Representantforslag om tiltak for å styrke Norges forsvarsevne og nasjonale beredskap

Russlands invasjon av Ukraina har vist at sikkerhetssituasjonen i Norges nærområder kan endre seg svært raskt. Krig i Europa var noe som virket lite sannsynlig for bare måneder siden.

Det norske forsvaret har blitt dimensjonert ut fra et sikkerhetsbilde der sannsynligheten for krig i Europa var svært liten. Nå har et av landets naboland gått til krig mot en annen nabo, det endrer Norges sikkerhetspolitiske situasjon.

Norge som medlem av NATO har en kollektiv sikkerhetsgaranti som Ukraina ikke har, og det er i seg selv avskrekkende, men ingen garanti for at landet ikke kan blir utsatt for fiendtlige handlinger.

Det er viktig å styrke evnen til mottak av allierte styrker, det er i så måte viktig å sikre nødvendig kapasitet og aktivitet på Andøya flystasjon. Andøya vil da også kunne være et basealternativ for F-35-operasjoner. Samtidig må utviklingen av Evenes flystasjon gå som forutsatt.

Norsk suverenitetshevdelse og mulighet for forsvar av egne territorier må styrkes.

Oppbyggingen av Forvaret må skje raskt. Det må tilføres materiell, personell og midler til mer aktivitet og investeringer.

Heimevernet (HV) må rustes opp, aktiviteten må økes, og antallet mannskaper kraftig oppjusteres til på sikt minimum 60 000 mannskaper. Økning av kompensasjon og lønn for tjeneste i Heimevernet er nødvendig for å sikre motivasjon for tjenesten. For å kunne øke mannskapssituasjonen i Heimevernet raskt, må det gjeninnføres egen rekruttutdanning.

Hæren må styrkes og aktiviteten økes. Helikopteranskaffelsen til Hæren må fremskyndes for å tilføre bedre mobilitet og evakueringskapasitet.

Krigen i Ukraina har vist hvor sårbare byer og kritisk infrastruktur er for luftangrep både fra fly og missiler. Derfor vil det være hensiktsmessig å sikre permanent luftvern av alle større norske byer samt sentrale forsvarsanlegg. Det må også gis økonomiske garantier for å sikre at Kongsberg Gruppen kan øke og fremskynde produksjon av Norwegian Advanced Surface to Air Missile Systems (NASAMS).

Ettersom Forsvaret har begrensede mengder luftvern, vil det være tapsforebyggende å opprette beredskaps-sheltere for F-35.

Det er viktig å redusere ledetiden for NAMMOs produksjon av ammunisjon samt sikre at NAMMO får den finansielle støtten bedriften trenger for å øke produksjons- og lagerkapasiteten, slik at Forsvaret er garantert leveranser også i kriser og krig.

Logistikkutfordringene er store i hele Forsvarets organisasjon. Det må sikres økt beredskapskapasitet for lagring av nødvendig beredskapsmateriell. Et virkemiddel er å etablere beredskapsavtaler med kommersielle aktører, men også andre tiltak må iverksettes.

Det er behov for å bygge opp beredskapslagre for innsatsmateriell, noe som er helt nødvendig for å sikre kampkraft over tid.

Dessverre har man i Ukraina sett at det er nødvendig at frivillige sivile slutter seg til motstandskampen. Mange av de som melder seg til tjeneste, har egne våpen og er erfarne skyttere. I Norge er det et veldig godt skyttermiljø med mange frivillige som både er gode til å skyte og til å drive opplæring i skyteferdigheter. Støtten til Det frivillige Skyttervesen (DfS) må derfor styrkes, slik at skytebaner og aktivitet kan fortsette en positiv utvikling både i antall og aktivitet. Dette gir bedre forsvarsevne totalt sett, også fordi HV, politiet og andre benytter seg av fasilitetene til DfS.

I dokumentet fremmes følgende forslag:

• Stortinget ber regjeringen utrede om det er behov for ytterligere aktivitet knyttet til Andøya flystasjon sett i lys av den nye sikkerhetspolitiske situasjonen.

• Stortinget ber regjeringen øke kampkraft og operativ kapasitet ved å styrke Heimevernet – med ambisjonen om å øke antall soldater til minimum 60 000.

• Stortinget ber regjeringen øke antall øvingsdøgn for soldater i Heimevernet, og øke soldatenes finansielle kompensasjon for å motivere og rekruttere flere til å delta i Heimevernet.

• Stortinget ber regjeringen opprette egen rekruttutdanning for Heimevernet.

• Stortinget ber regjeringen fremskynde anskaffelsen av nye helikopter til Hæren.

• Stortinget ber regjeringen sikre permanent luftvern av alle større norske byer samt sentrale forsvarsanlegg og garantere for at Kongsberg Gruppen kan øke og fremskynde produksjon av Norwegian Advanced Surface to Air Missile Systems (NASAMS).

