Representantforslag om auka fokus på og nye løysingar for rassikring av infrastruktur

Rassikring av riksvegar, fylkesvegar og toglinjer har i fleire tiår vore tema for debattar og prioriteringsdrøftingar. Både nasjonal transportplan (NTP) for riksvegar og regionale transportplanar (RTP) for fylkesvegar prioriterer rassikringsmidlar, og ekstraordinære tiltak har også vore påkravd utanom ordinære budsjettrundar.

Noreg er eit land med mange rasutsette vegstrekningar, og mange køyrer med hjartet i halsen når dei skal til og frå arbeid, skule og fritidsaktivitetar. Det same gjeld for næringstransport, som også risikerer ikkje å få varer og tenester fram til kundane. Regjeringa Solberg sette difor rassikring på dagsordenen ved ulike høve. I Nasjonal transportplan 2022–2033 la regjeringa Solberg opp til ei auka satsing på skredsikring samanlikna med førre NTP, jf. Meld. St. 20 (2020–2021). Ei rekke nye større skredsikringsprosjekt blir starta opp i første seksårsperiode: rv. 5 Erdal–Naustdal, E16 Hylland–Slæen, E16 Arna–Stanghelle, rv. 13 Lovraeidet–Rødsliane, E45 Kløfta og E10 Nappstraumen–Å. I tillegg har Nye Veier fått overført fleire strekningar til porteføljen sin der det vil vere aktuelt å gjennomføre skredsikringstiltak. Det gjeld eksempelvis rv. 13 Skare–Sogndal, E136 Dombås–Vestnes og E6 Otta-Dombås. Ved å prioritere desse prosjekta fjernar ein mange svært skredutsette strekningar. Dette vil vere viktig for både tryggleik og framkommelegheit for dei som bruker vegane.

Statens vegvesen har som grunnlag for NTP-prosessen laga rapportar for heile landet, som er frå 2019. Skredsikringsbehovet for riks- og fylkesvegar er basert på ei fagleg tilråding og er grunnlagsdokument for arbeidet med utarbeiding av nasjonal transportplan for riksvegar og regionale transportplanar for fylkesvegar. Mandatet har vore å identifisere og rangere skredpunkta på grunnlag av ein reknemodell for skredfaktor og kriteria som følgjer denne. Det kartlagde finansieringsbehovet er over 70 mrd. kroner om ein legg til grunn dagens metodar for rassikring av dei mest utsette riks- og fylkesvegane i Noreg. Samstundes opplever ein eit klima som vert våtare og villare, noko som gjer at stadig nye område kan bli kategoriserte som rasutsette.

Gjennomgang av skredfaktormodellane

Kriteria for kva område som krev tiltak, og kva prioritet desse tiltaka skal ha, er fastsette gjennom berekningsmodellen. I 2003 vart den fyrste berekningsmodellen for skredfaktor utvikla i Hordaland. Eksempelvis fekk Region vest sin fyrste samla skredsikringsplan i 2006. Etter gjennomføringa av forvaltningsreforma og tilrådingar frå etatsprosjektet «Klima og transport» vart det i 2011 gjort tilpassingar i berekningsmodellen. Ved utarbeidinga av ein rapport i 2015 blei ein del nemningar i modellen bytte ut for å synleggjere at dette er ei fagleg tilråding og ikkje ei endeleg prioritering. Berekningsmodellen vert nytta av direktoratet i prioriteringar av prosjekt, delt inn i høg, middels og låg skredfaktorkategori. Det er grunn til å vurdere om ein bør ta ein gjennomgang av dei skredfaktorkriteria som ligg til grunn for prioritering av prosjekt for å sikre at grunnlaget for avgjerdene er korrekt.

Regjeringa bør, basert på ny kunnskap om klimaendringane, vurdere om det er trong for ein ny gjennomgang av nasjonal koordinering av skredsikring inn mot neste NTP. Å legge til rette for eit godt grunnlag for prioritering er avgjerande, slik at midlane som vert nytta til slike tiltak, vert kanaliserte til dei mest nødvendige prosjekta. Det same gjeld ein gjennomgang av kriteria for vurdering av faregrad.

