Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Karianne B. Bråthen, Per Vidar Kjølmoen, Sverre Myrli og Solveig Vitanza, fra Høyre, Olve Grotle, Linda Hofstad Helleland og Lene Westgaard-Halle, fra Senterpartiet, Hans Gunnar Holand, Jenny Klinge og Per Olav Tyldum, fra Fremskrittspartiet, Sivert Bjørnstad og Terje Hansen, fra Sosialistisk Venstreparti, fung. leder Torgeir Knag Fylkesnes, fra Rødt, Geir Jørgensen, fra Venstre, Alfred Jens Bjørlo, og fra Miljøpartiet De Grønne, Rasmus Hansson, viser til Dokument 8:87 S (2021–2022) om tilleggsforhandlinger for jordbruket. Komiteen deler forslagsstillernes bekymring for norske bønders økonomiske situasjon som følge av ekstraordinære priser på strøm og en rekke innsatsfaktorer i landbruket. Komiteen viser til brev datert 9. januar 2022 fra Norsk Bonde- og Småbrukarlag og Norsk Bondelag til landbruks- og matminister Sandra Borch, der organisasjonene anmoder statsråden om et møte for å drøfte løsninger for å avhjelpe den krevende økonomiske situasjonen for norske bønder, og tiltak for å gi forutsigbarhet for bøndene slik at matproduksjonen sikres i år og framover.
Komiteen viser for øvrig til brev datert 18. februar 2022 (vedlagt innstillingen) fra statsråd Sandra Borch til næringskomiteen, der det framgår at statsråden ikke vil ta initiativ til tilleggsforhandlinger med jordbruket nå.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Miljøpartiet De Grønne, ser at situasjonen for jordbruket er krevende, og at mange bønder står i en usikker tid. Flertallet viser til at norsk matproduksjon er viktig, og at Norge må utnytte sine ressurser best mulig for å sikre god og sikker mat til egen befolkning.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet vil understreke at regjeringen har en ambisiøs plan, som ser situasjonen i jordbruket og igjen har et klart mål for framtidens matproduksjon i Norge. Hurdalsplattformen slår fast at inntektsgapet mellom jordbruket og andre grupper skal tettes, og at det skal legges fram en tidfestet plan for dette arbeidet. Hurdalsplattformen setter også et mål for selvforsyningen for norske jordbruksmatvarer, korrigert for import av fôrråvarer, på 50 pst.
Disse medlemmer viser til Prop. 51 S (2021–2022), der det var satt av 200 mill. kroner i økte investeringsmidler til jordbruket. Regjeringen lyktes også med å fullføre de viktige tilleggsforhandlingene med jordbruket, der enigheten landet på økte midler på 754 mill. kroner som kompensasjon for en ekstraordinær prisøkning på gjødsel og bygningsmateriale. Dette ble utbetalt sammen med produksjonstilskuddet i februar 2022.
Disse medlemmer viser også til at regjeringen har tatt grep for å sørge for hjelp til de bøndene som opplever ekstraordinært høye strømpriser. Pakken som ble vedtatt, har en ramme på 500 mill. kroner. Utbetalinger under ordningen er allerede foretatt.
Disse medlemmer viser til svarbrevet fra landbruks- og matminister Sandra Borch av 18. februar 2022. Statsråden viser til flertallsmerknaden i Innst. 148 S (2021–2022) der det heter at
«på bakgrunn av den anstrengte økonomiske situasjonen i jordbruket ser flertallet det som viktig at det arbeides med å finne en løsning for å kunne foreta ekstraordinære utbetalinger raskest mulig i 2022».
Dette vil regjeringen følge opp. I svarbrevet vises det også til at det i forbindelse med tilleggsforhandlingene ble enighet om følgende:
«Partene vil vurdere særskilt hvor stor kostnadsveksten ble for gjødsel, bygningsmaterialer og elektrisk kraft i 2021/2022 og håndtere dette som en del av helheten, både på inntekts- og kostnadssiden, med utgangspunkt i et nytt fullstendig grunnlagsmateriale til forhandlingene i 2022.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets representantforslag, Dokument 8:132 S (2021–2022), om å styrke matsikkerheten i Norge gjennom økt matkornproduksjon som følge av krigen i Ukraina, som nå er til behandling i næringskomiteen. Disse medlemmer påpeker at dette er et konkret forslag for å stimulere til økt matkornproduksjon i Norge, herunder økning i kornpris til bøndene og kompensasjon for økte gjødsel- og energipriser.
