Representantforslag om et grønt luftfartsprogram for å legge til rette for utvikling, testing og implementering av null- og lavutslippsteknologi for luftfart i Norge

Parisavtalen krever at luftfarten reduserer sine utslipp for å møte fremtidige krav til transport. Stortinget bør bidra til at norsk luftfartsindustri er med på å lede utviklingen. Det er mange flyplasser i Norge som ligger relativt nær hverandre i distanse. Norge har markert seg internasjonalt som et foregangsland innenfor elektrifisering av personbiler og skipstrafikk, noe som styrker landets muligheter for å etablere en testarena for nullutslippsfly. Norge har geografien, kompetansen og innovasjonskraften som skal til for å greie dette.

Det foregår en rask utvikling av fly som enten har nullutslipp eller lavt utslipp av klimagasser. Det blir forsket på både helelektriske og hybride fremdriftsløsninger. Disse flyene trenger gode testarenaer og luftrom hvor de kan operere uforstyrret. Norge kan tilby luftrom med lav trafikktetthet, i tillegg til vær- og temperaturforhold som utfordrer den teknologiske utviklingen. Norges utfordrende klima er et kvalitetsstempel for fly som gjennomfører tester i landet.

Økt elektrisk fremdrift og bruk av hydrogen eller ammoniakk som drivstoff er alternativer for en mer bærekraftig luftfart. Norsk industri bør inviteres med i et samarbeid for å utvikle ny og banebrytende teknologi som vil få stor betydning for fremtidens luftfartsindustri. Norge som testarena for nullutslippsfly vil i tillegg bidra til at landet får en internasjonal rolle i et større utviklingsarbeid.

Teknologiutvikling vil i tillegg til å bidra til reduserte klimagassutslipp være med på å skape nye arbeidsplasser innenfor industri og banebrytende teknologi. Dette er fremtidige arbeidsplasser Norge trenger. Teknologien er beslektet med områder hvor Norge har mye kompetanse allerede.

Det er mange funksjoner og innovasjoner tilknyttet fly som også må på plass innenfor luftfarten. Det er nå man har muligheten til å ta grep om hele verdikjeden. Det skal utvikles regelverk, prosedyrer, energisystemer, infrastruktur og rutiner for håndtering av fly og tilhørende systemer. Gjennom å ta på seg ledertrøya vil Norge bidra til å bygge kunnskap og skape arbeidsplasser.

De første helelektriske flyene beregnet på passasjertransport nærmer seg å bli klare for uttesting. Småfly har allerede vært i luften. Helelektriske fly ble første gang vist i Norge i 2016.

NOU 2019:22 Fra statussymbol til allemannseie – norsk luftfart i forandring skisserer en rekke forhold i Norge og ved det norske luftfartsmarkedet som kan trekke i retning av at Norge kan være en arena for tidlig utvikling og introduksjon av lav- og nullutslippsfly for kommersiell passasjerflygning.

Norge har:

• et unikt nettverk av kortbaneflyplasser,

• mange innenriks flyruter med lavt passasjergrunnlag, som går over så korte distanser at de er velegnet for de første elektriske flyene, som forventes å ha begrenset rekkevidde,

• politiske ambisjoner om omstilling til lav- og nullutslippsløsninger i transportsektoren generelt, og ønske om introduksjon av elektriske fly i kommersiell passasjerflygning spesielt,

• et behov for å bytte ut flyflåten på kortbanenettet innen ca. 2030,

• erfaring med elektrifisering av bilparken og innen maritim sektor,

• motiverte markedsaktører,

• tilgjengelig fornybar energi.

I tillegg til poengene skissert i NOU-en kan man tilføye faktorer som at:

• Norge er internasjonalt anerkjent som arena for elektrifisering,

• Norge er et land som er avhengig av luftfart, og hvor luftfarten er en viktig del av infrastrukturen,

• norsk kortbaneflygning er internasjonalt anerkjent,

• Avinor, Widerøe, SAS, Norges luftsportforbund og miljøstiftelsen Zero har vist sin interesse for å samarbeide og delta i utvikling av nullutslippsfly gjennom sitt innkjøp av et elfly. Norwegian, NHO med flere inviterer til et klimapartnerskap,

• Norges FOT-ruter kan være et insentiv for teknologiutvikling gjennom statens innkjøpsmakt,

• det norske klimaet er utfordrende å fly i. Den flyprodusenten som behersker norsk klima, vil få høy internasjonal anerkjennelse,

• Norges medlemskap i Det europeiske byrå for flysikkerhet (EASA) gjør at landet følger felleseuropeiske regler.

