre at mennesker med lav eller ingen inntekt sitter igjen med betraktelig mer penger hver måned. Dette medlem viser til at Venstre i sitt alternative statsbudsjett foreslår at barnetrygden fordeles på begge foreldre, i tråd med anbefalingene fra ekspertutvalget.

Dette medlem vil understreke viktigheten av at barnefamilier med lav inntekt ikke skal komme dårligere ut ved Venstres foreslåtte omlegging av barnetrygden, herunder grupper med særlige tillegg i dagens modell for barnetrygd. Dette medlem mener også at det må utredes hvorvidt barnetrygden skal inngå i inntektsgrunnlaget for mottakere av andre trygdeytelser før omleggingen iverksettes. Dette medlem viser i denne forbindelse til at mange enslige forsørgere i fjor mottok brev fra Nav med varsel om reduksjon eller bortfall av bidragsforskuddet, som følge av at økte satser for barnetrygd regnes med i den samlede årsinntekten som bestemmer om man har rett til bidragsforskudd, og at barne- og familieministeren uttalte at dette var en utilsiktet konsekvens av økningen. For dette medlem og Venstre er det imperativt at tilsvarende ikke skjer igjen.

Fjerne barrierer for deltakelse i idrett og fritidsaktiviteter

Dette medlem viser til at Norges idrettsforbund i sitt innspill til statsbudsjettet viser til at selv om 93 pst. av barn og unge i Norge har deltatt i idrett, så deltar barn og unge i familier med lav sosioøkonomisk status mindre enn halvparten så mye i idrett som barn og unge i familier med høy sosioøkonomisk status. I løpet av 2023 har blant annet økte boliglånsrenter og økte matpriser gjort situasjonen vanskeligere for mange familier med dårlig råd. Tilbakemeldingene fra idretten lokalt er at flere opplever at økonomi er en barriere for deltakelse i idrett.

Dette medlem viser videre til at frivilligheten har lagt noen tøffe år bak seg. Pandemien skapte praktiske utfordringer for frivilligheten, og strømkrisen skapte økonomiske. Dette medlem viser til at det i Frivillighetsbarometeret for 2023 fremgår at aktiviteten er i ferd med å ta seg opp igjen etter pandemien. Samtidig viser Frivillighetsbarometeret at mens 70 pst. av barn mellom 6–12 år har begynt på en fritidsaktivitet etter pandemien, har bare 56 pst. av barn mellom 13–18 år gjort det samme. Av oppgitte årsaker til manglende deltakelse, er det særlig to årsaker som går igjen: Økonomi og transport til og fra fritidsaktivitetene.

Dette medlem viser til at Norges idrettsforbund i sitt budsjettinnspill viser til at det må settes av tilstrekkelige midler til at det offentlige på en ubyråkratisk og enkel måte kan dekke kostnader til enkeltbarns deltakelse i fritidsaktiviteter der dette er nødvendig for å realisere Fritidserklæringen. Dette kan gjøres gjennom økning og øremerking av midler til tiltaket «lokal fritidskasse» i nasjonal støtteordning for barn og unge. Dette medlem viser til at Venstre i sitt alternative statsbudsjett setter av 35 mill. kroner til midler øremerket unges fritidsaktiviteter gjennom «lokal fritidskasse». Dette vil bidra til bredere deltakelse i idrett og fritidsaktiviteter, blant annet ved å finansiere kontingenter.

Dette medlem viser videre til at mange personer med funksjonsnedsettelser dessverre opplever at de i praksis ikke har samme muligheter som andre til å leve aktive liv. For mange er det å ha tilgang til aktivitetshjelpemidler, transport, tegnspråktolk og ledsagere en forutsetning for å drive med idrett. I rapporten «Idrett for mennesker med funksjonsnedsettelser» som Oslo Economics skrev på oppdrag for Norges idrettsforbund og olympiske og paraolympiske komité i 2020, fremgår det at over halvparten av de som trenger ledsager, sier at mangelen på dette har begrenset deres idrettsdeltakelse. Dette medlem viser til at Venstre i sitt alternative statsbudsjett setter av midler til aktivitetsmidler til personer over 26 år.

Grønn forbrukerpolitikk

Dette medlem viser til at forbrukerpolitikken skal styrke stillingen til forbrukerne, sikre dem gode rettigheter og et sterkt vern dersom rettighetene ikke blir oppfylt. Ofte står forbrukere overfor kommersielle aktører med bedre informasjon og kunnskap om produkter, avtalevilkår og markedsforhold. Forbrukerpolitikkens formål er å veie opp for denne ubalansen. Dette medlem vil understreke viktigheten av å føre en aktiv forbrukerpolitikk for å sikre at mennesker ikke utnyttes, og at dette er særlig aktuelt i usikre tider.

