Representantforslag om trygge veier

For lite av oppmerksomheten i trafikksikkerhetsarbeidet er rettet mot veiens kvalitet og nødvendigheten av å ha veier som bedre reflekterer trafikkmengde både i dag og tiden som kommer. Forslagsstillerne legger til grunn at det vil være en betydelig vekst i veitrafikken i årene fremover. Dette vil ha betydning for hele veisystemet, men det vil være særlig viktig for et hovedveinett som er blant de svakest utbygde i Europa. Veiens beskaffenhet har en avgjørende betydning for sikkerheten for alle trafikanter. Viktige deler av det norske veinettet er preget av både dårlig veidekke og et betydelig vedlikeholdsetterslep. Forslagsstillerne mener det er for lite oppmerksomhet om veikvalitetens betydning for sikkerheten. Det er derfor på tide at veiforvalter konsentrerer sin oppmerksomhet om veiutbedringer og vedlikeholdsarbeid.

Behovet for økt oppmerksomhet i trafikksikkerhetsarbeidet rettet mot veikvalitet og merking gjelder også for bytrafikken. Statens strategi for reduserte fartsgrenser i byområdene er feil valg når utfordringene er elendig veikvalitet og mangelfull merking for alle trafikantgrupper. Tydelig veimerking bidrar til effektiv trafikkavvikling, mens reduserte fartsgrenser bidrar til mer kø. Reduserte fartsgrenser på veier med god kapasitet bryter dessuten ned respekten for fartsgrensesystemet.

Antallet veiulykker er dessverre økende og forslagstillerne mener regjeringen nå må lage en veisikkerhetspakke som forplikter med hensyn til både veikvalitet, vedlikehold og oppmerking. Veiforvalter må videre ansvarligjøres for veiens kvalitet.

Møtefrie firefeltsveier

Et hovedveinett med møtefrie firefeltsveier er viktig for både sikkerhet og effektivitet. Når det skal bygges nye hovedveier, må dette gjøres på grunnlag av forventninger om betydelig trafikkvekst. Regjeringens endringer av veinormalene, der hovedveiutbygginger nedskaleres, er grunn til bekymring for alle trafikanter med hensyn til både sikkerhet og kapasitet. En tilbakeføring av hovedveiutbygging til gammel praksis vil kunne medføre at man innen få år etter en veiutbygging må gjøre prosessen på ny grunnet kapasitetsproblemer. Forslagsstillerne mener at en veisikkerhetspakke må bygge på premisset om at nye hovedveier bygges med fremtidsrettet firefeltsstandard. Det skal legges til grunn bruk av firefeltsstandard ved en ÅDT over 6 000 kjøretøy.

Standardutbedring

For store deler av riksvei- og fylkesveinettet kan modernisering gjennom mindre standardutbedring på delstrekninger gi bedre sikkerhet og flyt i trafikken. Breddeutvidelse på trafikkerte delstrekninger som gjør mulig forsterket midtoppmerking, har stor effekt for veisikkerheten og har bare mindre investeringskostnader. Statens vegvesen har gjennomført slike utbedringer på flere riksveier, herunder rv. 3 som har betydelig andel tungtrafikk. Forslagsstillerne mener at dette arbeidet skal videreutvikles til å omfatte flere riksveier med stor lokal betydning samt fylkesveinettet.

Modernisering av denne delen av veinettet ved å bygge ut flere forbikjørings- og krabbefelt er viktig for å bedre veikapasiteten samt skape en bedre trafikkflyt. Dette gir også bedre veisikkerhet. Forslagsstillerne vil her vise til utbyggingen av krabbefelt ved Ørskogfjellet på E39 som et godt eksempel.

Forslagstillerne mener det må settes av et større årlig beløp til investeringer i standardutbedring og modernisering der både Statens vegvesen og Nye Veier kan ta del i å sikkerhetsoppdatere større deler av veinettet. Dette vil bringe samfunnet nærmere målsettingen om fullverdig utbygging av forsterket midt- og kantmerking, noe som vil bedre veisikkerheten betydelig.