Disse medlemmer viser for øvrig til at Fremskrittspartiet tidligere har fremmet representantforslag om en strømstøtteordning, Dokument 8:65 S (2021–2022), der det ble fremmet forslag om å innføre en makspris for strøm på 0,50 kroner per kWt ekskl. mva. for alle, både husholdninger og næringsliv. Dette ville gitt landbruket en bedre kompensasjon enn dagens strømstøtteordning for landbruket.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Miljøpartiet De Grønne viser til at matkorn, og spesielt mathvete, er mer gjødselkrevende enn fôrkorn. De økonomiske marginene i kornproduksjon er små selv når prisene på strøm og mineralgjødsel er på et mer normalt nivå. Dagens priser kan gjøre at norske bønder kan velge å dyrke noe annet enn matkorn, som er den suverent viktigste jordbruksvaren for å holde den norske selvforsyningsgraden så høy som mulig. For hvert kilo matkorn Norge ikke produserer selv, må mer handles utenfra, noe som særlig i år vil drive globale kornpriser ytterligere opp. Høye matvarepriser vil ramme fattige land hardt, og kan utløse hungersnød og konflikter.
Disse medlemmer har imidlertid merket seg at det ikke er noe omforent ønske fra organisasjonene i jordbruket om en ny runde med tilleggsforhandlinger så tett opp til det ordinære jordbruksoppgjøret. Disse medlemmer merker seg videre at landbruks- og matministeren i sitt brev til komiteen opplyser at statsråden vil prioritere de ordinære jordbruksforhandlingene for å finne løsninger for den ekstraordinære kostnadsøkningen på innsatsfaktorer i landbruket, i tillegg til de tiltakene som er satt inn med bred støtte i Stortinget i form av tilleggsforhandlinger høsten 2021, ekstraordinær strømstøtte på nyåret i 2022 og ekstraordinære utbetalinger tidlig på året.
Komiteens medlemmer fra Venstre og Miljøpartiet De Grønne mener likevel at krigsutbruddet i Ukraina har skapt en helt ny situasjon, der det av beredskapsmessige årsaker er nødvendig med en kraftig økning av norsk matkornproduksjon. Dette krever raske avklaringer om lønnsomheten i økt produksjon av matkorn, som ikke kan vente til de ordinære jordbruksforhandlingene.
Disse medlemmer merker seg at de muntlige signalene fra regjeringen om lønnsomhet i matkornproduksjon ikke blir oppfattet som sikre og forpliktende nok for mange kornbønder, som om kort tid må gjøre et valg om hva slags kornproduksjon de skal legge til rette for i vekståret 2022.
Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen raskest mulig legge fram en sak for Stortinget som gir norske kornbønder nødvendige avklaringer om lønnsomhet i matkornproduksjon før såkornet går i jorda.»
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener i utgangspunktet at den ekstraordinære kostnadsveksten i jordbruket og kompensasjon for dette burde vært gjenstand for tilleggsforhandlinger rundt årsskiftet, ut over det som ble avtalt i tilleggsforhandlingene høsten 2021. Dette medlem viser til at dette medlem tok til orde for tilleggsforhandlinger tidlig i januar 2022. En tilleggsforhandling om kompensasjon for kostnadsvekst ved årsskiftet ville gitt helhetlig og oversiktlig håndtering av situasjonen, og kunne blitt utbetalt sammen med tilskuddene i februar 2022, og dermed gitt bonden nødvendig forutsigbarhet før vekstsesongen og videre håp for fremtiden. Dette medlem mener imidlertid at tiden dessverre har rent ut for nye tilleggsforhandlinger før de ordinære forhandlingene for neste periode. Dette medlem viser videre til regjeringspartienes og Sosialistisk Venstrepartis merknader i Innst. 148 S (2021–2022), hvor det understrekes at kostnadskompensasjon skal vies særlig oppmerksomhet i forhandlingene, med utbetaling raskt i 2022, og at tetting av inntektsgapet og økt selvforsyning skal være førende prinsipper for utforming av statens forhandlingsgrunnlag. Dette medlem mener dette må bety full kostnadskompensasjon og en solid avtale for neste periode.
Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne mener i utgangspunktet at det hadde vært riktig å iverksette tilleggsforhandlinger med jordbruket, slik Norges Bonde- og Småbrukarlag krevde i januar 2022. Imidlertid har det gått mer enn to måneder siden dette kravet ble fremmet. Dette medlem anser det som for sent å starte tilleggsforhandlinger nå, og mener den ekstraordinære kostnadsveksten i landbruket må kompenseres på andre måter.