I Nasjonal transportplan 2022–2033 står det blant annet at man skal:

• være tett koblet på teknologiutviklingen internasjonalt, gjennom kontinuerlig kunnskapsinnhenting, pilotering av teknologi og internasjonalt samarbeid,

• gjøre det attraktivt å anvende Norge som arena for testing av nye teknologiske løsninger i transportsektoren, blant annet av autonome framkomstmidler på vei, skinner, til sjøs og i luften, og av null- og lavutslippsløsninger innen alle transportformer,

• gjøre det enkelt og attraktivt for innovatører å benytte Norge som en arena for testing og utvikling av lav- eller nullutslippsfly,

• gjøre det attraktivt å anvende Norge som arena for testing av nye teknologiske løsninger i transportsektoren.

Avinor og Luftfartstilsynet utviklet i 2020 et forslag til program for innfasing av elektrifiserte fly i Norge. Programmet heter Forslag til program for introduksjon av elektrifiserte fly i kommersiell luftfart, og her står det bl.a.:

«Norges avhengighet av luftfart, rikelig tilgang på fornybar elektrisitet, et unikt kortbanenett, aktive og interesserte aktører og politisk vilje til å elektrifisere transportsektoren, medfører at Norge er velegnet og anerkjennes som et meget interessant testområde og første marked for elektrifisering av luftfarten.

Dersom Norge ikke tar grep og går foran er det dessuten en risiko for at null- og lavutslippsflyene som utvikles ikke blir tilpasset norske vinterforhold og rullebanelengdene på kortbanenettet.»

I programmets tilråding står følgende:

«For å ivareta og videreutvikle nullutslippsprogrammet etableres det en internasjonal arena/et senter i Norge for utvikling, testing og implementering av null- og lavutslippsteknologi for luftfart. Dette organiseres virtuelt eller fysisk og skal være en arena for samarbeid mellom aktører på forskjellige områder (fly, motor, batterier, flyselskap, flyplass, myndigheter, forskningsmiljøer mv.) og andre interessentgrupper. Det må etableres klare kriterier for deltakelse og en modell for finansiering av senteret der både brukere, leverandørindustri, virkemiddelaktører og myndigheter bidrar. Det bør også lages klare vurderingskriterier for utvelgelse av tiltak som skal kunne motta støtte. Senteret skal legge til rette for effektiv innovasjon og organiseres med mulighet for både europeisk og nasjonal involvering og støtte.»

Alt dette betyr at Norge kan og bør være et interessant marked for utprøving av ny teknologi i en tidlig fase. Det er viktig at det etableres kontakt med aktuelle flyprodusenter for å få dem til å se til Norge. Dersom man etablerer Norge som en internasjonal arena, vil en også sikre at teknologien tilpasses norske forhold og behov.

Ifølge NOU 2019:22 er det behov for å bytte ut flyflåten på kortbanenettet innen ca. 2030. Innfasing av nye flytyper tar vanligvis flere år, samtidig som det tar flere år før lavutslippsfly er sertifiserte og godkjente for bruk på kortbanenettet. Norge har med andre ord en stor interesse av at det utvikles nullutslippsfly som tilfredsstiller landets behov. Et tydelig norsk engasjement kan legge til rette for at man får nye og moderne fly egnet for norske forhold innen 2030.

Det er mange ulike metoder for å få Norge på kartet over utviklingen av nullutslippsfly. Bransjen peker på at et program for grønn luftfart kan være med på å få det til. Andre metoder kan være å utvikle et testsenter for elektriske fly eller å opprette et innovasjonssenter for grønn luftfart.