Veimerking på både hovedveier og i byområdene

Bedre veimerking styrker veisikkerheten samtidig som investeringskostnadene er beskjedne. Over tid har mange veier fått forsterket oppmerking med både midt- og kantstripe, og dette var et prioritert arbeid i Fremskrittspartiets regjeringstid. Etablering av rumlefelt kan redusere ulykkene med så mye som 60 pst. samtidig som det bidrar til å redusere vedlikeholdskostnadene.

Forsterket veimerking er viktig for hele veinettet, og forslagsstillerne mener at både riksveinettet og fylkesveier skal prioriteres for oppmerking raskt og med en forpliktende tidsplan.

I byområdene bidrar bedre veimerking til en både tryggere og mer effektiv trafikkavvikling. Tydelig merking er viktig for alle trafikantgrupper og kan gi et særlig bidrag til bedre informasjon i et trafikkbilde som er mer sammensatt. Veimerking er effektivt for å varsle om farlige forhold eller at spesielle hensyn må tas, som for eksempel skoleveier. Forslagsstillerne mener at forsterket veimerking er et bedre alternativ i byområdene enn lavere fartsgrenser. Veimerking bidrar til både økt oppmerksomhet om trafikkbildet og bedre trafikkavvikling. Lavere fartsgrenser gir motsatt effekt.

Gang- og sykkelveier

Utbygging av gang- og sykkelveier har størst betydning når det gjelder skoleveier, men er også viktig for helhet i veisikkerhetsarbeidet. Forslagsstillerne mener at utbyggingen går altfor sakte, og særlig gjelder dette i distriktene. Kostnadene som standardkravene forutsetter, er en viktig grunn til dette. Håndbøkene stiller for eksempel for strenge krav når det gjelder bredde og stigning. Fylkeskommuner og lokale myndigheter kan imidlertid fravike kravene for å få mer sykkel- og gangvei for pengene. Lokale myndigheter må benytte denne adgangen til selv å kunne definere hva som er god nok standard. Forslagsstillerne mener det er på tide at håndbøkenes standardkrav forenkles slik at det totalt sett kan bli bygd ut sykkel- og gangveger raskere med prioritering av skoleveier. Det er uakseptabelt at standardkravene for gang- og sykkelveier gjør at gående og syklende henvises til å balansere på veiskulderen.

Veivedlikehold

Vedlikeholdsetterslepet på veinettet er betydelig og er nok nå den største utfordringen for sikkerheten på veiene. Store deler av etterslepet er knyttet til fylkes- og lokalveinettet, men også på riksveinettet er etterslepet betydelig. Fremskrittspartiet sørget i sin regjeringstid for å redusere vedlikeholdsetterslepet. Regjeringens politikk, der ressurser flyttes fra veisektoren til andre formål, gir grunn til bekymring for at sikkerhetsproblemene i trafikken kan vokse seg enda større. Forslagsstillerne mener at det viktigste som kan gjøres for å bedre sikkerheten på veiene for alle trafikanter, er å sørge for løpende godt vedlikehold og at det store etterslepet hentes inn over en fastsatt tidsperiode. Staten har økonomisk mulighet til å fjerne etterslepet på riksveinettet. Når det gjelder fylkesveinettet, må det gjøres flere grep. Viktige veier for næringslivet som i dag er fylkesveier, bør bli riksveier. Forslagsstillerne mener videre at staten skal bidra gjennom en tilskuddsordning for utbedring og redusert vedlikeholdsetterslep og viser her til representantforslag om et eget program for vedlikehold og utbedringer av fylkesveier, Dokument 8:98 S (2024–2025), jf. Innst. 270 S (2024–2025). Dette vil gi et solid bidrag til å bedre veisikkerheten for alle trafikanter.

Teknologi og trafikkinformasjon

Forslagsstillerne mener at ny teknologi må tas i bruk raskt for bedre veiinformasjon og for å styrke både kvalitet og trygghet, for eksempel for tunneler. God informasjon om trafikkbildet og mulige farer er viktig for sikkerheten. Ikke minst gjelder dette mangelfull veikvalitet som er et betydelig problem på deler av veinettet. Trafikantene må få tilgang til informasjon om både dårlig veidekke, føreforhold samt andre forhold ved veien som fordrer ekstra oppmerksomhet fra sjåfør. Dette gjør at man selv kan forebygge farlige situasjoner. Dette er langt mer effektivt enn å redusere fartsgrensene, noe som ikke identifiserer hva som er faremomentene på veistrekningen.