Nye metodar

Ein får stadig betre metodar for å kunne overvake, vurdere og kategorisere rasutsette område. Dette er eit viktig arbeid, og det bør leggast ytterlegare ressursar i utviklinga av dette arbeidet.

Tiltaka for å sikre liv, helse og materielle verdiar har ulike nivå – alt frå overvaking til store, inngripande fysiske tiltak som rasoverbygg, tunellar eller omlegging av infrastruktur.

Vidare bør ein vurdere nye løysingar og ny teknologi, der ein også legg til grunn bruk av ny teknologi innan monitorering og overvaking. Det er grunn til å tru at ein gjennom slike program kan gjere arbeidet meir rasjonelt, men ikkje minst få iverksett tiltak mykje tidlegare enn gjennom konvensjonelle metodar.

Det er difor også trong for å sjå på alternative metodar for å sikre og overvake rasutsette område.

Det er dessutan behov for å sjå nærare på om det er alternative måtar å løyse dei store utfordringane på, og forslagsstillarane meiner det vil vere føremålstenleg å auke innovasjonstakten på området. Teknologi innan overvaking og sensorteknologi kan med fordel utviklast og nyttast – anten som mellombels løysingar til endelege og større tiltak vert sette i verk, eller som permanente løysingar dersom dette er tilfredsstillande.

Ein finn i dag mange alternative måtar å sikre skred på, også gjennom overvaking, varsling og førebygging. Investeringar i skredkontrollanlegg er forholdsvis låge, i tillegg kjem det årlege driftskostnader for overvaking og tiltak mellom anna i form av kontrollert sprenging av skavlar og rasutsett terreng.

Skredkontrollanlegg har vist seg å kunne gje høg tryggleik for ei låg investering, fleire vegar kan sikrast raskare, kostnadskrevjande tiltak kan prioriterast der det ikkje er andre alternativ, og slike anlegg fører til små naturinngrep og lite utslepp. Samstundes gjev dei eit godt grunnlag for vidare vurderingar.

Nasjonal gjennomføringsplan

Stortinget vedtok i forbindelse med behandlinga av Nasjonal transportplan 2022–2033, jf. Innst. 653 S (2020–2021), at regjeringa skal:

«ta initiativ til at det sammen med fylkeskommunene utarbeides en nasjonal gjennomføringsplan for skredsikring av alle riksveger og fylkesveger med høy og middels skredfaktor».

Det er viktig at dette arbeidet kjem raskt i gang, slik at ein hindrar feilinvesteringar eller -prioriteringar.

Basert på anslaget for gjennomføring av ein slik plan er det viktig at ein nyttar dei midlane ein har til rådvelde, på ein rasjonell og optimal måte. Ein kan få fortgang i dette arbeidet.

Tidleginvolvering og entreprenørane sin kompetanse

Forslagsstillarane meiner også at ein gjennom tidleg involvering og rammekontraktar kan få fram nye forretningsmodellar og innovasjonar som bidreg til å utnytte ressursane endå betre. Aktørar som opererer langs norske vegar, har gjennom arbeidet sitt erfart korleis ein på mest mogleg rasjonelle måtar kan syte for god skredsikring – gjerne gjennom førebyggande arbeid.

I dokumentet fremmes følgende forslag:

1. «1. Stortinget ber regjeringa sette fortgang i arbeidet med å få utarbeidd ein nasjonal skredsikringsplan og kome attende til Stortinget med ein handlingsplan for korleis planen skal gjennomførast. Planen må ha ei vurdering av sikringsnivå.

2. 2

   Stortinget ber regjeringa vurdere om skredfaktorkriteria som vert lagde til grunn for sikringsnivå, tiltak og prioritering, bør reviderast.

3. 3

   Stortinget ber regjeringa utarbeide eit innovasjonsprogram som legg til rette for fleire alternative løysingar og nivå innan skredsikring. Dette skal femne om alt frå enkel skredovervaking til tunge infrastrukturtiltak.

4. 4

   Stortinget ber regjeringa vurdere korleis ein ved hjelp av insentivordningar kan syte for at eit godt nok prinsipp blir lagt til grunn, slik at midlane ein nyttar til rassikring, kan rekke til å sikre mest mogleg av infrastrukturen i landet.