Dette medlem viser til at forbrukere spiller en essensiell rolle i det grønne skiftet, i og med at privat forbruk utgjør en stor del av Norges BNP. Flere studier viser at forbrukere ønsker et mer bærekraftig forbruk, men at de mangler god og pålitelig informasjon.

Dette medlem viser til at det grønne skiftet har høy prioritet i EU, og at EU-kommisjonen i mars 2022 la frem forslag til regelverk om forbrukervern i det grønne skiftet. Formålet med forslaget er å styrke forbrukerrettigheter knyttet til informasjon om miljøaspekter knyttet til produkter, og gjennom det legge til rette for at forbrukere kan ta miljøbevisste og opplyste valg. EU-regelverket legger opp til at forbrukere i forbindelse med kjøp av produkter skal få relevant informasjon om muligheter for reparasjon av produktene, og at de skal få produsentgarantier knyttet til levetid. Regler som skal hindre villedende miljøpåstander i markedsføring, såkalt grønnvasking, er et annet viktig element.

Dette medlem viser til at Barne- og familiedepartementet i juni 2022 sendte forslag til direktiv om styrket forbrukervern i det grønne skiftet på høring, med høringsfrist 1. september 2022. Dette medlem merker seg at departementet i regjeringens forslag til statsbudsjett i 2024 skriver at de har formidlet praktiske innspill til EU-kommisjonen, og i 2024 vil følge kommisjonens videre arbeid. Dette medlem forventer at regjeringen tar en proaktiv rolle i å få implementert regelverket.

Dette medlem viser videre til at EU-kommisjonen i mars 2023 la frem forslag til regelverk som ytterligere vil styrke forbrukeres muligheter til å få relevant og pålitelig informasjon om miljøaspekter knyttet til varer og tjenester, ved at det blir stilt strenge krav til underbygging og dokumentasjon av miljøpåstander som blir brukt i markedsføring og til miljømerker. De nye reglene skal sikre at det som blir kommunisert til forbrukerne, er til å stole på. Dette medlem viser til at Barne- og familiedepartementet sendte forslaget på høring i april 2023. Dette medlem merker seg at departementet i 2024 vil følge kommisjonens arbeid, og at det også vil bli vurdert om det er mulig å få til en felles posisjon fra de tre EFTA/EØS-landene. Dette medlem forventer at regjeringen tar en proaktiv rolle i å få implementert også dette regelverket.

Dette medlem viser til at Svanemerket er et viktig verktøy for norske forbrukere og profesjonelle innkjøpere når de skal ta mer miljøvennlige valg, og at miljømerking virker som en katalysator for sirkulær økonomi og innkjøpsmakt i det grønne skiftet. Svanemerket gir standardisert og kvalitetssikret informasjon om varer og tjenester som er blant de minst miljøbelastende på markedet, og gjør det enkelt for forbrukere å gjøre gode miljøvalg. Dette medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å øke støtten til Svanemerket.

Kap. 800 Barne- og familiedepartementet

Post 1 Driftsutgifter

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til reduksjoner på posten i sitt alternative statsbudsjett med 4,8 mill. kroner, som er gjennomført for å finne rom for andre prioriteringer.

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til sitt alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å redusere bevilgningen på posten. Dette medlem mener det er et mål å redusere offentlig byråkrati.

Komiteens medlem fra Venstre viser til sitt alternative statsbudsjett.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til sine respektive alternative statsbudsjetter.