Bruk av midlertidige tunnelløsninger kan gi et solid bidrag til veisikkerhet der det for eksempel er rasfare eller for strekninger utsatt ved uvær.

I dokumentet fremmes følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om en veisikkerhetspakke i forbindelse med statsbudsjettet for 2027, der regjeringen skal:

• legge til grunn at hovedveinettet skal utvikles med møtefrie firefeltsveier ved en ÅDT over 6 000 kjøretøy

• sørge for en forpliktende tidsplan for å avvikle vedlikeholdsetterslepet på riksveinettet

• fremme forslag om at fylkesveier med høyt trafikkgrunnlag og/eller som er viktige for næringslivet, omklassifiseres til riksveier med en forpliktende tidsplan

• fremme forslag om mer ressurser til utbedring og modernisering av delstrekninger på riks- og fylkesveinettet

• prioritere forsterket oppmerking ved både midt- og kantstripe for riks- og fylkesveier med en forpliktende tidsplan for gjennomføring

• prioritere styrket trafikkmerking i byområdene for en tryggere og mer effektiv trafikkavvikling

• sørge for at håndbøkene for gang- og sykkelvegutbygging forenkles, slik at man får mer gang- og sykkelvei for pengene

• ta i bruk nye teknologiske løsninger for trafikkinformasjon på veiene og ved midlertidige tunnelløsninger for å bedre veisikkerheten

• legge til grunn bilistenes tilgang til trafikkinformasjon i sanntid som et trafikksikkerhetstiltak.»

Det vises til dokumentet for nærmere redegjørelse for forslaget.

Samferdselsminister Jon-Ivar Nygård har uttalt seg til forslaget i brev av 21. april 2026. Brevet følger som vedlegg til denne innstillingen. Det ble åpnet for skriftlige innspill. Sakens dokumenter er tilgjengeliggjort på sakens side på stortinget.no.

Komiteen, medlemmene fra Fremskrittspartiet, May Helen Hetland Ervik, Mats Henriksen, lederen Bård Hoksrud, Dagfinn Henrik Olsen og Frank Edvard Sve, fra Arbeiderpartiet, Jone Blikra, Kamzy Gunaratnam, Tom Einar Karlsen og Anniken Refseth, fra Høyre, Trond Helleland og Anne Kristine Linnestad, fra Senterpartiet, Geir Inge Lien, fra Rødt, Remi Sølvberg, og fra Miljøpartiet De Grønne, Oda Indgaard, viser til representantforslag om trygge veier.

Komiteen merker seg at statsråden, i brev av 21. april 2026, viser til en rekke tiltak som på ulikt vis adresserer deler av temaene som tas opp i representantforslaget, herunder den nye Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet 2026–2029. Komiteen merker seg videre at statsråden uttaler at regjeringen har høye ambisjoner for trafikksikkerhet og at det er behov for intensivert innsats.

Komiteens flertall, medlemmene i komiteen fra Fremskrittspartiet og Høyre, fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om en veisikkerhetspakke i forbindelse med statsbudsjettet for 2027, der regjeringen skal fremme forslag om at fylkesveier med høyt trafikkgrunnlag og/eller som er viktige for næringslivet, omklassifiseres til riksveier med en forpliktende tidsplan.»

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om en veisikkerhetspakke i forbindelse med statsbudsjettet for 2027, der regjeringen skal sørge for at håndbøkene for gang- og sykkelveiutbygging forenkles, slik at man får mer gang- og sykkelvei for pengene.»

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om en veisikkerhetspakke i forbindelse med statsbudsjettet for 2027, der regjeringen skal ta i bruk nye teknologiske løsninger for trafikkinformasjon på veiene og ved midlertidige tunnelløsninger for å bedre veisikkerheten.»

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om en veisikkerhetspakke i forbindelse med statsbudsjettet for 2027, der regjeringen skal legge til grunn bilistenes tilgang til trafikkinformasjon i sanntid som et trafikksikkerhetstiltak.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at trafikksikkerhetsarbeidet i Norge i for stor grad har vært basert på reguleringer og restriksjoner for trafikantene, fremfor målrettede investeringer i bedre veistandard, økt kapasitet og systematisk vedlikehold. Disse medlemmer viser til at etter Fremskrittspartiets syn er det veiens utforming, kvalitet og tilstand som i størst grad påvirker trafikksikkerheten.