• Stortinget ber regjeringen opprette beredskaps-sheltere for F-35.

• Stortinget ber regjeringen redusere ledetiden for NAMMOs produksjon av ammunisjon samt sikre at NAMMO får den finansielle støtten bedriften trenger for å øke produksjons- og lagringskapasiteten.

• Stortinget ber regjeringen øke beredskapskapasitet for lagring av nødvendig beredskapsmateriell, inkludert etablering av beredskapsavtaler med kommersielle aktører.

• Stortinget ber regjeringen opprette beredskapslagre for innsatsmateriell.

• Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å øke bevilgningen til Det frivillige Skyttervesen.»

Det vises til dokumentet for nærmere redegjørelse for forslagene.

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Åsmund Aukrust, Nils-Ole Foshaug, Eva Kristin Hansen og Rigmor Aasrud, fra Høyre, Hårek Elvenes, Ingjerd Schou, Erna Solberg og lederen Ine Eriksen Søreide, fra Senterpartiet, Marit Arnstad og Bengt Fasteraune, fra Fremskrittspartiet, Sylvi Listhaug og Christian Tybring-Gjedde, fra Sosialistisk Venstreparti, Ingrid Fiskaa, fra Rødt, Bjørnar Moxnes, fra Venstre, Guri Melby, og fra Kristelig Folkeparti, Dag-Inge Ulstein, viser til representantforslaget fra stortingsrepresentantene Sylvi Listhaug, Christian Tybring-Gjedde, Hans Andreas Limi, Per-Willy Amundsen, Dagfinn Henrik Olsen og Terje Halleland om tiltak for å styrke Norges forsvarsevne og nasjonale beredskap. Komiteen merker seg at representantforslaget favner et bredt omfang av tiltak, og totalt 11 ulike forslag.

Komiteen merker seg forsvarsministerens uttalelse til forslaget, datert 29. april og oversendt komiteen 2. mai. Komiteen merker seg at forsvarsministeren i hovedtrekk viser til innværende langtidsplan for forsvarssektoren, Innst. 87 S (2020–2021) til Prop. 14 S (2020–2021), i sin overordnede vurdering av de ulike forslagene, samt Meld. St. 10 (2021–2022) og Prop. 78 S (2021–2022). Komiteen merker seg regjeringens vurdering av de ulike forslagene, og viser til forsvarsministerens uttalelse for en mer utførlig vurdering av disse. Komiteen merker seg regjeringens erkjennelse av at trusselbildet er forverret etter Russlands umoralske, brutale og folkerettsstridige invasjon av Ukraina.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet deler representantenes syn om at norsk forsvarsevne og nasjonale beredskap må styrkes. Disse medlemmer viser til at regjeringen i Meld. St. 10 (2021–2022) og Prop. 78 S (2021–2022) har fremmet forslag om å iverksette umiddelbare tiltak langs fire hovedlinjer: styrke Forsvarets reaksjonsevne og tilstedeværelse i nord, styrke evne til mottak og samvirke med allierte og nordiske partnere, styrke beredskap for krise og krig og styrke utholdenhet. Disse medlemmer viser til at dette er tiltak som styrker Norges nasjonale evne ut over det vedtatt langtidsplan har lagt opp til. Disse medlemmer viser til at regjeringen i den nye tiltakspakken for Forsvaret (Prop. 78 S (2021–2022), Meld. St. 10 (2021–2022) og Prop. 75 S (2021–2022) allerede tilrettelegger for flere av de tiltakene som legges frem i representantforslaget, og at det må gjøres en nærmere helhetlig vurdering før eventuelle omprioriteringer i arbeidet med ny langtidsplan for forsvarssektoren.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, deler forslagsstillernes beskrivelse av at den endrede sikkerhetssituasjonen i Europa nødvendiggjør økte investeringer i norsk forsvar og beredskap. Flertallet mener at flere av forslagene som fremgår av Dokument 8:221 S (2021–2022), eventuelt kan vurderes i arbeidet med en ny langtidsplan for forsvarssektoren, men vil understreke behovet for at de må sees i sammenheng med den nye tiltakspakken for Forsvaret (Prop. 78 S (2021–2022), Meld. St. 10 (2021–2022) og Prop. 75 S (2021–2022).

Flertallet fremmer derfor følgende forslag:

«Dokument 8:221 S (2021–2022) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Sylvi Listhaug, Christian Tybring-Gjedde, Hans Andreas Limi, Per-Willy Amundsen, Dagfinn Henrik Olsen og Terje Halleland om tiltak for å styrke Norges forsvarsevne og nasjonale beredskap – vedlegges protokollen.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Rødt støtter forslagsstillernes forslag. Krigen i Ukraina har vist at freden ikke kan tas for gitt. De faglige vurderingene som har ligget til grunn for utformingen av Forsvarets langtidsplaner de siste tiårene, har tatt som utgangspunkt at en krig i våre nærområder ville være begrenset til små konflikter. Dette har tydelig vist seg å være feil. Derfor mener disse medlemmer at det nå er nødvendig å ta grep for å bedre forsvarsevnen. Oppbyggingen av et lands forsvar tar tid. Norges forsvar har vært gjennom en rekke omstillinger og tilpassinger de siste tiårene. Disse medlemmer mener omstillingstakten har vært så stor og endringene så store at Forsvaret knapt har kunnet fungere optimalt over tid før ny omstilling har skjedd. Utdanningsreformen har medført at det utdannes for få på alle nivåer i Forsvaret.

