Representantforslag om en krisepakke for raske investeringer i energisparing og solenergi

Bakgrunn Det er nesten ett år siden strømkrisen startet. Mange sliter med å betale strømregningen, og de som har minst, rammes hardest. Statnett anslår 20 prosent risiko for rasjonering av strøm i Norge, og Det internasjonale energibyrået (IEA) advarer mot fare for rasjonering av strøm i Europa. Mangel på energi truer Europas sikkerhet og stabilitet fordi Russland bruker energi som utpressingsmiddel. Et av de viktigste grepene mot krisen er en dugnad for energisparing og solenergi. Norge har et stort potensial som ikke er utnyttet. Stortinget har vedtatt å redusere energiforbruket i bygninger i Norge med 10 TWh innen 2030. I dag ligger landet an til å øke forbruket med 3 TWh. Samtidig viser en ny SINTEF-rapport at det kan spares 16 TWh bare i yrkesbygg. Regjeringen har ikke lagt frem tiltak som monner. Mens koronakrisen og det koronarelaterte oljeprisfallet våren 2020 ble møtt med ekspressbehandling av lovgivning og hastetiltak i milliardklassen, har den pågående energikrisen ikke blitt møtt med tiltak som får ned energibruken. En oversikt over strømtiltak viser at det pr. august 2022 bare var innført ett nytt energisparetiltak med en ramme på 100 mill. kroner siden energikrisen startet. Utgiftene til strømstøtte i 2022 ble samtidig beregnet til 34 mrd. kroner. Det er behov for tiltak i en helt annen skala. IEA har nylig gjennomgått Norges energipolitikk og etterlyst sterkere satsing på varige tiltak for redusert strømforbruk. 16. september 2022 ble det lagt frem nye tiltak for bedrifter, blant annet strømstøtte for virksomheter som gjennomfører energikartlegging og energitiltak. Dette er positive grep, men treffer ikke husholdninger og kun spesielt utsatte bedrifter. Norges og Europas sikkerhet er avhengig av at vi har nok tilgjengelig energi til å klare oss gjennom vinteren. Forslagsstillerne har merket seg at regjeringen varsler tiltak for energisparing i statsbudsjettet for 2023. Forslagsstillerne mener dette er for sent. Man kan ikke vente til januar med å få på plass nye tiltak. Derfor foreslår Miljøpartiet De Grønne en krisepakke for energisparing og solenergi. Forslagsstillerne mener forslaget må behandles i Stortinget raskest mulig, slik at både folk, bedrifter og kommuner kan komme i gang med flere tiltak allerede i høst. Det trengs en rask dugnad der både husholdninger, bedrifter og offentlig sektor deltar. Forslag På denne bakgrunn fremmes følgende forslag: Stortinget ber regjeringen sørge for at det raskest mulig etableres en ordning med gratis oppsøkende energirådgivning til husholdninger og bedrifter. Stortinget ber regjeringen sørge for at Enova-avtalen oppdateres med et mål for energieffektivisering i eksisterende bygg. En oppdatert avtale må sikre at støtte til moden teknologi som gir raske reduksjoner i strømforbruket, blir en sentral oppgave for Enova. Stortinget ber regjeringen sørge for at det gjennomføres en omfattende nasjonal informasjonskampanje om muligheter for energisparing i husholdninger og yrkesbygg. Stortinget ber regjeringen sørge for at dagens Enova-tilskudd til «helhetlig oppgradering av bygningskropp» endres umiddelbart, slik at husholdninger kan få tilskudd også når bare deler av bygningen oppgraderes. Stortinget ber regjeringen styrke støtten til energisparing og energiproduksjon ved å sørge for at Enova dekker inntil halve investeringskostnaden ved slike tiltak. Støtten skal utbetales forskuddsvis når det er mulig, og det skal tilbys gunstige låneordninger til de som trenger det, for resten av investeringen. Stortinget ber regjeringen vurdere strakstiltak for å kutte energibruken i offentlige bygg og yrkesbygg i løpet av det neste året, herunder påbud om energikartlegging og skifte til energieffektiv belysning, rask innfasing av varmepumper og forbedring av varmegjenvinning og ventilasjonssystemer. Stortinget ber regjeringen styrke Husbankens arbeid med energitiltak for lavinntektshusholdninger