5. 5

   Stortinget ber regjeringa vurdere om dagens driftskontraktar for vegvedlikehald er gode nok når det gjeld å ta i bruk innovative løysningar som del av sikringa.»

Det vises til dokumentet for nærmere redegjørelse for forslagene.

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Jone Blikra, Kirsti Leirtrø, Nils Kristen Sandtrøen og fra Høyre, Trond Helleland, Erlend Larsen og Charlotte Spurkeland, fra Senterpartiet, Geir Adelsten Iversen, Geir Inge Lien og lederen Erling Sande, fra Fremskrittspartiet, Morten Stordalen og Frank Edvard Sve og fra Sosialistisk Venstreparti, Mona Fagerås, viser til representantforslaget fra stortingsrepresentantene Liv Kari Eskeland, Helge Orten, Olve Grotle og Aleksander Stokkebø om økt fokus på og nye løsninger for rassikring av infrastruktur. Representantforslaget omhandler flere tiltak for rassikring av riks- og fylkesveier samt jernbaneinfrastruktur. Komiteen mener det er viktig å prioritere rassikringsarbeidet på norske veier, og forslagsstillerne løfter flere viktige problemstillinger. Komiteen er opptatt av å trygge norsk transportinfrastruktur og å få mest mulig ut av ressursene som brukes på feltet, til gode for flest mulig av de som bruker norske veier.

Komiteen viser også til departementets svarbrev av 17. februar 2022. Brevet følger som vedlegg til denne innstillingen. I svarbrevet knytter statsråden arbeidet med det som er beskrevet i forslaget, blant annet skredsikringsplan og skredfaktorkriteriene, opp mot arbeidet med NTP 2022–2033 og Statens vegvesens gjennomføringsplan som ble fremlagt 8. februar 2022. Statsråden peker også på at Statens vegvesen i arbeidet med en eventuell nasjonal gjennomføringsplan for fylkesveiene er bedt om å samarbeide med fylkeskommunene og Kommunenes sentralforbund.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet, viser til Hurdalsplattformen, hvor Arbeiderparti–Senterparti-regjeringen vil øke satsingen innen ras- og skredsikring. Hurdalsplattformen slår fast at stat og fylkeskommune gjennom en forpliktende plan skal samarbeide om å sikre de mest utsatte strekningene. Mange steder i landet går veien til jobb og skole på rasfarlige strekninger, og rasstengte veier hindrer folk og næringsliv i å komme fram flere ganger i året. Flertallet synes det er positivt at også flere partier ser de store behovene og ønsker å gjøre noe med dem.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at varmere klima fører med seg et uforutsigbart værmønster der flom og skred, skogbranner, jorderosjon, steinsprang og tørke vil forekomme oftere. Samfunnssikkerheten utfordres, og tilgangen på livsviktige naturressurser trues. Behovet for klimaforebygging og klimatilpasning er stort og økende.

Et tredje flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet og Fremskrittspartiet, merker seg at det er et pågående arbeid med nasjonal skredsikringsplan på riksvegnettet.

Et fjerde flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til målet om å styrke klimaberedskapen. Dette flertallet viser videre til budsjettforliket for 2022 mellom Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, der midlene til rassikring ble økt med 130 mill. kroner sammenlignet med Solberg-regjeringens forslag. Dette flertallet viser til at av 130 mill. kroner til ras- og skredsikring gikk halvparten til Lovraeidet-Rødsliane og det øvrige blir delt likt mellom ras- og skredsikring av riks- og fylkesveier med høy eller middels skredfaktor.

Medlemene frå Høgre og Framstegspartiet merkar seg vidare at den nasjonale skredsikringsplanen for riksvegnettet er tenkt å vera ei samanstilling av gjeldande planar, men meiner at det i dette arbeidet også må gjerast ei vurdering av mellom anna sikringsnivå.

