Representantforslag om en nærenergireform

Representantforslag om en nærenergireform Dokumentteksten kunne ikke hentes i god nok kvalitet automatisk. Åpne originaldokumentet på Stortinget for komplett innhold: https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Representantforslag/2022-2023/dok8-202223-197s/ Bakgrunn Energikommisjonens rapport «Mer av alt – raskere» (NOU 2023:3) anbefaler at det bør bygges ut 40 TWh ny fornybar kraft innen 2030 for å nå målet om 55 pst. kutt i utslipp av klimagasser innen 2030. Anslaget har vakt mye oppmerksomhet i den energipolitiske og næringspolitiske debatten og ført til krav om raskere og mer omfattende utbygging av vindkraft på land, inkludert i urørt natur og reinbeiteområder. Det har også ført til krav om ny vannkraftutbygging, blant annet i vernede vassdrag. Regjeringen signerte i desember 2022 Kunming/Montreal-avtalen om bevaring av biologisk mangfold, ofte omtalt som FNs naturavtale, som legger opp til representativt vern av 30 prosent av naturen på land og til havs, og restaurering av ytterligere 30 prosent, innen 2030. Denne banebrytende naturvernpolitiske forpliktelsen krever store endringer i måten man bruker naturarealer på, og endringen må skje raskt. Avtalen bekrefter og operasjonaliserer det som lenge har vært understreket fra FNs klimapanel IPCC: At et hovedformål for og et hovedvirkemiddel i arbeidet mot global oppvarming er å bevare natur. Man løser ingen klimaproblemer med å ødelegge mer natur. Norge har lenge hatt en så sterk konflikt om vindkraft på land at det i lang tid ikke har vært lyst ut nye områder. Motstanden er ytterligere tilspisset av Høyesteretts beslutning om at vindkraftkonsesjonen på Fosen bryter med menneskerettighetene til reindriftssamene i området, og av spørsmålene som reiser seg i kjølvannet av dommen, om bruk av andre samiske reinbeiteområder til vindkraftutbygging. Kravene om ny, rask utbygging av fornybar energiproduksjon i natur og vassdrag som nå er utløst av Energikommisjonens rapport, står derfor i sterk kontrast til selve formålet med FNs naturavtale og det store konfliktpotensialet som nå følger med vindkraftplaner på land. At eksisterende eller planlagte bedrifter oppgir et ønske eller behov om en gitt mengde kraft, til en lavest mulig pris, betyr ikke nødvendigvis at samfunnet umiddelbart bør planlegge og bygge ut kraftproduksjon med sikte på å tilfredsstille hele dette antatte behovet. Forslagsstillerne viser i den forbindelsen til sitt representantforslag om en bærekraftig tildeling av kraft. Forslag På denne bakgrunn fremmes følgende forslag: Stortinget ber regjeringen, senest i forbindelse med statsbudsjettet for 2024, legge fram en plan med mål og virkemidler for å fremme utbygging av produksjon av fornybar kraft i næringsarealer, langs motorveier og i andre nedbygde arealer, med mål om minst 5 TWh årlig produksjon innen 2030. Stortinget ber regjeringen gjennomgå og fjerne regulatoriske hindre for energiproduksjon på næringsarealer og andre nedbygde arealer. Stortinget ber regjeringen heve konsesjonsgrensen for vindkraftproduksjon i og ved næringsbygg til 5 MW. Stortinget ber regjeringen fjerne antallsbegrensningen i energilovforskriften for vindturbiner i og ved næringsbygg. Stortinget ber regjeringen heve grensen for hvor mye egenprodusert, fornybar strøm som kan deles fra næringsbygg, til 5 MW.