Innst. 121 S (2022–2023)
Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Endringer i statsbudsjettet 2022 under Klima- og miljødepartementet, Endringar i statsbudsjettet 2022 under Nærings- og fiskeridepartementet, og Endringar i statsbudsjettet 2022 under Olje- og energidepartementet
Komiteens tilråding
Fremmet av en samlet komité
Dette er vedtaket komiteen ber Stortinget gjøre.
I
I statsbudsjettet 2022 gjøres følgende endringer:
Tabellen er for stor til å vises her. Du finner den i originaldokumentet.
Klima- og miljødepartementet
II
Bestillingsfullmakter
Stortinget samtykker i at Klima- og miljødepartementet i 2022 kan gjøre bestillinger ut over gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye bestillinger og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:
| Kap. | Post | Betegnelse | Samlet ramme |
|---|---|---|---|
| 1420 | Miljødirektoratet | ||
| 22 | Statlige vannmiljøtiltak | 11 mill. kroner | |
| 32 | Statlige erverv, fylkesvise verneplaner | 1 mill. kroner | |
| 34 | Statlige erverv, nasjonalparker | 4,9 mill. kroner |
Klima- og miljødepartementet
III
Tilsagnsfullmakter
Stortinget samtykker i at Klima- og miljødepartementet i 2022 kan gi tilsagn om tilskudd ut over gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:
| Kap. | Post | Betegnelse | Samlet ramme |
|---|---|---|---|
| 1420 | Miljødirektoratet | ||
| 61 | Tilskudd til klimatiltak og klimatilpasning | 507,4 mill. kroner | |
| 62 | Tilskudd til grønn skipsfart | 201 mill. kroner |
Klima- og miljødepartementet
IV
Fullmakt til å inngå forpliktelser
Stortinget samtykker i at Klima- og miljødepartementet i 2022 kan pådra forpliktelser for fremtidige år til å kjøpe inn materiell og til å gi tilsagn om tilskudd ut over gitte bevilgninger under kap. 1420 Miljødirektoratet, postene 39, 69 og 79 Oppryddingstiltak, men slik at samlet ramme for nye forpliktelser og gammelt ansvar ikke overstiger 156,6 mill. kroner.
Nærings- og fiskeridepartementet
V
Tilføying av stikkord
Stortinget samtykkjer i at:
- 1
stikkordet «kan overførast» skal tilføyast kap. 900 Nærings- og fiskeridepartementet, post 27 Etablering av støtteregister
- 2
stikkordet «kan overførast» skal tilføyast kap. 919 Ymse fiskeriføremål, post 60 Tilskot til kommunar og fylkeskommunar
- 3
stikkordet «kan overførast» skal tilføyast kap. 922 Romverksemd, post 71 Internasjonal romverksemd
- 4
stikkordet «kan overførast» skal tilføyast kap. 940 Internasjonaliseringstiltak, post 70 Eksportfremjetiltak
- 5
stikkordet «kan overførast» skal tilføyast kap. 2421 Innovasjon Noreg, post 77 Tilskot til verksemder som har hatt inntektsfråfall i samband med krigen i Ukraina
- 6
stikkordet «kan overførast» skal tilføyast kap. 2460 Eksportfinansiering Noreg, post 25 Forvalting av mellombels lånegarantiordning i samband med krigen i Ukraina
- 7
stikkordet «kan overførast» skal tilføyast kap. 2460 Eksportfinansiering Noreg, post 26 Forvalting av mellombels lånegarantiordning i samband med høge straumprisar
- 8
stikkordet «kan overførast» skal tilføyast kap. 2460 Eksportfinansiering Noreg, post 27 Forvalting av luftgarantiordninga
- 9
stikkordet «kan nyttast under post 21» skal tilføyast kap. 923 Havforskingsinstituttet, post 1 Driftsutgifter
Nærings- og fiskeridepartementet
VI
Tilsegnsfullmakter
Stortinget samtykkjer i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2022 kan:
- 1
gi tilsegn om tilskot ut over gitte løyvingar, men slik at samla ramme for nye tilsegn og gammalt ansvar ikkje overstig følgjande beløp:
Kap. Post Nemning Samla ramme 2421 Innovasjon Noreg 71 Innovative næringsmiljø 75 mill. kroner 75 Grøn plattform 585 mill. kroner 76 Miljøteknologi 1 050 mill. kroner - 2
gi tilsegn om tilskot til tapsavsetjing for norsk deltaking i InvestEU med inntil 1 822 mill. kroner under kap. 924 Internasjonalt samarbeid og utviklingsprogram, post 70 Tilskot, og fråvike stortingsvedtak av 8. november 1984 om utbetaling av tilskot før det er behov for å dekkje dei aktuelle utgiftene.