Disse medlemmer mener at dersom utdanningsreformen skal få ønsket effekt, må det tilføres midler, og det må utdannes flere på alle nivåer. Kapasiteten for utdanning av befal kan styrkes ved å etablere flere befalsskoler, slik det var før omleggingene. Disse medlemmer oppfatter at Heimevernets kapasitet kan styrkes ved å øke antallet som kalles inn til førstegangstjeneste, og tilpasse en egen rekruttutdannelse for Heimevernet. Da vil man kunne rekruttere og beholde større styrker for tjeneste i Heimevernet.

Disse medlemmer ser behovet for å anskaffe luftvern for å beskytte viktige militære og sivile objekter. Norge har spisskompetanse på å utvikle luftvernsystemer, dette er noe Forsvaret i samarbeid med industrien kan trekke fordeler av. Luftvern viser seg å være svært viktig med tanke på å hindre en fiende fra å få luftherredøme og beskyttelse av kritisk infrastruktur og andre mål.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil understreke viktigheten av behovet for et fungerende logistikksystem, og mener Forsvaret snarest må få på plass tilfredsstillende løsninger for alliert mottak og lagring av forsvarsmateriell. Samarbeid med sivile aktører vil være naturlig, da det er svært ressurskrevende for Forsvaret å opprettholde all slik kapasitet selv. Disse medlemmer mener at oppbygging av beredskapslagre for kritisk materiell er viktig for å sikre utholdenhet i tilfelle kriser eller krig. På dette området bør Forsvaret søke å opprette omfattende avtaler med sivile aktører og samarbeide med andre offentlige organer om en mest mulig effektiv løsning ut fra et totalforsvars perspektiv.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede om det er behov for ytterligere aktivitet knyttet til Andøya flystasjon sett i lys av den nye sikkerhetspolitiske situasjonen.»

«Stortinget ber regjeringen øke kampkraft og operativ kapasitet ved å styrke Heimevernet – med ambisjon om å øke antall soldater til minimum 60 000.»

«Stortinget ber regjeringen øke antall øvingsdøgn for soldater i Heimevernet, og øke soldatenes finansielle kompensasjon for å motivere og rekruttere flere til å delta i Heimevernet.»

«Stortinget ber regjeringen opprette egen rekruttutdanning for Heimevernet.»

«Stortinget ber regjeringen fremskynde anskaffelsen av nye helikopter til Hæren.»

«Stortinget ber regjeringen sikre permanent luftvern av alle større norske byer samt sentrale forsvarsanlegg og garantere for at Kongsberg Gruppen kan øke og fremskynde produksjon av Norwegian Advanced Surface to Air Missile Systems (NASAMS).»

«Stortinget ber regjeringen opprette beredskaps-sheltere for F-35.»

«Stortinget ber regjeringen redusere ledetiden for NAMMOs produksjon av ammunisjon samt sikre at NAMMO får den finansielle støtten bedriften trenger for å øke produksjons- og lagringskapasiteten.»

«Stortinget ber regjeringen øke beredskapskapasitet for lagring av nødvendig beredskapsmateriell, inkludert etablering av beredskapsavtaler med kommersielle aktører.»

«Stortinget ber regjeringen opprette beredskapslagre for innsatsmateriell.»

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å øke bevilgningen til Det frivillige Skyttervesen.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt støtter forslagets initiativ til å styrke den nasjonale forsvarsevnen, og vil unngå at utenlandske styrker blir en erstatning for et selvstendig, norsk forsvar. Særlig styrking av Heimevernet kan bidra til en omlegging av Forsvaret tilbake til et vernepliktsbasert invasjonsforsvar, som vil sikre bedret forsvarsevne, større folkelig forankring og høyere kostnadseffektivitet.

Komiteens medlem fra Rødt støtter derfor samtlige av forslagets punkter, med unntak av forslag 7 og 9 i det opprinnelige forslaget. Dette medlem har ikke sett dokumentasjon på at Forsvarets egne F-35 har behov for ytterligere beredskapssheltere på eksisterende baser ut over det som ligger i gjeldende forsvarsplaner, og kan derfor ikke støtte forslag 7. Dette medlem mener videre at Forsvaret selv kan settes i stand til å dekke eget behov for lagring av beredskapsmateriell, og ser derfor ikke behovet for etablering av beredskapsavtaler med kommersielle aktører.