Regjeringen har startet arbeidet med en nasjonal luftfartsstrategi, etter Stortingets vedtak. Det er naturlig at denne meldingen også omhandler grønn luftfart. Det haster imidlertid å få på plass en nasjonal satsing for å legge til rette for innovasjon og utvikling med Norge som internasjonal arena. En rekke næringslivsaktører tilknyttet luftfarten frykter at det blir for lenge å vente til luftfartsprogrammet i meldingen er ferdig behandlet. De mener det haster med en plan som legger til rette for at aktuelle aktører setter seg sammen rundt et bord for sammen å finne gode løsninger.

Norges vindu for å ta en plass i denne utviklingen internasjonalt er forholdsvis kort. Man er derfor avhengig av rask framdrift.

I dokumentet fremmes følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme en sak for Stortinget med forslag til et grønt luftfartsprogram.»

Det vises til dokumentet for nærmere redegjørelse for forslaget.

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Jone Blikra, Kirsti Leirtrø, Nils Kristen Sandtrøen, fra Høyre, Kristin Ørmen Johnsen, Erlend Larsen og Charlotte Spurkeland, fra Senterpartiet, Geir Adelsten Iversen, Geir Inge Lien og lederen Erling Sande, fra Fremskrittspartiet, Morten Stordalen og Frank Edvard Sve, og fra Sosialistisk Venstreparti, Mona Fagerås, viser til representantforslaget fra stortingsrepresentantene Trond Helleland, Liv Kari Eskeland, Erlend Larsen, Erlend Svardal Bøe, Bård Ludvig Thorheim og Aleksander Stokkebø om et grønt luftfartsprogram for å legge til rette for utvikling, testing og implementering av null- og lavutslippsteknologi for luftfart i Norge.

Komiteen viser til at regjeringen tar sikte på å legge frem en luftfartsstrategi i løpet av høsten 2022. Komiteen viser også til departementets svarbrev av 22. februar 2022. Brevet følger som vedlegg til denne innstillingen. I svarbrevet skriver statsråden at regjeringen vil legge til rette for rask innfasing av lav- og nullutslippsteknologi i norsk luftfart, og at utvikling og testing av lav- og nullutslippsfly i Norge vil være et viktig tema for strategien.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, er opptatt av å finne grønne løsninger for luftfarten som kan bidra til å nå klimamålene og bidra til grønn næringsutvikling.

Flertallet viser til at luftfarten står for betydelige klimagassutslipp, og at det er avgjørende å kutte disse utslippene for at vi skal nå klimamålene våre. Flertallet peker på FNs 6. delrapport, som understreker viktigheten av å kutte utslipp så fort som mulig og utvikle teknologiene vi trenger for å bli helt utslippsfrie. Flertallet viser til at vi må gjennom en stor omstilling på få år for å unngå de verste konsekvensene av menneskeskapte klimaendringer. Luftfarten blir intet unntak.

Flertallet viser til at Norge har komparative fortrinn for å bli ledende i verden for omstilling av luftfarten til nullutslippssamfunnet. Flertallet peker på at dersom Norge tar en ledende rolle, kan vi skape tusenvis av nye arbeidsplasser, med høy verdiskaping. Flertallet understreker at dette vil kreve et solid løft og satsing fra myndighetene, i tett samarbeid med næringslivet.

Flertallet merker seg at blant annet Widerøe har etterlyst en kraftigere satsing på elfly i Norge, og særlig på kortbanenettet. Flertallet mener derfor det er avgjørende at staten stiller krav og signaliserer at det er et marked for elfly i Norge.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, mener at når det ikke kan stilles krav om elfly fra start, må det stilles krav til innfasing i anbudsperioden så snart teknologien er på plass. Dette flertallet imøteser at regjeringen kommer tilbake til Stortinget om dette i forbindelse med luftfartsstrategien.

Dette flertallet mener regjeringen også bør implementere krav til utslippskutt i forbindelse med reiser for offentlig ansatte.

Dette flertallet viser til at regjeringen vil at driften av landets flyplasser skal være fossilfri innen 2030, og legge til rette for at all innenriks flytrafikk blir utslippsfri. Dette flertallet viser til at regjeringen har varslet at det skal etableres en storstilt satsing på norsk bioenergi og avansert biodrivstoff i transportsektoren, og at det skal legges frem en plan for en helhetlig og industriell verdikjede for bruk av norske bioressurser.

