Representantforslag om å sikre økt norsk gasseksport

Landene i Europa står nå overfor en langt mer utfordrende geopolitisk situasjon etter Russland sin invasjon av Ukraina. Dette får utslag på flere viktige områder i det europeiske samfunnet, slik som energiforsyningen, hvor en i dag har en sterk avhengighet til Russland.

Forslagsstillerne er opptatt av å ta grep for å motvirke denne sårbarheten, og vil at Norge skal ha en offensiv satsing på gass i tiårene som kommer. I en tid der flere europeiske land avvikler regulerbar energi og gjør seg mer avhengige av russisk gass, bør Norges mål tvert om være å øke energiproduksjonen og styrke rollen som pålitelig leverandør av olje og gass til kontinentet. EUs nylige vedtak om å klassifisere investeringer i naturgass som grønne, og den siste utviklingen i Europas holdning til Russland, illustrerer i tillegg at det vil være betydelig etterspørsel etter norsk naturgass i landets viktigste eksportmarked i lang tid fremover.

Leting etter olje og gass i umodne deler av norsk sokkel har siden 1965 blitt organisert gjennom utlysninger av nummererte konsesjonsrunder. De siste årene har disse rundene blitt utlyst annethvert år. Selskapene på norsk sokkel har dermed fått nødvendige tillatelser til å lete i områder der geologien er mindre kjent, men der funnene ofte har vært betydelige. Resultatet har vært nye arbeidsplasser, teknologiutvikling, høy verdiskapning og milliardinntekter til det norske velferdssamfunnet.

I sin ressursrapport viser Oljedirektoratet til at produksjonen i 2040 kun vil være på 30 prosent av dagens nivå uten tilførsel av nye ressurser. De feltene som i dag er i produksjon, vil i tillegg bli mindre lønnsomme over tid. Over halvparten av olje- og gassressursene på norsk sokkel ligger fortsatt under havbunnen, og rundt 40 prosent av de uoppdagede ressursene ligger i områder som fremdeles ikke er åpnet for petroleumsvirksomhet.

I budsjettenigheten for 2022 mellom Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble det klart at 26. nummererte konsesjonsrunde, som etter planen skulle gjennomføres i 2022, har blitt utsatt på ubestemt tid av partiene på tross av at regjeringen i Hurdalsplattformen slår fast at den norske olje- og gassnæringen skal utvikles og ikke avvikles.

Forslagsstillerne er sterkt bekymret for konsekvensene dette vedtaket kan ha for fremtidige investeringer og nye funn på norsk sokkel, og mener vedtaket i praksis er første steg i en avviklingsprosess av petroleumsnæringen. At de nummererte konsesjonsrundene utsettes på ubestemt tid, skaper i tillegg forvirring rundt rammevilkårene og truer viktige prinsipper om forutsigbarhet for næringen.

Forslagsstillerne mener derfor at regjeringen må utlyse 26. nummererte konsesjonsrunde, og dermed gjenoppta den eneste muligheten næringen har for å lete etter olje og gass i umodne deler av norsk sokkel.

I dokumentet fremmes følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utlyse 26. nummererte konsesjonsrunde på norsk sokkel så snart som mulig, og senest innen utgangen av 2023.»

Det vises til dokumentet for nærmere redegjørelse for forslaget.

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Mani Hussaini, Tom Kalsås, Stein Erik Lauvås, Linda Monsen Merkesdal og lederen Marianne Sivertsen Næss, fra Høyre, Nikolai Astrup, Bård Ludvig Thorheim, Ove Trellevik og Mathilde Tybring-Gjedde, fra Senterpartiet, Siv Mossleth, Ole André Myhrvold og Gro-Anita Mykjåland, fra Fremskrittspartiet, Terje Halleland og Marius Arion Nilsen, fra Sosialistisk Venstreparti, Lars Haltbrekken og Birgit Oline Kjerstad, fra Rødt, Sofie Marhaug, fra Venstre, Ola Elvestuen, fra Miljøpartiet De Grønne, Une Bastholm, og fra Kristelig Folkeparti, Kjell Ingolf Ropstad, viser til Representantforslag 123 S (2021–2022) om å sikre økt norsk gasseksport.

