Representantforslag om å styrke lærekandidatordningen og gjøre den tilgjengelig for flere

Forslagsstillerne jobber for et samfunn med muligheter for alle. Flere må få en meningsfull hverdag gjennom å få kunne delta i det sosiale fellesskapet på skole og i arbeidslivet, oppleve mestring og læring og få være verdifulle bidragsytere i samfunnet. Inkludering og tilrettelegging både i skoleløpet og på arbeidsplasser må derfor bli bedre.

Det er dessverre altfor mange mennesker med utviklingshemming som står utenfor arbeidslivet. En stor andel kan skyldes fordommer og manglende tro på at utviklingshemmede kan gjøre et arbeid. Førsteamanuensis Hege Bye ved Universitetet i Bergen har sett på norske stereotypier og hvordan man ser på andre innenfor aksene varme og kompetanse. Det er kanskje ikke overraskende at en ser på funksjonshemmede som veldig varme, men lite kompetente. Det kan i stor grad forklare hvorfor man ikke lykkes med å inkludere flere. Man antar for mye, basert på diagnoser, og legger for lite vekt på den enkeltes evner og ønske om å delta i skole- og samfunnsliv. En gir medfølelse og omsorg, i stedet for å gi muligheter og ha forventninger og stille krav som man gjør til andre grupper i samfunnet. Det kan også skyldes misforstått snillhet, både fra foreldre og lærere. Dette gjelder både i utdanningssystemet og i arbeidslivet. At under tre prosent av voksne med lett utviklingshemming er i ordinært arbeid, viser at systemet er modent for en endring.

Et større mangfold i skoleløpet og på arbeidsplassene skaper gode miljøer og er noe som er til gavn for alle. Det er likevel for mange som stenges ute på bakgrunn av holdninger og fordommer, og det legges ikke tilstrekkelig til rette for at alle skal lykkes.

Samfunnet kan ikke leve med at så mange stenges ute, og en har ikke råd til å sløse med ressursene. Det er nødvendig å gi alle en bedre mulighet til å delta og at alle bidrar. Da må man gi alle like muligheter. Det fordrer først og fremst at en tror på folk og gir dem den sjansen de fortjener.

Noe av nøkkelen til å lykkes ligger i å gi alle en utdanning der de har mulighet til å fullføre og bestå et planlagt løp i videregående skole. Det vil åpne for deltakelse i arbeids- og samfunnsliv. Alle har rett til tre års videregående opplæring i Norge, og med fullføringsreformen har det blitt en historisk utvidelse av retten til å fullføre med studie- eller yrkeskompetanse gjennom hele livet. Da må man også ha ordninger som favner alle ungdommer, også dem med behov for tilrettelegging. I dag er det for mange elever med utviklingshemming som styres mot studiespesialiserende skolegang, og dermed ofte opplever å mislykkes nok en gang.

Dette har de jobbet målrettet med både i Østfold og Vestfold. Her har de funnet gode modeller for at elever kan velge yrkesfag og bli lærekandidater som et alternativ, slik at de står bedre rustet til å jobbe i enten varig tilrettelagt arbeid eller i ordinær virksomhet. Forslagsstillerne mener Kunnskapsdepartementet bør vurdere om det kan innføres en bestemmelse om at grunnkompetanse etter kompetanseprøve bør telle som fullført og bestått videregående opplæring med grunnkompetanse og telle som fullført og bestått videregående opplæring i statistikkene.

Lærekandidatordningen

Lærekandidatordningen er en ordning som ble innført i 2001 for å gjøre det mulig å begynne i videregående opplæring og ha delkompetanse som mål. Ordningen er tilpasset ungdommer som har lærevansker eller særskilte behov, og som ikke har forutsetninger for å nå kravene til fag- eller svennebrev i det ordinære opplæringsløpet. Lærekandidatordningen er en parallell til lærlingordningen, hvor en ikke har mål om å nå alle læreplanmål, men har en redusert læreplan. Ved slutten av opplæringstiden i bedrift går lærekandidater opp til en kompetanseprøve (der lærlingene går opp til fag-/svenneprøve). Når de består kompetanseprøven, oppnår de grunnkompetanse (der lærlingene oppnår yrkeskompetanse), og de får et kompetansebevis (der lærlingene får fag-/svennebrev).