uten å finansiere dette ved å omdisponere midler fra Enova. Stortinget ber regjeringen utrede hvordan eiere av næringsbygg kan gis et insentiv til å gjennomføre energieffektiviseringstiltak gjennom høyere avskrivningssatser, og melde tilbake til Stortinget raskest mulig. Stortinget ber regjeringen gå i dialog med relevante bransjer for å identifisere tiltak som kan fjerne barrierer og flaskehalser som i dag bremser investeringer i solenergi og energisparing i norske bygg. Stortinget ber regjeringen gå i dialog med kommunene om en midlertidig ordning der søknad om byggesak for energioppgradering gjøres gebyrfri. Stortinget ber regjeringen fremme forslag til virkemidler for å støtte energitiltak i leieboliger. Stortinget ber regjeringen sørge for at Enovas støtteordninger for solenergi også er tilgjengelige for borettslag og sameier. Stortinget ber regjeringen legge fram en plan som sikrer at solenergipotensialet i alle næringsbygg blir optimalt utnyttet. Stortinget ber regjeringen umiddelbart sørge for at alle nye statlige bygg skal utnytte solenergipotensialet maksimalt. Stortinget ber regjeringen legge fram en plan som sikrer at solenergipotensialet i alle eksisterende statlig eide bygg blir optimalt utnyttet innen 2025. Stortinget ber regjeringen legge fram en plan som sikrer at solenergipotensialet i alle kommunalt og fylkeskommunalt eide bygg, for eksempel skoler, sykehjem og administrasjonsbygg, blir optimalt utnyttet innen 2030. Stortinget ber regjeringen snarest etablere en permanent tilskuddsordning for installasjon av solcelleanlegg på næringsbygg gjennom Enova. Stortinget ber regjeringen om å raskest mulig effektuere vedtak 548 (2021–2022) samt forslag 748 til og med 752 fra behandlingen av energimeldingen (Innst. 446 S (2021–2022), jf. Meld. St. 36 (2020–2021)). Stortinget ber regjeringen etablere en søknadsbasert ordning for investeringer i solenergi og energieffektivisering i offentlige bygg. Stortinget ber regjeringen pålegge alle offentlige bygg å etablere solenergiproduksjon eller grønne tak. Bakgrunn Det er nesten ett år siden strømkrisen startet. Mange sliter med å betale strømregningen, og de som har minst, rammes hardest. Statnett anslår 20 prosent risiko for rasjonering av strøm i Norge, og Det internasjonale energibyrået (IEA) advarer mot fare for rasjonering av strøm i Europa. Mangel på energi truer Europas sikkerhet og stabilitet fordi Russland bruker energi som utpressingsmiddel. Et av de viktigste grepene mot krisen er en dugnad for energisparing og solenergi. Norge har et stort potensial som ikke er utnyttet. Stortinget har vedtatt å redusere energiforbruket i bygninger i Norge med 10 TWh innen 2030. I dag ligger landet an til å øke forbruket med 3 TWh. Samtidig viser en ny SINTEF-rapport at det kan spares 16 TWh bare i yrkesbygg. Regjeringen har ikke lagt frem tiltak som monner. Mens koronakrisen og det koronarelaterte oljeprisfallet våren 2020 ble møtt med ekspressbehandling av lovgivning og hastetiltak i milliardklassen, har den pågående energikrisen ikke blitt møtt med tiltak som får ned energibruken. En oversikt over strømtiltak viser at det pr. august 2022 bare var innført ett nytt energisparetiltak med en ramme på 100 mill. kroner siden energikrisen startet. Utgiftene til strømstøtte i 2022 ble samtidig beregnet til 34 mrd. kroner. Det er behov for tiltak i en helt annen skala. IEA har nylig gjennomgått Norges energipolitikk og etterlyst sterkere satsing på varige tiltak for redusert strømforbruk. 