Komiteen viser til olje- og energiminister Terje Aaslands svarbrev av 14. mars 2022.

Komiteen viser til at 2021 var et urolig år i verdens energimarkeder. 2022 har brakt med seg ytterligere uro og usikkerhet på grunn av Russlands militære angrep på Ukraina. Flere europeiske land frykter for energiforsyningen og ser seg nå om etter alternativer til russisk gass.

Komiteen mener IEAs plan svarer både på den akutte situasjonen Europa står i nå, samtidig som den peker en tydelig vei mot det grønne skiftet.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne, viser til at rundt 40 pst. av all gassimporten til EU har kommet fra Russland. IEA, Det internasjonale energibyrået, har en klar målsetting om at gass fra Russland skal erstattes av annen gass. Flertallet viser til at byrået nylig har gått ut med en tipunktsplan for å møte den nye energisituasjon på kort og lang sikt. Oppsummert sier IEAs plan at EU ikke skal inngå nye gasskontrakter med Russland. Innen utgangen av 2022 utløper gasskontrakter på 15 milliarder kubikkmeter, noe som gir EU muligheten til å starte med å skaffe seg alternativ gass, samt at EU også kan øke importen av nedkjølt flytende gass (LNG).

Flertallet registrerer at selv om EU går i gang med omfattende utbygging av fornybar kraft, vil behovet for gass være til stede i flere tiår enda. Norge kan bidra til å trygge Europa nå som energisikkerheten står på spill. Samtidig vil samarbeidet med EU om framtidas industri- og energiløsninger, blant annet med satsing på blått og grønt hydrogen og CCS, være helt avgjørende i den energiomstillingen som verden skal gjennom.

Flertallet viser til at Norge over tid har vært en stabil og forutsigbar gassleverandør. For å sikre et stabilt aktivitetsnivå også i fremtiden er tildeling av leteareal en bærebjelke. Nye lønnsomme funn er nødvendig for å sikre et jevnt aktivitetsnivå, høyest mulig verdiskaping og statlige inntekter på mellomlang og lang sikt.

Et annet flertall, alle unntatt Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne, viser til at det de siste to tiårene har vært benyttet to likestilte konsesjonsrunder, tildeling i forhåndsdefinerte områder (TFO) for modne områder og nummererte runder for de minst kjente leteområdene. Kun åpnet areal kan inkluderes i en konsesjonsrunde. Alle konsesjonsrunder skjer innenfor de arealmessige rammene Stortinget har fastsatt. Innenfor rammen av forvaltningsplanene er det en petroleumsfaglig vurdering i hvilken konsesjonsrunde areal utlyses og tildeles.

TFO-runder skjer årlig, gjennom en forutsigbar prosess, slik at industrien kontinuerlig kan bruke ressurser på å forstå området bedre. For perioden 2013 til 2021 ble det gjennomført tre nummererte konsesjonsrunder. Dette illustrerer at størstedelen av letingen på norsk sokkel skjer innenfor TFO-området.

Dette flertallet viser til at Olje- og energidepartementet nylig har sendt forslag til utlysning av konsesjonsrunden TFO 2022 (tildeling i forhåndsdefinerte områder) på offentlig høring. Funn i områder som er tildelt gjennom TFO-runder, vil raskere kunne bygges ut og produseres, fordi de sees i sammenheng med andre funn og/eller kan utnytte eksisterende eller planlagt infrastruktur.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartietviser til svarbrev til komiteen fra statsråden 14. mars 2022, hvor det vises til at for å få en hensiktsmessig utforskning av både modne og umodne områder har det i de siste to tiårene vært benyttet to likestilte konsesjonsrunder, tildeling i forhåndsdefinerte områder (TFO) for modne områder og nummererte runder for de minst kjente leteområdene.

Disse medlemmer mener det er viktig å holde et forutsigbart og høyt tempo på tildeling av areal for å bidra til opprettholdelse av leteaktivitet og produksjon på norsk sokkel. Som følge av at leteaktivitet har pågått i tiår, er størstedelen av Nordsjøen, store deler av Norskehavet og en stadig større del av Barentshavet i dag omfattet av TFO-rundene. Områdene er nå velkjente, og leteaktiviteten og nye arealtildelinger vil derfor i denne stortingsperioden hovedsakelig foregå innenfor de forhåndsdefinerte områdene.