Forslagsstillerne ønsker å styrke lærekandidatordningen slik at den blir brukt i langt større grad enn i dag, og mener blant annet at flere fylkeskommuner kan lære av Østfold- og Vestfold-modellen. Lærekandidatordningen bør være et alternativ for alle som ikke har forutsetninger for å nå kravene til fag- eller svenneprøven i det ordinære opplæringsløpet, og som trenger et individuelt tilrettelagt opplæringsløp. Det vil bidra til at elevene opplever større grad av mestring, og at flere kan fullføre.

Fullført og bestått løp som lærekandidat skal ikke begrense muligheten for ytterligere videregående skolegang. En lærekandidat skal fortsatt ha mulighet for å ta et ordinært løp som lærling med et fagbrev som sluttkompetanse, dersom det på et senere tidspunkt er grunnlag for det.

Stortinget vedtok i forbindelse med budsjettbehandlingen i desember 2020 å be regjeringen om å utrede Østfold-modellen for lærekandidater med tilretteleggingsbehov og vurdere om dette kan gjøres til en nasjonal ordning (vedtak nr. 182 (2020–2021), jf. Innst. 2 S (2020–2021)). Dette er også en del av fullføringsreformen, jf. Meld. St. 21 (2020–2021) og Innst. 585 S (2020–2021). Forslagsstillerne mener at det er viktig at man nå får på plass en bedre ordning for de som har behov for dette tilbudet, og at dette arbeidet må fullføres, og forutsetter derfor at regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med dette så snart som mulig, som varslet i statsbudsjettet.

NIFU-rapport

NIFU-rapporten «Jeg vet ikke hva alternativet skulle vært», NIFU-rapport 2018:8, viser at et flertall har svært positive holdninger til lærekandidatordningen. Hovedinntrykket er at dette er en ordning som trengs, og som må beholdes.

Samme rapport viser imidlertid at det er store forskjeller i bruken av ordningen. I Østfold er det 320 lærekandidater. De utgjør 13 prosent av summen av lærlinger og lærekandidater i fylket. I Oslo er det 37 lærekandidater. De utgjør 1,6 prosent av samme utvalg. Disse to representerer ytterpunktene når det gjelder lærekandidatordningens omfang. I dag er det dessverre for store forskjeller mellom fylkene i bruk av lærekandidatordningen. Det skal ikke være hvor man bor som avgjør om en får et godt og riktig tilbud om videregående opplæring. Dette er en ordning som bør tas i bruk i større grad i hele landet.

Målgrupper

NIFU-rapporten viser også at det er uenighet om målgruppene for lærekandidatordningen, og det er derfor et behov for å gjøre et grundig arbeid med målgruppeavklaring. Dersom målgruppen blir klarere slik at treffsikkerheten blir bedre, vil det kunne føre til at man lykkes med det flere fylkeskommuner ønsker, nemlig økt bruk av ordningen. Dersom de riktige ungdommene får bli lærekandidater, kan resultatet bli at flere oppnår en høyere kompetanse enn de ellers ville gjort.

Yrkestitler for ferdige lærekandidater

Ved innføringen av dokumentert delkompetanse for over 20 år siden var arbeidslivets parter enige om at

«Det bør ikke utvikles nye nasjonale yrkeskategorier under fagarbeidernivået.»

I NIFU-rapporten er derimot både NHO og Utdanningsforbundet positive til å etablere et nivå mellom de som har fagbrev og de ufaglærte, og begge nevner assistentbegrepet som en mulighet. LO er fremdeles skeptiske og mener det kan vanne ut den norske fagarbeiderutdanningen.

Mye har skjedd i løpet av de siste tjue årene, og det bør derfor gjøres en ny grundig vurdering av om det nå er på tide å innføre et nivå mellom fagarbeiderne og de ufaglærte, og om det skal innføres yrkestitler ved enden av lærekandidatutdanningen, som eksempelvis kokkeassistent. Det vil kunne bidra til å løfte lærekandidatenes status og gi dem en rettmessig plass i arbeidslivet.

