Representantforslag om gjennomgang og avvikling av innsatsstyrt finansiering i spesialisthelsetjenesten

Representantforslag om gjennomgang og avvikling av innsatsstyrt finansiering i spesialisthelsetjenesten Dokumentteksten kunne ikke hentes i god nok kvalitet automatisk. Åpne originaldokumentet på Stortinget for komplett innhold: https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Representantforslag/2021-2022/dok8-202122-180s/ Bakgrunn Innsatsstyrt finansiering (ISF) er en aktivitetsbasert finansieringsordning fra staten til de regionale helseforetakene. ISF ble innført for somatisk spesialisthelsetjeneste 1. juli 1997. Fra 2017 ble ordningen utvidet til også å omfatte polikliniske tjenester innenfor psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelavhengige. I dag må 50 prosent av driftsmidlene i helseforetakene tjenes inn ved ISF. Modellen innebærer at hver behandling genererer penger, og et system med diagnoserelaterte grupper (DRG) avgjør hvordan en gitt behandling er priset. Det er en modell som er hentet inn fra det amerikanske Medicare og utviklet for et kommersielt, profittdrevet helsevesen. DRG-systemet innebærer også at både helsepersonell og et relativt omfattende merkantilt byråkrati i sykehusene må bruke mye tid på detaljert økonomisk koding av diagnoser og prosedyrer. Systemet var ikke ment som et prioriteringsverktøy, men forskning viser at i praksis øker antall utførte behandlinger i diagnosegrupper som justeres opp, mens de synker der behandlingene blir priset ned (se for eksempel Melberg, Olsen og Pedersen i tidsskriftet Health Policy, 2016). Forslagsstillerne mener det kan tyde på at ISF er et system som gir økonomiske insentiver forrang foran medisinske vurderinger. Forslagsstillerne påpeker at systemet gir forrang til behandlinger som best kan la seg kvantifisere. Ved å knytte insentiver til kvantifiserbare aktiviteter vris aktiviteten mot disse, mens andre nødvendige deler av helsevesenets aktiviteter og ansvarsområder ikke blir prioritert. Dette gjelder for eksempel pleie- og omsorgsoppgaver og aktiviteter på felter der behov og ressursbruk ikke alltid er gitt av diagnosene pasienten har. I tillegg belønner innsatsstyrt finansiering tidlig utskrivelse og høyt belegg. Det er ytret bekymring fra fagmiljøer både innen somatikk og psykisk helsevern om at pasienter skrives ut før det er forsvarlig. I en spørreundersøkelse som tidsskriftet Sykepleien utførte blant sykepleiere ansatt i kommunale hjemmetjenester, svarte 9 av 10 at deres enhet har tatt imot pasienter fra sykehus som viser seg å ha problemstillinger de ikke har hatt kompetanse eller kapasitet til å håndtere. Helsedirektoratets tall viser at sannsynligheten for akutt reinnleggelse i sykehus innen 30 dager etter utskriving for pasienter over 66 år er 16,9 prosent. Dette tallet har økt siste fem år. I samme statistikk finner man også at antall korridorpasienter har økt. Forslagsstillerne mener at disse tallene antyder en utvikling som går på bekostning av pasientsikkerheten, og som øker presset på de ansatte. ISF krever mye administrativ oppfølging. Kodingen er blitt en betydelig tilleggsbyrde på klinkerne, som heller burde brukt tiden sin på å utføre medisinsk behandling. Forslagsstillerne mener at det er nødvendig at mer av klinikernes tid går til behandling og pleie. Forslagsstillerne mener at det trengs en gjennomgang av hvordan ISF påvirker prioriteringer og arbeidsforhold i helsetjenesten, med siktemål om å avvikle ordningen. På to områder bør finansieringsmodellen endres umiddelbart da den har hatt negative konsekvenser for tjenestene i en så stor grad at det nå er bekymring både i befolkningen og i fagmiljøene om forsvarlighet og kvaliteten på disse tjenestene. Disse to er føde- og barselomsorgen og poliklinisk psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB). Forslag På denne bakgrunn fremmes følgende forslag: Stortinget ber regjeringen gjennomgå systemet med innsatsstyrt finansiering i spesialisthelsetjenesten, med mål om å avvikle det. Stortinget ber regjeringen i forslaget til statsbudsjett for 2023 erstatte innsatsstyrt finansiering med full rammestyrt finansiering innen føde- og barselomsorg inntil det er gjort en helhetlig endring av finansieringsmodellen. Stortinget ber regjeringen i forslaget til statsbudsjett for 2023 erstatte innsatsstyrt finansiering med full rammestyrt finansiering innen poliklinisk psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling inntil det er gjort en helhetlig endring av finansieringsmodellen.