Fullmakter til å pådra forpliktingar ut over gitte løyvingar
Olje- og energidepartementet
VII
Bestillingsfullmakter
Stortinget samtykker i at Olje- og energidepartementet i 2022 kan pådra staten forpliktingar ut over gitte løyvingar, men slik at den samla ramma for nye forpliktingar og gammalt ansvar ikkje overstig følgande beløp:
| Kap. | Post | Nemning | Samla ramme |
|---|---|---|---|
| 1810 | Oljedirektoratet | ||
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 125 mill. kroner | |
| 1820 | Noregs vassdrags- og energidirektorat | ||
| 22 | Flaum- og skredførebygging | 250 mill. kroner |
Olje- og energidepartementet
VIII
Tilsegnsfullmakter
Stortinget samtykker i at Olje- og energidepartementet i 2022 kan gi tilsegn ut over gitte løyvingar, men slik at den samla ramma for nye tilsegner og gammalt ansvar ikkje overstig følgande beløp:
| Kap. | Post | Nemning | Samla ramme |
|---|---|---|---|
| 1820 | Noregs vassdrags- og energidirektorat | ||
| 60 | Tilskot til flaum- og skredførebygging | 230 mill. kroner |
Hele dokumentet 2 kapitler
Sammendrag I innstillingen behandles proposisjoner om endringer i statsbudsjettet 2022 fra Olje- og energidepartementet, Klima- og miljødepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet …
I innstillingen behandles proposisjoner om endringer i statsbudsjettet 2022 fra Olje- og energidepartementet, Klima- og miljødepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet (kap. 2440 og kap. 5440).
I Prop. 22 S (2022–2023) fremmer Klima- og miljødepartementet en rekke forslag til endringer i statsbudsjettet for 2022 på departementets områder.
I Prop. 26 S (2022–2023) fremmer Nærings- og fiskeridepartementet forslag om endringer i statsbudsjettet for 2022 på en rekke av departementets områder. I denne innstillingen behandles de foreslåtte endringene på kap. 2440 og kap. 5440 Staten sitt direkte økonomiske engasjement i petroleumsverksemda.
I Prop. 27 S (2022–2023) kapittel 2 fremmer Olje- og energidepartementet en rekke forslag til endringer i statsbudsjettet for 2022. I proposisjonens kapittel 3 gjør departementet rede for bruk av fullmakt i petroleumsvirksomheten.
For øvrig vises det til proposisjonene.
Komiteens merknader Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Mani Hussaini, Stein Erik Lauvås, Linda Monsen Merkesdal, lederen Marianne Sivertsen Næss og Hadia Tajik, fra Høyre, Nikolai Astrup, Bård …
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Mani Hussaini, Stein Erik Lauvås, Linda Monsen Merkesdal, lederen Marianne Sivertsen Næss og Hadia Tajik, fra Høyre, Nikolai Astrup, Bård Ludvig Thorheim, Ove Trellevik og Michael Tetzschner, fra Senterpartiet, Siv Mossleth, Ole André Myhrvold og Gro-Anita Mykjåland, fra Fremskrittspartiet, Terje Halleland og Marius Arion Nilsen, fra Sosialistisk Venstreparti, Lars Haltbrekken og Birgit Oline Kjerstad, fra Rødt, Sofie Marhaug, fra Venstre, Ola Elvestuen, fra Miljøpartiet De Grønne, Kristoffer Robin Haug, og fra Kristelig Folkeparti, Kjell Ingolf Ropstad, viser til de tre endringsproposisjonene og behandler disse under ett.
Komiteens merknader til Prop. 22 S (2022–2023) fra Klima- og miljødepartementet
Komiteen viser til proposisjonen og viser til at det foreslås mindre justeringer på enkelte poster. Komiteen har merket seg at på kap. 1412 Meteorologisk institutt økes bevilgningen med 15,4 mill. kroner, som skyldes manglende betalinger fra Avinor AS for levering av flyværtjenester i 2021 og 2022. Bevilgningen foreslås dekket ved overføring fra Samferdselsdepartementet kap. 1310. Videre foreslås det å redusere bevilgningen på kap. 1420 post 61 Tilskudd til klimatiltak og klimatilpasning med 56,9 mill. kroner mot tilsvarende økning av tilsagnsfullmakten. Bevilgningsendringen skyldes lavere utbetalinger til tilskuddsordningen Klimasats. Det foreslås å øke bevilgningen over kap. 4481 Salg av klimakvoter. Økningen i anslåtte inntekter fra salg av klimakvoter skyldes oppdaterte ansvar for kvotepris og valutakurs.
Komiteen har ingen ytterligere merknader og slutter seg til de foreslåtte endringene.
Komiteens merknader til Prop. 26 S (2022–2023) kap. 2440 og 5440 fra Nærings- og fiskeridepartementet
Komiteen viser til proposisjonens kap. 2440 og 5440 Staten sitt direkte økonomiske engasjement i petroleumsverksemda, hvor det gjøres endringer. Anslaget for kap. 2440, post 30 Investeringar er økt med 1 000 mill. kroner, til 28 000 mill. kroner. Komiteenhar merket seg at dette i hovedsak kommer av høyere utbyggingsinvesteringer for flere utbygginger som Johan Castberg, Oseberg, Snorre og Gullfaks, samt høyere driftsinvesteringer enn ventet på flere felt og anlegg. Årsaken til økningen er delvis på grunn av lavere produksjonsboring på Draugen, Kvitebjørn, Åsgard og Visund. Bevilgning på kap. 5440, 24.1 Driftsinntekter er foreslått økt med 231 400 mill. kroner, til 662 900 mill. kroner.