I dokumentet fremmes følgende forslag:

• Stortinget ber regjeringen styrke lærekandidatordningen som et tilbud til elever med særlige tilretteleggingsbehov eller utviklingshemming, herunder sørge for at det avklares og tydeliggjøres hvem som er riktig målgruppe for lærekandidatordningen, og hvem som kanskje har bedre utbytte av alternative ordninger som praksisbrevordningen.

• Stortinget ber regjeringen i samarbeid med partene i arbeidslivet utrede om det skal innføres et yrkestittelnivå mellom fagarbeiderne med fag- eller svennebrev og de ufaglærte.»

Det vises til dokumentet for nærmere redegjørelse for forslagene.

Komiteen har avholdt skriftlig høring i saken. Det har kommet inn syv innspill til komiteen.

Kunnskapsminister Tonje Brenna har uttalt seg om forslaget i brev av 15. februar 2023. Brevet følger som vedlegg til innstillingen.

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Jorodd Asphjell, Sigurd Myrvoll, Lise Selnes og Elise Waagen, fra Høyre, Margret Hagerup, Kari-Anne Jønnes og Jan Tore Sanner, fra Senterpartiet, Maren Grøthe og Aud Hove, fra Fremskrittspartiet, Himanshu Gulati, fra Sosialistisk Venstreparti, Freddy André Øvstegård, fra Rødt, lederen Hege Bae Nyholt, og fra Venstre, Abid Raja, viser til representantforslaget.

Komiteen viser til at en viktig del av Fullførings­reformen er å videreutvikle lærekandidatordningen og praksisbrevordningen i lys av fullføringsretten, hvor lærekandidatordningen er en grunnkompetanse, som kan bygges ut videre til yrkeskompetanse.

Komiteen deler forslagsstillernes engasjement for lærekandidatordningen og behovet for tilpassede opplæringsløp for elevgrupper som måtte ha behov for det. Skal man nå målet om at flere fullfører videregående opplæring og kvalifiserer seg til videre utdanning og arbeid, er det behov for gode og tilpassede opplæringsløp.

Komiteen viser til at det med Fullføringsreformen ble vedtatt en utvidet rett til å fullføre videregående opplæring. Fullføringsreformen og fullføringsretten trådte i kraft høsten 2022. Med dette åpnes nye muligheter for tilpasning, også for målgruppene som i dag benytter disse ordningene. Komiteen mener at regjeringen i den videre oppfølgningen av Fullføringsreformen må videreutvikle lærekandidatordningen og praksisbrevordningen i lys av den nye fullføringsretten.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet er i likhet med regjeringen opptatt av at fellesskolen skal gi elever, lærlinger, lærekandidater og praksisbrevkandidater et solid grunnlag for videre utdanning, arbeid og deltakelse, slik at de kan leve gode liv. Disse medlemmer vil understreke at videregående opplæring skal være et godt tilbud for alle, både elever i skolen og de som har opplæring i bedrift, og er derfor glade for at regjeringen følger opp Fullføringsreformen på en god måte.

Disse medlemmer mener at videregående opplæring må bli bedre tilpasset mangfoldet i elevgruppen, og at et sentralt grep i reformen er å utvide rettighetene til videregående opplæring. Når alle får rett til å få opplæring til de har bestått videregående opplæring, ikke bare rett til å gå i videregående et antall år, vil også flere kunne få opplæring som treffer deres behov, og flere vil bli kvalifisert til arbeid, læreplass og videre utdanning. Da kan det også bli behov for å utvikle lærekandidatordningen. Disse medlemmer viser til at ordningen er godt etablert og benyttes i alle landets fylkeskommuner.