Disse medlemmer erkjenner at store deler av det norske veinettet i dag både har for lav standard og et betydelig vedlikeholdsetterslep, noe som øker ulykkesrisikoen og reduserer fremkommeligheten. Samtidig har mange stam- og hovedveier ikke tilstrekkelig kapasitet til å håndtere dagens og framtidens trafikk. Det å skulle kompensere for slike mangler gjennom lavere fartsgrenser og flere reguleringer gir etter disse medlemmers vurdering dårligere trafikkflyt, mer kø og svekket tillit til trafikksystemet.

Disse medlemmer mener derfor at hovedveinettet må utvikles for framtidig trafikk, og at møtefrie firefeltsveier må være hovedregelen der trafikkgrunnlaget tilsier det. En helhetlig veisikkerhetspakke med klare mål og forpliktelser vil bidra til færre alvorlige ulykker, bedre fremkommelighet, styrket næringsliv og en mer effektiv bruk av samfunnets ressurser.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om en veisikkerhetspakke i forbindelse med statsbudsjettet for 2027, der regjeringen skal legge til grunn at hovedveinettet skal utvikles med møtefrie firefeltsveier ved en ÅDT over 6 000 kjøretøy.»

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om en veisikkerhetspakke i forbindelse med statsbudsjettet for 2027, der regjeringen skal sørge for en forpliktende tidsplan for å avvikle vedlikeholdsetterslepet på riksveinettet.»

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om en veisikkerhetspakke i forbindelse med statsbudsjettet for 2027, der regjeringen skal fremme forslag om mer ressurser til utbedring og modernisering av delstrekninger på riks- og fylkesveinettet.»

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om en veisikkerhetspakke i forbindelse med statsbudsjettet for 2027, der regjeringen skal prioritere forsterket oppmerking ved både midt- og kantstripe for riks- og fylkesveier med en forpliktende tidsplan for gjennomføring.»

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om en veisikkerhetspakke i forbindelse med statsbudsjettet for 2027, der regjeringen skal prioritere styrket trafikkmerking i byområdene for en tryggere og mer effektiv trafikkavvikling.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet ønsker at landet skal bindes sammen av et godt, effektivt og trygt veinett. Det norske veinettet er ikke ferdig utbygget og deler av eksisterende veinett har for lav standard. Det er derfor fortsatt behov for investeringer i veisektoren. Samtidig bidrar en mer krevende sikkerhetspolitisk situasjon til at det budsjettmessige handlingsrommet blir mindre når forsvar og beredskap må prioriteres opp. Disse medlemmer mener derfor at trafikksikkerhetsarbeidet må ta utgangspunkt i en kunnskapsbasert tilnærming hvor målet er å få mest mulig trafikksikkerhet ut av ressursene som settes inn.

Disse medlemmer viser til Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på vei 2026–2029, kapittel 16 Investeringer, drift og vedlikehold:

«I Meld. St.14 (2023–2024) Nasjonal transportplan (NTP) 2025–2036 er følgende strategi for ivaretakelse og utvikling av veinettet lagt til grunn:

• Vi skal ta vare på det vi har.

• Vi skal utbedre der vi kan, og utnytte kapasiteten i både eksisterende infrastruktur og transporttilbud bedre.

• Vi skal bygge nytt der vi må.

En slik strategi er et godt utgangspunkt for gode prioriteringer innenfor trafikksikkerhetsarbeidet. Det er det daglige arbeidet med drift og vedlikehold og de målrettede trafikksikkerhetstiltakene på eksisterende veinett som gir best trafikksikkerhetsnytte per krone.»

Disse medlemmer er derfor uenige med forslagsstillerne i at en generell standardheving på noen riksveier, som kanskje er mindre risikoutsatte enn andre veistrekninger med lavere årsdøgnstrafikk (ÅDT), er et godt og målrettet tiltak i et trafikksikkerhetsperspektiv.