Dette flertallet viser videre til at staten hjelper til med utviklingen av hydrogen gjennom en lang rekke virkemiddel, blant annet gjennom CO₂-avgift og deltakelse i EU sitt klimakvotemarked, støtte til forsking, utvikling og demonstrasjon, støtte til etablering av knutepunkt og infrastruktur, og gjennom å stille krav i offentlige innkjøp. Dette flertallet viser til at i budsjettet for 2022 er satsingen på hydrogen ytterligere forsterket.

Et tredje flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet, viser til departementets svarbrev der det framkommer at arbeidet med luftfartsstrategien prioriteres, og ambisjonen er å trekke opp linjene for bærekraftig luftfart i økonomisk, sosial, klima- og miljømessig og geografisk forstand. Strategien skal redegjøre for eksisterende tiltak og virkemidler for å kutte utslipp i luftfarten. Dette flertallet viser til at det for å sikre en helhetlig luftfartsstrategi skal vurderes om det er behov for nye statlige luftfartsspesifikke tiltak og virkemidler. Luftfartsstrategien vil eventuelt beskrive hvordan disse kan innrettes. Utvikling og testing av lav- og nullutslippsfly i Norge vil være et viktig tema her.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet merker seg i statsrådens svar til komiteen at regjeringens ambisjon er å la bærekraftig luftfart bli et underkapittel i den planlagte stortingsmeldingen om luftfartsstrategi. Disse medlemmer er av den oppfatning at et grønt luftfartsprogram fortjener å stå på egne ben for å tydeliggjøre en offensiv satsing på et nødvendig teknologisk skifte.

Disse medlemmer merker seg at representantforslaget har utløst 15 høringssvar fra en rekke ulike organisasjoner, næringsaktører og forskningsinstitusjoner. Nær samtlige har støttet forslaget om at det bør utarbeides et eget grønt luftfartsprogram. Flere understreker at Norge har store muligheter til å delta i den teknologiske utviklingen, men at vinduet er i ferd med å lukkes. Miljøstiftelsen Zero oppsummerer mange av høringsinnspillene og sier følgende:

«Som forslaget påpeker er Norges vinduet for å ta en slik posisjon relativt kort, og det haster. Zero ser det derfor som positivt å få etablert et grønt luftfarts program før luftfartstrategien er klar, og så ta det inn i strategien når denne kommer.»

Komiteens medlemmer fra Høyre og Sosialistisk Venstreparti mener det må være et mål at kortbanenettet skal være utslippsfritt innen 2030.

Disse medlemmer viser til Widerøes administrerende direktør Stein Nilsens uttalelser om at

«Vi har fem–sju år på oss for å løse elektrifisering av kortbanenettet i Norge. Greier vi det ikke, står kortbanenettet, slik vi kjenner det, i fare. Widerøe må bytte ut mesteparten av dagens flåte innen 2030. Er ikke elflyene klare, kan det få store konsekvenser for tilbudet i distriktene.»

Komiteens medlemmer fra Høyre oppfatter at høringsinnspillene kan oppsummeres langs fire akser:

• Behovet for omstilling til mer miljøvennlig luftfart

• Teknologisk og operativ utvikling

• Mulighetsrommet for norsk næringsliv

• Rammebetingelsene som skal til for å lykkes med grønn omstilling

Behovet for omstilling til mer miljøvennlig luftfart

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, merker seg innspillet fra NHO Reiseliv, som blant annet skriver at en utslippsfri reise kan være med på å gjøre Norge ekstra attraktivt som fremtidig reisemål.

Komiteens medlemmer fra Høyre merker seg videre høringssvarene som understreker behovet for å realisere våre regionale, nasjonale og internasjonale målsettinger om lavutslippssamfunnet, og slik bidra til at Norge når sine internasjonale klimamål. Flere, deriblant «Lofoten 2030 – De grønne øyene», påpeker at et grønt luftfartsprogram vil være en betydelig pådriver for å nå disse målsettingene.