Disse medlemmer vil vise til statsrådens fyldige uttalelse, der det vises til at det er lærekandidater i et bredt spekter av lærefag, med i alt 1 839 løpende opplæringskontrakter, og 671 lærekandidater som oppnådde kompetansebevis gjennom lærekandidatordningen i 2021. Ordningen er tilpasset dem som ønsker opplæring i bedrift, men som på det aktuelle tidspunktet ikke er vurdert til å ha forutsetninger for å klare kravene i fag- eller svenneprøven. Kandidatene får en individuelt tilrettelagt opplæringsplan med utvalgte deler av læreplanen, opplæringen avsluttes med en kompetanseprøve, og lærekandidaten får et kompetansebevis som dokumenterer kompetansen etter endt opplæring. Praksiskandidatordningen er en dokumentasjonsordning, ikke en opplæringsordning. Ut over denne retten til å melde seg til fag- eller svenneprøve har derfor ikke de med oppnådd kompetansebevis en vei til videre opplæring fram mot fag- eller svennebrev i dagens opplæringssystem.

Disse medlemmer er glade for at regjeringen ønsker at rettighetsutvidelsene i Fullføringsreformen skal sikre alle like muligheter, også de som går et løp gjennom lærekandidatordningen. Dagens lærekandidatordning avsluttes med en kompetanseprøve som gir et kompetansebevis, som skal rette seg mot et reelt behov i arbeidslivet og gi grunnlag for varig arbeid. Disse medlemmer vil understreke at dagens lærekandidat­ordning har bred støtte blant fylkeskommuner, partene i arbeidslivet og andre sentrale organisasjoner. Partene i arbeidslivet har tidligere uttrykt skepsis til å etablere et delkompetansenivå under fagbrevnivået. Disse medlemmer kan i likhet med statsråden ikke se at det er aktuelt på det nåværende tidspunkt å utrede nye yrkesnivå i fag- og yrkesopplæringen.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til viktigheten av å sørge for at flere får en meningsfull hverdag gjennom at de får delta i det sosiale fellesskapet på skole og i arbeidslivet, og at de opplever mestring og læring og får være verdifulle bidragsytere i samfunnet. For å få til dette må inkludering og tilrettelegging, både i skoleløpet og på arbeidsplasser, bli bedre.

Disse medlemmer viser til at noe av nøkkelen til å lykkes ligger i å gi alle en utdanning der de har mulighet til å fullføre og bestå et planlagt løp i videregående skole. Disse medlemmer viser til at det for enkelte elever kan være uhensiktsmessig å bli gående for lenge i videregående skole når et alternativ kan være praksisplass og lærekandidatordningen. Disse medlemmer mener at når under 3 pst. av voksne med en lett utviklingshemming er i ordinært arbeid, viser det at systemet er modent for endring.

Disse medlemmer viser til at man i Østfold og Vestfold har funnet gode modeller for at elever kan velge yrkesfag og bli lærekandidater som et alternativ, slik at de står bedre rustet til å jobbe i enten varig tilrettelagt arbeid eller i ordinær virksomhet. Disse medlemmer mener det er viktig å styrke lærekandidatordningen og sikre at den blir et reelt alternativ for alle som ikke har forutsetninger for å nå kravene til fag- eller svenneprøven i det ordinære opplæringsløpet, og som trenger et individuelt tilrettelagt opplæringsløp. Det vil bidra til at elevene opplever større grad av mestring, og at flere kan fullføre.

Disse medlemmer viser til NIFU-rapporten «Jeg vet ikke hva alternativet skulle vært,», nr. 2018:8, som viser at et flertall har svært positive holdninger til lærekandidatordningen. Samme rapport viser imidlertid at det er store forskjeller i bruken av ordningen. Disse medlemmer mener at det ikke skal være hvor du bor, som avgjør om du får et godt og riktig tilbud om videregående opplæring. Dette er en ordning som bør tas i bruk i større grad i hele landet.

Disse medlemmer viser til at Stortinget i forbindelse med budsjettbehandlingen i desember 2020 vedtok å be regjeringen om å utrede Østfoldmodellen for lærekandidater med tilretteleggingsbehov og vurdere om dette kan gjøres til en nasjonal ordning, jf. vedtak nr. 182, 3. desember 2020. Dette er også en del av Fullføringsreformen, jf. Meld. St. 21 (2020–2021). Disse medlemmer mener at det er viktig at man nå får på plass en bedre ordning for dem som har behov for dette tilbudet, og at dette arbeidet må fullføres. Disse medlemmer forutsetter videre at regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med dette så snart som mulig, som varslet i statsbudsjettet.