Komiteens medlem fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre mener det er stort behov for tiltak som kan styrke etteradopsjonsarbeidet. Gjennom Haagkonvensjonen artikkel 9, har Norge forpliktet seg til å legge til rette for etteradopsjonsarbeid, slik at adopterte og deres familier får kvalifisert veiledning, støtte og rådgivning. De siste årene har det blitt utarbeidet flere rapporter som tydelig viser at norske myndigheter ikke oppfyller disse forpliktelsene.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, understreker at det er satt i gang en rekke tiltak for å styrke etteradopsjonsarbeidet. Flertallet viser til Prop. 1 S (2023–2024), hvor departementet understreker at det i 2023 blant annet har blitt etablert bistand til søk etter biologisk opphav, en kompetansetjeneste i Bufetat region øst som skal gi individuell veiledning til adopterte og deres familier om tjenestetilbudet etter adopsjon, samt kurs for adoptivforeldre. Bufdir har dessuten fått oppdrag om å vurdere å utvikle et prøveprosjekt med samtalestøtte til nasjonalt og internasjonalt adopterte. Flertallet viser til at dette er viktige grep som må følges opp videre.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre mener at det offentliges ansvar for adopterte må ses i et livsløpsperspektiv, og ikke stoppe ved godkjenning av adoptivsøkere. Søk etter biologiske foreldre er et krevende arbeid som forutsetter et solid kontaktnett i det aktuelle samarbeidslandet. I tillegg kreves tett oppfølging av den adopterte i denne prosessen. Prosessen med å søke, og utfallet av et søk, forutsetter at den adopterte blir tett veiledet. Det er videre et behov for psykisk veiledning og rådgivning fra fagpersoner for alle adopterte og deres familier. Ikke alle adopterte ønsker å søke etter sine røtter, men kan ha andre utfordringer og behov knyttet til adopsjonen, som i stor grad påvirker livene deres.

Komiteens medlem fra Venstre viser til sitt alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å sette av 2 mill. kroner til et forprosjekt for opprettelse av et etteradopsjonssenter. Det er behov for å samle kompetansen om adopsjon på i et nasjonalt kompetansemiljø. Et kompetansesenter kan være med på å dekke behovet for en bedre oppfølging av adopterte og deres familier.

Post 50 Norges forskningsråd

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative statsbudsjetter.

Kap. 840 Tiltak mot vold og overgrep

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 70 og kap. 846 post 62

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative statsbudsjetter.

Post 61 Tilskudd til incest- og voldtektssentre, overslagsbevilgning

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative statsbudsjetter.

Post 70 Tilskudd til voldsforbyggende tiltak mv., kan nyttes under post 21, post 61 og kap. 858 post 1

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative statsbudsjetter.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til innspill fra ECPAT Norge til komiteens åpne høring. Disse medlemmer ber regjeringen om å oppmuntre til økt samarbeid med privat sektor og sivilsamfunnsaktører, og at det innenfor posten avsettes midler til kompetanseheving og praktiske tiltak for å forebygge seksuell utnytting og misbruk av barn.

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser også til arbeidet som gjøres av landets SMISO og Nok-sentre. Disse jobber med en nullvisjon mot seksuelle overgrep og er et særdeles viktig lavterskeltilbud. Flere viktige prosjekter drives av disse lavterskeltilbudene, blant annet Trygg på trening, som Fremskrittspartiet foreslår penger til i sitt alternative statsbudsjett. Det bør vurderes en ny finansieringsmodell for sentrene. En slik modell bør ha som mål at tilbudet er like godt over hele landet, og at alle sentrene er fullt dekket i henhold til det lokale behovet for hjelp.

Post 73 Tilskudd til senter for voldsutsatte barn, kan overføres

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative statsbudsjetter.

Disse medlemmer viser til at Stine Sofie Senteret er Norges eneste kurs- og mestringssenter for voldsutsatte barn, deres trygge omsorgspersoner og søsken. Stortinget bevilger nærmere 40 mill. kroner årlig til driften av dette tilbudet. Disse medlemmer er bekymret for at mange i målgruppa likevel ikke får informasjon om at tilbudet finnes. Disse medlemmer ber regjeringen sørge for at tilbudet blir kjent i alle systemer som møter barna og familiene, og medvirke til å utjamne regionale forskjeller i deltakelse. Disse medlemmer er videre kjent med at Stine Sofies Stiftelse vurderer å søke om en utvidelse av senteret, med særlig tanke på målgrupper som i dag faller mellom to stoler.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Stine Sofie Stiftelsens «Pårørendeseminaret». Dette er et tilbud stiftelsen har gitt til etterlatte etter drepte barn helt siden 2001. Først basert på innsamlede midler, deretter med støtte fra staten. Den nye tilskuddsordningen som er etablert, utelater organisasjoner som ikke er medlemsbaserte, og stiftelsen har derfor mistet støtten til dette arbeidet. Stiftelsen påpeker i innspill at det er viktig at etterlatte etter drepte barn ivaretas og gis et slikt tilbud om likemannsstøtte. Disse medlemmer viser til Høyres alternative statsbudsjett, der det foreslås å øke tilskuddet til stiftelsen med 200 000 kroner for å bidra til å sikre dette viktige tilbudet.