Teknologisk og operativ utvikling

Komiteen merker seg høringsinnspillet fra Elfly- gruppen, en aktør som arbeider med å utvikle elfly. De understreker i sitt innspill betydningen av et godt samarbeid mellom teknologiutviklere, kommersielle aktører, lovgiver og den offentlige forvaltningen. Utviklere må oppleve et godt samarbeid med offentlige instanser dersom de skal lykkes med ambisjonen om å ha elektriske fly på rutenettet vårt innen 2030. Luftfartstilsynet har et særlig ansvar for å være behjelpelige med regler for blant annet testflygning og sertifisering. Samferdselsdepartementet må stille klare krav til samarbeid mellom offentlige myndigheter og utviklere.

Komiteen merker seg videre høringssvarene som understreker at Norge har et godt utgangpunkt for en teknologisk og operativ utvikling av lavutslippsfly. Sintef påpeker betydningen av at forskning vil bidra til utvikling av nødvendig kunnskap, teknologi, kompetanse og nettverk.

Komiteen merker seg svaret fra Universitetet i Tromsø (UiT), hvor de skriver at det er flere miljøer i Norge som jobber med forskjellige deler av grønn luftfart. Universiteter, private aktører og organisasjoner har hver for seg satsinger som er relatert til utvikling av de teknologiske løsningene, tilretteleggelse av infrastruktur for utskiftning av flyparken og juridiske og økonomiske aspekter ved overgangen til null- eller lavutslippsteknologi. UiT mener at et senter for grønn luftfart vil effektivisere Norges bidrag ved å ta på seg rollen som møtepunkt og fasilitator.

Komiteen merker seg at NHO Luftfart og Norsk Industri mener at klimapartnerskap og innovasjonssentre som knytter luftfartsnæringen, norsk industri og myndighetene sammen, kan utfylle og forsterke fremdriften av nye klimateknologier. Dette kan legge til rette for innovasjon og utvikling med Norge som internasjonal arena.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet og Fremskrittspartiet, merker seg Norwegians høringsinnspill, hvor de minner om at teknologiutvikling, sertifisering og utskiftning av nye flytyper og -drivstoff er tidkrevende, ikke minst som følge av luftfartens strenge krav til testing og sertifisering. Flertallet er kjent med at selv store og erfarne flyfabrikanter som Boeing og Airbus opplever flere år lange forsinkelser når de videreutvikler eksisterende fly, ikke minst som følge av at de utvikler helt ny teknologi. Flere av aktørene som utvikler elfly, har ikke utviklet fly tidligere, noe som gjør deres tidsplaner ekstra sårbare for forsinkelser. Kombinasjonen av uerfarne flyprodusenter og utviklingen av ny teknologi gjør elektrifiseringen av kortbanenettet svært sårbar. Flyselskap bruker vanligvis flere år på innkjøp og innfasing av nye flytyper. Skulle det oppstå forsinkelser i utviklingen av fly ment for å erstatte dagens fly på kortbanenettet, må vi ikke stille oss slik at folk som bor i distriktene, ikke får et godt flytilbud.

Mulighetsrommet for norsk næringsliv

Komiteen merker seg næringslivets sterke ønske om å utvikle norske bedrifters muligheter til å etablere arbeidsplasser i denne sektoren. Det er viktig at Norge kommer i posisjon slik at vi får en andel i verdiskapningen.

Komiteen merker seg at flere av høringsinstansene understreker Norges konkurransefortrinn når det kommer til storskalaproduksjon av lavutslippsdrivstoff, som bærekraftig drivstoff (SAF), biodrivstoff, E-fuel, hydrogen og ammoniakk. Norsk industri har allerede kompetanse og råstoffer til å produsere dette. Flere norske initiativ arbeider med å produsere fremtidens klimavennlige drivstoff i Norge. En satsing på produksjon av bærekraftig drivstoff kan gi Norge et betydelig antall arbeidsplasser og verdiskapning. Foreløpig er denne type drivstoff betydelig dyrere enn fossilt drivstoff. Det er også en begrenset produksjon og etterspørsel. Storskalaproduksjon og tiltak som kan redusere drivstoffprisen, vil være avgjørende for å øke bruken av disse drivstofftypene.