Komiteen har merket seg at dette i hovedsak kommer av økte olje- og gasspriser. Prisen på gass er økt fra 7,6 kroner/Sm3 til 13,3 kroner/Sm3 i forhold til tidligere anslag, mens prisen på olje er økt fra 885 NOK/fat til 1 014 NOK/fat. Anslaget for kap. 5440 post 24.2 Driftsutgifter er økt med 32 200 mill. kroner, til 73 100 mill. kroner. Komiteen har merket seg at dette i hovedsak kommer av økte utgifter til kjøp av tredjeparts gass som følge av høyere gasspriser og tredjeparts gassvolum. Produksjonskostnadene økte også som følge av høyere kraftkostnader og økte CO2-kvotepriser. Anslag for kap. 5440 post 24.3 Leite- og feltutviklingsutgifter er økt med 300 mill. kroner, til 2 000 mill. kroner.
Komiteen har ingen ytterligere merknader og slutter seg til de foreslåtte endringene.
Komiteens merknader til Prop. 27 S (2022–2023) fra Olje- og energidepartementet
Komiteen viser til proposisjonen og viser til at det foreslås mindre justeringer på enkelte poster. Komiteen har merket seg at kap. 1820 post 22 Flaum og skredførebygging reduseres med 100 mill. kroner. Reduksjonen skyldes at bevilgningene under posten er bundet opp i planlagte og igangsatte prosjekter og inngåtte kontrakter, men store deler av utbetalingene vil forfalle i et senere budsjettår. Komiteen har merket seg at det foreslås å redusere stønad til husholdninger for ekstraordinære strømutgifter, kap. 1820 post 75 med 1,6 mrd. kroner. Med utgangspunkt i gjennomførte utbetalinger så langt i 2022 og priser per medio oktober 20222 er bevilgningsbehovet anslått til 33,2 mrd. kroner i 2022. Anslaget er usikkert. Det blir derfor foreslått å redusere bevilgningen med 1,6 mrd. kroner.
Komiteen slutter seg til de foreslåtte endringene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil påpeke at strømprisene lenge har vært på rekordnivå. For mange er strømregningen nær tålegrensen, både for husholdninger og næringsliv. Disse medlemmer vil vise til Innst. 2 S (2022–2023) fra finanskomiteen, som ble behandlet i Stortinget 1. desember 2022.
Komiteens medlem fra Rødt vil understreke at det er behov for en langt større innsats for flom- og skredforebygging, ikke minst grunnet klimaendringene. Dette medlem mener klimatilpasning har blitt nedprioritert over tid, og frykter konsekvensene av denne nedprioriteringen.
Dette medlem viser til komiteens behandling av Prop. 11 L (2022–2023) Endringer i midlertidig lov om stønad til husholdninger som følge av ekstraordinære strømutgifter (forlenget strømstønad), der en enstemmig komité ber om å få ryddet opp i to av strømstønadslovens hull:
«Stortinget ber regjeringen vurdere hvordan husholdninger som får sin oppvarming fra nærvarmeanlegg, kan omfattes av strømstøtteordningen, og melde tilbake til Stortinget snarest mulig om det er mulig med en justering av strømstøtteordningen for å hensynta slike husholdninger innen utgangen av 2022.»
«Stortinget ber regjeringen vurdere hvordan husholdninger som reelt sett har fast bopel i bolig registrert som fritidsbolig – og ikke eier eller disponerer annen bolig – kan omfattes av strømstøtteordningen, og melde tilbake til Stortinget snarest mulig om det er mulig med en justering av strømstøtteordningen for å hensynta slike husholdninger med sikte på utgangen av 2022.»
Dette medlem merker seg at vedtakene kan få budsjettmessige konsekvenser. Videre understreker dette medlem at strømstøtten ikke er Rødts foretrukne løsning for å få bukt med de høye strømprisene. Når det likevel er et stort flertall for denne ordningen, er det viktig å sørge for at støtten gjelder for alle husholdninger i tråd med lovgivernes intensjon. En gruppe som fortsatt ikke er omfattet av denne, er husholdninger tilkoblet mindre, private strømnett, ofte omtalt som «grendenett». På svar på skriftlig spørsmål (5. desember 2022) om regjeringen vurderer å inkludere denne gruppen når det utbetales strømstøtte, konkluderer statsråden med følgende:
«Å inkludere grendenett som ikke er å anse som nettselskaper i strømstønadsordningen slik den er i dag, vurderer jeg på nåværende tidspunkt ikke å være tilstrekkelig formålstjenlig.»
Dette medlem mener dette er et byråkratisk svar på en høyst reell problemstilling som burde løses snarest dersom strømstøtten er den foretrukne, vedvarende løsningen på de høye strømprisene for husholdningene.