Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Rune Bakervik, Tonje Brenna, Nils-Ole Foshaug, Monica Nielsen og Trine Lise Sundnes, fra Fremskrittspartiet, Himanshu Gulati, Morten Kolbjørnsen og Sylvi Listhaug, fra Høyre, lederen Peter Frølich, Erna Solberg og Ine Eriksen Søreide, fra Sosialistisk Venstreparti, Kirsti Bergstø, fra Senterpartiet, Trygve Slagsvold Vedum, fra Rødt, Bjørnar Moxnes, fra Miljøpartiet De Grønne, Arild Hermstad, fra Kristelig Folkeparti, Jonas Andersen Sayed, og fra Venstre, Abid Raja, viser til Dokument 8:219 S (2025–2026) som omhandler forslag om å redusere kravet til risikokapital for Klimainvesteringsfondet til 10 pst.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at Norfund i 2024 (herunder Klimainvesteringsfondet) sto for en betydelig andel av norsk klimafinansiering gjennom sine klimaspesifikke investeringer og mobilisert privat kapital, og at Klimainvesteringsfondet er et av våre viktigste virkemidler for klimafinansiering.
Komiteen understreker at Klimainvesteringsfondet har fått tilført 2 mrd. kroner årlig siden 2022, herunder 1 mrd. kroner over statsbudsjettet og 1 mrd. kroner fra Norfunds egenkapital.
Komiteen vil også fremheve at fondet fikk en tilleggsbevilgning på 2 mrd. kroner i nysalderingen for 2025.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at Klimainvesteringsfondet skal bidra til å redusere eller unngå klimagassutslipp ved å finansiere utbygging av fornybar energi i utviklingsland som har store utslipp fra fossil kraftproduksjon, utløse investeringer som ellers ikke ville blitt realisert, yte risikoavlastende kapital og bidra til at privat kapital mobiliseres til markeder med høy risiko og stort investeringsbehov.
Flertallet påpeker at Klimainvesteringsfondet har levert solide resultater, og at det i 2025 leverte en internrente (IRR) på 11,4 pst. Per 2024 finansierte fondet om lag 7,9 GW fornybar energikapasitet, og ved full drift forventes det å levere rundt 17,6 millioner tonn CO₂-ekvivalenter i årlige unngåtte utslipp.
Flertallet vil fremheve at Klimainvesteringsfondet ved utgangen av 2025 hadde en kommittert (avtalefestet) portefølje på 6,8 mrd. kroner. Flertallet viser til at dagens krav til risikokapital er 25 pst. både for Norfunds utviklingsmandat og for Klimainvesteringsfondet. Klimainvesteringsfondet ble etablert i 2022 og har derfor fremdeles relativt begrenset historikk.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener på generelt grunnlag at norske bistandsmidler ikke skal brukes som et redskap til å finansiere klimaarbeid. Disse medlemmer mener videre at norsk utviklingspolitikk bør vris bort fra tradisjonell bistand og fokusere mer på humanitær nødhjelp. Disse medlemmer er åpne for å vurdere økte investeringer i utviklingsland som et alternativ til tradisjonell norsk bistand, men mener at spørsmålet om risikoavsetning i et slikt tilfelle må sees på helthetlig og ikke kun i sammenheng med Klimainvesteringsfondet. Disse medlemmer vil derfor komme tilbake til spørsmålet om risikoavsetninger i fremtidige forslag om en ny innretning av norsk bistand og utviklingspolitikk.
Komiteens medlemmer fra Høyre støtter intensjonen om å redusere kravet til risikokapital for Klimainvesteringsfondet, men mener samtidig at regjeringen bør utrede hvor stor reduksjonen bør være.
På bakgrunn av dette fremmer komiteens medlemmer fra Høyre, Miljøpartiet De Grønne, Kristelig Folkeparti og Venstre følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen utrede en reduksjon av kravet til risikokapital for Klimainvesteringsfondet og komme tilbake til Stortinget med et forslag til reduksjon.»
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne registrerer at statsråden fraråder å vedta dette forslaget på bakgrunn av at Klimainvesteringsfondet har kort historikk. Disse medlemmer vil likevel understreke at Norfund har lang erfaring med investeringer i fornybarprosjekter i utviklingsland gjennom sitt utviklingsmandat. Den første investeringen i et fornybarprosjekt ble gjort i 1999. Siden den gang har Norfunds fornybarinvesteringer gjennom utviklingsmandatet i snitt hatt en årlig avkastning på 6,1 pst. målt i investeringsvaluta (per 31. desember 2025). Det er omtrent samme avkastning som Oljefondet har hatt i samme periode, på tross av at Norfund gjennom utviklingsmandatet investerer målrettet i fornybarprosjekter i noen av verdens mest krevende markeder.
Disse medlemmer viser til at Klimainvesteringsfondet går inn i mindre risikable markeder enn Norfund gjør gjennom utviklingsmandatet. Klimainvesteringsfondet har hatt positiv avkastning hvert år siden oppstarten i 2022. I snitt har avkastningen vært på 14,4 pst. målt i investeringsvaluta og 19 pst. målt i norske kroner (Norfund, 8. april 2025). Den høye avkastningen kan delvis forklares med at fondet er relativt nytt, men Norfund forventer at avkastningen vil stabilisere seg på 12–14 pst. årlig målt i investeringsvaluta.