Disse medlemmer frykter at kostnadene ved en generell standardheving på veier med høy ÅDT i befolkningstette områder vil føre til at det blir mindre penger igjen til å finansiere viktige målrettede, mindre tiltak over hele landet som i sum kan ha en bedre effekt på totaliteten av ulykkestall. Disse medlemmer viser igjen til Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på vei:

«De fleste store investeringstiltakene vil bidra til færre drepte og hardt skadde, men trafikksikkerhet vil sjelden være hovedbegrunnelsen for prioritering. I en samfunnsøkonomisk beregning vil som regel summen av innsparte ulykkeskostnader over prosjektets levetid være lavt sammenlignet med de totale kostnadene til investeringer, drift og vedlikehold. Dette gjelder også ved bygging av ny møtefri vei, til tross for at det på slike veier er svært lav risiko for å bli drept eller hardt skadd per kjørte km sammenlignet med andre veier.

Det er likevel viktig å anerkjenne at store veiutbygginger har bidratt vesentlig til det relativt sett lave antall alvorlige trafikkulykker vi har i Norge i dag, og at planlagte nye prosjekter vil bidra ytterligere. Dette gjelder særlig bygging av firefelts veier med midtdeler og to- og trefelts veier med midtrekkverk. I Statens vegvesen sin Gjennomføringsplan for perioden 2025–2030 er det lagt til grunn at det i seksårsperioden vil bli åpnet 33 km ny firefelts vei og 18 km to- og trefelts vei med midtrekkverk. Tilsvarende er det i Nye Veier sine prioriteringer per mars 2026 lagt opp til at det i samme periode skal åpnes 115 km ny firefelts vei og 3 km to- og trefelts vei med midtrekkverk.

Imidlertid vil både Statens vegvesen sin gjennomføringsplan og Nye Veier sine prioriteringer være gjenstand for jevnlig oppdatering, og det vil i den forbindelse kunne bli aktuelt med omprioriteringer.»

Disse medlemmer viser også til at det eksempelvis er 80 prosent høyere risiko for å bli drept eller hardt skadd på en fylkesvei enn på en riksvei.

Disse medlemmer vil fremheve at i det lange løp så har Norge lyktes godt med trafikksikkerhetsarbeidet, og bedre enn mange av landene man ellers pleier å sammenligne seg med. Disse medlemmer er allikevel bekymret for utviklingen man har sett etter pandemien, hvor ulykkestallene i noen tilfeller har gått i feil retning. Situasjonen krever etter disse medlemmers mening en forsterket innsats i trafikksikkerhetsarbeidet, og tiltakene bør prioriteres etter en kunnskapsbasert tilnærming.

Faktorer knyttet til vei og veimiljø har vært medvirkende årsak i 28 pst. av dødsulykkene i perioden 2013–2022 og det krever etter disse medlemmers mening økt innsats på fysiske trafikksikkerhetstiltak. Samtidig vil disse medlemmer fremheve at det også trengs tiltak mot andre viktig faktorer som høy fart (30 pst. i perioden 2021–2024), rus (22 pst. i perioden 2021–2024), bilbeltebruk (28 pst. i perioden 2021–2024) og uoppmerksomhet (hver tredje dødsulykke i perioden 2016–2022). Disse medlemmer mener at å bygge seg ut av ulykkesrisiko er et urealistisk mål for trafikksikkerhetsarbeidet.

Komiteens medlemmer fra Høyre er opptatt av å få bygd mer vei for pengene. Det å ta i bruk ny teknologi innenfor samferdselssektoren er svært viktig, og noe Høyre er veldig positiv til.

Disse medlemmer påpeker at prioriteringer bør skje innenfor de ordinære budsjettprosessene, og viser til at flere av forslagene har budsjettmessige konsekvenser som ikke er utredet tilstrekkelig.

Disse medlemmer mener det er fornuftig med en gjennomgang av strekninger som eventuelt bør omklassifiseres, og at dette er en naturlig del av arbeidet med ny Nasjonal transportplan.

På bakgrunn av dette vil disse medlemmer støtte forslag nummer 3, 7, 8 og 9.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Rødt deler målsetningen om økt trafikksikkerhet, og viser til at Senterpartiet støtter nullvisjonen for hardt skadde og drepte i trafikken. Disse medlemmer understreker at trafikksikkerheten er et langsiktig arbeid som forutsetter helhetlige prioriteringer og målrettede tiltak i samråd med fagetater og infrastruktureiere, og mener regjeringen må følge opp lovnadene i inneværende Nasjonal transportplan om et forpliktende løft for fylkesveiene i landet.