Disse medlemmer viser til betydningen av at konsesjonssystemet ligger fast, og at regjeringen har varslet at de vil gjennomføre nye konsesjonsrunder. Av budsjettavtalen med Sosialistisk Venstreparti fremgår det at en eventuell 26. konsesjonsrunde ikke vil bli utlyst i 2022. Det betyr verken mer eller mindre enn akkurat dette. En nødvendig forutsetning for å opprettholde produksjonsnivået over tid er at det gjøres lønnsomme funn regelmessig. Jevn tilførsel av leteareal er viktig for å opprettholde både leteaktiviteten og den langsiktige verdiskapingen på norsk sokkel. Disse medlemmer viser til at Olje- og energidepartementet den 17. mars 2022 sendte ut forslag til utlysning av konsesjonsrunden TFO 2022. Med forslaget vil størstedelen av Nordsjøen, Norskehavet og en stor del av Barentshavet sør inkluderes i TFO-området. Departementet tar sikte på å gjennomføre TFO 2022 med tildeling i januar 2023.

Komiteens medlemmer fra Høyre vil utvikle olje- og gassnæringen, ikke avvikle den. Næringen trenger stabile og forutsigbare rammevilkår. Tilgjengelige letearealer er en vesentlig del av dette. Utsettelse av 26. konsesjonsrunde vil bidra til produksjonsfallet som er forventet å bli på 65 pst. fram mot 2050 dersom det ikke letes mer og utvinnes mer gass. Europa søker å erstatte bortfall av russisk gass. Tyskland har inngått energiavtaler med Qatar og USA. Disse medlemmer mener vi skal utnytte de muligheter norsk sokkel gir til å øke utvinningen av gass, og bidra til å løse Europas energiutfordringer.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Senterpartiet, mener at skal Norge fortsette rollen som en stabil gassleverandør og forutsigbar samarbeidspartner innen energi til EU, så haster det med å lete etter mer gass for å opprettholde produksjonen. Norsk gass er et ekstremt viktig klimatiltak for å redusere CO₂-utslippene. Fornybar kraft vil ikke kunne løse EUs klimautfordringer på kort sikt.

Flertallet viser til at et eksempel på at norsk gass kan redusere utslipp, er gassrøret fra norsk sokkel til Polen via Danmark, som er under utbygging og ferdigstilles i år. Når denne gassen leveres til markedet, kan utslipp i Polen reduseres med ca. 70 mill. tonn CO₂, dersom gassen erstatter kull. Til sammenligning er Norges totale utslipp ca. 50 mill. tonn CO₂. Vi lever i en verden der temperaturen stiger faretruende grunnet økte klimautslipp. Da må vi velge de tiltak som har raskest mulig effekt på å få ned klimautslippene.

Flertallet viser til at i EUs Green Deal er hydrogen løftet frem som et viktig element for å integrere ulike energisystemer og bidra til CO₂-reduksjoner, spesielt innen prosessindustri og transport. EU-kommisjonen ønsker at naturgass merkes som «grønn energi». Dette vil i så fall gi Norge en nøkkelrolle i å bruke naturgass fra sokkelen til fremstilling av hydrogen, der CO₂ deretter blir lagret på sokkelen. Dette vil i praksis sikre at norsk produksjon av gass bidrar til nullutslippsløsninger.