16. september 2022 ble det lagt frem nye tiltak for bedrifter, blant annet strømstøtte for virksomheter som gjennomfører energikartlegging og energitiltak. Dette er positive grep, men treffer ikke husholdninger og kun spesielt utsatte bedrifter. Norges og Europas sikkerhet er avhengig av at vi har nok tilgjengelig energi til å klare oss gjennom vinteren. Forslagsstillerne har merket seg at regjeringen varsler tiltak for energisparing i statsbudsjettet for 2023. Forslagsstillerne mener dette er for sent. Man kan ikke vente til januar med å få på plass nye tiltak. Derfor foreslår Miljøpartiet De Grønne en krisepakke for energisparing og solenergi. Forslagsstillerne mener forslaget må behandles i Stortinget raskest mulig, slik at både folk, bedrifter og kommuner kan komme i gang med flere tiltak allerede i høst. Det trengs en rask dugnad der både husholdninger, bedrifter og offentlig sektor deltar. Forslag På denne bakgrunn fremmes følgende forslag: Stortinget ber regjeringen sørge for at det raskest mulig etableres en ordning med gratis oppsøkende energirådgivning til husholdninger og bedrifter. Stortinget ber regjeringen sørge for at Enova-avtalen oppdateres med et mål for energieffektivisering i eksisterende bygg. En oppdatert avtale må sikre at støtte til moden teknologi som gir raske reduksjoner i strømforbruket, blir en sentral oppgave for Enova. Stortinget ber regjeringen sørge for at det gjennomføres en omfattende nasjonal informasjonskampanje om muligheter for energisparing i husholdninger og yrkesbygg. Stortinget ber regjeringen sørge for at dagens Enova-tilskudd til «helhetlig oppgradering av bygningskropp» endres umiddelbart, slik at husholdninger kan få tilskudd også når bare deler av bygningen oppgraderes. Stortinget ber regjeringen styrke støtten til energisparing og energiproduksjon ved å sørge for at Enova dekker inntil halve investeringskostnaden ved slike tiltak. Støtten skal utbetales forskuddsvis når det er mulig, og det skal tilbys gunstige låneordninger til de som trenger det, for resten av investeringen. Stortinget ber regjeringen vurdere strakstiltak for å kutte energibruken i offentlige bygg og yrkesbygg i løpet av det neste året, herunder påbud om energikartlegging og skifte til energieffektiv belysning, rask innfasing av varmepumper og forbedring av varmegjenvinning og ventilasjonssystemer. Stortinget ber regjeringen styrke Husbankens arbeid med energitiltak for lavinntektshusholdninger uten å finansiere dette ved å omdisponere midler fra Enova. Stortinget ber regjeringen utrede hvordan eiere av næringsbygg kan gis et insentiv til å gjennomføre energieffektiviseringstiltak gjennom høyere avskrivningssatser, og melde tilbake til Stortinget raskest mulig. Stortinget ber regjeringen gå i dialog med relevante bransjer for å identifisere tiltak som kan fjerne barrierer og flaskehalser som i dag bremser investeringer i solenergi og energisparing i norske bygg. Stortinget ber regjeringen gå i dialog med kommunene om en midlertidig ordning der søknad om byggesak for energioppgradering gjøres gebyrfri. Stortinget ber regjeringen fremme forslag til virkemidler for å støtte energitiltak i leieboliger. Stortinget ber regjeringen sørge for at Enovas støtteordninger for solenergi også er tilgjengelige for borettslag og sameier. Stortinget ber regjeringen legge fram en plan som sikrer at solenergipotensialet i alle næringsbygg blir optimalt utnyttet. Stortinget ber regjeringen umiddelbart sørge for at alle nye statlige bygg skal utnytte solenergipotensialet maksimalt. Stortinget ber regjeringen legge fram en plan som sikrer at solenergipotensialet i alle eksisterende statlig eide bygg blir optimalt utnyttet innen 2025. Stortinget ber regjeringen legge fram en plan som sikrer at solenergipotensialet i alle kommunalt og fylkeskommunalt eide bygg, for eksempel skoler, sykehjem og administrasjonsbygg, blir optimalt utnyttet innen 2030. Stortinget ber regjeringen snarest etablere en permanent tilskuddsordning for installasjon av solcelleanlegg på næringsbygg gjennom Enova. Stortinget ber regjeringen om å raskest mulig effektuere vedtak 548 (2021–2022) samt forslag 748 til og med 752 fra behandlingen av energimeldingen (Innst. 446 S (2021–2022), jf. Meld. St. 36 (2020–2021)). Stortinget ber regjeringen etablere en søknadsbasert ordning for investeringer i solenergi og energieffektivisering i offentlige bygg. Stortinget ber regjeringen pålegge alle offentlige bygg å etablere solenergiproduksjon eller grønne tak.