Representantforslag om kutt i godtgjørelsene for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer

Stortingsrepresentanter er i dag blant de 5 prosent best betalte i Norge. Regjeringens medlemmer er blant de 1 prosent med høyest lønn. Det siste tiåret har politikerlønningene økt i takt med topplønningene i samfunnet, mens kjøpekraften til folkeflertallet har stått på stedet hvil eller gått ned. Dette bidrar til å øke forskjellene i samfunnet.

Forslagsstillerne registrerer at toppolitikere behandles med en raushet som folk som har lite fra før av, sjelden møter fra sin sjef eller fra staten. Forslagsstillerne mener derfor Stortinget umiddelbart må kutte i godtgjørelsene for representantene og for regjeringens medlemmer, og at utviklingen framover må redusere forskjellene mellom det generelle lønnsnivået i Norge og godtgjørelsene for toppolitikerne.

Hvis man mister jobben og er avhengig av å motta dagpenger, får man 62,4 prosent av tidligere inntekt opp til 6 G før skatt. Under koronapandemien har dagpengesatsen vært forhøyet, men det har vært understreket fra et politisk flertall at den forhøyede dagpengesatsen skal avvikles. Forslagsstillerne ønsker et sterkere sikkerhetsnett med permanente forbedringer av dagpengeordningen, spesielt for dem med lav inntekt. Samtidig foreslår forslagsstillerne i denne sammenheng å sette et tak på 62,4 prosent av tidligere inntekt for etterlønn ved fratreden for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer.

I april 2020 ble det satt ned et utvalg for å gå gjennom prinsippene for politikergodtgjørelser. Det munnet ut i en rapport som kun inneholdt forslag av kosmetisk karakter. Den største forskjellen var et navneskifte fra «Lønnskommisjonen» til «Stortingets godtgjøringsutvalg» for gruppa som innstiller på lønnsutviklingen for stortingsrepresentanter og regjeringens medlemmer. Godtgjøringsutvalget består for tiden av en sorenskriver, en professor og en tidligere børsdirektør som nå også er styremedlem i en rekke bedrifter.

Selv om godtgjøringsutvalget er bedt om å legge fram sin innstilling basert på «det generelle lønnsnivået i Norge» og «hensyn til særlige samfunnsmessige utfordringer når det er påkrevd», er det Stortinget selv som vedtar sine egne godtgjørelser. Når dette gjøres under dekke av et eksternt utvalg, fører det til, etter forslagsstillernes syn i praksis, et beklagelig og problematisk fravær av reell debatt i stortingsbehandlingen og at representantene ikke tar det ansvaret de har for sine egne vedtak.

Flere partier har varslet ønske om ytterligere kommisjoner som tar for seg stortingspolitikeres godtgjørelser. Det som trengs nå, er etter forslagsstillernes syn ikke nye utredninger eller kommisjoner. Det trengs handling.

Stortingsrepresentantene Bjørnar Moxnes, Marie Sneve Martinussen, Hege Bae Nyholt, Seher Aydar, Geir Jørgensen, Mímir Kristjánsson, Tobias Drevland Lund og Sofie Marhaug fremmet 12. oktober 2021 følgende forslag i Dokument 8:1 S (2021–2022):

• Godtgjørelser til stortingsrepresentanter, regjeringsmedlemmer og statsminister reduseres med 20 prosent med virkning fra 1. oktober 2021.

• Stortinget ber presidentskapet utarbeide forslag til retningslinjer som sikrer at det blir mindre forskjeller mellom det generelle lønnsnivået i Norge og godtgjørelsene for stortingsrepresentanter, regjeringsmedlemmer og statsminister.

• Stortinget avvikler godtgjøringsutvalget.

• Stortingsrepresentanter, regjeringsmedlemmer, statsminister, statssekretærer og politiske rådgivere skal ikke gis fratredelsesytelse eller etterlønn ved fratreden som overgår 62,4 prosent av tidligere månedlig inntekt.»

Det vises til dokumentet for en nærmere redegjørelse for forslagene.

Presidentskapet viser til Dokument 8:1 S (2021–2022) og bemerker at presidentskapet 20. januar 2022 avga Innst. 123 S (2021–2022) om godtgjørelser for stortingsrepresentanter og regjeringens medlemmer.

Presidentskapets flertall, stortingspresident Masud Gharahkhani og visepresidentene Svein Harberg, Nils T. Bjørke, Kari Henriksen og Morten Wold, støtter ikke forslag nr. 1, 2 og 3 i representantforslaget og viser til merknader og forslag i Innst. 123 S (2021–2022).

Presidentskapets mindretall, femte visepresident Ingrid Fiskaa, viser til merknader og forslag i Innst. 123 S (2021–2022). Dette medlem har i nevnte innstilling forslag som i stor grad tilsvarer Rødts forslag nr. 1 og 2, og forslag som ivaretar og konkretiserer forslag nr. 3 om avvikling av godtgjøringsutvalget.

Når det gjelder forslag nr. 4 i representantforslaget om fratredelsesytelse og etterlønn, bemerker presidentskapet at det ved vedtak i presidentskapet 9. og 22. september 2021 ble besluttet å nedsette et utvalg som skal foreta en ekstern gjennomgåelse av reglene for ordningen med pendlerboliger for stortingsrepresentanter. Utvalgets mandat ble 16. desember 2021 utvidet til å omfatte en full gjennomgåelse av gjeldende regler, retningslinjer og praksis for samtlige økonomiske ordninger for stortingsrepresentantene, herunder fratredelsesytelse og etterlønn. Utvalget skal levere endelig rapport til Stortingets presidentskap innen 31. januar 2023, men skal innen 2. mai 2022 avgi delrapport med forslag til overordnete prinsipper for de ulike økonomiske ordningene. Presidentskapet mener på denne bakgrunn at det ikke er formålstjenlig å foreslå endringer i reglene om etterlønn og fratredelsesytelse før det eksterne utvalget har foretatt en fullstendig utredning av representantenes økonomiske ordninger, og støtter derfor ikke forslag nr. 4 i representantforslaget om endring i reglene om fratredelsesytelse og etterlønn.