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet har merket seg at Stine Sofies Stiftelses tilbud om opphold ved Stine Sofie Senteret gir et svært verdifullt tilbud til barn og unge som har vært utsatt for vold, overgrep eller har vært vitne til vold i nære relasjoner, og også til deres søsken og omsorgspersoner.

Dette medlem mener at med en utvidelse av senteret, vil Stine Sofies Stiftelse kunne utvikle et mer individuelt og tilrettelagt oppfølgingstilbud til de aller mest sårbare familiene – familier der det er flere utsatte barn og større konsekvenser tilknyttet psykiske, somatiske og sosiale forhold. Mange av familiene har behov for beskyttelsestiltak i form av adressesperre eller besøksforbud, og lever i det daglige med en overhengende trussel fra gjerningspersonen(e). Stiftelsen ønsker i større grad å bidra til at disse familiene kan følges tettere opp, for å forebygge ytterligere skjevutvikling og arbeide målrettet med å forebygge de langvarige konsekvensene av vold og overgrep.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til innspill fra Nok. Norge. Disse medlemmer viser til innspill til den bebudede opptrappingsplan om vold og overgrep mot barn og unge og vold i nære relasjoner. Disse medlemmer viser til at barn og unge som er utsatt for seksuelle overgrep trenger et bedre hjelpetilbud. Det bør aldri være mangel på midler som hindrer at det finnes tilbud til barn og unge som trenger det. Nærhet til slike tilbud kan for mange være avgjørende for om de får brukt tilbudet, og det er samtidig et reelt behov for at alle kommuner har en fast kontakt i spørsmål om vold og overgrep mot barn og unge. I Dokument 3:8 (2021–2022) om myndighetens innsats mot vold i nære relasjoner, påpekte Riksrevisjonen at det er manglende samhandling i kommunene når det gjelder tiltak mot vold og overgrep. Riksrevisjonen anbefalte at det sørges for nye tiltak for å øke kunnskapen om avvergings- og opplysningsplikt hos relevante aktører, og at kommunene stimuleres til bedre koordinering av det kommunale hjelpetilbudet. Stortinget sluttet seg enstemmig til Riksrevisjonens anbefalinger.

Disse medlemmer viser til kurset Trygg på trening med Redd Barna. Det er et kurs som er utviklet i samarbeid med Norges Idrettsforbund (NIF), Nok. Bergen (Kompetansesenter mot seksuelle overgrep) og flere særforbund. Kurset skal gjøre idrettsarenaen til et trygt sted for barn. Kurset gir trenere og frivillige kompetanse om hva vold og seksuelle overgrep er, hvordan man kan forebygge vold og seksuelle overgrep i egen klubb, og hva man skal gjøre om man er bekymret for et barn.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at vold og overgrep mot barn er et alvorlig samfunnsproblem som fører til store lidelser for den enkelte. Flertallet viser til at regjeringen vil styrke innsatsen og har varslet en opptrappingsplan mot vold og overgrep mot barn, og vold i nære relasjoner, og har i statsbudsjettet for 2024 prioritert en økning på 100 mill. kroner til tiltak. Blant annet 10 mill. kroner til tilskuddordningen for Foreldrestøttende tiltak og 10 mill. kroner til å starte etableringen av en undersøkingskommisjon for saker som gjelder vold, overgrep eller grov omsorgssvikt mot barn og ungdom.

Kap. 841 Samliv og konfliktløsning

Post 21 Spesielle driftsutgifter, meklingsgodtgjørelse, overslagsbevilgning

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative statsbudsjetter.

Post 22 Opplæring, forskning, utvikling mv.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative statsbudsjetter.

Post 23 Refusjon av utgifter til DNA-analyser, overslagsbevilgning

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative statsbudsjetter.

Kap. 3841 Samliv og konfliktløsning

Post 1 Gebyrinntekter for fastsetting av bidrag

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative statsbudsjetter.

Kap. 842 Familievern

Post 1 Driftsutgifter, kan nyttes under post 70

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative statsbudsjetter.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative statsbudsjetter.

Post 70 Tilskudd til kirkens familieverntjeneste mv., kan nyttes under post 1

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative statsbudsjetter.

Kap. 3842 Familievern

Post 1 Diverse inntekter

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative statsbudsjetter.

Kap. 843 Adopsjonsstøtte

Post 70 Tilskudd til foreldre som adopterer barn fra utlandet, overslagsbevilgning

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative statsbudsjetter.