Disse medlemmer viser til at utstrakt bruk av firefeltsveier er svært kostnadsdrivende og har negative konsekvenser for matjord og naturmangfold. Disse medlemmer mener det kan være hensiktsmessig med firefelts vei i enkelte tilfeller, dersom dette er nødvendig for å løse trafikkutfordringene, men at det er viktigere å bygge riktig og godt nok, slik at man får best mulig vei igjen for pengene i hele landet.

Komiteens medlemmer fra Rødt og Miljøpartiet De Grønne fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen åpne for opprettelse og utvidet bruk av automatisk trafikkontroll (ATK) for lokale myndigheter.»

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til forslag om omklassifisering av fylkesveier til riksveier og annen statlig inngripen ovenfor fylkeskommunenes forvaltning av fylkesveiene. Dette medlem mener det er riktig med tre forvaltningsnivå i Norge. Fylkeskommunene sikrer demokrati på et regionalt nivå med forvalteransvar for regionale oppgaver med lokal kunnskap og forankring. Fremfor å frata fylkeskommunen ansvar bør den fylkeskommunale økonomien styrkes, slik at fylkeskommunen er bedre rustet til å ivareta sine oppgaver på en god måte, herunder drift, vedlikehold og oppgradering av fylkesveinettet.

Dette medlem viser til at Senterpartiet var en av pådriverne for endringene i veinormalene som gir større fleksibilitet til veistandard i utbyggingene.

Videre mener dette medlem at Statens vegvesens pågående arbeid med informasjonsarbeid til bilistene i stor grad svarer ut det forslagsstillerne etterspør i representantforslaget.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til Miljødirektoratets rapport «Klimatiltak i Norge 2026», som peker på at selv med en elektrifisert kjøretøypark vil en reduksjon i biltrafikk være et nyttig verktøy i veien mot nullutslippssamfunnet i 2050. Norge er et langstrakt land med variert bebyggelse. I et scenario med redusert biltrafikk nasjonalt, vil det være hensiktsmessig å prioritere denne reduksjonen i tettbygde strøk, der forholdene for alternativ transport, slik som kollektivtrafikk, ligger bedre til rette. Dette medlem mener derfor at å bygge alle Norges veier ut fra premisset om en kraftig trafikkvekst derfor vil være sløsing med samferdselsmidler og vil ikke løse de fremtidige mobilitetsbehovene for tettbygde strøk.

Dette medlem merker seg at forslagsstillere ønsker å fastsette firefeltsstandard for alle veier på hovedveinettet med en ÅDT over 6 000. En slik veistandard vil bygge ned svært mye matjord og natur og være enormt fordyrende både i nybygging, drift og vedlikehold. Til sammenligning bygges det i Sverige ikke firefeltsstandard for veier med ÅDT under 20 000. Dette medlem er opptatt av at samferdselskronene blir brukt der de får størst nytte, og mener firefeltsstander for veier med ÅDT over 6 000 er dårlig bruk av penger. Som forslagsstillerne selv påpeker, er vedlikeholdsetterslepet på særlig fylkesveiene store. Det er også disse veiene som er mest ulykkesutsatt. Dette medlem mener at vedlikehold på disse veiene heller bør prioriteres fremfor lavere terskel for firefeltsstandard.

Dette medlem viser til at hastighet pekes på som en av hovedårsakene til dødsulykker i trafikken. Statens vegvesen skriver selv om ATK:

«Automatisk kontroll av fart har stor trafikksikkerhetseffekt, ved at den reduserer fartsovertredelsene på det stedet eller den strekningen som overvåkes.»

Å benytte automatisk trafikkontroll i større utstrekning ville være et relativt billig og lite inngripende tiltak for å håndheve og opprettholde respekten for fartsgrenser. ATK bør også i større grad tas i bruk for å håndheve andre trafikkregler, i tillegg til fartsgrenser, samt andre fartsgrenser enn de hvor det er i bruk i dag, særlig der lokale myndigheter ønsker dette.