Komiteen merker seg videre at elektriske fly og flymotorer som vil bruke hydrogen og ammoniakk, krever utvikling av helt nye produksjonslinjer som det vil ta mange år å utvikle, teste, sertifisere og sette i produksjon.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet og Fremskrittspartiet, merker seg at Norwegian påpeker at bærekraftig drivstoff bør være en like sentral del av et grønt luftfartsprogram som andre teknologier siden dette kan kutte opptil 80 pst. av livssyklusutslippene. Bærekraftig drivstoff kan blandes inn i opptil 50 pst. av drivstoffblandingen i eksisterende flyflåte allerede i dag.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet merker seg at et grønt luftfartsprogram bør bidra til å sikre et godt kunnskapsgrunnlag for politiske og private investeringsbeslutninger. Gjennom en målrettet politikk kan vi være med på å skape trygghet for at næringslivet tør å satse på forskning og teknologiutvikling. Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg bidro til utviklingen av flere elfly-prosjekter. Det er å håpe at dagens regjering vil fortsette i det samme sporet.

Rammebetingelsene som skal til for å lykkes med grønn omstilling

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, mener at luftfarten står foran en krevende periode med store krav til forskning, utvikling, testing og lange sertifiseringsløp. Dersom man ikke får til dette på en god og effektiv måte, deler disse medlemmer Sintefs bekymring for at luftfarten vil stå igjen med svarteper. Dersom andre transportformer løser sine utslippsutfordringer samtidig som klimaavtrykket fra fly blir for stort, vil det ikke være aksept i befolkningen for utstrakt bruk av fly som transportform.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet merker seg at rammebetingelsene må endres dersom man skal lykkes med grønn omstilling. En av utfordringene er at luftfarten er langt mer internasjonal enn mange andre næringer. Særnorske avgifter og krav som er fordyrende for flyselskaper, kan føre til at de for eksempel tanker opp langt mer drivstoff i utlandet enn de har behov for. Derfor kan ikke Norge kreve større innblanding av det vesentlig dyrere biodrivstoff enn landene rundt oss.

Disse medlemmer er av den oppfatning at høringssvarene understreker hvor viktig det er å utvikle et grønt luftfartsprogram som står selvstendig og på egne ben, slik at satsingen blir tydelig og målrettet. Det er behov for konkrete strategier som samler norske kompetansemiljøer som hver for seg kan bidra til null- og lavutslippsteknologi for luftfarten. Det er behov for virkemidler som løfter klimasatsingen for norsk luftfart på en måte som gjør at næringen opprettholder konkurransekraften internasjonalt. Et grønt luftfartsprogram bør også si noe om hvordan luftfartsnæringen skal ha tilstrekkelig investeringskapasitet til å klare omstillingen med innkjøp av nye fly, opplæring av bakke- og flypersonell og alt som hører med.

Komiteens medlemmer fra Høyre merker seg høringsinnspillene som understreker at norsk luftfart ikke vil makte å løfte store utslippskutt uten forutsigbare rammevilkår. Enkelte av høringsinstansene mener at dagens rammebetingelser ikke gir tilstrekkelige incitamenter for grønn omstilling. Et grønt luftfartsprogram må legge klare føringer for luftfartens rammevilkår, slik at flyselskapene opplever den samme motivasjonen til å kjøpe inn mer miljøvennlige fly eller drivstoff, som har fått folk til å kjøpe miljøvennlige biler. En metode kan være at nasjonale særavgifter anvendes til å finansiere nye, men foreløpig mer umodne klimateknologier. Et eksempel som Widerøes Flyveselskap prøver ut, er å få utviklet et nasjonalt produsert bærekraftig flydrivstoff (SAF), hvor oppskalering og kommersialisering av produksjonen kan oppnås gjennom økonomiske incentivordninger tilsvarende NO_x-fondet.

Disse medlemmer mener at man gjennom et grønt luftfartsprogram kan gjennomgå virkemiddelbruken som er nødvendig og fornuftig for å lykkes med en grønn omstilling.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet fremmer på dette grunnlag følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme en sak for Stortinget med forslag til et grønt luftfartsprogram.»