Disse medlemmer mener videre at departementet bør vurdere om det kan innføres en bestemmelse om at grunnkompetanse etter kompetanseprøve bør telle som fullført og bestått videregående opplæring med grunnkompetanse og telle som fullført og bestått videregående opplæring i statistikkene.

Disse medlemmer fremhever at fullført og bestått løp som lærekandidat ikke skal begrense muligheten for ytterligere videregående skolegang. En lærekandidat skal fortsatt ha mulighet for å ta et ordinært løp som lærling med et fagbrev som sluttkompetanse dersom det på et senere tidspunkt er grunnlag for det.

Disse medlemmer viser til at det i NIFU-rapporten kommer frem at det er uenighet om målgruppene for lærekandidatordningen, og at det derfor er behov for å gjøre et grundig arbeid med målgruppeavklaring. Disse medlemmer mener at dersom målgruppen blir klarere, vil treffsikkerheten bli bedre, noe som vil kunne føre til at man lykkes med det flere fylkeskommuner ønsker, nemlig økt bruk av ordningen. Dersom de riktige ungdommene får bli lærekandidater, kan resultatet bli at flere oppnår en høyere kompetanse enn de ellers ville gjort.

Komiteen fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen styrke lærekandidat­ordningen, herunder sørge for at det avklares og tydeliggjøres hvem som er riktig målgruppe for lærekandidatordningen, og hvem som kanskje har bedre utbytte av alternative ordninger som praksisbrevordningen.»

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til at ved innføringen av dokumentert delkompetanse, for over 20 år siden, var arbeidslivets parter enige om at «Det bør ikke utvikles nye nasjonale yrkeskategorier under fagarbeidernivået». I NIFU-rapporten er derimot både NHO og Utdanningsforbundet positive til å etablere et nivå mellom de som har fagbrev, og de ufaglærte, og begge nevner assistentbegrepet som en mulighet.

Disse medlemmer viser til at det har skjedd mye i løpet av de siste tjue årene, og mener derfor at det bør gjøres en ny grundig vurdering av om det nå er på tide å innføre et nivå mellom fagarbeiderne og de ufaglærte, og videre om det skal innføres yrkestitler ved enden av lærekandidatutdanningen, som eksempelvis kokkeassistent. Disse medlemmer fremhever at dette vil kunne bidra til å løfte lærekandidatenes status og gi dem en rettmessig plass i arbeidslivet.

Disse medlemmer viser til at det er solid støtte i høringsinnspillene for forslagene som er fremmet. NHO Arbeid & Inkludering har i en gjennomgang av eksisterende forskningslitteratur om arbeidsinkludering og arbeidsrettede tiltak for personer med psykisk utviklingshemming funnet at denne målgruppen ikke får den opplæringen i skolen som de trenger for å fungere i et eventuelt senere arbeidsforhold. Disse medlemmer viser videre til Norsk Forbund for Utviklingshemmede sitt høringsinnspill, hvor de fremhever at det i de fleste fylkeskommunene er lite kunnskap om og interesse for ordningen. De fremhever at det bør etableres nasjonale retningslinjer og stimuleringsordninger slik at fylkeskommunene satser på ordningen.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til at lærekandidatordningen er et viktig tiltak for å gi personer som ikke kan ta fagbrev, yrkesrettet kompetanse. Derfor støtter disse medlemmer de to forslagene.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Sosialistisk Venstreparti ikke har konkludert om hvorvidt det bør innføres en yrkestittel tilknyttet ordningen, og ønsker å avvente en utredning.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Venstre, fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i samarbeid med partene i arbeidslivet utrede om det skal innføres et yrkestittelnivå mellom fagarbeiderne med fag- eller svennebrev og de ufaglærte.»