Det faktum at Norfunds fornybarinvesteringer har vært lønnsomme siden oppstarten, og at det faktum at Klimainvesteringsfondet går inn i mindre risikable prosjekter enn Norfund gjør gjennom utviklingsmandatet, er etter disse medlemmers syn tungtveiende argumenter for at kravet til risikokapital for Klimainvesteringsfondet bør være lavere enn kravet til risikokapital for utviklingsmandatet.
Disse medlemmer viser til Finansdepartementets prinsipper og praksis for budsjettering av lånetransaksjoner, omtalt i Prop. 1 S (2025–2026), kapittel 8.1.2. Her slås det fast at andelen risikokapital fastsettes «sjablongmessig» ved opprettelsen av nye virkemidler. Dette bekreftes og utdypes i et svar fra finansminister Jens Stoltenberg på et skriftlig spørsmål fra stortingsrepresentant Arild Hermstad datert 27. november 2025, jf. Dokument nr. 15:530 (2025–2026).
Disse medlemmer merker seg at det ikke ligger noen faglig vurdering til grunn for at nye bevilgninger til Klimainvesteringsfondet skal føres med 25 pst. som ordinær utgift (risikokapital) og 75 pst. som lånetransaksjon. Det synes åpenbart at investeringer gjennom utviklingsmandatet har høyere finansiell risiko enn investeringer gjennom Klimainvesteringsfondet. Det gir lite mening at kravet til risikokapital skal være likt. Senkes kravet til risikokapital for Klimainvesteringsfondet, vil det dessuten bli enklere å oppfylle stortingsvedtak 984 (2024–2025) av 11. juni 2025, der Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti ba regjeringen om å
«komme tilbake til Stortinget med en plan for opptrapping av Klimainvesteringsfondet fra 2026 til 2030 med sikte på en gradvis oppskalering av overføringene til fondet, som del av Norges bidrag til oppnåelse av målet fra klimatoppmøtet i Baku om tredobling av internasjonal klimafinansiering.»
På denne bakgrunn fremmer komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å redusere kravet til risikokapital for Klimainvesteringsfondet til 10 prosent.»
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at Klimainvesteringsfondet ble opprettet etter forslag fra regjeringen Solberg i 2021, med Dag-Inge Ulstein som utviklingsminister, og var operativt fra 2022. Kristelig Folkeparti har vært en gjennomgående pådriver for å styrke og videreutvikle fondet siden den gang. I Kristelig Folkepartis alternative budsjett for 2026 foreslås kapitalinnskuddet økt med 5 mrd. kroner, fullt ut under streken. Kristelig Folkepartis program 2025–2029 fastslår at fondet bør finansieres fullt ut «under streken» i statsbudsjettet.
Komiteens medlemmer fra Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkepartiviser til at forslaget endrer hvordan kapitalinnskuddet føres i statsbudsjettet, ikke statens faktiske risikoeksponering. Tap dekkes uansett av fondets midler. Sjablongen på 25 pst. fastsettes sjablongmessig ved opprettelse av nye virkemidler, jf. Prop. 1 S (2025–2026) kap. 8.1.2 og finansministerens svar i Dokument nr. 15:530 (2025–2026), og er dermed et politisk valg som skal speile faktisk risikoprofil. At sammenlignbare statlige virkemidler praktiserer ulike satser – 25 pst. for Norfunds utviklingsmandat, 35 pst. for Nysnø og 50 pst. for Ukraina-fondet – viser at differensiering allerede er etablert praksis. Klimainvesteringsfondet har dokumentert lavere risiko og høyere avkastning enn utviklingsmandatet, og dagens sats er ikke i samsvar med den faktiske risikoprofilen. Regjeringens innvending om at fondet har for kort historikk, ser bort fra at Norfund har 25 års erfaring med fornybarinvesteringer i utviklingsland gjennom utviklingsmandatet, med en gjennomsnittlig årlig avkastning på 9,8 pst. i norske kroner.
Disse medlemmer viser til at budsjettregelverket åpner for at en bevilgning kan budsjetteres som lånetransaksjon dersom forventet avkastning svarer til risikoen, og særlig der private investorer deltar på samme vilkår. Klimainvesteringsfondet oppfyller begge kriterier. Fondet har siden oppstart i 2022 hatt en gjennomsnittlig årlig avkastning på 14,4 pst. i investeringsvaluta og 19 pst. i norske kroner og henter inn medinvestorer som KLP på like vilkår. Det er ikke mangel på data som begrunner dagens sats.
Disse medlemmer mener saken må sees i lys av den situasjonen verden står i. Stengningen av Hormuz-stredet og oppgangen i fossile energipriser viser hvor sårbar global energiforsyning er, og hvor verdifullt det er å bygge ut fornybar kraft som kan produseres lokalt. Hvert kullkraftverk som settes i drift i 2026, vil produsere utslipp i tjue år. Investeringer som kan fortrenge fossile alternativer i dag, har derfor langt større klimaeffekt enn samme investering i 2030. Dette er en knapp tidsperiode hvor norsk kapital kan utgjøre en reell forskjell, og hvor Klimainvesteringsfondet er det virkemiddelet som leverer raskest og mest kostnadseffektivt.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti støtter derfor representantforslaget om at kravet til risikokapital bør settes til 10 pst.