Komiteen merkar seg at det for fylkesvegar vert lagt opp til eit møte med KS og fylkeskommunane for å diskutere ein eventuell nasjonal gjennomføringsplan for fylkesvegnettet. Komiteen meiner at det er minst like viktig å få ein overordna nasjonal plan for fylkesvegar som det er å få ein slik plan på plass for riksvegnettet, noko som kan påverke den nasjonale nøkkelen for tildeling av rassikringsmidlar til fylkeskommunane. Det er difor svært viktig at premissa for dette arbeidet vert godt forankra hjå fylkeskommunane.

Komiteen fremjar deifor følgjande forslag:

«Stortinget ber regjeringa sette fortgang i arbeidet med å få utarbeidd heilskaplege nasjonale ras- og skredsikringsplanar som omfattar alle skredpunkt med høg og middels skredfare, både for riksvegnettet og for fylkesvegnettet. Planane skal vera ferdige før utgangen av 2023.»

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti fremmer i tillegg følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at den helhetlige nasjonale ras- og skredsikringsplanen inneholder en tidfestet gjennomføringsplan med mål om å rassikre alle registrerte skredpunkt på riks- og fylkesveg med høy og middels skredfaktor.»

Komiteen er glad for at det er teke tak i problematikken kring skredfaktorkriteria, og opplever at departementet ser utfordringane som har vore peika på frå dei skredutsette fylkeskommunane. Komiteen forstår det difor slik at det vert vurdert om det skal gjerast endringar i skredfaktormodellen. Komiteen meiner det er bra at ein no gjer vurderingar som bygger på eit framtidssenario for skred i staden for å vera tilbakeskodande med omsyn til tidlegare frekvens på skred. Klimaendringar og nye føresetnader gjer det naudsynt å ha ei slik tilnærming. Vidare ser komiteen det som positivt at det vert lagt til rette for å skildre to ulike sikringstiltak med tilhøyrande kostnads- og sikringsnivå. Dette kan gje rom for å få gjennomført fleire tiltak til same kostnad utan at det går ut over tryggleiken til dei som nyttar vegane. Vidare merkar komiteen seg at Statens vegvesen ser at det er manglar ved reknemodellen, og at ein no er i gong med å sjå på korleis denne kan forbetrast. Det er viktig at fylkeskommunane blir trygge på dei kriteria som vert lagde til grunn for dette arbeidet, og at dei er godt involverte i prosessen.

Medlemene frå Høgre, Framstegspartiet og Sosialistisk Venstreparti fremjar på bakgrunn av dette følgjande forslag:

«Stortinget ber regjeringa følgje opp arbeidet som vert utført av Statens vegvesen i samband med skredfaktormodellen, og at alle relevante prosjekt vert vurderte basert på to sikringsnivå med tilhøyrande tiltak og kostnadsanalysar. Vidare ber Stortinget regjeringa syte for at fylkeskommunane vert godt involverte i arbeidet.»

Komiteen er glad for at departementet deler vårt ønske om å etablere eit innovasjonsprogram for utvikling av skredsikring, og merkar seg vidare at Statens vegvesen har fleire spanande prosjekt på gang innan dette området. Komiteen merkar seg også at det i næringsliv og akademia vert sett på mogelege alternative løysingar som har innovasjonspotensial i seg for dette området.

På bakgrunn av dette fremjar difor medlemene frå Høgre, Framstegspartiet og Sosialistisk Venstreparti følgjande forslag:

«Stortinget ber regjeringa utarbeide eit innovasjonsprogram for skredsikring. Programmet bør støtte alternative løysingar og nivå innan skredsikring, på både fylkes- og riksvegar, og femne om alt frå enkel skredovervaking til tunge infrastrukturtiltak.»