Kap. 844 Kontantstøtte

Post 70 Tilskudd, overslagsbevilgning

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til at Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD) mener at ordningen med betaling for å være hjemme med barn bremser integreringen. For disse medlemmer er det et mål å avvikle kontantstøtten og innføre en ventestøtte.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sitt alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å redusere bevilgningen på denne posten med 10 mill. kroner ved å avvikle den graderte kontantstøtten.

Disse medlemmer viser videre til sitt alternative statsbudsjett, der det foreslås bevilget 15,35 mill. kroner for å kompensere for anslått økt uttak av kontantstøtte som følge av en videreføring av makspris i barnehage på 3 000 kroner.

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til sitt alternative statsbudsjett.

Komiteens medlem fra Venstre viser til sitt alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å redusere bevilgningen på denne posten med 914 mill. kroner, som en avvikling av kontantstøtten. Dette medlem viser videre til at dette kuttet er med på å finansiere en betydelig økning av barnetrygden under kap. 845 post 70.

Kap. 845 Barnetrygd

Post 70 Tilskudd, overslagsbevilgning

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i budsjettforliket er foreslått å øke barnetrygden for barn over 6 år med 2 400 kroner i året fra 1. januar 2024. Flertallet foreslår derfor at kap. 845 post 70 økes med 1 912 mill. kroner, sammenlignet med regjeringens forslag.

Flertallet fremmer følgende forslag:

«Satser for barnetrygd

Stortinget samtykker i at Arbeids- og velferdsdirektoratet i henhold til lov 8. mars 2002 nr. 4 om barnetrygd § 10 for 2024 kan betale ut barnetrygd til barn i alderen 0 år til og med måneden før fylte 6 år med 21 192 kroner per år.

Arbeids- og velferdsdirektoratet kan for 2024 betale ut barnetrygd til barn i alderen 6 år til og med måneden før fylte 18 år med 18 120 kroner per år.

Arbeids- og velferdsdirektoratet betaler ut utvidet barnetrygd med 30 192 kroner per år.

Enslige forsørgere som fyller vilkårene for rett til utvidet stønad etter barnetrygdloven og full overgangsstønad etter folketrygdloven, og som har barn i alderen 0–3 år, har rett til et småbarnstillegg på 8 352 kroner per år. Dette tillegget gjelder per enslige forsørger, uavhengig av hvor mange barn i alderen 0–3 år vedkommende faktisk forsørger.»

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til sine alternative statsbudsjetter, der det foreslås å prisjustere barnetrygden for alle barn mellom 0 og 18 år. Ifølge SIFO er 151 000 husholdninger i Norge «ille ute» økonomisk. Denne gruppen har blitt tre ganger så stor som før pandemien. Økt barnetrygd gir barnefamilier bedre økonomi. Å prisjustere barnetrygden er et treffsikkert tiltak mot barnefattigdom. Prisjustering kan iverksettes fra 1. januar 2024. Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg sammen med samarbeidspartiene økte barnetrygden for første gang på 20 år.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser videre til Høyre i sitt forrige alternative statsbudsjett foreslo en kraftig økning i barnetrygden med 3 000 kroner for barn 0–18 år, noe regjeringspartiene og Sosialistisk Venstreparti var imot.

Disse medlemmer viser igjen til Høyres alternative statsbudsjett. Istedenfor å sette ned barnehageprisene med 1 000 kroner i måneden fra 1. august, foreslår disse medlemmer heller å øke barnetrygden for barn under 6 år med 1 000 kroner. Dermed kommer alle like godt eller bedre ut enn med regjeringens opplegg. Å øke barnetrygden løfter økonomien til langt flere, for eksempel dem som har nyfødte barn og familier som allerede har gratis eller sterkt nedsatt barnehagepris. Samtidig foreslår disse medlemmer i tillegg i sitt alternative statsbudsjett å heve inntektsgrensen for gratis kjernetid til 800 000 kroner i familieinntekt, slik at flere lavinntektsfamilier får betydelig lavere pris. Disse medlemmer faser også inn i sitt alternative statsbudsjett rett til barnehageplass for barn født i desember. Dermed kan flere komme raskere tilbake i jobb og det blir lettere å få hverdagen til å gå rundt.

Kapitlet fortsetter i originaldokumentet.

Kapitlet er for langt til å vises her. Les det i originalen.

Kapitlet er for langt til å vises her. Les det i originalen.