Komiteens medlemmer fra Høyre mener således at det å utsette leteaktiviteten ved ikke å gjennomføre 26. konsesjonsrunde på norsk sokkel innen utgangen av 2023, slik forslaget lyder, blir feil når både energisituasjonen i EU og energiomstillingen verden er i, medfører økt etterspørsel etter gass. Det er verdt å minne om at flere selskaper har nominert blokker som kunne blitt åpnet opp ved å gjennomføre 26. konsesjonsrunde.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet er opptatt av å legge til rette for at vi i fremtiden skal kunne benytte oss av de enorme olje- og gassressursene som er tilgjengelige på norsk sokkel. Ca. 40 pst. av de uoppdagede ressursene ligger i områder som fremdeles ikke er åpnet for petroleumsvirksomhet. Store deler av disse befinner seg i Barentshavet. Disse medlemmer mener derfor at det er viktig å lyse ut 26. nummererte konsesjonsrunde så snart som mulig. Disse medlemmer vil påpeke at noe annet vil være å bryte med Stortingets intensjon i letepolitikken og vil også bidra til mindre tilgang på energi i verden.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at nummererte konsesjonsrunder har blitt gjennomført jevnlig siden 1965. Nummererte konsesjonsrunder starter med at oljeselskapene blir invitert til å nominere blokker som de ønsker utlyst. Basert på disse nominasjonene og på vurderingene til myndighetene blir et forslag til utlysning sendt ut på offentlig høring. Disse medlemmer viser til at usikkerheten ved leteaktiviteten er større her, men samtidig er det mulig å gjøre nye store funn. Skrittvis utforskning er viktig for slike områder blant annet for å hindre unødvendig boring av tørre letebrønner.

Disse medlemmer viser til at det i lang tid har foregått utredninger av alternative transportmedtoder for gassfunn i Barentshavet. En avgjørelse av hvordan en ønsker å tilrettelegge for eksport av gassen ut av området, kan øke interessen for både økt leting og igangsetting av nye prosjekter i Barentshavet.

Norsk gass er viktig for den energiomstillingen som er godt i gang i Europa, og som etterspørres fra våre naboland for at de skal kunne nå sine klimamål. Disse medlemmer er sterkt bekymret for de konsekvensene det vil kunne få for Norge dersom det ikke legges til rette for nye funn på norsk sokkel og våre fremtidige investeringer blir redusert.

Gass fra norsk sokkel er en pålitelig og konkurransedyktig energikilde som disse medlemmer mener er viktig også i fremtiden for hele det europeiske markedet. Hele verden etterspør mer gass, og kampen om naturgassen har aldri vært hardere enn den er akkurat nå. Disse medlemmer mener derfor det er vesentlig at det blir lagt til rette for å gjøre nye lønnsomme funn for å sikre et jevnt og høyt aktivitetsnivå, høyest mulig verdiskaping og inntekter til staten.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utlyse 26. nummererte konsesjonsrunde på norsk sokkel så snart som mulig, og senest innen utgangen av 2023.»

«Stortinget ber regjeringen legge frem en løsning for eksport av naturgass fra Barentshavet i forbindelse med utlysningen av 26. konsesjonsrunde.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til at disse medlemmer har fremmet et representantforslag om energipolitikk for fremtiden, Dok. 8:171 S (2021–2022), som inneholder blant annet økte krav til energieffektivisering. Det fremmes også forslag om elektrifisering av sokkelen ved hjelp av havvind i et representantforslag om hurtigspor for flytende havvind, Dok. 8:190 S (2021–2022), som vil frigjøre gass for Europa. Forslaget om 26. konsesjonsrunde vil i motsetning til disse ikke hjelpe på noen av de akutte problemene Europa har foran seg, kun sørge for å forverre klimaproblemer som kommer til å ramme også land her hardt.

Disse medlemmer vil vise til at Sosialistisk Venstrepartis gjennomslag for ikke å utlyse 26. konsesjonsrunde i budsjettenigheten for 2022 er første gang oljebransjen ikke har fått medhold i sine krav om økt leteareal.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne mener at dersom man finner forekomster etter en slik konsesjonsrunde, kan man tidligst starte produksjon om 10 år med en produksjonshorisont frem til 2060–2070. Dette er lenge etter at verden må ha omstilt seg til fornybar energi om vi skal klare å unngå katastrofal oppvarming. Det er verken ansvarlig overfor verdens klimaproblemer, eller overfor norsk økonomi, å fortsette å lete etter mer fossile ressurser. Disse medlemmer går derfor imot forslaget.

Komiteens medlem fra Rødt støtter de tiltak som gjør at Norge kan øke sin eksport av gass fra dagens åpne felt for å gjøre Europa mindre avhengig av russisk gass. Dette medlem mener det også bør vurderes å gjøre direkte avtaler om leveranser til Ukraina om dette kommer som et ønske fra ukrainske myndigheter.