Desse medlemene merkar seg korleis dagens driftskontraktar og driftsentreprenørar for skredsikring er knytte opp mot spesialiserte firma med skredkompetanse saman med skredekspertar i Statens vegvesen eller fylkeskommunane. Vidare merkar desse medlemene seg at dersom ein vel å ta i bruk ny teknologi, trengs det differensiert og spesialisert kompetanse hjå eigar av systema, og at dette igjen krev driftskontraktar med ulike spesialiserte firma i tillegg til dei ordinære driftskontraktane. Desse medlemene meiner likevel det kan vera noko å hente på tidleg involvering av entreprenørar ved utforming av kontraktar for å sikre at kompetansen som sit i entreprenørleddet, kan utnyttast maksimalt, og at ikkje kriteria i kontraktsutlysinga legg hinder for innovasjon og nytenking. Desse medlemene merkar seg at det er store skilnader på pris for enkelte kontraktsutlysingar, og ser det hadde vore ein føremon om tildelingskriteria vart evaluerte med bakgrunn i erfaringar ein har gjennom dei siste utdelte kontraktane. Vidare meiner desse medlemene at det er verdt å legge vekt på produkt og innovasjonar som raskt kan kome på plass på rasutsette stader, som sikrar norsk verdiskaping, og ikkje minst; som reduserer eksponeringstid og gjer jobben tryggare for dei som skal utføre sikringsarbeidet. Det er i tillegg viktig å vektlegge produkt som gir minimal trafikkstans under utføring av sikringsarbeida.

Desse medlemene fremjar difor følgjande forslag:

«Stortinget ber regjeringa vurdere om dagens driftskontraktar for vegvedlikehald er optimale med tanke på tidleg involvering, og opne nok slik at ein kan ta i bruk innovative løysingar. Det bør i denne samanhengen vurderast om det kan vera formålstenleg med auka bruk av insentivordningar som del av driftskontraktane.»

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til det svært store behovet for rassikring av veier i hele landet. De ulike raspunktene er godt dokumentert og kartlagt i alle fylker, på både riks- og fylkesveier. Ny kunnskap og teknologi samt nedbørsutvikling er likevel med på å gjøre det nødvendig med ny kartlegging og gjennomgang.

Disse medlemmer viser til at dagens kriterier har betydelig sårbarhet og kan slå feil ut, spesielt i områder med lavt trafikkgrunnlag, men svært høy rasrisiko. Rassikring har tradisjonelt vært kostbare prosjekter, da de sjelden er mulige uten en totalsikring av skredområdene.

Disse medlemmer viser til at det i dag finnes svært kompetente skredmiljøer i Norge. NVE ved fjellskredsenteret på Stranda og i Nordnes har samlet noe av verdens beste kompetanse på skredsikring – kompetanse som kan benyttes mye mer aktivt i skredsikring av veinettet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at teknologien for overvåkning eksempelvis kan brukes på veistrekninger som av ulike grunner ikke kan skredsikres med tunell, men som likevel har verdi som gjør at de må opprettholdes. Eksempel på dette er fv. 63 Trollstigen i Rauma kommune – med om lag 1 million turister årlig kan selvsagt ikke denne veien legges i tunell. Her må ny teknologi og innovasjon aktivt tas i bruk, som overvåkning av fjellsiden og andre tiltak som kan settes inn ved behov.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at det også er behov for å trappe opp arbeidet med forebygging og varsling, i tråd med innspill fra nasjonal rassikringsgruppe.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen opprette en insentivordning for utredning, installering og drift av forebyggende skredkontrollanlegg og varslingssystemer.»

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at det i 2019 er kartlagt et finansieringsbehov på over 70 mrd. kroner for å rassikre de farligste riks- og fylkesveistrekningene i Norge. Dette medlem viser til at finansieringstakten i dag er altfor lav, og holder på ingen måte tritt med utfordringene eller klimaendringer som gir mer ekstremvær. Dette medlem mener at dersom man ikke starter en betydelig opptrapping av midlene snarest, vil næringsliv, eksport og befolkning rammes hardt, og man vil tvinges til å leve med en sterk utrygghet ute i Distrikts-Norge. Dette medlem mener derfor regjeringen må sørge for å prioritere rassikring i veiporteføljen framover. Dette medlem mener det er viktig å få på plass skredsikring av veier med høy og middels skredfare. Dette medlem mener det er viktig å sikre en nasjonal koordinering av arbeidet med en helhetlig ras- og skredsikringsplan for både riks- og fylkesveier. Dette medlem peker på at det også er viktig for å sikre enhetlig registrering. Dette medlem mener det haster å komme i gang med dette arbeidet, og at fylkeskommunene må inviteres inn i arbeidet før sommeren 2022.