Komiteen mener det er viktig å legge til rette for teknologiutvikling og testing innen lav- og nullutslippsteknologi i luftfarten. Komiteen er enig i at dette må gjøres helhetlig gjennom at det utvikles regelverk, prosedyrer, energisystemer, infrastruktur og rutiner for håndtering av fly og tilhørende systemer.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, vil trekke fram de store mulighetene Norge har for å ta en lederrolle innen elektrifisering av luftfarten, dette på grunn av egnede avstander, et omfattende kortbanenett og god erfaring fra elbilsektoren. I de internasjonale utredningene som er gjort om klimanøytral luftfart, er en av de viktigste konklusjonene at innfasingen bør starte på regionale flyplasser med et passende trafikkmønster (korte og mellomlange distanser). Kortbanenettet i Norge, som i dag i hovedsak opereres av Widerøe, er spesielt godt egnet for utprøving av flyruter operert med for eksempel elektriske fly.

Flertallet fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at det stilles krav i anbudene om bruk av lav- og nullutslippsteknologi på kortbanenettet så snart det er teknologisk mulig.»

«Stortinget ber regjeringen utrede flere virkemidler for å redusere utslippene fra innenriks og utenriks luftfart og komme tilbake til Stortinget med forslag til virkemidler i forbindelse med luftfartsstrategien.»

«Stortinget ber regjeringen støtte etablering av sentrale forsknings- og utviklingsfunksjoner via et eget senter for klimanøytral regional luftfart i Norge.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet lenge har markert seg som positive til teknologiutvikling i luftfarten. NTP 2018–2029, som ble lagt frem med Fremskrittspartiet i Samferdselsdepartementet, inkluderte tilrettelegging for slik forskning og utvikling. Daværende samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen belyste de positive sidene ved utviklingen av lav- og nullutslippsfly da han var passasjer i Norges første elfly i 2018.

Disse medlemmer mener samtidig det er viktig å påpeke at utviklingen av elfly har en lang vei å gå før de har potensial til realistisk å kunne erstatte dagens konvensjonelle fly. Disse medlemmer ser på teknologiutviklingen som et grønt luftfartsprogram legger til rette for, som et positivt tilskudd til videreutviklingen av bransjen. Programmet er ikke et tiltak for utslippskutt på kort sikt og må heller ikke være et påskudd for å innføre negative tiltak for å oppnå utslippskutt.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fastsette et mål om fullelektrifisering av kortbanenettet innen 2030.»

Dette medlem understreker at Norge allerede ligger bakpå med å få til tilstrekkelige utslippskutt i luftfarten for at vi skal nå klimamålene våre. Dette medlem mener derfor det er viktig at vi raskt får på plass flere virkemidler for å få fortgang på omstillingen, og at pengebruken vris fra forurensende virksomhet til miljøvennlige alternativer.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen stanse Avinors bonusordninger til nye langdistanseruter og flyselskap som har passasjervekst. Stortinget ber også regjeringen utrede hvorvidt disse pengene istedenfor kan brukes på omstilling av luftfarten.»

Dette medlem viser til høringsinnspillene fra Lofoten2030 – De grønne øyene og Bodø Lufthavnutvikling, som ønsker å skape et forpliktende pilotområde for uttesting, samt utvikling av nye flytyper mellom for eksempel Bodø og Lofoten – De grønne øyene, samt i Nord-Norge. Gjennom tett samhandling på tvers av sektorer, bransjer og samfunnslag og i mer enn 200 arbeidsmøter har partnerne forpliktet seg til å jobbe målrettet for å utvikle Lofoten til å bli en helhetlig lavutslippssone skreddersydd for grønn transport og bli et foretrukket test- og utviklingsområde for nullutslipps transportteknologi og smarte løsninger. Dette er spennende satsinger som bør få nasjonal oppmerksomhet og støtte.

Dette medlemvil trekke frem at Bodø er spesielt godt egnet for å bli et sentrum for utprøving og innfasing av nullutslippsteknologi, med de sterke luftfartsfaglige aktivitetene og aktørene som allerede er etablert her. Dette vil være helt i tråd med anbefalingene fra Qualeutvalget (NOU 2019:22) om et slikt testsenter i Nord-Norge og Luftfartstilsynets og Avinors mål om å etablere en innovasjonsarena for null- og lavutslippsluftfart.