Dette medlem mener det ikke bør legges for stor vekt på konsekvensene for norsk olje- og gassproduksjon av at det ikke gjennomføres en ny konsesjonsrunde i 2022, og vil understreke at det er langt fram i tid før olje- og gassfelt som eventuelt åpnes i nye konsesjonsrunder, vil være i drift. Dette vil være på et tidspunkt hvor både Norge og resten av Europa har mål om drastisk å ha redusert forbruket av fossil energi for slik å unngå de mest dramatiske konsekvensene av global temperaturøkning og påfølgende klimaendringer.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne viser til at flere aktører, blant annet Norsk Polarinstitutt, Naturvernforbundet, Bellona og WWF, har advart mot å bruke tildeling av forhåndsdefinerte områder, TFO, som ordning for utvidelse av arealer som er tilgjengelige for petroleumsaktivitet. Dette begrunnes blant annet i at det ikke er noen prosess for de miljøfaglige vurderingene av endringer i samlet miljøbelastning på grunn av TFO-utvidelsene. Disse medlemmer viser til at regjeringen 17. mars 2022 sendte ny TFO-konsesjonsrunde på høring. Denne inkluderer en ytterligere utvidelse av letearealet i Barentshavet og inkluderer tre blokker som er innenfor den vedtatte iskantsonen.

Disse medlemmer understreker at man stadig får ny kunnskap om miljøet i blant annet Barentshavet, og at havarealene er mye viktigere enn man trodde tidligere for en rekke arter hele året. Iskantsonen er definert som et sårbart og verdifullt område av samtlige institusjoner med ekspertise innen miljø, klima og havforvaltning.

Disse medlemmer mener all utvidelse av områder for oljeleting må gjennom stortingsbehandling. Dette gjelder også TFO.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sende alle utvidelser av oljeletingsareal, inkludert TFO, til stortingsbehandling.»

Komiteens medlemmer fra Venstre og Miljøpartiet De Grønne viser til at Europa står i en akutt energikrise hvor Norge spiller en viktig rolle som en trygg, forutsigbar og stabil leverandør av energi, inkludert gass. Samtidig har energikrisen i Europa satt fart på den grønne omstillingen. Det innebærer at norsk fornybar energi vil bli etterspurt raskere enn tidligere antatt. Den tyske regjeringen vil for eksempel lovfeste at all kraft skal være fornybar innen 2035, og øker nå utbyggingstakten dramatisk. Det betyr at Norge fortsatt skal bidra til stabile gassleveranser i en overgangsperiode. Men det viktigste vi kan gjøre nå, er ikke å starte letingen etter mer olje og gass som tidligst kan komme i produksjon om 10–15 år, men å få fortgang i satsingen på energisparing og fornybar energi som kan levere ren kraft til norsk industri og europeiske land i årene som kommer.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser i den sammenheng til Dokument 8:130 S (2021–2022) fra representantene fra Miljøpartiet De Grønne om en storstilt satsing på energisparing og lokal energiproduksjon, og Dokument 8:138 S (2021–2022) om å bygge opp en kraftfull norsk havvindsatsing.

Dette medlem viser til en fersk rapport fra det anerkjente International Institute for Sustainable Development (IISD), hvor blant andre Universitetet i Bergen har vært blant bidragsyterne. Rapporten slår fast i usedvanlig klare ordelag at dersom menneskeheten skal ha noen som helst mulighet til å nå 1,5-gradersmålet, må de rikeste olje- og gassproduserende landene, som har det beste utgangspunktet for en rettferdig omstilling, kutte sin produksjon av olje og gass med 74 pst. innen 2030 og ha stanset all produksjon innen 2034. Selv da vil det kun være 50 pst. sannsynlighet for at målet faktisk nås. Forslaget som fremmes av representanter fra Fremskrittspartiet er, etter dette medlems syn, stikk i strid med den store mengden vitenskapelig kunnskap som slår fast at Norge må stanse all leting etter fossil energi umiddelbart og dernest starte utfasing av olje- og gassproduksjonen. Norge har som et rikt land med store fornybare energiressurser og en høyt utdannet befolkning et særlig ansvar og et særlig godt utgangspunkt for å lede an i denne omstillingen.